1. The page is not available in English
    English homepage
Veileder for slaktebåter som slakter til menneskemat

Veileder for slaktebåter som slakter til menneskemat

Denne veilederen er en hjelp for dere som har ansvar for slaktebåter som slakter oppdrettsfisk til menneskemat, eller som arbeider på slike båter. Den vil også være nyttig for oppdrettere som bruker slaktebåter til å slakte fisken sin.

Vis endringer
  1. PDF-versjonen av veilederen er digitalisert

    I den digitaliserte veilederen er det gjort mindre språklige endringer, og rekkefølgen på enkelte kapitler er endret.

  2. Full gjennomgang av veileder

    Gjennomgangen innebærer følgende endringer i forhold til 2021-versjonen: 

    • Justeringer i forhold til det nye dyrehelseregelverket (Animal health law)
    • Konkretisering, tydeliggjøring og utdyping av plikter
    • Noe mer utdypende praktisk veiledning
    • Språklige og redaksjonelle omformuleringer
    • Nytt navn på veilederen
    • Begrepet «slakte- og bløggebåt» er erstattet med begrepet «slaktebåt»
  3. Oppdatert kapittel 4.12 Sortering av fisk om bord.

    Kapittelet er oppdatert.

Regelverket dere får veiledning om, gjelder for alle båter der fisk blir bedøvet, bløgget og avlivet om bord, og der slaktet fisk skal brukes til mat.

Veilederen viser dere hvilke krav regelverket stiller for at båten skal bli godkjent, og hvordan dere skal gå fram for å oppfylle kravene.

I veilederen finner dere også krav som gjelder for at maten skal være trygg, og for å sikre god fiskehelse og god dyrevelferd.

For båter som avliver fisk som ikke brukes til mat, men til animalske biprodukter, gjelder delvis andre krav. Dette omtales kort i denne veilederen.

Hva mener vi med slaktebåter?

Vi har valgt å kalle alle båter som bedøver og avliver fisk for slaktebåter, siden regelverket ikke skiller mellom disse båtene. Vi har også valgt å avgrense veilederen til slaktebåter som slakter til menneskemat, men har likevel omtalt slaktebåter som slakter til animalsk biprodukt på et overordnet nivå. 

Innhold på denne siden

  1. Oversikt over regelverket for slaktebåter
    1. Matloven
    2. Dyrevelferdsloven
    3. Aktuelle forskrifter for slaktebåter
  2. Aktuelle krav til oppdrettere i forbindelse med slakting av fisk
  3. Godkjenning av slaktebåt – søknadsprosess og dokumentasjon
    1. Søknadsprosessen
    2. Dokumentasjonen dere legger ved søknaden
    3. Meld fra til Mattilsynet hvis dere planlegger endringer
  4. Generelle krav til driften
    1. Oversikt over driften
    2. Plikt til å melde om slakting
    3. Plikt til å varsle om hendelser
    4. Transport av slaktet fisk mellom slaktebåt og mottaksanlegg
  5. Krav til produksjon av trygg mat av god kvalitet
    1. Kontroll med råvarer
    2. Krav til kvalitet
    3. Utstyr, lokaler og metoder
    4. Styringssystem
    5. Næringsmiddeltrygghetskultur
    6. Rester av legemidler
  6. Krav til god dyrevelferd
  7. Slaktingen skal ikke spre smitte
    1. Rengjøring og desinfeksjon av slaktebåt
    2. Slakting av fisk ved anlegg som er pålagt restriksjoner på grunn av smittsom sykdom
    3. Håndtering av avløpsvann
  8. Animalske biprodukter
    1. Krav til båter som bare slakter fisk som skal brukes til animalske biprodukter
  9. Kontroll fra Mattilsynet
  10. Definisjoner og begrepsbruk
  11. Oversikt over annen relevant veiledning fra Mattilsynet

Oversikt over regelverket for slaktebåter

Matloven og dyrevelferdsloven gjelder ved slakting av fisk og produksjon av næringsmidler.

Under disse lovene finnes det flere detaljerte forskrifter som gjelder for slaktebåter.

Matloven

Slaktebåter må følge kravene i matloven.

Matloven skal ivareta både hensyn til trygg mat av god kvalitet og hensyn til god fiskehelse.

Matloven har bestemmelser for å

  • sikre produksjon av trygg sjømat av god kvalitet
  • forhindre at smitte fra slaktingen spres til andre oppdrettsanlegg eller villfisk
  • sikre sporbarhet for sjømat

Regelverk
Matloven - matl
Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) (LOV-2003-12-19-124)
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Dyrevelferdsloven har bestemmelser som skal ivareta fiskens velferd i forbindelse med håndtering og slakting.

Regelverk

Aktuelle forskrifter for slaktebåter

Nedenfor finner dere de viktigste forskriftene som gjelder for deres drift.

De viktigste forskriftene for slaktebåter, i tilfeldig rekkefølge:

  • forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr
  • næringsmiddelhygieneforskriften
  • animaliehygieneforskriften
  • restkontrollforskriften
  • forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer
  • forskrift om IK-Akvakultur
  • forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur
  • animaliebiproduktforskriften
  • dyrehelseforskriften
  • akvabiosikkerhetsforskriften

Regelverk
  1. Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr
  2. Næringsmiddelhygieneforskriften
  3. Animaliehygieneforskriften
  4. Restkontrollforskriften
  5. Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer
  6. Forskrift om IK-Akvakultur
  7. Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur
  8. Animaliebiproduktforskriften
  9. Dyrehelseforskriften
  10. Akvabiosikkerhetsforskriften
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr
Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr (FOR-2006-10-30-1250)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Næringsmiddelhygieneforskriften
Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) (FOR-2008-12-22-1623)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animaliehygieneforskriften
Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) (FOR-2008-12-22-1624)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Restkontrollforskriften
Forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler (FOR-2000-01-27-65)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer
Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer (FOR-2013-06-28-844)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om IK-Akvakultur
Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) (FOR-2004-03-19-537)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur
Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet (FOR-1997-02-20-192)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animaliebiproduktforskriften
Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften) (FOR-2016-09-14-1064)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Akvabiosikkerhetsforskriften
Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om krav til biosikkerhet ved godkjenning av akvakulturanlegg og forflytninger av akvatiske dyr mv. (akvabiosikkerhetsforskriften) (FOR-2022-04-05-624)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Aktuelle krav til oppdrettere i forbindelse med slakting av fisk

For oppdrettere gjelder dyrehelseregelverket, akvakulturdriftsforskriften og næringsmiddelregelverket.

