Trygg mat

Publisert

25.04.2025

Antall registrerte smittetilfeller er tilbake på samme nivå som før pandemien

Mattryggheten i Norge anses generelt som god. Etter en liten nedgang i antallet rapporterte tilfeller av vann- og matbåren smitte i Norge de siste årene, viser de nyeste tallene at nivået nå er tilbake på samme nivå som før pandemien. I 2024 ble det registrert i overkant av 7 700 tilfeller av vann- og matbårne sykdommer totalt. Om lag 2 800 av disse ble kategorisert som smittet i Norge, mens smittested for de øvrige tilfellene enten var ukjent (ca. 1 700 tilfeller) eller relatert til reiser i utlandet (ca. 3 200 tilfeller). 

Antall enkelthendelser ser altså ut til å være stabilt eller svakt økende. Det er usikkert om den lille økningen skyldes forbedret diagnostikk, økt testing eller en faktisk økning i smitte.

Figuren nedenfor ble oppdatert 20.02.2025 kl. 00:13. Det tar noe tid fra et smittetilfelle blir påvist til tilfellet registreres i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Dette medfører at tallene i MSIS ikke alltid reflekterer det reelle antall smittede i sanntid. Tallene for 2024 er foreløpige. Folkehelseinstituttet (FHI) publiserer endelige tall i løpet av året på sine nettsider.

E. coli-infeksjoner (EHEC og andre enteritter) ser ut til å være en økende utfordring i Norge. Antall innenlands tilfeller av salmonellose har også vist en økende tendens. Campylobacter-infeksjoner er fortsatt den vanligste enkeltårsaken, med rundt 1 000 rapporterte tilfeller. 

Antall registrerte næringsmiddelbårne utbrudd

De siste årene har antallet registrerte næringsmiddelbårne utbrudd variert mellom om lag 20 og 50 per år, med alt fra to til flere hundre smittetilfeller per utbrudd (figur 10). Bedre smittesporingsmetoder, inkludert helgenomsekvensering, har gjort det mulig å avdekke sammenhenger mellom tilsynelatende isolerte tilfeller, spesielt ved Listeria- og Salmonella-utbrudd. 

Multinasjonalt utbrudd av Salmonella i økologiske alfalfaspirer

Over 200 personer i Norge ble syke av Salmonella på grunn av forurensede alfalfaspirer. Produksjonen ble stoppet, og spirene ble trukket fra markedet. Dette var det største salmonellautbruddet i Norge siden 1980-tallet. Frøene som ble brukt til disse spirene, kom fra en stor leverandør i Italia, som også leverer frø til mange andre europeiske land. Sverige har også hatt stort utbrudd knyttet til alfalfaspirer fra samme leverandør. Vi samarbeider med europeiske folkehelsemyndigheter (ECDC) og matmyndigheter (EFSA) for å avdekke mulig sammenheng med utbrudd i andre land der spirer enten er mistenkt som smittekilde eller hvor det er påvist Salmonella.

Styrket innsats for å unngå alvorlige utbrudd av listeriose

Internasjonale og nasjonale sykdomsutbrudd med røykelaks og -ørret som smittekilde, har fått stor oppmerksomhet de siste årene. For å redusere risikoen har Mattilsynet prioritert tilsyn med produsenter av røkt laks og rakfisk. Målet er å sikre at virksomhetene følger regelverket for produksjon av spiseferdige næringsmidler. I tillegg til tilsyn legger vi stor vekt på veiledning og informasjon, slik at virksomhetene blir bevisste på risikoen og iverksetter nødvendige tiltak for å levere trygge produkter.

Mattilsynet har også gjennomført dialogmøter med sjømatnæringen for å oppmuntre næringen til å utarbeide retningslinjer for god hygienepraksis. Parallelt har vi, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, fått i oppdrag å revidere gjeldende råd og advarsler til forbrukere om Listeria.

