Miljøgifter

Miljøgifter er kjemiske forbindelser som kan kontaminere mat via forurenset luft, vann gjødsel, jord, dyrkingsmedier og fôr. De brytes langsomt ned og har evne til å hope seg opp i næringsmidler.

Til tross for mange tiltak for å begrense utslipp av miljøgifter til miljøet, finner vi fortsatt miljøgifter i maten vår. Det gjøres også tiltak for å begrense eksponering gjennom mat. Ett tiltak er å fastsette krav i regelverk. I henhold til matloven er det ikke tillatt å omsette mat som ikke er trygg. Det er også etablert øvre grenseverdier for visse forurensende stoffer bl.a. visse miljøgifter.

Miljøgifter er akutt giftige i store doser og har langtidseffekter på helsen lavere konsentrasjoner. Langtidseffekter kan være skader på arvemateriale, økt sannsynlighet for utvikling av kreft, hormonforstyrrelser, fosterskader, lærevansker og/eller nedsatt immunforsvar. Effektene er diffuse og kan ha sammensatte årsaker, det er derfor vanskelig å koble slike effekter direkte til eksponering for miljøgifter gjennom livet.

Vi kan dele miljøgiftene i

• Tungmetaller og andre uorganiske elementer
• Organiske miljøgifter

Det er virksomheten som har ansvaret for at all mat som de produserer og omsetter er trygg og i overensstemmelse med regelverket. Dette gjelder også bestemmelser om grenseverdier for forurensende stoffer

Mattilsynet utøver tilsyn med at virksomhetene tar sitt ansvar alvorlig. Dersom det viser seg at maten ikke er trygg, kan Mattilsynet iverksette nødvendige tiltak for å beskytte befolkningen. Mattilsynet kan informere, slik at forbruker kan ta kvalifiserte valg. Dersom virksomheten ikke tar sitt ansvar alvorlig, kan Mattilsynet ilegge omsetningsforbud og pålegge tilbaketrekking av produkter i markedet.  Mattilsynet kan også foreslå endringer i regelverk.