Ved slakting må oppdretter være særlig oppmerksom på at

  • slakting skal skje i godkjente slakterier
  • dødfisk skal tas opp før slakting
  • båter som anløper og forlater anlegget ikke skal spre smitte
  • fisken skal håndteres skånsomt ved trenging og pumping
  • levende fisk skal beskyttes mot forurensning som kan ha betydning for mattrygghet
  • tilbakeholdelsestider for legemidler er overholdt

Regelverk
  1. Akvakulturdriftsforskriften, §§ 16 og 28
  2. Dyrehelseforskriften
  3. Akvabiosikkerhetsforskriften
  4. Forordning (EF) 852/2004, Vedlegg I, del A, nr. II, pkt 2

Akvakulturdriftsforskriften, §§ 16 og 28

§ 16. Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr
Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk.
Dødeligheten skal kontrolleres og døde akvakulturdyr skal tas ut av produksjonsenheten minimum daglig. Fjerning av døde akvakulturdyr kan unnlates når det er åpenbart unødvendig.
Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget.
Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet.
Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4. Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge utslipp fra ensilasjetanker.
§ 28. Håndtering og stell
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Akvabiosikkerhetsforskriften

Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om krav til biosikkerhet ved godkjenning av akvakulturanlegg og forflytninger av akvatiske dyr mv. (akvabiosikkerhetsforskriften) (FOR-2022-04-05-624)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) 852/2004, Vedlegg I, del A, nr. II, pkt 2

