Kommersiell høsting og omsetning av levende skjell

Publisert 26.11.2012     Sist endret 30.08.2019

Skjell som høstes for omsetning skal være trygge å spise. Produsenten har ansvaret for at skjellene som høstes for omsetning ikke inneholder algetoksiner, mikroorganismer, tungmetaller eller miljøgifter i mengder som kan forårsake sykdom ved konsum eller som på annen måte er i strid med regelverket.

Det først og fremst algetoksiner og mikroorganismer som kan gi alvorlig sykdom ved konsum av skjell. Regelverket gir grenseverdier for hvor mye algegifter og visse mikroorganismer skjellene kan inneholde ved høsting for omsetning. Mengden av både algegifter og mikroorganismene kan variere raskt, og det er derfor ekstra viktig for produsenter å ha kontroll på dette når skjell omsettes.

Skjell skal høstes fra klassifiserte områder. Skjell som høstes til direkte konsum, må høstes fra A-klassifiserte områder. Høstes det fra B- eller C-områder, må skjellene gjenutlegges eller renses før omsetning.

Mattilsynet kan «lukke» et aktuelt produksjonsområde dersom forekomsten av toksinproduserende alger, algetoksiner, mikroorganismer, tungmetaller eller miljøgifter, er høye, eller det på annen måte er fare for folkehelsen. Det er forbudt å høste skjell fra et lukket område.

Toksininnhold og dokumentasjon

Enkelte planktonalger kan produsere giftstoffer (algetoksiner). Skjell, som for eksempel blåskjell, kamskjell og østers, lever av å filtrere sjøvann for alger. Ved oppblomstringer av slike giftproduserende alger tas giftstoffene opp og konsentreres i skjellene.

For å dokumentere at innholdet av algetoksiner er under grenseverdien når skjell omsettes, skal det uttas skjell og algeprøver for analyse fra det aktuelle høsteområdet. Det skal som hovedregel før oppstart av en høsteperiode og/ eller hvis området nylig er lukket på grunn av fare for høye toksinforekomster i skjell foreligge analyseresultater fra to skjellprøver uttatt med minimum 48 timers mellomrom, og fra to sett algeprøver med en ukes mellomrom, hvor et sett algeprøve tilsvarer en integrert vannprøve og et håvtrekk. Skjellprøven må være fra den arten som skal høstes og omsettes.

Resultatene fra toksin- og algeanalysene skal vise at henholdsvis toksininnholdet i skjellene og giftige algeforekomster i vannmassene er under gitte grenseverdier. For at prøvene skal være representative for de skjell som skal høstes må den siste toksinprøven og det siste sett algeprøver tas ut samme uke som høsting starter. Både skjell- og algeprøver i produksjonsområdet skal være tatt på samme sted og samme dyp som høstingen finner sted. Dette skal produsent kunne dokumentere i sin egenkontroll.

Både produsenter og Mattilsynet kan benytte analyseresultater generert fra offentlig kontroll og fra produsentens egne kontroller ved vurdering av toksinforekomst ved høsting.

Når høsting pågår skal toksininnholdet i skjellene og algeprøver (vann- og håvtrekksprøver) som hovedregel undersøkes ukentlig gjennom høsteperioden.

Mattilsynet kan lukke et aktuelt område dersom det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon av toksinforekomst i skjellene i forkant eller under høsting, eller hvis forekomsten av toksinproduserende alger eller toksiner øker.

Mattilsynet har til enhver tid en ajourført lister over godkjente produksjonsområder hvor det er tillatt å høste levende muslinger. Listen finnes under Skjell som mat

Tidligere offentliggjorte lister finne også her. Listen bekrefter at produksjonsområdet, hvor skjellene høstes fra, er klassifisert. Alle produksjonsområder er i utgangspunktet lukket for høsting når ingen prøvetaking foretas. Ved tilfredsstillende analyseresultat av algetoksiner og algeforekomster blir området åpnet for høsting i en gitt tidsperiode. 

Det er hovedsakelig Mattilsynets avdeling i det området høstingen skal foregå, som vurdere analyseresultatene og gir høstetillatelse. I siste instans offentliggjøres høstetillatelsene fortløpende på Mattilsynets sin internett side. Det er høster/dyrker som skal sørge for at alle analyseresultater i forbindelse med høsting og klassifisering blir gjort tilgjengelige for aktuell avdeling i Mattilsynet.

Innhold av mikroorganismer og dokumentasjon

Skjell skal kun høstes fra områder som Mattilsynet har klassifisert. Selv om det foreligger klassifiseringsstatus, har produsenten likevel ansvaret for at skjell som høstes for omsetning ikke inneholder mikroorganismer som kan forårsake sykdom.

Innhold av tungmetaller og miljøgifter og dokumentasjon

Det er produsentens ansvar at skjell som omsettes ikke inneholder tungmetaller eller miljøgifter som er i strid med regelverket.

Mattilsynet undersøker forekomst av tungmetaller og miljøgifter i produksjonsområder gjennom tilsynsprogrammet. I tillegg kan Mattilsynet dekke kostnaden for tungmetallanalyser når produsenten selv sender prøve til analyse.

Kamskjell sjøsnegler og pigghuder (eksempelvis kråkeboller, sjøpølse og sjøstjerner) som høstes utenfor klassifiserte områder

Kamskjell og ikke-filterende marinesnegler og pigghuder som høstes utenfor klassifiserte områder, har de samme kravene til innhold av mikroorganismer, algegifter, tungmetaller og miljøgifter som skjell fra klassifiserte områder. Produsenter som høster kamskjell og ikke-filterende sjøsnegler og pigghuder må kunne dokumentere at disse er trygge å spise gjennom egen prøvetaking. Mattilsynet kontrollerer kamskjell og ikke-filterende sjøsnegler og pigghuder fra uklassifiserte områder på ekspedisjons-/mottakssentralene.

Se også:

Fant du det du lette etter?

Les mer



Les mer