Trygt drikkevann

Publisert

I 2023 ble 0,59 prosent av ledningsnettet til kommunale vannforsyningssystemer for drikkevann fornyet (SSB). Omtrent 29 prosent eller ca. 200 millioner m3 drikkevann lekket ut av vannledningsnettet på vei til abonnentene og ca. 99,7 prosent av befolkningen får drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet.

Graf som viser andel personer med tilfredsstillende kvalitet på drikkevann fra 2019 til 2023,
Figur 13: Andel personer i Norge som er forsynt av et vannforsyningssystem som leverer drikkevann av tilfredsstillende mikrobiologisk kvalitet. Kilde: Folkehelseinstituttet.

Dataene som rapporteres inn om vannforsyningssystemer i Norge (fhi.no) kan være mangelfulle grunnet dagens systemer for rapportering. Det er ett års forsinkelse, derfor er det ikke tall for 2024.

Vi styrker sikkerhet og beredskap knyttet til drikkevannsforsyningen

Vår oppfølging av sikkerhet og beredskap i drikkevannsforsyningen henger tett sammen med innføringen av kravene i Nettverks- og informasjonssikkerhet (NIS) og Critical Entities Resilience (CER) direktivene.

NIS 1-direktivet stiller krav om tiltak for å sikre et høyt felles nivå for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer og er under implementering gjennom lov og forskrift om digital sikkerhet. NIS 2 vil skjerpe disse kravene vesentlig. CER-direktivet omtaler kritiske enheters motstandsdyktighet mer generelt. Disse direktivene omfatter mer enn bare drikkevann, men beskyttelse av drikkevannsforsyning er av de viktigste elementene for Mattilsynet og er spesielt nevnt i direktivenes virkeområde. Vi er i dialog med både næringen og med andre offentlige etater i vår oppfølging av kravene i disse direktivene.

Vi har gjennomført en spørreundersøkelse om sikkerhet og beredskap rettet mot vannverk i Norge.  Undersøkelsen inngår som et viktig grunnlag for det videre sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Undersøkelsen er blant annet presentert i møte i utvalg for vannforsyningsberedskap og vi har diskutert grensesnitt mellom kommunal beredskapsplikt og krav i drikkevannsforskriften med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i den videre oppfølging av funnene.

Vi planlegger å gjennomføre tilsyn med sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i 2025, med en målsetning om at flere vannverkseiere får rutiner som sikrer oppdaterte farekartlegginger, beredskapsplaner og gjennomføring av øvelser, basert på blant annet trusselbilde, avhengigheter, vannverkets og kommunens verdivurderinger. Ressurssituasjonen tillater ikke å følge opp undersøkelsen med alle de tiltak vi mener er nødvendige. Vi har prioritert deltakelse i EUs arbeid med en tryggere og mer bærekraftig produksjon av drikkevann høyt og vil fortsette dette arbeidet i 2025. Vi deltar aktivt i diskusjonene både i kommisjonens ekspertgruppe og den mer uformelle “Endwaregruppen” om hvordan vi kan få en god oversikt over drikkevannsforsyningen, redusere lekkasje av drikkevann og kartlegge og beskytte drikkevannskilder mot uønskede hendelser og mot forurensing av uønskede stoffer.

Slik håper vi å forbedre og effektivisere vårt eget forbedringsarbeid, blant annet ved tidlig å fange opp forhold som er spesielt viktige for norsk drikkevannsforsyning. Vi prioriterer både å informere og innhente faglige innspill fra næringen i alle viktige saker.

Drikkevannsforsyningen har langsiktige utfordringer som det krever store og langvarige ressurser å løse, slik som oppgradering av ledningsnettet for drikkevann. Den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller i tillegg vannverkseierne overfor omfattende nye utfordringer knyttet til sikkerhet, inkludert IKT-sikkerhet. For å løse våre forpliktelser knyttet til sikkerhet i vannforsyningen på en god måte, trenger Mattilsynet kompetanse og kapasitet som vi ikke har i dag. Det er et gap mellom hva Mattilsynet kan levere, og hva som forventes.

Nytt utvalg for vannforsyningsberedskap

Vi har etablert et nasjonalt tverrsektorielt utvalg for vannforsyningsberedskap. Dette er ett av seks prioriterte utvalg for de særskilte risikoområdene som er identifisert i Meld. St. 5 (2023-2024) helseberedskapsmeldingen. En hovedoppgave for utvalgene i det daglige vil være å bidra til oppdatering og samordning av beredskapsplanverket. Viktige oppgaver vil være knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser, bidrag til utarbeidelse av scenarioer, beredskapsanalyser og felles planforutsetninger, samt til gjennomføring av øvelser.

Utvalget består av representanter fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Regionale helseforetak, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), statsforvalter, kommuner, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk vann og Mattilsynet. Utvalget har et eget mandat og ledes av Mattilsynet. Vi er også sekretariat for utvalget og det er avholdt tre møter i 2024.

Tema så langt i møtene har vært blant annet spørreundersøkelse om sikkerhet ved norske vannverk og trusselvurdering knyttet til vannforsyningen i Norge. Vi har også begynt å kartlegge situasjonen for nødvannforsyning og utredning av om det er behov for eventuelle tiltak.

Nødvann er vann med drikkevannskvalitet som leveres og distribueres utenom det ordinære ledningsnettet. Vi har også gjennomført en diskusjonsøvelse der scenarioet omhandlet bortfall av vannforsyning som følge av ekstremvær.