Vedlegg I
primærproduksjon
DEL A: ALMINNELIGE HYGIENEBESTEMMELSER FOR PRIMÆRPRODUKSJON OG TILKNYTTEDE AKTIVITETER
I. Virkeområde
  1. 1.
    Dette vedlegg får anvendelse på primærproduksjon og følgende tilknyttede aktiviteter:
    1. a.
      transport, lagring og håndtering av råvarer på produksjonsstedet, forutsatt at dette ikke endrer råvarens karakter i vesentlig grad,
    2. b.
      transport av levende dyr, når dette er nødvendig for å oppnå målene i denne forordning,
      og
    3. c.
      når det gjelder produkter av vegetabilsk opprinnelse, fiskerivarer og viltlevende vilt, transport for å levere råvarer, der råvarenes karakter ikke er endret i vesentlig grad, fra produksjonsstedet til en virksomhet.
II. Hygienebestemmelser
  1. 2.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal så langt det er mulig, sikre at råvarer beskyttes mot forurensning, idet det tas hensyn til all foredling som råvarene senere skal gjennomgå.
  2. 3.
    Uten at den alminnelige forpliktelsen fastsatt i nr. 2 berøres, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak overholde relevante bestemmelser i EØS-regelverk og nasjonal lovgivning som gjelder kontroll av farer i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter, herunder:
    1. a.
      tiltak for å kontrollere forurensning som kommer fra luft, jord, vann, fôr, gjødsel, veterinærpreparater, plantevernmidler og biocider og oppbevaring, håndtering og disponering av avfall,
      og
    2. b.
      tiltak som gjelder dyrs helse og velferd og plantehelse, og som kan påvirke menneskers helse, herunder programmer for overvåkning og kontroll av zoonoser og zoonotiske smittestoffer.
  3. 4.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter, høster eller jakter på dyr, eller som produserer råvarer av animalsk opprinnelse, skal treffe egnede tiltak for, når det er relevant, å:
    1. a.
      holde alle lokaler og innretninger som brukes i forbindelse med primærproduksjon og tilknyttede aktiviteter, herunder lokaler og innretninger som brukes til lagring og håndtering av fôr, rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    2. b.
      holde utstyr, beholdere, kasser, kjøretøyer og fartøyer rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    3. c.
      så langt det er mulig, sikre at dyr som skal slaktes, og når det er nødvendig, produksjonsdyr, er rene,
    4. d.
      bruke drikkevann eller rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning,
    5. e.
      sikre at personale som håndterer næringsmidler, er ved god helse og får opplæring om helserisikoer,
    6. f.
      så langt det er mulig, hindre at dyr og skadedyr forårsaker forurensning,
    7. g.
      oppbevare og håndtere avfall og farlige stoffer slik at forurensning unngås,
    8. h.
      hindre innføring og spredning av smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom næringsmidler, herunder ved å treffe forebyggende tiltak når nye dyr innføres, og rapportere mistanke om utbrudd av slike sykdommer til vedkommende myndighet,
    9. i.
      ta hensyn til resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra dyr, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse,
      og
    10. j.
      bruke tilsetningsstoff i fôrvarer og veterinærpreparater på korrekt måte, slik det kreves i relevant lovgivning.
  4. 5.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer eller høster planteprodukter, skal treffe egnede tiltak for, når det er relevant, å:
    1. a.
      holde lokaler, utstyr, beholdere, kasser, kjøretøyer og fartøyer rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    2. b.
      når det er nødvendig, sikre at planteprodukter er rene, og at de produseres, transporteres og lagres under hygieniske forhold,
    3. c.
      bruke drikkevann eller rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning,
    4. d.
      sikre at personale som håndterer næringsmidler, er ved god helse og får opplæring om helserisikoer,
    5. e.
      så langt det er mulig, hindre at dyr og skadedyr forårsaker forurensning,
    6. f.
      lagre og håndtere avfall og farlige stoffer slik at forurensning unngås,
    7. g.
      ta hensyn til resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra planter, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse,
      og
    8. h.
      bruke plantevernmidler og biocider på korrekt måte, slik det kreves i relevant lovgivning.
► M3
  • 5a.
    Utstyr, beholdere på transportmidler og/eller containere som brukes i forbindelse med innhøsting, transport eller lagring av et av stoffene eller produktene som forårsaker allergier eller intoleranser oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011, skal ikke brukes til innhøsting, transport eller lagring av næringsmidler som ikke inneholder dette stoffet eller produktet, med mindre utstyret, beholderne og/eller containerne er rengjort og minst kontrollert for fravær av synlige rester av stoffet eller produktet.
◄ M3
  1. 6.
    Når driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrettes om problemer som er avdekket ved offentlig kontroll, skal de treffe hensiktsmessige tiltak for å bøte på situasjonen.
III. Registrering
  1. 7.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal på en hensiktsmessig måte og i et hensiktsmessig tidsrom som er tilpasset næringsmiddelforetakets art og størrelse, føre og oppbevare journaler over tiltak som er truffet for å kontrollere farer. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal på anmodning gjøre relevante opplysninger i disse journalene tilgjengelig for vedkommende myndighet og det næringsmiddelforetaket som mottar produktene.
  2. 8.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter dyr eller produserer råvarer av animalsk opprinnelse, skal særlig føre journaler over:
    1. a.
      arten av og opprinnelsen til fôret som gis til dyrene,
    2. b.
      veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider,
    3. c.
      forekomst av sykdommer som kan påvirke tryggheten til produkter av animalsk opprinnelse,
    4. d.
      resultatene av alle analyser som er utført på prøver som er tatt fra dyr, eller andre prøver som er tatt for diagnostiske formål, og som er av betydning for menneskers helse,
      og
    5. e.
      alle relevante rapporter om kontroller av dyr eller produkter av animalsk opprinnelse.
  3. 9.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer eller høster planteprodukter, skal særlig føre journaler over:
    1. a.
      all bruk av plantevernmidler og biocider,
    2. b.
      all forekomst av skadedyr eller sykdommer som kan påvirke tryggheten til produkter av vegetabilsk opprinnelse,
      og
    3. c.
      resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra planter, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse.
  4. 10.
    Andre personer, som veterinærer, agronomer og konsulenter, kan bistå driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med å føre journalene.
DEL B: ANBEFALINGER FOR RETNINGSLINJER FOR GOD HYGIENEPRAKSIS
  1. 1.
    De nasjonale retningslinjene og fellesskapsretningslinjene nevnt i artikkel 7-9 i denne forordning, bør inneholde veiledning om god hygienepraksis ved kontroll av farer i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter.
  2. 2.
    Retningslinjer for god hygienepraksis skal omfatte hensiktsmessige opplysninger om farer som kan oppstå i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter, og tiltak for å kontrollere farer, herunder relevante tiltak som er angitt i EØS-regelverk og nasjonal lovgivning eller nasjonale programmer og EØS-programmer. Eksempler på slike farer og tiltak kan være:
    1. a.
      kontroll av forurensning som mykotoksiner, tungmetaller og radioaktivt materiale,
    2. b.
      bruk av vann, organisk avfall og gjødsel,
    3. c.
      korrekt og hensiktsmessig bruk av plantevernmidler og biocider og deres sporbarhet,
    4. d.
      korrekt og hensiktsmessig bruk av veterinærpreparater og tilsetningsstoffer i fôrvarer og deres sporbarhet,
    5. e.
      tilberedning, lagring og bruk av fôr og fôrets sporbarhet,
    6. f.
      riktig disponering av døde dyr, avfall og strø,
    7. g.
      beskyttelsestiltak for å hindre at det innføres smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom næringsmidler, og enhver plikt til å underrette vedkommende myndighet,
    8. h.
      rutiner, praksis og metoder for å sikre at næringsmidler produseres, håndteres, pakkes, lagres og transporteres under hensiktsmessige, hygieniske forhold, herunder effektiv rengjøring og skadedyrbekjempelse,
    9. i.
      tiltak knyttet til renheten til slakte- og produksjonsdyr,
    10. j.
      tiltak knyttet til registrering.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Godkjenning av slaktebåt – søknadsprosess og dokumentasjon

Det er ikke tillatt å slakte fisk til menneskemat uten at slaktebåten er godkjent.

Slaktebåten skal være godkjent etter følgende bestemmelser:

  • Slakteriforskriften § 4
  • Animaliehygieneforskriften, som gjennomfører forordning (EU) 853/2004, artikkel 4, nr. 2

Dersom slaktebåten skal brukes til å slakte oppdrettsfisk med EU-listeført sykdom (liste A, B eller C), må den i tillegg ha godkjenning etter

  • dyrehelseforskriften § 4, jf. dyrehelseforordning 216/429, artikkel 179
  • akvabiosikkerhetsforskriften § 3, jf. forordning 2020/691, artikkel 5 og 11

For å få godkjenning må dere følge stegene i søknadsprosessen.

