Hvor ofte må spredeutstyret funksjonstestes?
Hvor ofte spredeutstyret må funksjonstestes avhenger av hvilken type utstyr det er.
Åkersprøyter, tåkesprøyter, jordbærbommer og spredeutstyr med total bomlengde på over tre meter skal funksjonstestes minst hvert tredje år. Spredeutstyr brukt i veksthus skal testes hvert femte år. Spredeutstyr for tog og helikopter skal testes hvert år. Håndholdt og ryggbåret utstyr har ikke krav til funksjonstest.
Det er i stedet krav til egentest. For andre typer spredeutstyr enn de som er omtalt her, er kravet at det skal funksjonstestes minst hvert femte år. Dette gjelder for eksempel spredekanoner, beiseutstyr og spesialutstyr til golfbaner med bomlengde under tre meter. Det gjelder også dersom plantevernmidler spres ved hjelp av gjødselspreder eller ved bruk av vanningsanlegget i et veksthus.
Godkjent funksjonstest dokumenteres ved å sette på nytt registreringsmerke.

Regelverk
Forskrift om plantevernmidler
§ 15. Krav til funksjonstest og registreringsmerke
§ 16. Krav til tidsintervall og registreringsmerke
-
a. Åkersprøyte, tåkesprøyte, jordbærbommer og spredeutstyr med total bomlengde på over tre meter, skal frem til 1. januar 2020 funksjonstestes minst hvert femte år, deretter minst hvert tredje år. -
b. Spredeutstyr i veksthus skal funksjonstestes minst hvert femte år. -
c. Spredeutstyr montert på luftfartøy eller tog skal funksjonstestes hvert år. -
d. Spredeutstyr som ikke er omtalt i bokstav a, b og c skal funksjonstestes før 1. januar 2021, deretter minst hvert femte år.
Kilde: Lovdata.no
Direktiv 2009/128/EF artikkel 8
En harmonisert risikoindikator kan bare bygge på statistiske opplysninger som er samlet inn i samsvar med EUs regelverk for statistikk over plantevernmidler og andre relevante opplysninger, og dersom det ikke foreligger statistikk over bruken av plantevernmidler, er de eneste slike relevante og for øyeblikket tilgjengelige opplysningene statistikk over omsetning av plantevernmidler og antallet tillatelser gitt av medlemsstatene under særskilte omstendigheter i henhold til artikkel 53 i forordning (EF) nr. 1107/2009. Slike indikatorer bør suppleres med andre indikatorer, slik at andre risikofaktorer kan inkluderes.