Til hovedinnhold

Fugleinfluensa og Newcastlesyke – nå er smittevern viktig

Det er viktig at du som har fjørfe har godt smittevern og at du har lav terskel for å melde ifra til Mattilsynet ved mistanke om sykdom.

Faglig oppdatert

Du som har fjørfe, er smittevernsjef i ditt anlegg. Den aller viktigste jobben du kan gjøre for å hindre smitte i din flokk, er å tenke forebygging i alt du gjør. De fleste sykdommer smitter før sykdomstegn opptrer, tenk på det hver gang du går inn og ut av fjøset ditt.

Dersom du driver et kommersielt dyrehold, er du forpliktet til å ha en skriftlig smittevernplan: Smittevernplan for alle næringsrettede dyrehold. Smittevernplanen skal oppdateres minst en gang i året, kanskje det er på tide å se på den nå?

Du er også forpliktet til å ha en smittesluse: Smittesluse i anlegg med næringsrettet dyrehold. Husk at alle som går inn i dyreholdet ditt må bruke denne. Tenk også nøye over hvem du slipper inn til dyrene dine. Mattilsynet anbefaler at du holder antall besøkende på et absolutt minimum.

Går du på jakt og driver med fjørfe? Da kan du dra smitte fra ville fugler inn til dyrene dine.  Mattilsynet anbefaler at folk som håndterer ville fugler, ikke går inn i dyrehold med fjørfe.

Husk at eventuell smitte i ditt dyrehold ikke bare vil få konsekvenser for deg og dyrene dine, men alle som har dyrehold med fjørfe i en omkrets på 10 km rundt dyreholdet ditt.

Meld fra til Mattilsynet ved mistanke om smitte

Hvis du har mistanke om fugleinfluensa eller Newcastlesyke, må du straks melde fra til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00.

De vanligste symptomene på fugleinfluensa:

  • økt dødelighet
  • nedsatt fôr- og vanninntak
  • nedsatt eggproduksjon
  • kliniske tegn på sykdom

OBS: Det er gjort funn av fugleinfluensa i andre land hvor fuglene ikke har vist tegn på sykdom. Dette gjelder særlig for slaktekylling. Det er derfor viktig at man er spesielt oppmerksom på endringer i fôrinntaket. Noen ganger er nedsatt fôrinntak den eneste indikatoren på at smitten har kommet inn i flokken. 

Husk at ulike fuglearter viser varierende grad av kliniske symptomer på fugleinfluensa. I dyrehold med kalkun og høns kan det være mange plutselige dødsfall uten forutgående symptomer, mens ender og gjess i mindre grad viser kliniske tegn på sykdom. 

Symptomer på Newcastlesyke:

  • nedgang i verpeprosent
  • forandringer i eggeskall og økt forekomst av skinnegg (egg uten skall)
  • nedsatt fór- og vannopptak 
  • fugler som dør plutselig 
  • fugler som vokser dårligere enn forventet
  • fugler med diaré 
  • fugler med symptomer fra luftveiene (snue, hoste) 
  • generell endring av adferd i flokken

Symptomene på Newcastlesyke varierer sterkt avhengig av hvilken virusstamme dyrene er smittet med. 

Videre vil sykdommen arte seg forskjellig avhengig av art, alder og immunstatus hos fugler som rammes. 

Newcastlesyke kan variere fra akutt forløp med høy dødelighet til et sykdomsforløp med få eller ingen symptomer. 

I de seneste utbruddene av Newcastlesyke har det ikke vært symptomer på sykdom hos fuglene, men hos verpehøns har det vært et kraftig dropp i eggproduksjonen, nedgang i fôropptak og forhøyet antall egg uten skall og egg med forandringer i eggeskallkvalitet.

Ved mistanke, kontakt det lokale Mattilsynet på telefon 22 40 00 00.