Regelverk
  1. Slakteriforskriften § 4
  2. Forordning (EU) nr. 853/2004, artikkel 4, nr. 2
  3. Dyrehelseforordningen, artikkel 179
  4. Forordning (EU) 2020/691, artikkel 5 og artikkel 11

Slakteriforskriften § 4

§ 4. Krav til godkjenning
Etablering, drift, utvidelse, flytting og endring av drift ved slakteri og tilvirkningsanlegg skal godkjennes av Mattilsynet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) nr. 853/2004, artikkel 4, nr. 2

Artikkel 4
Registrering og godkjenning av virksomheter
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal omsette produkter av animalsk opprinnelse som er framstilt i Fellesskapet, bare dersom de er framstilt og håndtert utelukkende på virksomheter:
  1. a.
    som oppfyller de relevante kravene i forordning (EF) nr. 852/2004, i vedlegg II og III i denne forordning og andre relevante krav i næringsmiddelregelverket,
    og
  2. b.
    som vedkommende myndighet har registrert, eller når det kreves i samsvar med nr. 2, har godkjent.
2. Uten at artikkel 6 nr. 3 i forordning (EF) nr. 852/2004 berøres, skal virksomheter som håndterer de produktene av animalsk opprinnelse som omfattes av kravene i vedlegg III til denne forordning, ikke drives med mindre vedkommende myndighet har godkjent dem i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, med unntak av virksomheter som utfører bare:
  1. a.
    primærproduksjon,
  2. b.
    transport,
  3. c.
    lagring av produkter som ikke trenger lagringsforhold med temperaturregulering,
    eller
  4. d.
    andre former for detaljhandel enn dem som denne forordning får anvendelse på i henhold til artikkel 1 nr. 5 bokstav b).
3. En virksomhet som skal godkjennes i samsvar med nr. 2, skal ikke drives med mindre vedkommende myndighet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum:1
  1. a.
    har gitt virksomheten godkjenning til å drive etter et besøk på stedet,
    eller
  2. b.
    har gitt virksomheten en betinget godkjenning.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig sikre at en virksomhet innstiller driften dersom vedkommende myndighet trekker tilbake sin godkjenning, eller når det gjelder en betinget godkjenning, ikke forlenger den eller ikke gir full godkjenning.
5. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at en virksomhet kan omsette næringsmidler mellom den datoen da denne forordning får anvendelse og den første påfølgende inspeksjonen som foretas av vedkommende myndighet, dersom virksomheten:
  1. a.
    omfattes av krav til godkjenning i samsvar med nr. 2 og har brakt i omsetning produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med Fellesskapets regelverk umiddelbart før denne forordning får anvendelse,
    eller
  2. b.
    er av en slik art at den ikke var omfattet av noen krav til godkjenning før denne forordning fikk anvendelse.
1 EUT L 226 av 25.6.2004, s. 83.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Dyrehelseforordningen, artikkel 179

Artikkel 179
Godkjenning av næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, skal
  1. a.
    sørge for at den nødvendige godkjenningen i samsvar med artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/200462 er innhentet, og
  2. b.
    søke vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 180 nr. 1 om godkjenning til å slakte eller bearbeide akvatiske dyr med henblikk på sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 61 nr. 1 bokstav b), artikkel 62, artikkel 68 nr. 1, artikkel 79 og 80 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 63, artikkel 70 nr. 3 og artikkel 71 nr. 3.
    62 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 2020/691, artikkel 5 og artikkel 11

Artikkel 5
Krav om at godkjente akvakulturanlegg og grupper av akvakulturanlegg skal ha en biosikkerhetsplan
Vedkommende myndighet skal godkjenne akvakulturanlegg nevnt i artikkel 7 og artikkel 9–19 eller grupper av akvakulturanlegg nevnt i artikkel 8 bare dersom de driftsansvarlige har utarbeidet og dokumentert en biosikkerhetsplan som oppfyller følgende krav:
  1. a.
    Den identifiserer hvordan en sykdomsagens kan komme seg inn i et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg, spre seg i anlegget og overføres fra det til miljøet eller til andre akvakulturanlegg.
  2. b.
    Den tar hensyn til særtrekkene ved hvert enkelt akvakulturanlegg eller hver enkelt gruppe av akvakulturanlegg og fastslår risikoreduserende tiltak for hver biosikkerhetsrisiko som er identifisert.
  3. c.
    Den driftsansvarlige vurderer eller tar hensyn til elementene som er angitt i del 1–7 nr. 1 bokstav a), del 9–12 nr. 1 bokstav a) og del 8 nr. 1 bokstav b) i vedlegg I, dersom det er relevant, når planen for akvakulturanlegget eller gruppen av akvakulturanlegg utarbeides.
Artikkel 11
Krav til godkjenning av næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr
Ved godkjenningen skal vedkommende myndighet sikre at næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, oppfyller kravene i
  1. a.
    del 4 nr. 1 i vedlegg I når det gjelder biosikkerhetstiltak,
  2. b.
    del 4 nr. 2 i vedlegg I når det gjelder lokaler og utstyr.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Søknadsprosessen

For å få godkjenning av slaktebåten må dere følge stegene i prosessen nedenfor.

1. Før dere søker

  • Sett dere inn i regelverket og hvilke krav som gjelder for den aktiviteten dere skal drive med. 
  • Utform utstyr og lokaler for inntak av fisk, bedøving, avliving, utblødning, og eventuelt sløying og lagring, i tråd med regelverket for næringsmidler, dyrevelferd og smittehygiene.
  • Lag et internkontrollsystem i tråd med kravene i forskrift om IK-Akvakultur.
  • Lag et styringssystem basert på HACCP-prinsippene: Rutiner for trygg mat - En innføring i internkontroll og HACCP

Hvis dere trenger det, kan dere kontakte Mattilsynet for veiledning knyttet til regelverkskravene.

