De samme reglene for fiskehelse og fiskevelferd gjelder ved oppdrett av rensefisk som for oppdrett av annen fisk.
Publisert
Med oppdrett av rensefisk mener vi produksjon av rensefisk, enten i settefiskanlegg eller i stamfiskoppdrett. Hold av rensefisk som lusespiser kaller vi i denne veilederen "bruk av rensefisk".
Under finner du veiledning som gjelder både settefisk og stamfisk.
Søknad om tillatelse til oppdrett av rensefisk vurderes etter forskrift om tildeling andre arter, og på vanlig måte via Fiskeridirektoratet og Fylkeskommunen.
Mattilsynet vurderer søknaden etter dyrehelseregelverket og etableringsforskriften.
Settefisken må ha grunnleggende fysiologiske funksjoner
Rensefisk produseres for å bruke dyrenes fysiske egenskaper til nytte inn i produksjon av andre dyr. Derfor må grunnleggende fysiologiske funksjoner være til stede.
Dette gjelder for eksempel å ha og kunne bruke finner og å ha fullverdig kjevefunksjon. Finner og kjevefunksjon er en forutsetning for av fisken kan navigere bra, komme seg unna farer og spise. Disse funksjonene er også en forutsetning for å fungere som lusespiser i laksefiskmerdene.
Har ikke fisken gode nok slike funksjoner, skal den bedøves og avlives når mangler konstateres, det vil si i settefiskanlegget hvis manglene oppdages der. Eventuelt skal fisken bedøves og avlives i matfiskanlegget hvis skaden oppstår etter at rensefisken er kommet til eller satt ut i anlegget.
Krav i akvakulturdriftsforskriften til oppdrett av rensefisk
Regler for rensefiskoppdrett finnes i ulike bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften. For alt oppdrett gjelder reglene i kapittel 1 og 2. I tillegg gjelder reglene som er listet i akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav i). Du finner veiledning til de fleste av disse i
Bruk av settefisk
.
I tillegg fins det krav som gjelder for bare produksjon av settefisk eller stamfisk, se lenger ned.
Krav i akvakulturdriftsforskriften som gjelder både stamfisk og settefisk
Generelle og særskilte krav nevnt omfattet av § 3 bokstav i
Kapittel 2
Kapittel 3
fiskehelse og fiskevelferdsmessig forsvarlig drift
Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.
Forskriften skal fremme god helse hos akvakulturdyr, makroalger og vannlevende planter og ivareta god velferd hos fisk.
Forskriften skal forebygge og begrense forurensning og avfallsproblemer fra drift av akvakulturanlegg.
Endret ved forskrift 2 feb 2024 nr. 166, 7 feb 2024 nr. 226.
§ 2. Forskriftens geografiske og personelle virkeområde
Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg, herunder lokaliteter hvor det ikke er akvakulturorganismer. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), fangstbasert akvakultur og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk. For øvrig gjelder følgende:
b.
Akvakultur av settefisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 5 og 7.
c.
Akvakultur av kultiveringsfisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 første og andre ledd, § 10 første ledd, § 11, § 12 unntatt tredje ledd, § 13, § 14, § 16, § 19 til og med § 22, § 25 første ledd, § 26 til og med § 34, § 50, § 51 tredje, fjerde og femte ledd, § 57 unntatt første ledd bokstav b, § 58 tredje ledd, § 59 til og med § 62.
d.
Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7.
e.
Akvakultur av pigghuder, kappedyr og vannlevende planter reguleres av kapittel 1, 6 og 7. I kapittel 6 unntas § 64 bokstav e. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 første og andre ledd, § 6 første ledd, § 7 første og tredje ledd, § 8, § 10 første ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15 og § 17.
g.
Installasjoner for midlertidig oppbevaring av rensefisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5, § 6 andre, tredje og fjerde ledd, § 7, § 8, § 10, § 11 første og andre ledd, § 12–§ 15, § 16 andre, tredje, fjerde og femte ledd, § 17–§ 22, § 25 første ledd, § 26 første og andre ledd, § 27–§ 34, § 37 og § 38.
j.
Installasjoner for fritidsfiske reguleres, med unntak for § 27, av kapittel 1, 2, 3 og kapittel 7. I tillegg gjelder § 42 unntatt andre ledd bokstav e, § 48 og § 50a.
k.
Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av § 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 10, § 11 første og andre ledd, § 13 unntatt tredje ledd og § 16 unntatt første ledd.
1.Akvakultur: produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.
2.Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturorganismer oppdrettes eller dyrkes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturorganismer.
3.Akvakulturdyr: vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
4.Akvakulturorganismer: akvakulturdyr og vannlevende planter.
5.Akvariedyr: alle kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes, bløtdyr som tilhører rekken Mollusca og krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea som holdes, oppdrettes eller omsettes utelukkende for prydformål.
6.Anadrom fisk: fisk som vandrer mellom sjøvann og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg.
7.Akvakulturtillatelse: tillatelse gitt i medhold av akvakulturloven, som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til bestemt type produksjon av bestemt art, i bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.
8.Biomasse: den til enhver tid stående mengde av levende fisk (målt i kg eller tonn).
9.Bløtdyr: leddsnegler, snegler, muslinger, blekkspruter og sjøtenner.
10.Ferskvannsfisk: fisk som lever hele livet i ferskvann.
11.Forøket dødelighet: dødelighet som er signifikant høyere enn hva som anses normalt for akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr under rådende forhold.
12.Installasjon: innretning der akvakulturorganismer kan fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
13.Installasjon for fritidsfiske: dammer eller andre installasjoner der populasjonen opprettholdes kun med tanke på fritidsfiske ved utsett av akvakulturdyr.
14.Krepsdyr: alle krepsdyr, herunder hummer og krabbe.
15.Kultiveringsfisk: anadrom fisk eller ferskvannsfisk som produseres med sikte på senere utsetting i naturen med unntak av havbeite.
16.Lokalitet: geografisk avgrenset område enten på land eller i vann for akvakultur.
17.Lukkede produksjonsenheter: Produksjonsenheter som er avhengig av vanninntak og avløp.
18.Makroalger: arter klassifisert som grønnalger (rekke Chlorophyta), rødalger (rekke Rhodophyta) og okeralger (rekke Ochrophyta), herunder brunalger (klasse Phaeophyceae), og som har fastsittende, flercellede stadier.
19.Marin fisk: fisk som lever hele livet i sjøvann.
20.Matfisk: fisk som produseres med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene av settefisk eller stamfisk.
21.Pigghuder: sjøliljer, sjøstjerner, slangestjerner, sjøpiggsvin og sjøpølser.
22.Produksjonsenhet: innhegning, merd, kar, dam, bur, poser, avstengning og lignende.
23.Rensefisk: fisk som er ment for eller brukes til å redusere antall parasitter på fisk i akvakulturanlegg.
24.Samdrift: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyrene i sameie på samme lokalitet.
25.Samlokalisering: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyr på samme lokalitet, uten at akvakulturdyrene er i sameie.
26.Sekkdyr: klasse Ascidiacea, som er en underrekke av kappedyr Tunicata.
27.Settefisk: rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Fisk som er planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan etter § 40 anses ikke som settefisk.
28.Stamfisk: fisk som skal strykes eller reproduseres på annen måte.
29.Vassdrag: alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste flomvannstand, inkludert hoved- og sidevassdrag med tilhørende nedslagsfelt.
30.Vannkvalitet: vannmiljøets egnethet ut fra fiskenes behov, herunder vannets kjemiske (oksygen, karbondioksid, totalammonium nitrogen, jern, aluminium m.m.), fysikalske (temperatur, turbiditet, salinitet og strømsetting) og hygieniske (forurensende stoffer som fôrrester, avføring og begroing) kvalitet.
31.Vannlevende planter: flercellede vannlevende organismer med fotosyntese, herunder makroalger, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
32.Vannregionspesifikke stoffer: stoffer som er identifisert som vannregionspesifikke i veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området.
Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.
Gjennomføringen av aktivitet i tilknytning til driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 6. Kompetanse, opplæring mv.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr.
Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.
Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Ved produksjon av torsk i sjø skal beredskapsplanen også inneholde en utslaktingsplan for å hindre gyting i produksjonsenhet.
Vare- og tjenesteprodusenter skal til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan over hvordan rømming kan oppdages og begrenses, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487, 24 sep 2025 nr. 1971.
