Til deg som har drøvtyggere

Faglig gjennomgått

13.03.2026

Den 13. mars 2026 ble blåtungeforskriften endret slik at tiltakssonen for blåtunge oppheves, inkludert reglene for flytting som gjaldt der. Vaksinesonen beholdes slik at det er mulig å vaksinere småfe og storfe mot blåtunge i denne sonen. Vi har også beholdt bestemmelsen om tiltak ved smitte i anlegg i vaksinasjonssonen. Det betyr at du ikke kan flytte dyr og avlsmateriale før etter testing og karenstid m.m.

I september 2024 vedtok Mattilsynet en forskrift som skal bidra til å begrense spredning av blåtungesmitte i Norge. Denne forskriften ble endret i april 2025 og mars 2026. Vi tilegner oss fortsatt kunnskap, og det kan derfor komme endringer i tiltak og restriksjoner i tiden fremover. 

Status blåtunge i Norge

Se oppdatert status for antall påvisninger av blåtunge på Veterinærinstituttets nettsider:

Status blåtunge i Norge (vetinst.no)

Informasjon om overvåking av blåtunge 

Mattilsynet ønsker å oppdage blåtungesmitte i Norge så tidlig som mulig. Jo tidligere vi oppdager smitte, jo raskere kan vi gjøre tiltak som kan begrense smitteutbredelsen. 

For å avdekke oppstart av sviknottaktiv periode, settes det ut sviknottfeller i områdene Søgne, Vigrestad, Konsmo, Sandnes og Stange. I løpet av sommeren 2025 er det tatt ut 200 blodprøver fra storfe som ble slaktet i Agder. Kystområdene sør i Norge har antatt høy risiko for blåtunge. Eier av dyret ble kontaktet av Mattilsynet dersom prøven er positiv.

Det vil bli tatt ut tankmelkprøver på sensommeren og i to runder på høsten i løpet av oktober-desember. Hensikten med disse prøvene er å kartlegge omfang og utbredelse nordover. 

Meld fra ved mistanke om blåtunge

Blåtunge er en alvorlig sykdom som rammer drøvtyggere. Sykdommen er en nasjonal liste 1-sykdom.

Alle som har drøvtyggere, inkludert hjortedyr, bør være ekstra oppmerksomme på symptomer på blåtunge. Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke.

Hvis du har kontaktet praktiserende veterinær, vil veterinæren melde fra til Mattilsynet. I så fall trenger du ikke kontakte oss selv.

Nasjonal liste 1-, 2- og 3-sykdommer

Symptomer

Symptomer på sykdommen kan være diffuse, sau har ofte mer synlige symptomer enn andre drøvtyggere. Sykdommen kan være dødelig for sauer, men gir sjelden økt dødelighet hos storfe. Storfe og geit viser ofte mindre tydelige symptomer og kan være friske smittebærere. Lama og alpakka kan også smittes og være bærere av virus, det samme gjelder ville drøvtyggere som rådyr, hjort og elg. 

Symptomer på blåtunge kan minne om symptomer på munn- og klauvsyke. Du kan lese mer om symptomer på munn og klauvsyke hos Veterinærinstituttet:

Munn- og klauvsjuke (vetinst.no)

Informasjonsbrosjyre om blåtunge (animalia.no)

Symptomer hos sau

• Feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
• Betennelse i slimhinner i munn og nesebor, ofte med sår og skorper
• Sikling og rennende nese og øyne
• Hevelse i hodet og hals, svullen blålig tunge
• Sår på jur og/eller spener
• Pustebesvær
• Betennelse i klauvranden
• Halthet
• Aborter
• Diaré med eller uten blod
• Økt dødelighet

Symptomer hos geit

Samme som sau, men som regel mildere symptomer eller ingen symptomer i det hele tatt.