2. Selve søknadsprosessen

    • Bruk skjemaet "Ny matbedrift og/eller import, produksjon og engrossalg av matkontaktmaterialer".
    • Velg aktiviteten "Mottak, slakting og produksjon av fiskerivarer og muslinger m.m."
    • Velg produksjonsformen som passer for din virksomhet, enten "Slakting av laksefisk" eller "Slakting av marin fisk".
    • Hvis fisken skal sløyes eller fileteres ombord, velger dere også produksjonsformen "Bearbeiding av fiskerivarer".
  • Legg ved dokumentasjon. 
  • Mattilsynet vurderer søknaden. Vi etterspør informasjon som mangler eller er uklar.
  • Mattilsynet avtaler inspeksjon om bord når båten er ferdig utrustet og klar for bruk.

Inspeksjonen kan utføres der båten befinner seg. Under inspeksjonen undersøker vi om slaktebåten er utformet og utstyrt på en måte som er egnet for planlagt aktivitet.

Vi ser spesielt på

  • utstyr og lokaler
  • risikovurderinger og rutiner
  • system for internkontroll
  • styringssystem basert på prinsippene om HACCP

3. Godkjenningsprosessen

  1. Dersom Mattilsynet under inspeksjonen om bord finner at utstyr og utrusting oppfyller kravene i regelverket, og internkontrollsystemet og styringssystemet er klare til bruk, får dere en tidsbegrenset godkjenning for 3 måneder. Samtidig får dere tildelt et fiskebruksnummer (godkjenningsnummer). Dere kan da begynne å slakte.
  2. Dere må søke om videre godkjenning i god tid før den tidsbegrensede godkjenningen går ut. Dette gjøres ved å sende inn skjemaet "endre informasjon om næringsmiddelvirksomheter" via Mattilsynets skjematjeneste. I skjemaet velger dere det allerede godkjente tilsynsobjektet og legger til den produksjonsformen dere ønsker videre godkjenning for.
  3. Mattilsynet vurderer den nye søknaden og avtaler ny inspeksjon. Under denne inspeksjonen skal Mattilsynet observere slakting i praksis. Vi kontrollerer at driften er i tråd med tildelt godkjenning, at internkontrollsystemet og styringssystemet gjenspeiler aktiviteten ombord og at de etterleves slik de er beskrevet.
  4. Dersom driften, internkontrollen og styringssystemet oppfyller alle krav i regelverket, får dere endelig godkjenning.
  5. Hvis vi finner mindre mangler som dere raskt kan rette opp, kan dere få en ny 3 måneders betinget godkjenning for å få de siste detaljene på plass. I slike tilfeller må fremgangsmåten i punkt 2 gjentas.
  6. Dersom inspeksjonen viser at dere ikke oppfyller kravene, og heller ikke vil være i stand til det selv om den betingede godkjenningen blir forlenget, vil vi avslå søknaden.

En betinget godkjenning kan ikke vare lenger enn 6 måneder til sammen.

Gebyr

Dere må betale gebyr for hele søknadsprosessen. Gebyrets størrelse gjenspeiler den tiden Mattilsynet har brukt på å behandle søknader og blir effektuert ved tildeling av endelig godkjenning.

Hvem behandler søknaden, og hvor lang tid tar det?

Godkjenning av slaktebåter krever tett samarbeid mellom ulike saksbehandlere i Mattilsynet som jobber med biosikkerhet, dyrevelferd og mattrygghet. Behandlingen av søknaden kan derfor ta noe tid.

Dokumentasjonen dere legger ved søknaden

Når du søker om godkjenning av slaktebåt, må du legge ved en del dokumentasjon.

Følgende informasjon er særlig viktig for at vi skal kunne vurdere søknaden:

  • Plantegning over båten som viser
    • flyten av fisk og personale
    • soneinndeling
    • plassering av utstyr (pumper, rør, bedøvelses- og avlivingsutstyr med mer)
  • Oversikt over hvilke fiskearter og fiskestørrelser som skal slaktes, og slaktekapasitet
  • Styringssystem for mattrygghet basert på HACCP-prinsippene. Se kapittelet «Styringssystem» under «Krav til produksjon av trygg mat av god kvalitet».
  • Informasjon knyttet til biosikkerhet og dyrevelferd. Se forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 5
  • Hvis båten skal brukes til å slakte oppdrettsfisk med EØS-listeført sykdom (liste A, B eller C), skal den også godkjennes etter dyrehelseforordningens artikkel 179. Søknaden må inneholde informasjon som oppgitt i forordningens artikkel 180 nr. 1.
  • Internkontrollsystem som viser at kravene til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, inkludert krav til journalføring, kan følges. Systemet må blant annet inneholde rutiner for
    • pumping, bedøving og avliving
    • håndtering av dødfisk og utkast
    • håndtering av rensefisk
    • behandling av avløpsvann
    • vask og desinfeksjon
    • dokumentasjon på at utstyret for håndtering av levende fisk (innpumping, rettvending, bedøvelse og avliving) er utprøvd og ivaretar dyrevelferden

Mattilsynet kan etterspørre ytterligere informasjon.

