Regelverksarbeid om fôrsubstrat til insekter
Regelverket som gjelder insektsproduksjon, skal både tilrettelegge for sirkulærøkonomi og være kunnskapsbasert. Her får du oversikt over dagens tilstand og hva Mattilsynet gjør på feltet.
Insekter er naturlig føde for mange dyregrupper i naturen og kan omdanne organisk materiale til protein og fett av høy kvalitet. I tillegg har de forholdsvis lave klimagassutslipp, vannforbruk og arealbeslag, og kan bidra til økt sirkularitet ved å utnytte side- og avfallsstrømmer. Derfor er det stor interesse knyttet til bruk av insekter i fôr til matproduserende dyr.
Mer om dette finner du på Insekter til bruk i fôr.
Substrat – fôr til insektene
Insektproduksjonens potensial og miljøfotavtrykk avhenger i stor grad av tilgang til tilstrekkelige mengder bærekraftig og trygt vekstsubstrat. Substratet insektene vokser på defineres som fôr, og er underlagt de samme regelverkskravene som fôr til andre produksjonsdyr. I henhold til dagens regelverk kan fôrsubstrat til oppdrettsinsekter kun bestå av vegetabilske produkter, med unntak av enkelte animalske produkter.
En oversikt over relevant regelverk finnes på Substrat – fôr til insektene.
Potensielle substratkilder
For å kunne skalere opp insektproduksjonen vil det være en grunnleggende forutsetning å utrede de regulatoriske barrierene som begrenser bruken av ulike typer organisk avfall som fôrsubstrat. De tre mest relevante substratkildene som kan vurderes er
- kjøkken- og matavfall ("catering waste")
- tidligere matvarer som inneholder kjøtt eller fisk ("former foodstuffs")
- innhold fra mage- og tarmkanalen, inkl. fiskeslam ("fish sludge")
Dagens regler er basert på EFSAs risikovurdering fra 2015
Dagens regelverk om insektoppdrett ble innført i 2017, basert på en risikovurdering fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i 2015 om produksjon og konsum av insekter til mat og fôr.
Ett av områdene EFSA ikke kunne vurdere fullt ut, var biologiske farer knyttet til bruk av kjøkken- og matavfall samt husdyrgjødsel som fôrsubstrat, på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag. I tråd med føre-var-prinsippet er disse kildene derfor foreløpig utelukket som substrat til insektproduksjon.
Det trengs mer kunnskap før nye substrater kan tillates
Når ny kunnskap foreligger, vil EFSA kunne gjøre nye vurderinger av ulike substrat. Hvis utfallet av disse EFSA-vurderingene er positivt, vil nye substrater kunne bli tillatt.
Det er viktig at det fins nok kunnskap før EFSA gjør en vurdering, slik at det er mulig for dem å konkludere. Det er derfor viktig at det forskes på temaet, og det kan være aktuelt å se på om Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) bør gjøre en vurdering av hvilken kunnskap som mangler for å sikre et bedre datagrunnlag for å kunne konkludere om fôrmidler som i dag er forbudt er trygge å bruke. Dette gjelder både fiskeslam, husdyrgjødsel og kjøkken- og matavfall.
En sirkulærøkonomisk utnyttelse av fiskeslam som fôrsubstrat til oppdrettsinsekter har fått økende oppmerksomhet, da det kan gi en bedre miljøprofil og i liten grad konkurrerer med andre bruksområder. Selv om oppsamling av slam i sjø ennå ikke er veletablert, forsterkes diskusjonen av Norges særskilt gode tilgang på fiskeslam, som følge av storstilt produksjon av laksefisk.
Innhold fra mage- og tarmkanalen, inkludert fiskeslam, i fôr
I henhold til listen over forbudte fôrmidler i forskrift om merking og omsetning av fôrvarer, er urin, faeces og innhold fra mage- og tarmkanal forbudt å anvende som fôr.
Skal slam fra fiskeoppdrett eller husdyrgjødsel kunne benyttes som fôrsubstrat til oppdrettsinsekter, må denne listen endres slik at substrat til insekter ikke er omfattet av forbudet så lenge fôrsubstratene er vurdert som trygge.
En annen mulig løsning er også å godkjenne ulike substrater basert på hva insektene skal benyttes til, fôr eller mat, slik at produksjon til fôr ses på en annen måte enn produksjon til mat. Dette fordi det er krav til bearbeiding av insektene før de benyttes til fôr, og dermed er det to barrierer før bruk.
Fiskeslam som fôrsubstrat – utfordringer og vurderinger
Resultatene fra SecureFeed-prosjektet, publisert i 2024/2025, viser at bruk av fiskeslam som substrat kan føre til oppkonsentrering av tungmetaller, noe som kan gjøre det utfordrende å overholde grenseverdiene for uønskede stoffer i fôr. En mulig løsning på dette kan være å rense slammet for uønskede stoffer før videre bruk. En annen tilnærming vil være å forbedre fôrets fordøyelighet av for eksempel sink, slik at mindre sink skilles ut i slammet, og dermed redusere risikoen for oppkonsentrering.
Generelt er det viktig å huske på at fiskeslam ikke er et homogent materiale. Sammensetningen påvirkes direkte av fôrets innhold og fordøyelighet og i hvilken grad det forekommer fôrspill.
Fiskeslam fra både settefiskanlegg og matfiskproduksjon er dessuten en særnorsk ressurs som har begrenset relevans i en bredere europeisk sammenheng. IPIFF, insektprodusentenes interesseorganisasjon i EU, har derfor i hovedsak rettet sitt fokus mot å få godkjent kjøkken- og matavfall som substrat.
Mattilsynets bidrag i arbeidet med fôrsubstrat til insekter
Vi vil
- bidra aktivt i pågående og fremtidige forskningsprosjekter på fôrtrygghet av ulike fôrsubstrater til oppdrettsinsekter
- ha dialog med bransjen og bransjeorganisasjoner som den europeiske bransjeorganisasjonen for insektproduksjon (IPIFF) og Europeisk fiskeslamnettverk via NCE Aquaculture
- jobbe for en ny EFSA-vurdering av fôrsubstrater til oppdrettsinsekter når det er kunnskap tilgjengelig om tryggheten ved bruk av i dag forbudte fôrsubstrater
- arbeide for lettelser i TSE-regelverket som åpner for å benytte PAP fra svin og PAP fra fjørfe i fôrsubstrat til oppdrettsinsekter: Lettelser i forbudet mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr ("fôringsforbudet")