Honning


Publisert 28.01.2016 | Sist endret 20.01.2017

Honning er et naturprodukt med stor variasjon i lukt, konsistens, smak og farge. Variasjonen innenfor honning kommer fra hvor biene trekker, fordi råstoffet er plantenektar og honningdugg. Honning er omfattet av krav til å angi opprinnelse og dersom man fremhever en botanisk opprinnelse skal det være riktig merket. Slik honning kommer fra bestemte kilder og har spesifikke egenskaper som for eksempel lynghonning og akasiahonning. Honningens opprinnelse kan undersøkes ved å se på sammensettingen av pollen. Det er en nær sammenheng mellom geografisk/botanisk opprinnelse og kvalitet.

Bienes honningproduksjon

Honning er et produkt bier framstiller av plantenektar eller honningdugg fra planter, som suges opp av biene og blandes med bienes egne spesielle stoffer. I tillegg inneholder honning pollen som biene tar med seg fra plantene. Biene legger honningen i tavler, hvor den modnes etter at de har forseglet tavlene.

Biene må besøke over 10 millioner blomster for å få nok råstoff til et halvt kilo honning. Verdien av bienes blomsterbestøvning er cirka ti ganger større enn verdien til honning, fordi avlinger kan øke med cirka 30 prosent dersom biene er i nærheten og bestøver frukten eller bærene. 

Bordhonning og bakehonning

Kun honning som oppfyller gitte kvalitetskrav kan kalles honning og selges til forbruker som bordhonning. Honning med lavere kvalitet kalles bakehonning eller industrihonning. Honning som har vært utsatt for gjæring er et eksempel på slik nedklassifisering. Honning kan bli gjæret dersom for eksempel vanninnholdet i honningen er for høyt eller birøkteren gjenbruker tavler med gjærede honningrester. Gammel honning kan heller ikke selges som bordhonning. Dette måles kjemisk ved endring i innhold av noen kjemiske komponenter.

Generell blomsterhonning, skogshonning og spesiell monofloral honning

Honning der biene har samlet nektar fra mange ulike typer blomster kan kalles blomsterhonning. Dersom biene henter mest honningdugg, kan honningen kalles bladhonning eller skogshonning. Honning med opphav fra mange planter er polyfloral honning. Dersom birøkteren ønsker at honningen skal være preget av en helt bestemt plante, såkalt monofloral honning, må røkteren passe på at biene flyr i et område der denne planten er tilstede i stort omfang, samt innenfor pollenperioden til den bestemte planten. Den best kjente, norske monoflorale honningen er lynghonning, der pollenet kommer fra røsslyng. Andre eksempler på monofloral honning produsert i Norge er klokkelyng, løvetannhonning, lindehonning, lønnehonning og bringebærhonning. Internasjonalt finnes kjente monoflorale honninger som akasiahonning og manukahonning.

Honningjuks og villeding

Honning har høyere verdi enn andre sukkerbaserte landbruksvarer. Monofloral honning eller honning fra et geografisk bestemt sted, som fjellhonning eller norsk honning, blir også ansett som mer eksklusiv enn annen honning. Derfor er honning blitt en type næringsmiddel som det jukses med.

Her er noen eksempler på matjuks eller villeding med honning:

  • Det er tidligere avdekket honningjuks ved at honningen er sukkerforfalsket. Da er hele eller deler av honningen byttet ut med sukker. Honning er vanskeligere å produsere i forhold til mange andre landbruksvarer og har derfor høyere verdi enn vanlig sukker.

  • Honning som er merket med botanisk opprinnelse, såkalt monofloral, er mer eksklusiv enn produkter som er merket som vanlig honning. Da skal birøkteren legge til rette for at biene samler hoveddelen av honningen fra en gitt type plante. Det er tidligere avdekket at monofloral honning har vist seg å være blomsterhonning eller skogshonning der biene har vært på tilfeldige planter.

Honning skal merkes med fra geografisk landopprinnelse. Dette er eksakte krav. Dersom honningen er blandet skal honningen merkes med:

  • Blanding av honning fra land i EØS.
  • Blanding av honning fra land utenfor EØS.
  • Blanding av honning fra land i og utenfor EØS.

Honning er sammensatt med pollen fra planter som kan gi indikasjon på om den faktisk kommer fra landet som er angitt. Honning kan i tillegg angis med mer spesifikke steder enn land, for eksempel fjellhonning eller «honning fra Lyngdal». Det gjennomføres tilsyn for å avdekke om dette er riktig.

Det er i strid med regelverket dersom industrihonning/bakehonning selges som bordhonning.

Se også:

 

Fant du det du lette etter?