Regelverk
  1. Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 5
  2. Forordning (EU) 2016/429 (Dyrehelseforordningen), artikkel 179 og 180
  3. Forskrift om IK-Akvakultur
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 5
§ 5. Krav til søknad om godkjenning
Søknad om godkjenning skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning kan gis og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles.
Søknad om godkjenning skal minst inneholde opplysninger om følgende:
  1. a.
    Navn på slakteri- eller tilvirkningsanlegg, driftsansvarlig, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, eventuelt mobiltelefonnummer og e-postadresse.
  2. b.
    Kart og koordinatangivelse som beskriver plassering av virksomheten og plantegning av slakteri- eller tilvirkningsanlegget.
  3. c.
    System for behandling av avløpsvann.
  4. d.
    Arter av akvakulturdyr som skal slaktes eller tilvirkes ved slakteriet eller tilvirkningsanlegget, produksjon og driftsomfang.
  5. e.
    Internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, inkludert krav til journalføring, kan etterleves.
  6. f.
    Hvilke metoder og innretninger som er valgt for sedering, bedøving og avliving av fiskene og dokumentasjon på at disse er utprøvd og funnet egnede.
Det kan kreves ytterligere opplysninger dersom det er nødvendig for å vurdere om godkjenning kan gis.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 2016/429 (Dyrehelseforordningen), artikkel 179 og 180
Artikkel 179
Godkjenning av næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, skal
  1. a.
    sørge for at den nødvendige godkjenningen i samsvar med artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/200462 er innhentet, og
  2. b.
    søke vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 180 nr. 1 om godkjenning til å slakte eller bearbeide akvatiske dyr med henblikk på sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 61 nr. 1 bokstav b), artikkel 62, artikkel 68 nr. 1, artikkel 79 og 80 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 63, artikkel 70 nr. 3 og artikkel 71 nr. 3.
    62 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).
Artikkel 180
Driftsansvarliges plikt til å legge fram opplysninger for å få godkjenning
1. I forbindelse med søknader om godkjenning av anlegg i henhold til artikkel 176 nr. 1, artikkel 177, artikkel 178 bokstav a) og artikkel 179 skal driftsansvarlige framlegge følgende opplysninger for vedkommende myndighet:
  1. a.
    Den driftsansvarliges navn og adresse.
  2. b.
    Anleggets beliggenhet og beskrivelse av dets lokaler.
  3. c.
    Artene, kategoriene og mengdene (antall, volum eller vekt) av akvakulturdyr som er relevante for godkjenningen, og som holdes i anlegget.
  4. d.
    Typen akvakulturanlegg.
  5. e.
    Dersom godkjenningen gjelder en gruppe akvakulturanlegg, nærmere opplysninger som viser at den aktuelle gruppen oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 177.
  6. f.
    Øvrige opplysninger om hvordan det aktuelle akvakulturanlegget fungerer, som er relevante for å fastsette hvilken risiko det utgjør.
  7. g.
    Anleggets vannforsynings- og avløpssystem.
  8. h.
    Anleggets biosikkerhetstiltak.
2. Driftsansvarlige for anleggene nevnt i nr. 1 skal på forhånd informere vedkommende myndighet om følgende:
  1. a.
    Eventuelle endringer ved anlegget med hensyn til forholdene nevnt i nr. 1.
  2. b.
    Opphør av den driftsansvarliges eller anleggets aktiviteter.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de opplysningene som driftsansvarlige skal legge fram i sin søknad om godkjenning av anlegg i samsvar med nr. 1, herunder frister for å legge fram opplysningene.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om IK-Akvakultur
Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) (FOR-2004-03-19-537)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Meld fra til Mattilsynet hvis dere planlegger endringer

Hvis det planlegges endringer av utstyr, infrastruktur eller drift, må dere melde ifra om dette.

Vi vil da vurdere om de planlagte endringene utløser behov for ny godkjenning av slaktebåten. Dere kan ikke gjøre endringene før dere har fått tilbakemelding fra Mattilsynet.

Dette gjelder for eksempel

  • endringer i metoder eller utstyr for innpumping, rettvending, bedøving og avliving
  • endringer i flyt og soneinndeling

Regelverk
  1. Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 4
  2. Forordning (EF) 852/2004, artikkel 6, punkt 2
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 4
§ 4. Krav til godkjenning
Etablering, drift, utvidelse, flytting og endring av drift ved slakteri og tilvirkningsanlegg skal godkjennes av Mattilsynet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) 852/2004, artikkel 6, punkt 2
Artikkel 6
Offentlig kontroll, registrering og godkjenning
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med andre deler av gjeldende EØS-regelverk eller, i mangel av et slikt, med nasjonal lovgivning.
2. Særlig skal alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrette den relevante vedkommende myndighet, på den måten som sistnevnte krever, om alle virksomheter som de har ansvar for, og som utfører noen av leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler, med henblikk på å registrere alle slike virksomheter.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også sørge for at vedkommende myndighet alltid har ajourførte opplysninger om virksomhetene, herunder ved å underrette om enhver vesentlig endring i aktivitetene og enhver nedleggelse av en eksisterende virksomhet.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal imidlertid sikre at virksomhetene godkjennes av vedkommende myndighet etter minst ett besøk på stedet når det kreves godkjenning i henhold til:
  1. a.
    nasjonal lovgivning i den EØS-staten der virksomheten ligger,
  3. c.
    en beslutning som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
Enhver EØS-stat som i henhold til nasjonal lovgivning krever at visse virksomheter som ligger på dens territorium, godkjennes som fastsatt i bokstav a), skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om relevant nasjonal lovgivning.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Generelle krav til driften

Oversikt over driften

Opplysningene nedenfor må kunne legges fram når Mattilsynet fører tilsyn med båten, og de bør oppbevares i fire år.

Dere må ha oversikt og dokumentasjon som minimum viser

  • hvor mye fisk som er slaktet ved de ulike oppdrettsanleggene (lokalitetsnummer og navn)
  • når fisken er slaktet
  • hvor slaktet fisk er levert
  • hvor mye animalske biprodukter som er levert og hvor dette er levert
  • hvordan avløpsvann er håndtert eller levert

Opplysningene kan dokumenteres ulike steder, fortrinnsvis i en driftsjournal, men også for eksempel dekksdagbok, fraktbrev, oppdragsrapport eller handelsdokument, og det skal være oversiktlig.