§ 8. Plassering og merking av installasjon
Installasjon skal plasseres i samsvar med de beskrivelser, tegninger og kartbilag som tillatelsen viser til.
Installasjon skal være merket med lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar tillatelse på lokaliteten. Merkingen skal være i form av skilt som skal kunne ses fra sjøen og ved adkomst.
Ved samlokalisering skal hver produksjonsenhet være merket med navnet på den som eier akvakulturdyrene i produksjonsenheten.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2013 nr. 1675 (i kraft 1 jan 2014), 7 feb 2024 nr. 226.
§ 9. Mottak av akvakulturdyr
Mottaker av levende akvakulturdyr skal forsikre seg om at de enten kommer fra godkjent akvakulturanlegg, eller er villfanget, og at de er transportert med godkjent transportenhet i samsvar med gjeldende forskrifter.
§ 10. Journalføring
Det skal føres en driftsjournal som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år. Driftsjournal for akvakulturanlegg som er i drift skal være tilgjengelig for innsyn på anlegget.
For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted,
b.
dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og
c.
resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
Vare- og tjenesteprodusenter skal føre driftsjournal ved gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg. Driftsjournalen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år og skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
innehaver av akvakulturtillatelse og lokalitet,
b.
tid og sted, inkludert eventuell reiserute for aktivitet, og
Relevante smitteforebyggende og smittehygieniske tiltak skal gjennomføres for å hindre introduksjon, utvikling og spredning av smittsomme sykdommer.
Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg.
Det skal gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn og melke. Nybefruktet rogn av laksefisk skal desinfiseres før den legges inn til inkubering. Rogn av andre arter enn laksefisk skal også desinfiseres dersom det finnes egnet desinfeksjonsmetode.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 12. Eget tilsyn med akvakulturorganismer og installasjoner
Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med andre akvakulturorganismer enn fisk skal utføres minst en gang i uken.
Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes.
Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673, 7 feb 2024 nr. 226.
§ 13. Risikobasert helsekontroll
Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
a.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
b.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
c.
slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.
Endret ved forskrifter 29 mars 2010 nr. 491, 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 14. Varslingsplikt:
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhold som har medført alvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 15. Bruk og utslipp av legemidler og andre kjemikalier
Ved bruk og utslipp av legemidler og andre kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø.
Det skal foreligge en risikovurdering av de lokale forhold som har betydning for spredningen av legemidler for behandling av akvakulturdyr i det omkringliggende miljø, og en beskrivelse av arter i området som kan påvirkes negativt av slike stoffer. I tillegg skal det beskrives tiltak som kan iverksettes for å redusere negativ miljøpåvirkning av slike stoff.
Dersom akvakulturdyr tilføres legemidler som medfører plikt til å holde akvakulturdyrene tilbake (tilbakeholdelsestid), skal dette varsles ved skilt som skal stå sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra påbegynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utløpt. Varslingsplikten gjelder ikke ved bruk av beroligende og bedøvende legemidler ved rutinemessig telling av lakselus.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 27 feb 2017 nr. 272, 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 15a. Vilkår for bruk av kitinsyntesehemmere
Kitinsyntesehemmere gitt gjennom fôret kan ikke brukes på samme lokalitet før det er gått minst 6 måneder fra siste behandling. Dette gjelder uansett hvilken kitinsyntesehemmer som er benyttet.
Kitinsyntesehemmere kan ikke brukes på lokaliteter nærmere enn 1000 meter fra rekefelt jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy.
Avstanden måles som beskrevet i § 18 første ledd andre punktum.
Tilføyd ved forskrift 27 feb 2017 nr. 272, endret ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 15b. Særskilte vilkår knyttet til badebehandling
Badebehandling med legemidler i akvakulturanlegg som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy, må foretas i brønnbåt. Badebehandlingsvannet må transporteres bort fra anlegget. Avstanden måles som beskrevet i § 18 første ledd andre punktum.
Tilføyd ved forskrift 17 jan 2019 nr. 27, endret ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 15c. Tømming av vann som er tilsatt legemidler
Ved utslipp av legemidler og andre kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø.
