Hvilke matvaregrupper inneholder miljøgifter?


Publisert 20.01.2013 | Sist endret 20.01.2013

Fremmedstoffer fins i alle typer mat. Men noen matvarer er mer utsatt enn andre.

For fisk og sjømat må man tenke på om området man fangster i er uforurenset, men i tillegg er det viktig å vite at miljøgifter også kan forekomme i områder uten kjent forurensning. Det er kjent at det kan være høyt innhold av visse miljøgifter i følgende fisk- og sjømatprodukter: 

Kvikksølv: Fisk som står høyt i næringskjeden og som kan bli gamle. De som står høyt i næringskjden er kjent som rovfisk ( f.eks kveite, gjedde, sverdfisk og tunfisk).  Det kan være vanskelig å vite om en fisk er gammel. Noen fiskeslag blir større med alder, f.eks kveite og gjedde. For andre fisk som f.eks blåkveite ser det ut til at veksten stanser. For blåkveite kan vi ikke si at de største individene har det høyeste innholdet og det er ikke mulig på benytte fiskens størrelse som et mål for å vurdere om den kan omsettes trygt.

Kadmium: Krabbe fra områder med høyt kadmiuminnhold kan ha høyt kadmiuminnhold både i kjøtt og innmat. Det samme er kjent om skjell. Nyren hos O-skjell og innmat i kamskjell og matge-tarm hos kongssnegl har høyt kadmiuminnhold også i uforurenset område.

Bly: For fisk er bly ikke et problem, men det kan være høye nivåer i skjell i forurensede

Miljøgiftene som er fettløselige, dvs dioksiner og PCB, PAH og bromerte flammehemmere  forekommer i høye konsentrasjoner i fettrikt vev samt i lever eller andre organer med leverfunksjon som f.eks hepatopancreas hos krepsdyr. Vi vet også vet at disse stoffene hoper seg opp i kroppen og øker oppover i næringskjeden. Vi finner derfor de høyeste nivåene av fettløselige organiske miljøgifter i fettholdige fisk som er rovfisk og blir gamle. Noen fiskeslag lagrer fett i lever, for slike visk er fileten mager og har lavt innhold av de fettløselige organiske miljøgiftene. Det vil derimot være spesielt høyt innhold i fef fiskelever. I krepsdyr som krabber, kreps og hummer hummer finner vi fettløselige organiske miljøgifter i innmaten. For krepsdyr der vi spiser innmaten, som f.eks brumat/brunkjøtt i krabbe, er det viktig å vite at slike produkter hkan ha høyt innhold av organiske miljøgifter. Fiskelever og oljer produsert av fiskelever og fisk og som ikke er renset vil ha høyt innhold av dioksiner og PCB.

Miljøgifter forekommer også i næringsmidler som stammer fra landdyr. Det er oftest i  gamle dyr man oftest ser nivåer som overskrider grenseverdiene.

Kadmium: Jordsmonnet i Norge gjør at man i mange områder har beitevekster med forholdsvis høyt innehold av kadmium. Dette kommer mest av naturlige grunnforhold, men også til dels fra forurensing. Utmarksbeitende dyr og vilt vil derfor kunne få forhøyede verdier av kadmium. De forhøyede verdiene finner man først og fremst i innmat (lever og nyre)

De fettløselige miljøgiftene; dioksiner, PCB, PAH og bromerte flammehemmere kan forekomme i fettrikt vev samt i lever.

Planter kan ta opp miljøgifter fra jorda de vokser i og man kan finne igjen miljøgifter i vegetabilske produkter som korn, frø, grønnsaker og frukt. Mattilsynet kartla i 2011 vegetabilske produkter for bly, kadmium og tinn. Resultatene viser at det generelt er lite slike tungmetaller i frukt, grønnsaker, og nøtter på det norske markedet. Både norskproduserte og importerte varer ble undersøkt.

Fant du det du lette etter?