Regelverk
  1. Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 9
  2. Forskrift om IK-Akvakultur
  3. Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur, § 5
  4. Forordning (EF) 178/2002, artikkel 18
  5. Forordning (EU) 931/2011, artikkel 3
  6. Animaliebiproduktforskriften, § 22
  7. Forordning (EF) 1069/2009, artikkel 21
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 9
§ 9. Journalføring og varsling
Mottak av akvakulturdyr eller akvakulturdyrprodukter inn til, og uttak av akvakulturdyrprodukter ut fra slakteri- eller tilvirkningsanlegg skal journalføres.
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved:
  1. a.
    grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus, eller
  2. b.
    teknisk svikt eller andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om IK-Akvakultur
Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) (FOR-2004-03-19-537)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur, § 5
§ 5. Avløpsvann fra slakterier/tilvirkningsanlegg1
Slakterier/tilvirkningsanlegg m.v. skal desinfisere alt avløpsvann slik at faren for smittespredning reduseres. Dette skal skje ved bruk av godkjent metode og utstyr og i samsvar med denne forskrift og anleggets driftsplan forøvrig.
Mattilsynet kan i enkeltsaker og for et begrenset tidsrom godkjenne andre metoder som gir lik eller større trygghet mot smittespredning.
Organisk slam som produseres i forbindelse med behandling av avløpsvann fra slakting/tilvirkning, skal desinfiseres slik at faren for smittespredning reduseres.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) 178/2002, artikkel 18
Artikkel 18
Sporbarhet
1. Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere enhver person som har levert til dem et næringsmiddel, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller ethvert stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr.
For dette formål skal de driftsansvarlige ha ordninger og framgangsmåter for å kunne gjøre disse opplysningene tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal ha ordninger og framgangsmåter for å kunne identifisere de andre foretakene som har mottatt deres produkter. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
4. Næringsmidler eller fôr som omsettes eller sannsynligvis vil bli omsatt i EØS, skal være hensiktsmessig merket eller identifisert for å gjøre dem lettere å spore, ved hjelp av relevant dokumentasjon eller informasjon i samsvar med de relevante kravene i mer spesifikke bestemmelser.
5. Bestemmelser om anvendelsen av kravene i denne artikkel på særlige områder kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 58 nr. 2.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 931/2011, artikkel 3
Artikkel 3
Krav til sporbarhet
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at følgende opplysninger om forsendelser av næringsmidler av animalsk opprinnelse gjøres tilgjengelige for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet, og, på anmodning, for vedkommende myndighet:
  1. a.
    en nøyaktig beskrivelse av næringsmiddelet,
  2. b.
    volum eller mengde av næringsmiddelet,
  3. c.
    navn og adresse til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som næringsmiddelet ble sendt fra,
  4. d.
    navn og adresse til avsenderen (eieren) dersom denne er en annen enn den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som næringsmiddelet ble sendt fra,
  5. e.
    navn og adresse til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som næringsmiddelet ble sendt til,
  6. f.
    navn og adresse til mottakeren (eieren) dersom denne er en annen enn den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som næringsmiddelet ble sendt til,
  7. g.
    en henvisning som identifiserer partiet eller forsendelsen, alt etter hva som er hensiktsmessig, og
  8. h.
    avsendelsesdato.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige i tillegg til de opplysninger som kreves i henhold til gjeldende bestemmelser i Unionens regelverk for sporbarhet av næringsmidler av animalsk opprinnelse.
3. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal ajourføres daglig og være tilgjengelige minst inntil det med rimelighet kan antas at næringsmiddelet er konsumert.
Når vedkommende myndighet anmoder om det, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket straks framlegge opplysningene. Leverandøren av næringsmiddelet kan velge hvilket format opplysningene skal gjøres tilgjengelige i, forutsatt at de opplysningene som kreves etter nr. 1, gjøres tilgjengelige på en klar og utvetydig måte og lett kan finnes av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animaliebiproduktforskriften, § 22
§ 22. Krav om dokumentasjon ved innenlandstransport – handelsdokument m.m.
Biprodukter og avledede produkter som bare transporteres i Norge, skal dokumenteres på en av følgende måter:
  1. a.
    med fysisk eller elektronisk handelsdokument som inneholder informasjonen i forskriftens vedlegg 2
  2. b.
  3. c.
    ved elektronisk overføring av informasjon om opprinnelse, bestemmelsessted, mengde, beskrivelse av biproduktene eller avledede produktene og eventuell merking.
Overføres informasjonen elektronisk etter bokstav b og c skal transportøren ha tilgang til den elektroniske informasjonen under transporten.
Bestemmelsen gjelder ikke husdyrgjødsel som transporteres mellom to steder på samme gård eller til arealer som virksomhetsansvarlig leier.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) 1069/2009, artikkel 21
Artikkel 21
Innsamling og identifisering med hensyn til kategori og transport
1. Driftsansvarlige skal innsamle, identifisere og transportere animalske biprodukter uten unødig opphold på vilkår som hindrer at det oppstår risiko for folkehelsen og dyrehelsen.
2. Driftsansvarlige skal sikre at animalske biprodukter og avledede produkter under transport følges av et handelsdokument, eller dersom denne forordning eller et tiltak vedtatt i samsvar med nr. 6 krever det, et hygienesertifikat.
Som unntak fra første ledd kan vedkommende myndighet tillate transport av husdyrgjødsel mellom to steder på samme driftsenhet, eller mellom driftsenheter og brukere av husdyrgjødsel i samme medlemsstat, uten et handelsdokument eller hygienesertifikat.
3. Handelsdokumenter og hygienesertifikater som følger animalske biprodukter eller avledede produkter under transport, skal minst inneholde opplysninger om produktenes opprinnelse, bestemmelsessted og mengde, og en beskrivelse av de animalske biproduktene eller avledede produktene og merkingen av dem, når slik merking kreves i henhold til denne forordning.
For animalske biprodukter og avledede produkter som transporteres innenfor en medlemsstats territorium, kan imidlertid vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat tillate at opplysningene nevnt i første ledd overføres ved hjelp av et alternativt system.
4. Driftsansvarlige skal innsamle, transportere og disponere kjøkken- og matavfall i kategori 3, i samsvar med nasjonale tiltak omhandlet i artikkel 13 i direktiv 2008/98/EF.
5. Følgende skal fastsettes etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 52 nr. 3:
  1. a.
    maler for handelsdokumenter som skal følge animalske biprodukter under transport, og
  2. b.
    maler for hygienesertifikater og vilkår for hvordan disse skal følge animalske biprodukter og avledede produkter under transport.
6. Det kan fastsettes gjennomføringstiltak for denne artikkel med hensyn til følgende:
  1. a.
    tilfeller der det kreves et hygienesertifikat i lys av den risiko for folkehelsen og dyrehelsen som visse avledede produkter utgjør,
  2. b.
    tilfeller der avledede produkter som unntak fra nr. 2 første ledd kan transporteres uten handelsdokumenter eller hygienesertifikater nevnt der, i lys av den lave risikoen som visse animalske biprodukter eller avledede produkter utgjør for folkehelsen og dyrehelsen,
  3. c.
    krav om identifisering, herunder merking, og om atskillelse av ulike kategorier av animalske biprodukter under transport, og
  4. d.
    vilkår for å hindre at risiko for folkehelsen og dyrehelsen oppstår under innsamling og transport av animalske biprodukter, herunder vilkår for sikker transport av disse produktene når det gjelder beholdere, kjøretøyer og emballasje.
Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige deler av denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 52 nr. 4.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Plikt til å melde om slakting