Det skal foreligge en risikovurdering av de lokale forhold som har betydning for spredningen av legemidler ved utslipp i det omkringliggende miljø, og en beskrivelse av arter i området som kan påvirkes negativt av slike stoffer. Dette gjelder både når legemidler slippes ut ved anlegget og når tømming skjer andre steder enn ved akvakulturanlegget.
Vann som er tilsatt legemidler for behandling av akvakulturdyr, kan ikke tømmes til sjø nærmere enn 500 meter fra rekefelt og/eller gytefelt, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy.
Når badebehandlingsvann tilsatt legemidler tømmes andre steder enn ved akvakulturanlegget, skal tømmingen skje mens fartøyet er i fart. Opplysninger om tidspunkt, geografisk posisjon, hvilken lokalitet og hvilket legemiddel tømmingen gjelder skal meldes til Fiskeridirektoratet. Melding om tømming skal sendes inn på den måten tilsynsmyndigheten bestemmer.
Tilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 16. Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr
Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk.
Dødeligheten skal kontrolleres og døde akvakulturdyr skal tas ut av produksjonsenheten minimum daglig. Fjerning av døde akvakulturdyr kan unnlates når det er åpenbart unødvendig.
Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget.
Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet.
Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4. Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge utslipp fra ensilasjetanker.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 2 feb 2024 nr. 166.
§ 17. Opprydding
Akvakulturanlegg skal til enhver tid være ryddige. Installasjoner kan kun oppbevares på en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften.
Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør.
§ 18. Fiske- og ferdselsforbud
Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.
Utenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjen er det forbudt å drive fiske eller å ferdes nærmere stasjonære anlegg enn 500 meter. Avstanden måles som angitt i første ledd. Fiskeridirektoratet kan etter søknad fastsette en midlertidig sikkerhetssone dersom dette er nødvendig av hensyn til akvakulturproduksjonen. I god tid før en sikkerhetssone etableres eller oppheves skal innehaver av akvakulturtillatelse sørge for nødvendig kunngjøring.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
Kapittel 3. Særskilte krav ved produksjon av fisk
§ 19. Installasjoner og produksjonsenheter
Installasjoner og produksjonsenheter skal:
a.
være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
b.
ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
c.
medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
d.
være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
e.
være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
f.
være tilrettelagt for godt renhold, og
g.
være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.
Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Dersom driften er avhengig av elektrisk strøm eller oksygentilførsel, skal det være reserve- eller nødstrømanlegg som ved svikt ivaretar fiskens behov på en forsvarlig måte. Det skal også være alarmsystem som varsler ved strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel.
Akvakulturanlegg med lukkede produksjonsenheter skal i tillegg ha alarmsystem som varsler ved systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd eller risiko for rømming.
Alarmsystemene skal være tilpasset risikoen i det enkelte akvakulturanlegget, og slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 22. Vannkvalitet og overvåking
Vannmengden, vannkvalitet, vanngjennomstrømningen og strømhastigheten skal være slik at fisken har gode levekår, basert på fiskens art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes basert på risikoen for dårlig fiskevelferd. Oksygenmetning, temperatur og andre vannparametere som kan ha vesentlig betydning for fiskens velferd, skal måles systematisk.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi.
Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og matfisk av laks og regnbueørret, unntatt i slaktemerder og lukkede produksjonsenheter, skal uansett ikke overstige 25 kg/m3 . Når fisketettheten beregnes, skal volumet som fiskene har mulighet til å bevege seg i legges til grunn.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 26. Utsett av fisk
Leverandør og mottaker av fisk skal sørge for at fisk som settes ut i et akvakulturanlegg er av en slik størrelse og i en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødige påkjenninger og belastninger. Med leverandør menes den som er ansvarlig for akvakulturanlegget som fisken leveres fra.
Mottaker av fisk skal tilrettelegge for utsett av fisk, og er ansvarlig for at forholdene der fisken settes ut er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Tilstrekkelig smoltifisering av anadrom fisk som skal settes ut i sjøvann, skal dokumenteres gjennom egnede tester, dersom det finnes slike tester.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 27. Fôring
Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.
Fisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring.
Fisk skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig.
§ 28. Håndtering og stell
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 29. Intern flytting
Fisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes.
Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig nivå, karbondioksidnivået skal holdes lavt, og store endringer i vanntemperatur og pH skal unngås.
Fisk som dør under intern flytting skal tas ut underveis og senest ved overføring til ny produksjonsenhet.