Symptomer hos storfe

• Feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
• Nedsatt melkeproduksjon
• Betennelse i slimhinner i munn, nese og på mule, ofte med sår og skorper
• Rennende nese og øyne
• Hevelse i hodet
• Rødhet og sår på spener
• Hevelse og ømhet i klauvrand
• Halthet
• Pustebesvær
• Aborter og kalver med medfødte misdanneler
• Syke dyr kan dø

Symptomer hos kamelider

Det finnes lite beskrevet om blåtunge hos kamelider, men det har blitt rapportert at kamelider har dødd av blåtunge. Symptomer på blåtunge hos kamelider kan være:

• Pustebesvær
• Nedsatt allmenntilstand, vil ikke reise seg
• Forvirring/desorientering
• Lammelser
• Aborter
• Syke dyr kan dø

Hvordan smitter blåtunge?

Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men blir overført fra dyr til dyr med smittet blodsugende sviknott. Sykdommen kan antakeligvis også smitte fra mordyr til avkom i fosterlivet og via sæd. Sprøytekanyler som har blitt brukt på dyr som er smittet, kan også føre smitten videre dersom den brukes på andre dyr. Bruk derfor aldri samme kanyle på flere dyr.

Hvordan beskytter du dyrene mot smitte?

I områder hvor det er antatt høyere risiko for smitte, anbefaler Mattilsynet å beskytte drøvtyggere mot sviknott.

Forebygging av blåtunge

Blåtunge kan antakeligvis også smitte via sæd. Se rådene til deg som har avlsdyr:

Forebygge blåtunge før avlssesongen for småfe

Beskytte mot sviknott

Det beste forebyggende tiltaket mot blåtunge er å beskytte drøvtyggere mot bitt fra sviknott. Sviknotten er mest aktiv rett før og etter soloppgang og solnedgang, samt om natten. Et godt og viktig forebyggende tiltak er derfor å ha dyrene innendørs, alternativt under tak, i disse periodene. Sviknotten er passiv ved vindstyrker over 2,5 m/s, og på vindfulle dager er sannsynligheten for stikk av sviknott lavere.

Forebygging av blåtunge

Drøvtyggere kan bli smittet med blåtungevirus dersom de blir bitt av sviknott med blåtungevirus. Man kjenner til cirka 40 sviknottarter i Norge, blant disse finnes også arter som kan overføre blåtungevirus. Sviknott finnes i hele Norge, men blåtungeviruset må oppformeres i sviknotten før sviknotten kan bringe smitten videre etter å ha bitt et dyr med blåtungevirus. Oppformering av virus er temperaturavhengig, og går raskere ved høye temperaturer. Når temperaturen faller, vil denne prosessen gå saktere og saktere. Faller temperaturen under 10 grader, kan virus ikke oppformeres i knotten. Derfor regner man ikke med at smitten spres i vinterhalvåret. Voksne sviknott dør ved kuldegrader.

Det er en risiko for at smittet sviknott kan føres med vinden fra områder med smitte. Det er vist at sviknott under ideelle klimatiske og topografiske forhold kan fraktes ekstra langt med vinden over vann, opptil 700 km.

Sviknott (vetinst.no)

Vaksinering

Blåtunge er en nasjonal liste 1-sykdom, og det er til vanlig ikke tillatt å vaksinere mot denne sykdommen i Norge.

I vaksinesonen er det lov å vaksinere drøvtyggere mot blåtunge.

Vaksinering mot blåtunge

Hva må du gjøre ved mistanke eller påvisning?

Hvis det er mistanke om, eller påvist blåtunge i dyreholdet ditt, har du plikt til å gjøre strakstiltak for å hindre at smitte spres til andre dyr. For blåtunge er det viktigste smitteforebyggende tiltaket å sette syke dyr innendørs, slik at de ikke kan spre smitte videre.