For å få bedre oversikt over situasjonen gjennomfører vi et overvåkings- og kartleggingsprogram for Listeria i røykelaks i 2024 og 2025. Dette programmet vil gi oss oppdatert kunnskap om forekomsten av Listeria i norske virksomheter, og bidra til å forebygge og begrense fremtidige listerioseutbrudd.

Styrket innsats for å unngå alvorlige E. coli-utbrudd

De siste to årene har det vært to alvorlige utbrudd av Enterohemoragisk E. coli (EHEC) i norske kjøttvarer. EHEC-bakterier kan finnes i tarmen hos drøvtyggere som storfe og sau, og kan overføres til kjøttet under slakteprosessen. For å hindre at slike bakterier kommer inn i matkjeden, er det flere viktige tiltak som må følges.

Det er viktig at dyr som sendes til slakt er rene for å minimere risikoen for kontaminasjon, og slakteriene må ha gode rutiner for slaktehygiene for å hindre at bakterier overføres til kjøttet.

Mattilsynet har prioritert revisjoner i slakteriene, for å kontrollere at de følger regelverket og har rutiner for å unngå at skitne slaktedyr kommer inn, og hvordan de håndterer risikoen dersom dette likevel skjer. 

Flere slakterier har ikke gode nok rutiner for å følge opp skitne slaktedyr, og vi følger opp disse med nødvendige tiltak. Vi har økt søkelys på faren med skitne slaktedyr både hos slakteriene og i næringen generelt, og det er en økende forståelse for viktigheten av å ta tak i dette problemet.

Det ble samlet inn avføringsprøver av storfe for analyse for utvalgte varianter av Shiga toksinproduserende E. coli (STEC). Prøvetakingen fungerte godt, og analysene pågår også i 2025. Resultater forventes å være klare i løpet av første tertial 2025. 

Vi vil følge opp med ytterligere tiltak for å påse at slakteriene opprettholder høye hygienestandarder og dermed reduserer risikoen for EHEC-utbrudd.

Smilefjes i utvikling: smarte løsninger for forbrukere og tilsyn

For å sikre forbrukere god informasjon om de hygieniske forholdene ved et spisested, ble smilefjesordningen innført i 2016. I 2024 nedprioriterte vi å gjennomføre smilefjestilsyn på virksomheter som har hatt gode resultater de siste fem årene. Dette resulterte i ca. 5 400 smilefjestilsyn, som likevel er ti prosent økning fra året før. I januar lanserte vi en ny og mer brukervennlig tjeneste for visning av resultater fra smilefjestilsyn. 

Tjenesten gjør det enklere for forbrukere å få innsyn i inspeksjonsresultater, samtidig som vi har lagt til rette for at media raskt kan se nye tilsynsresultater. Interessen har vært stor, nettsiden har hatt over 60 000 besøk i løpet av året, og vi har sett en betydelig økning i medieomtale av smilefjesordningen.

For å utvikle mer brukervennlige tjenester har vi utarbeidet en helt ny datamodell for smilefjestilsynet. Denne modellen gjør det mulig å målrette tilsynet mer effektivt, noe som på sikt vil gi bedre mattrygghet. Som en del av dette arbeidet har vi gjennomført en omfattende datavask for å forbedre kvaliteten på datagrunnlaget. Dette åpner for nye løsninger, som for eksempel at bekymringsmeldinger snart kan knyttes automatisk til riktig serveringssted, noe som vil effektivisere saksbehandlingen.

Vi lanserte også en ny tjeneste for data og statistikk. Denne bygger på arbeidet med kvalitetssikring av data og er basert på den nye datamodellen. Tjenesten gir inspektører og ledere bedre innsikt i hvordan tilsyn faktisk utføres over hele landet, noe som bidrar til et mer kunnskapsbasert og effektivt tilsyn, blant annet for spisesteder som er del av en kjede eller et konsern.