Rengjøring av utstyret skal utføres slik at fisk som senere flyttes med samme utstyr ikke påføres skade eller unødig påkjenning.
Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 30. Predatorer, alger og maneter
Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold.
§ 31. Forbud mot inngrep og fjerning av kroppsdeler
Det er forbudt å gjøre inngrep og fjerne kroppsdeler på levende fisk.
Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for merking som ikke påfører akvakulturdyr atferdsmessige begrensninger, skade eller unødige påkjenninger, eller at veterinær eller fiskehelsebiolog gjør inngrep av fiskehelsemessige grunner.
§ 32. Kjemiske substanser og hormoner
Fisk skal ikke gis noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller tilsetningsstoffer som kan påvirke fiskens fysiologiske funksjoner, herunder salt, eller behandles med hormoner, dersom dette kan ha negativ innvirkning på fiskevelferden. Bruk av substanser og hormoner nevnt i første punktum er tillatt dersom dette er nødvendig av fiskehelsemessige grunner.
Legemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg eller for å skjule tegn på dårlig velferd.
§ 33. Fremvisning
Fisk som skal benyttes til offentlig framvisning eller demonstrasjoner, skal ikke utsettes for skade eller unødige påkjenninger.
§ 34. Avliving av fisk
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.
Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.
Endret ved forskrifter 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 19 april 2018 nr. 673.
Ved produksjon av torsk i sjø skal innehaver utvise særlig aktsomhet for å hindre gyting i produksjonsenhet. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for gyting. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak. Beste tilgjengelige kunnskap skal inngå i risikovurderingen, valg av systematiske tiltak og overvåkning.
Kjønnsmodning skal overvåkes og i størst mulig grad begrenses slik at gyting unngås. Overvåkning av kjønnsmodning skal gjennomføres ved visuell vurdering av fiskens gonader og dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig for å vise modningsstatus i den enkelte produksjonsenhet. Prøveuttakene skal være representative for fisken i produksjonsenhet.
Dersom modningsstatus viser at gyting er nært forestående, skal innehaver gjennomføre snarlig utslakting av produksjonsenhet.
Endret ved forskrifter 18 des 2020 nr. 3041 (i kraft 1 jan 2021), 28 feb 2023 nr. 270, opphevet ved forskrift 2 feb 2024 nr. 166, tilføyd ved forskrift 24 sep 2025 nr. 1971.
§ 37. Plikt til å forebygge og begrense rømming
Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.
Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.
Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften,
Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.
Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen eller transportenheten til det omkringliggende miljø.
Sleping av produksjonsenheter med fisk er forbudt.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010 og 1 april 2010), 19 april 2018 nr. 673, 24 aug 2022 nr. 1487, 22 aug 2022 nr. 1486 (i kraft 1 jan 2023).
§ 37a. Krav ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming
Innehaver av akvakulturtillatelse skal sørge for at aktiviteter som kan medføre risiko for rømming ved akvakulturanlegg;
a.
planlegges, og gjennomgås sammen med deltakende personell før gjennomføring av aktiviteten,
b.
gjennomføres med nødvendig kommunikasjon med vare- og tjenesteprodusenter, både før, under og etter aktiviteten, og
c.
gjennomføres med tilstrekkelig tilstedeværelse av eget personell.
Innehaver av akvakulturtillatelse skal sørge for nødvendig overvåking og kontroll av produksjonsenheter i sjø før, under og umiddelbart etter gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Tilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 38. Meldeplikt ved rømming
Det skal straks meldes fra til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger, uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller installasjoner eller fra transportenheter. Meldingen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndigheten bestemmer.
Vare- og tjenesteprodusenter skal i tillegg straks melde fra til innehaver av akvakulturtillatelse dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 39. Gjenfangst etter rømt fisk
Det skal straks foretas gjenfangst av fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra anlegget og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Ved anlegg i sjø måles avstanden fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.
Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratet i samråd med statsforvalteren utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning.
Både oppstart og avslutning av gjenfangstfiske må meldes til Fiskeridirektoratet og statsforvalteren.
Det foreligger plikt til å ta imot egen fisk som lovlig blir fisket av andre i et område definert av Fiskeridirektoratet i samråd med statsforvalteren.
