Faktaartikkel

Håndtering av Salmonella i storfe- og svinekjøtt fra EU/EØS (samhandlet)

Publisert 16.04.2021     Sist endret 20.07.2021

Vinteren og våren 2021 har det blitt gjort flere funn av Salmonella i kjøtt fra Tyskland. Dette har ført til at en rekke kjøttprodukter har blitt trukket fra markedet. På denne siden finner kjøttvirksomheter informasjon om Salmonella, hvilke krav Mattilsynet stiller til virksomheter som bruker samhandlet kjøtt, samt hvordan Mattilsynet vil følge dette opp.

Påvisningene av salmonella i samhandlet kjøtt gjør at Mattilsynet forsterker tilsynet av og oppfølging med virksomheter i Norge som mottar slikt kjøtt. Mattilsynet har framskyndet en allerede planlagt kontroll med virksomheter som tar inn kjøtt fra EUs indre marked, som nå er i gang.

Virksomhetens overordnede ansvar ved innførsel av samhandlet kjøtt

  • Virksomheten skal ivareta næringsmiddeltryggheten gjennom HACCP-baserte fremgangsmåter og internkontrollrutiner.
  • Virksomheten skal identifisere og vurdere farer og avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes.

Les mer om det viktigste regelverket som fastsetter virksomhetens plikter og som legger føringer for Mattilsynets oppfølging her: Gjeldende regelverk ved påvisning eller mistanke om Salmonella i storfe- og svinekjøtt fra EU/EØS (samhandlet)

Ved funn (påvisning og mistanke) av salmonella

Etter forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt skal alle virksomheter reagere på alle funn (påvisning og mistanke) av salmonella. Tiltakene ved påvisning er å behandle næringsmidlene på en måte som sikrer at salmonella fjernes eller å behandle dem i samsvar med forskrift om animalske biprodukter, se Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt, kapittel IV.

En virksomhet som får mistanke om mulig helsefare i mat eller drikke, skal umiddelbart varsle Mattilsynet og trekke eller kalle tilbake varen.

Les mer:

Verifikasjon av forsendelser av samhandlet kjøtt

Virksomheter i Norge skal verifisere at forsendelser av samhandlet kjøtt oppfyller vilkårene i forordning (EF) nr. 853/2004 art. 8 og forordning (EF) nr. 1688/2005 (salmonellagarantien), herunder bestemmelsene i matlovsforordningen (EF) nr. 178/2002 art. 14 nr. 6. Se også info om «Riktig avviksbehandling» under spørsmålet «Hva er god nok historisk dokumentasjon?»

Det kan de gjøre på to måter:

1. Vise til god nok historisk dokumentasjon om avsendervirksomheten i utlandet, eller

2. Øke prøvetakingen av samhandlet kjøtt i Norge.

Les mer om økt prøvetaking her: Spørsmål og svar om økt prøvetaking av kjøtt fra EU/EØS (samhandlet)

Historisk dokumentasjon

Virksomheter skal kjenne avsendervirksomheten i utlandet tilstrekkelig godt. Dette fordi de med rimelig sikkerhet skal kunne vurdere om det medfølgende handelsdokumentet, som erklærer at det er gjort undersøkelser (salmonellagarantien), samsvarer med den hygieniske statusen på varen.

Det betyr at den norske virksomheten skal ha en intern rutine som sikrer at

- de krever dokumentasjon fra avsendervirksomheten i utlandet

- de utfører verifikasjon av den dokumentasjonen som følger med forsendelser

Hva er «god nok historisk dokumentasjon»?

  • Dokumentasjon på riktig avviksbehandling hos avsendervirksomheten i utlandet. NB! Dette er en forutsetning for å oppnå god nok historisk dokumentasjon.

Riktig avviksbehandling = avsendervirksomheten i utlandet har avviksbehandlet slakt med påvist salmonella iht. forordning (EF) nr. 178/2002 art 14 nr. 6, dvs. har avsendervirksomheten i utlandet påvist salmonella i ett eller flere slakt i et undersøkt parti, skal ikke noen deler av partiet/forsendelsen sendes til Norge.

Dette er selve grunnlaget for erklæringen som avsendervirksomheten i utlandet avgir i handelsdokumentet (salmonellagarantien). Denne hovedregelen kan fravikes dersom det etter en grundig vurdering ikke finnes bevis for at resten av partiet eller forsendelsen ikke er trygg, jf. forordning (EF) nr. 178/2002 art 14 nr. 6 tredje delsetning. En måte dette vil kunne gjøres på er der utenlandsk avsendervirksomhet tar prøver av samtlige slakteskrotter i alle forsendelser som er tenkt sendt til Norge. Slakteskrottene skal prøvetas og analyseres enkeltvis i samsvar med vedlegg I til forordning (EF) nr. 1688/2005, og analyselaboratoriene må benytte en av de mikrobiologiske metodene for undersøkelse av prøvene som er fastsatt i artikkel 5 i samme forordning. Dette kan eventuelt dokumenteres gjennom uavhengige tredjepartsforsikringer etter avtale mellom importvirksomhet og avsendervirksomhet.

Slakteskrotter der det påvises salmonella-bakterier, blir tatt ut av den planlagte forsendelsen. Slakteskrotter der det ikke påvises salmonella-bakterier, blir sendt til Norge med en avsendererklæring.

Vi forutsetter at importvirksomheten kan dokumentere og verifisere at prøvetakingen og analysene er utført i samsvar med disse kravene slik dette er beskrevet i Mattilsynets håndteringsnotat, samt at avsendervirksomheten har klare prosedyrer for å sikre at slakteskrotter der det er påvist salmonella-bakterier, tas ut av den planlagte forsendelsen.

  • Annen relevant historisk dokumentasjon som kan komme i tillegg er for eksempel

- kontraktsvilkår knyttet til salmonellagarantien

- revisjoner, gjerne også med tanke på prøveuttaket

- tidligere prøvetaking for salmonella med tilfredsstillende resultat

- hygieneprøver utført i henhold til forordning (EF) nr. 2073/2005

- lovlig dekontaminering av skrotter

- bruk av en uhildet tredjepart for prøveuttaket hos avsendervirksomheten i utlandet

Dersom virksomheten ikke kan vise til god nok historisk dokumentasjon, eller at det er mistanke om andre forhold som tilsier at kjøttet ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1688/2005, skal det tas prøver iht. animaliehygieneforskriften jf. forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 8 og forordning (EF) nr. 1688/2005.

Les mer om økt prøvetaking her: Spørsmål og svar om økt prøvetaking av kjøtt fra EU/EØS (samhandlet)

Fant du det du lette etter?

Regelverk og veiledning



Regelverk og veiledning