Blåskjellovervåking forbedret og forenklet

Vi lanserte i 2024 en ny og forbedret tjeneste for blåskjellvarsel på mattilsynet.no. Denne tjenesten gir publikum enkel tilgang til prøveresultater for blåskjell langs hele kysten.

Med dette verktøyet kan folk raskt sjekke om blåskjell i deres område er trygge å spise, noe som øker bevisstheten om mattrygghet ved å spise selvplukkede skjell.

I tillegg til å gi informasjon til forbrukerne, er blåskjellovervåkingen en viktig del av Mattilsynets nasjonale tilsynsprogram for muslingproduksjon. Programmet omfattet 32 faste uttakssteder fordelt mellom kommersiell produksjon og lokale prøver for Blåskjellvarslet.

I løpet av året ble det også gjennomført tilsyn og prøveuttak ved produksjonsområder, ekspedisjonssentraler og rensesentraler, som bidrar til å sikre at skjellene er frie for mikrobiologisk forurensning før de omsettes.

Omfattende kontroll med kjemiske farer i mat

Kartlegging og overvåkning av stoffer i mat, matemballasje og drikke i Norge er med på å sikre mattryggheten.

Det er viktig at maten vi spiser ikke inneholder stoffer i mengder som gjør den helseskadelig. I de fleste tilfellene er innholdet av stoffene i maten lave og under grenseverdiene, men noen ganger kan de være til stede i mengder som kan være helseskadelig for oss. Det handler i ytterst få tilfeller om akutte skadelige effekter, men noen ganger påvises det stoffer som etter gjentatt eksponering over tålegrensen kan bidra til langsiktige skadevirkninger som lever-, nyreskade eller kreft.

Årlig analyserer vi utvalgte mat- og drikkevarer for forurensende stoffer (miljøgifter, mykotoksiner, plantetoksiner osv.), veterinære legemiddelrester og plantevernmiddelrester. Her kontrollerer vi om grenseverdiene overholdes og om det er gitt ulovlige legemidler til landdyr og fisk.

Tabell 3: Antall og andel undersøkte prøver med ulovlig innhold av fremmedstoffer, som for eksempel plantevernmiddelrester, dioksiner, PCB og legemiddelrester. Kilde: Mattilsynet.

* Inkluderer funn av tungmetaller i lever 
** Disse prøvene blir tatt ut av produkter som vi av erfaring vet at det er en viss risiko ved, og funn representerer derfor ikke den generelle tilstanden. Fremmedstoffer i fisk blir undersøkt for miljøgifter, legemiddelrester og ulovlige legemidler. 

Økning i andel overskridelser for plantevernmiddelrester i næringsmidler

Resultatene fra 2024 viser en økning i overskridelser (innhold over grenseverdi), sammenliknet med 2023. For importerte produkter (EU og tredjeland) var det 4,7 prosent overskridelser, mens det var 0,3 prosent overskridelser i norske produkter. Sammenliknet med data for de siste ti årene er dette den høyeste andelen overskridelser for produkter fra andre land. I likhet med foregående år viser resultatene at det spesielt er utfordringer med overskridelser av grenseverdier for plantevernmiddelrester ved import av vegetabilske produkter fra tredjeland. Produkter fra tredjeland står for 80 prosent av overskridelsene i 2024. Mattilsynet har i lengre tid gjennomført overvåkings- og kontrollprogram for plantevernmiddelrester i næringsmidler årlig og vil på bakgrunn av resultater for 2025 og senere år, vurdere om denne økningen i overskridelser var et engangstilfelle eller en trend vi må ha økt oppmerksomhet på.

Høye nivåer av plantetoksiner i hirse og urtete, og positiv nedgang av opiumalkaloider i valmuefrø

Vi analyserer også for stoffer som kan finnes naturlig i maten vår. Det ble tatt ut plantetoksinprøver av rapsolje, tranolje, sorghum, hirse, teff, linfrø, urtete-blandinger, krydderblandinger med spisskum og/eller oregano og valmuefrø til forbruker.