Fiskeridirektoratet kan frita for gjenfangstplikten ved rømt villfanget marin fisk og rømt settefisk.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 18 des 2020 nr. 3041 (i kraft 1 jan 2021), 28 feb 2023 nr. 270, 2 feb 2024 nr. 166, 7 feb 2024 nr. 226.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Fra akvakulturanlegg med stamfisk av laks, ørret, regnbueørret og rensefisk på land skal det 15. juli hvert år rapporteres for perioden 1. juni til 31. mai til Fiskeridirektoratet følgende opplysninger på lokalitetsnivå for hver årsklasse:
a.
antall fisk strøket, herunder antall hunner og antall hanner
b.
tap: antall fisk og årsak, og
c.
antall rognkorn, plommesekklarver eller yngel produsert, levert og eventuell restbeholdning.
Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst.
I tillegg skal det på tillatelsesnivå redegjøres årlig for biologisk avstamming og opprinnelse, avlsmål, avlsmetode og seleksjonsintensitet.
Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av den årlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673.
§ 47. Biomasse
Biomassen per akvakulturtillatelse skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som følger av tillatelsen.
Summen av biomasse i tillatelser tildelt innenfor samme art til samme formål, samme type og tilhørende samme person innenfor et produksjonsområde utgjør ett biomassetak. Ved kontroll av maksimalt tillatt biomasse hos den enkelte innehaver av tillatelse, legges biomassetaket til grunn. Ved samdrift vil den enkelte innehavers ideelle andel av biomassen på lokaliteten inngå i biomasseberegningen i forhold til biomassetaket.
Biomassen på en lokalitet skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som er klarert for lokaliteten i henhold til tillatelsen.
Fisk tilhørende ulike innehavere skal ikke befinne seg i samme produksjonsenhet, med mindre innehaverne driver i samdrift.
Ved samdrift og samlokalisering er de ulike innehaverne solidarisk ansvarlige for overskridelse av lokalitetsbiomasse. Ved mistanke om brudd på maksimalt tillatt biomasse fastsatt i tillatelsen, kan Fiskeridirektoratet kreve oppveiing eller annen fysisk måling av biomassen, for innehavers regning. Representant fra Fiskeridirektoratet skal kunne være til stede under oppveiing.
Endret ved forskrifter 17 des 2015 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2016), 16 jan 2017 nr. 62 som endret ved forskrift 20 juli 2017 nr. 1210 (i kraft 15 okt 2017).
§ 50. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for stamfisk
Fisk i akvakulturanlegg for stamfisk med mindre enn 50 stamfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år. Fisk i akvakulturanlegg for stamfisk med 50 stamfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år. Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Siste ni måneder før stryking eller annen form for reproduksjon, skal all stamfisk som dør eller har unormal atferd, og som ikke klart er forårsaket av tekniske uhell eller andre ikke sykdomsrelaterte årsaker, gjennomgå relevante undersøkelser.
Ved stryking eller annen form for reproduksjon av stamfisk fra akvakulturanlegg skal relevante undersøkelser gjennomføres avhengig av helsestatusen i akvakulturanlegget og nærliggende område.
Ved stryking av laks og regnbueørret fra akvakulturanlegg, unntatt levende genbank, skal samtlige hunnfisk obduseres etter stryking, og samtlige hannfisk obduseres etter at de er benyttet siste gang. Regnbueørret kan strykes to sesonger, forutsatt at et representativt utvalg obduseres og relevante undersøkelser gjennomføres etter første sesongen.
Ved stryking eller annen form for reproduksjon av villfanget fisk skal relevante undersøkelser gjennomføres avhengig av helsestatusen i området hvor villfisken er fanget. Villfanget anadrom fisk som strykes skal minst testes for bakteriell nyresyke.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 50a. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for matfisk
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 3 000 og mindre enn 50 000 matfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 50 000 matfisk og mindre enn 1 000 000 matfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med 1 000 000 matfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Minst 30 matfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris per år.
Tilføyd ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 51. Avl og reproduksjon
I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem frisk og robust fisk. Det skal legges vekt på domestisering av fisken.
Ingen fisk skal holdes i oppdrett med mindre fiskens genotype eller fenotype tilsier at det er mulig å opprettholde god velferd og helse.
