Spesielt om merking av melk og melkeprodukter


Publisert 04.01.2013 | Sist endret 19.12.2016

Merking av melk og melkeprodukter skal gi forbrukeren god og tilstrekkelig informasjon, slik at de kan sammenligne produkter og velge vare ut fra ønsker og behov. Merking og markedsføring skal gi et riktig bilde av produktet som omsettes og må derfor være korrekt og ikke villedende.

Merking av melkeprodukter med rå melk eller av råmelk

Rå melk/upasteurisert melk: Rå melk eller upasteurisert melk er melk som er produsert ved sekresjon fra melkekjertlene til produksjonsdyr, og som ikke har vært oppvarmet til over 40 °C eller gjennomgått en behandling med tilsvarende virkning.

Produkter framstilt med rå melk skal merkes: «framstilt av rå melk» eller «framstilt av upasteurisert melk»

Råmelk: Blir også kalt colostrum, og er den væsken som skilles ut fra melkekjertlene hos melkeproduserende dyr opptil tre til fem dager etter nedkomst, som er rik på antistoffer og mineraler, og som kommer før produksjonen av rå melk. (Animaliehygieneforordningen artikkel 3.1, jf. vedlegg III, kap. IV

Produkter framstilt med råmelk, skal de merkes: «framstilt av råmelk».

Se informasjon om risikoen ved bruk av rå melk

Kvalitet

For å kunne bruke betegnelser knyttet til melk og melkeprodukt er det krav til råvarer, fremstillingsmetoder og det ferdige produktet.

Melk skal komme fra pattedyr. Melk uten annen angivelse oppfattes som kumelk. Dersom melken kommer fra et annet pattedyr enn ku, angis det hvilket pattedyr melken kommer fra, f. eks. geitemelk, sauemelk og hoppemelk.

I melk og melkeprodukter kan det tilsettes ingredienser dersom disse råvarene ikke har til hensikt å erstatte melkeandelen helt eller delvis. Melkeråvaren kan derfor ikke byttes ut med analoge råvarer av vegetabilsk opphav som f. eks. soya, ris og havre.

Hovedformålet med det kvalitetsregelverket er å bidra til redelig omsetning av melk og melkeprodukter, hindre at forbrukerne blir villedet og sikre like konkurransevilkår i markedet. Det er utarbeidet en veileder for melk og melkeprodukter og en for spiseis.

Veiledning om forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter

Veiledning om bruk av betegnelser på ulike typer spiseis

Fremstillingsmetoden for melk og melkeprodukt er beskrevet i internasjonale standarder. Disse beskriver krav om hva som ligger til grunn for at du kan benytte f. eks. betegnelsen ost eller yoghurt. Norske matmyndigheter ser hen til slike retningslinjer, fordi de gir en internasjonal felles forståelse av blant annet bruk av råvare, fremstillingsprosess og det ferdige produktet. (Generell forskrift for produksjon og omsetning av næringsmidler § 5). En oversikt over Codex Allimentarius sine retningslinjer for melkeprodukter finner dere under «Related Standards». 

Beskyttede betegnelser

Beskyttede betegnelser gir mulighet til å beskytte produktbetegnelser på mat og drikke. Se mer informasjon om den norske ordningen.

EU har også en ordning for beskytta betegnelser. Symbolene for å identifisere produkter som er godkjent med en spesifikk kvalitet i EU, er:

EU_kvalitetsmerker.JPG 

 

Se også:
Informasjon om EU sin godkjenningsordning for beskytta betegnelser
Liste over oster som har oppnådd slik kvalitetsgodkjenning i EU

 

Aktuelt regelverk:

  1. Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)

  2. Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (Animaliehygieneforskriften)

  3. Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (Matlovsforskriften)

  4. Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter

  5. Forskrift om kondensert melk og melkepulver

Fant du det du lette etter?