Det ble påvist overskridelser av tropane alkaloider i hirse og overskridelse av pyrrolizidin alkaloider i urtete. Dette prøvematerialet vil følges opp i 2025. I tillegg ble tranolje analysert for erukasyre. Her ble det påvist lave funn som ikke ansees for å være helsefarlige.

Nivåene av opiumalkaloider i valmuefrøprøvene var under grenseverdi. Dette er positivt, da tall for 2023 viste funn over grenseverdi i 30 prosent av prøvene.

I mykotoksinprøver av mais, mandler, pistasjnøtter, kornbasert barnegrøt, pasta, havregryn og havremel, og frokostblandinger, ble det påvist overskridelser i både mandler og pistasjnøtter. Både pistasjnøtter og mandler følges opp med nye prøveuttak i 2025.

Aktiv overvåking av miljøgifter i sjømat – viktig for Norge og norske forbrukere

Vi analyserte et omfattende utvalg av oppdrettsfisk, villfisk, sjømat og importert sjømat for forurensende stoffer. I oppdrettsfisken fant vi ingen ulovlige stoffer eller fremmedstoffer over grenseverdiene. Det ble gjort to funn av ulovlige stoffer i sjømat som var importert fra land utenfor EU.

Metronidazol ble funnet i en prøve av hvitfotreker og fargestoffet leuko malakitt grønt ble funnet i en prøve av abborfisken Barramundi. På grunn av disse funnene vil vi ta flere analyser av ulovlige stoffer.

For å sikre trygg sjømat er det viktig at vi fremover følger med på effekter av klimaendringer på havmiljø, endringer i kjemikalieutslipp fra industrien og endringer i prosesser i akvakulturnæringen. I 2025 vil vi for eksempel gjøre analyser av notbehandlingsmiddelet tralopyril i oppdrettsfisk. Vi må også sikre jevnlig overvåking for å oppdatere dokumentasjon og eventuelt oppdage endringer. Vi må følge med på stoffer, arter og områder hvor det kan være risiko for overskridelser av grenseverdier. For eksempel kvikksølv, kadmium, dioksiner og Polyklorerte bifenyler (PCB).

Norge er en stor bidragsyter til kunnskapen vi i EU/EØS har om miljøgifter i sjømat. Vi gjør mange analyser og norske data sto for en stor del av datagrunnlaget ved fastsettelse av grenseverdier for uorganisk arsen i fisk. Dette viser viktigheten av at vi fortsetter å analysere for ulike miljøgifter i sjømat for å øke kunnskapen om uønskede stoffer i sjømat.

Vi gir råd til forbrukerne om å unngå fisk og skalldyr fra forurensende havner, fjorder og innsjøer. Flere av rådene er basert på gamle data. Det er derfor behov for å rydde opp i de rådene vi gir, i tillegg til å se nærmere på hvordan vi gir rådene. Vi har derfor bedt Havforskningsinstituttet gå gjennom og sammenstille dataene vi har for de ulike fjordene og havnene. Dette er et viktig arbeid som vi vil bruke som grunnlag i våre fremtidige råd.

Fremmedstoffprogrammet for landdyr først ute med digitalisering av prøvetaking

I januar var første milepæl for digitalisering av prøvetaking i Mattilsynet klar. Overvåkings- og kartleggingsprogrammene (OK-programmer) knyttet til fremmedstoff for landdyr, animalsk mat og import av animalsk mat ble lansert i de nye applikasjonene “Prøveplan” og “Prøveta”. Alle prøvene i dette OK-programmet for året er registrert digitalt. Laboratoriet i Nederland forteller at antall feil på rekvisisjonene er betydelig redusert etter digitalisering. I november hadde vi en brukerundersøkelse hos inspektørene som bruker “Prøveta”. Resultatet var svært positivt, med en samlet score på 4,8 av 5.

Applikasjonen er videreutviklet med praktiske funksjoner for brukerne og vi sikrer større robusthet, for å kunne skalere opp for å koble på flere laboratorier og flere OK-programmer i årene som kommer. I november var integrasjonen med Veterinærinstituttet klar.