Naturlige eller kunstige befruktningsprosedyrer som forårsaker, eller som med sannsynlighet vil forårsake, skade eller unødige påkjenninger skal ikke brukes.
Antall ganger den samme fisken håndteres i forbindelse med undersøkelse i forkant av stryking og under stryking skal begrenses mest mulig for å unngå skade og unødige påkjenninger. Dersom levende fisk skal strykes eller undersøkes i forkant av stryking, skal bedøvelse eller beroligende midler brukes i den utstrekning det er nødvendig for den arten det gjelder. I de tilfeller komprimert luft brukes for å lette strykingen skal fisken være bedøvd.
Dersom gonadene skal fjernes fra fisk, skal fisken avlives før disse fjernes.
§ 53. Kompetanse stamfisk
Innehaver av stamfisktillatelse skal til enhver tid ha avlsfaglig kompetanse.
§ 61. Annen fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfisk
Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i akvakulturanlegg for settefisk eller kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk.
Krav i akvakulturdriftsforskriften til oppdrett av settefisk av rensefisk (§ 3 bokstav i)
Hvis du driver med settefisk (yngelproduksjon) av rensefisk, gjelder i tillegg til de generelle kravene i akvakulturdriftsforskriften som er listet opp over, krav til
produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhet
krav til helsekontroller for fisk i settefiskanlegg
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften §§ 56 til 59, 61 og 62
§ 56. Produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhet
Dersom det produseres mer enn 1 000 000 settefisk pr år, skal ulike generasjoner av settefisk holdes i smittemessig atskilte enheter. Antall settefisk per smittemessig atskilt enhet skal ikke overstige 2 500 000 stk. Antallsbegrensningene gjelder ikke rogn og yngel.
§ 57. Journalføring
Driftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
mottak, levering og beholdning av fisk, plommesekklarver, yngel og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning,
b.
rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt til Fiskeridirektoratet og tidspunktet for dette,
c.
kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
d.
legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
e.
fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
f.
relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, og
g.
behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker.
h.
fangster tatt under gjenfangstaksjoner: antall fisk, størrelsesfordeling, samlet vekt og artsfordeling.
Fra akvakulturanlegg med settefisk skal det månedlig rapporteres til Mattilsynet om følgende opplysninger for hver produksjonsenhet som er i drift med startfôringsyngel eller eldre fisk: antall fisk, snittvekt og dødelighet.
Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første ledd er den 7. i påfølgende måned.
Fra akvakulturanlegg med kultiveringsfisk skal det meldes fra til det lokale Mattilsynet når akvakulturanlegget tas i bruk, hvilken art som settes ut og når akvakulturanlegget er tømt for fisk.
Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar.
§ 59. Vanninntak, vannkilde og avløp
Vanninntak til settefisk og kultiveringsfisk skal være sikret mot inntak av villfisk.
Vanninntak fra ferskvann til settefisk og kultiveringsfisk skal behandles og kontrolleres i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet dersom det er oppgang av anadrom fisk i vannkilden, annen akvakulturrelatert virksomhet i vannkilden, eller avløp fra slik virksomhet til vannkilden.
Avløp fra settefisk skal gå direkte til sjø. Mattilsynet kan tillate avløp til ferskvann og sette nødvendige vilkår for slik tillatelse.
For akvakulturanlegg som ble etablert før 1. januar 2001 kan det gis dispensasjon fra andre ledd.
Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 61. Annen fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfisk
Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i akvakulturanlegg for settefisk eller kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk.
§ 62. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfisk
Fisk i akvakulturanlegg for settefisk, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for kultiveringsfisk av anadrom fisk som er ment for utsett i flere vassdrag, skal ha minst tolv helsekontroller per år. Fisk i akvakulturanlegg for annen kultiveringsfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Siste helsekontroll før levende settefisk og kultiveringsfisk tas ut av akvakulturanlegget skal gjennomføres tidligst tre uker før levering.
I akvakulturanlegg med laks, regnbueørret, ørret eller røye skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris per år. Når settefisk og kultiveringsfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye skal settes ut i akvakulturanlegg eller vann hvor saliniteten på 0,5 meters dyp er under 25 promille på utsettingstidspunktet, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris i løpet av de tre siste månedene før utsett.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.