Unngå smitte til andre dyr ved mistanke om dyresykdom på nasjonal liste 1, 2 eller 3

Syke dyr må få forsvarlig behandling

Dyr som har fått påvist blåtunge, blir ikke pålagt avlivet på grunn av smittefare. Det kan dermed ikke søkes om offentlig erstatning. Erstatning for syke dyr blir dermed en sak mellom dyreholder og dyreholders forsikringsselskap. Syke dyr skiller ut virus, og bør derfor tas inn, slik at de ikke kan spre smitte videre til sviknott.  

Det er du som er dyreeier som har ansvar for at dyrene dine har god dyrevelferd. Dyr som blir syke av blåtunge, og særlig sauer, kan bli veldig dårlige. Det er heller ikke alltid at de blir friske av sykdommen. Du som har ansvar for dyr, må fortløpende vurdere om dyr med blåtunge bør avlives av dyrevelferdsmessige årsaker. Rådfør deg gjerne med veterinæren din dersom du er i tvil.

Syke dyr må få forsvarlig behandling

Tiltak mot blåtunge

Tiltakssonen for bekjempelse av blåtunge ble opphevet 13. mars 2026. Vaksinasjonssonen er beholdt. Vaksinering av drøvtyggere mot blåtungevirus er tillatt i vaksinasjonssonen. Her er kart som viser fylker og kommuner hvor vaksinering mot blåtunge er tillatt (vaksinasjonssonen): 

Vaksinering mot blåtunge er tillatt i fylkene Rogaland, Agder, Buskerud, Telemark, Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold. Vaksinasjonssonen dekker i tillegg kommunene Sveio og Etne i Vestland fylke og kommunene Elverum, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger, Gran, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Vestre Slidre, Østre Toten, Vestre Toten og Eidskog i Innlandet fylke.

Det er regler for flytting av drøvtyggere (og avlsmaterialer) ut av anlegg med positiv PCR-test i hele vaksinasjonssonen.

Hva gjør jeg om dyr (drøvtyggere) eller produkter på mitt anlegg har testet positivt for blåtungevirus og anlegget mitt ligger i vaksinasjonssonen?

Hvis dyr (drøvtyggere) eller produkter i ditt anlegg har testet positivt for blåtungevirus på PCR-test, så er det en del krav ved flytting av dyr og avlsmaterialer ut av anlegget hvis den ligger i vaksinasjonssonen. Kravene slår bare inn hvis prøvesvaret ikke er eldre enn tre måneder. 

Drøvtyggere som skal flyttes ut av slike anlegg , må stå 15 dager inne, og deretter teste negativ på PCR-test (tidligst på den femtende dagen). Det gjelder noen unntak for 

• flytting til slakt 
  
  Det er ikke innført restriksjoner når det gjelder slakt og levering av melk i området. Likevel gjelder de vanlige reglene om at det bare er friske dyr som kan sendes til slakt og levere melk. Blåtunge smitter ikke til mennesker, verken via dyr eller mat. 

• flytting til fjellbeite Sending av dyr til fjellbeite og sanking av sau fra fjellbeite kan derfor gå som normalt. Med “fjellbeite” mener vi «en beitestrekning som for en vesentlig del ligger over skoggrensen». 

• dyr av kamelfamilien som flyttes i forbindelse med bedekning 

Det er ingen regler utenom sviknottaktiv periode (fra og med 1. des til og med 15. mars).

Du må journalføre datoene for når du satt dyret innendørs før flytting og prøvesvar. 

For å hindre smittespredning er det egne regler for flytting av avlsmateriale ut av  anlegg i vaksinasjonssonen der dyr eller produkter har testet positivt for blåtunge. 

Ta kontakt med Mattilsynet dersom det er aktuelt for deg å flytte avlsmateriale ut av anlegget ditt dersom du vet at blåtunge er påvist.  

Har du spørsmål? Kontakt veterinær eller Mattilsynet

Har du spørsmål om blåtunge, kontakt veterinær eller Mattilsynet

Ved behov for ytterligere informasjon eller avklaringer, send e-post til produksjonsdyr.sor.blatunge@mattilsynet.no.