I desember ble det underskrevet en ny fireårskontrakt med Laboratoriet i Wageningen, Nederland, for programmet som analyserer lovlige og ulovlige legemidler og forurensede stoffer i landdyr og produkter av animalsk opprinnelse. Laboratoriet i Wageningen er også et forskningslaboratorium som blant annet utvikler nye metoder og analyser som gir oss ny og nyttig kunnskap. Mattilsynet har hatt kontrakt med dette laboratoriet siden januar 2021.

Inntak av jod: både for mye og for lite kan være helseskadelig

Jod er et essensielt mikronæringsstoff det lett kan bli for lite eller for mye av i kostholdet vårt. Vi har i flere år arbeidet med Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet (Hdir) med en strategi for å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod. Det er en utfordring å sikre god jod-status i befolkningen, uten at det samtidig gir risiko for mangel eller overskudd i ulike befolkningsgrupper. I 2023 presenterte vi, sammen med Hdir og FHI, et felles forslag til et 10-årig jodberikningsprogram som fikk tildelt midler i statsbudsjettet, og vil iverksettes fra 2025.

Programmet foreslår et forhøyet nivå av jodberikning i enkelte matvaregrupper for å sikre at jodinntaket i befolkningen er på et nivå som gir lavest mulig risiko. I dette arbeidet har vi støttet oss på ulike risikovurderinger.

Vi har gjennomført de nødvendige endringene i berikningsregelverket i perioden 2023-24 for å kunne iverksette programmet i 2025. Tillatt mengde jod i husholdningssalt og i vegetabilske alternativer til melkebaserte drikkevarer er nå økt i tråd med Jodberikningsprogrammet. Disse endringene gjelder kun frivillig berikning.

Vi har også ansvaret for å overvåke jodinnholdet i næringsmidler som del av programmet. Denne overvåkingen består av to hoveddeler: overvåke endringer i markedet (produktutvalg m.m.) og analyseprosjekter der jodinnholdet i utvalgte matvarer blir analysert.

Forenklinger i radioaktivitetsregelverket etter Tsjernobyl

Fra 1.1.2025 er grenseverdiene for radioaktivt cesium i mat opphevet, og det samme er forskrift om nedforing av sau på grunn av radioaktivitet. Alt reinkjøtt skal fra nå av stempelmerkes med ovalt stempelmerke.

Forvaltningen av radioaktivitet i mat og fôr i Norge har siden 1986 vært preget av ulykken i Tsjernobyl.

I snart 40 år har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Mattilsynet fulgt opp håndtering av konsekvensene igjennom regulering, måling og tiltak for å redusere radioaktivt cesium i mat og helsebelastningen til befolkningen. 

Tiltakene har i hovedsak vært rettet mot reinsdyr- og sauenæringen. Innlandet, Trøndelag og Nordland ble hardest rammet av forurensingen fra Tsjernobyl.

Oppheving av grenseverdiene for cesium medfører også at behovet for nasjonalt firkantet stempelmerke på reinkjøtt bortfaller.

Vi mener det er viktig å oppheve regelverk som ikke lenger trengs, og er glade for at forurensingen etter Tsjernobyl-ulykken ikke lenger krever store ressurser og kostbar oppfølging. Dette betyr forenklinger for berørte kommuner, statsforvaltere, Mattilsynet og Landbruksdirektoratet, slakterier og ikke minst bøndene og reindriftsamene.

Atomberedskap er viktig

Vi har utviklet planene våre og laget maler for raskere håndtering og igangsetting av tiltak i matkjeden ved en ny atomulykke. Slik har vi laget et bedre grunnlag for rask håndtering av hendelser i Kriseutvalget for atomberedskap (KU) og Mattilsynet, både å fastsette forskrift med grenseverdier for flere radioaktive stoffer og maler for tiltak.