Det er meldeplikt for planlagt og gjennomført slakting.

Bruk skjemaet slakting av oppdrettsfisk (altinn.no).

Planlagt slakting skal meldes inn senest torsdag i uken før. Det er mulig å korrigere innmelding helt fram til tirsdag klokken 9 i den uken slaktingen skal foregå. I slike tilfeller må et nytt fullstendig skjema sendes inn.

Dersom slakting ikke er planlagt innen torsdagen uken før, melder dere inn i skjemaet så snart dere har inngått avtale om slakting.

Etter slakting skal det meldes inn hvor mye som faktisk er slaktet i tillegg til utkast. Dette gjøres i det samme skjema som ved melding om planlagt slakting.

Regelverk
Restkontrollforskriften § 9a
§ 9a. Melding om slakting av fisk
Oppdretter plikter å underrette Mattilsynet om slakting i god tid før opptak, senest når fisken er satt til sulting. Underretning skal skje skriftlig eller elektronisk på skjema fastsatt av Mattilsynet. Frist for innsending av skjema er torsdag kl. 24.00 i uken før slakting skal skje.
Pakker plikter å underrette Mattilsynet snarest mulig før pakking.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Plikt til å varsle om hendelser

Dere har varslingsplikt ved mistanke om sykdom, hendelser som har gitt dårlig velferd for oppdrettsfisk eller mistanke om at fisken ikke er trygg mat.

Varsle om sykdom og velferdshendelse på fisk eller andre akvatiske dyr

Varsle om mat eller drikke

Regelverk
  1. Matloven § 6
  2. Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 9
Matloven § 6
§ 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak
Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten.
Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt.
Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om forebygging av fare, varsling, iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten, og om varslingsplikt for andre dyresykdommer enn de som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser etter annet ledd.
Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 9
§ 9. Journalføring og varsling
Mottak av akvakulturdyr eller akvakulturdyrprodukter inn til, og uttak av akvakulturdyrprodukter ut fra slakteri- eller tilvirkningsanlegg skal journalføres.
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved:
  1. a.
    grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus, eller
  2. b.
    teknisk svikt eller andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Transport av slaktet fisk mellom slaktebåt og mottaksanlegg

Hvis slaktet fisk ikke transporteres til mottaksanlegget av slaktebåten, men overføres til en annen båt eller en bil, skal dette transportmiddelet være registrert som transportør av næringsmidler.

Transporten og overføringen må skje uten søl av ubehandlet avløpsvann. Transportmiddelet må ha utstyr for å ivareta kravet til kjøling av ferske fiskerivarer, og rutiner for å ivareta sporbarhet.

Regelverk
  1. Forordning (EU) 853/2004 vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel VIII nr. 1
  2. Forordning (EU) 178/2002 art. 18
Forordning (EU) 853/2004 vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel VIII nr. 1
Kapittel VIII: Transport av fiskerivarer
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:
  1. 1.
    Fiskerivarer skal under transport lagres ved den fastsatte temperaturen. Dette gjelder særlig:
    1. a.
      ferske fiskerivarer, tinte uforedlede fiskerivarer og kokte og kjølte varer av krepsdyr og bløtdyr, som skal lagres ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is,
      ► M8
    2. b.
      fryste fiskerivarer, med unntak av hel fisk som opprinnelig ble fryst i saltlake beregnet på framstilling av konserverte næringsmidler, skal under transporten holde en jevn temperatur på –18 °C eller lavere i alle deler av varen, eventuelt med kortvarige stigninger på høyst 3 °C.
      ◄ M8
  2. 2.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak trenger ikke å overholde punkt 1 bokstav b) når fryste fiskerivarer transporteres fra et kjølelager til en godkjent virksomhet for å bli tint der ved ankomst, for det formål å tilberedes og/eller foredles, dersom det dreier seg om en kort strekning og vedkommende myndighet tillater det.
  3. 3.
    Dersom fiskerivarer lagres i is, skal smeltevannet ikke forbli i kontakt med varene.
  4. 4.
    Fiskerivarer som skal omsettes levende, skal transporteres på en slik måte at det ikke er til skade for næringsmiddeltryggheten eller varenes levedyktighet.
    ► M3
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 178/2002 art. 18
Artikkel 18
Sporbarhet
1. Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere enhver person som har levert til dem et næringsmiddel, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller ethvert stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr.
For dette formål skal de driftsansvarlige ha ordninger og framgangsmåter for å kunne gjøre disse opplysningene tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal ha ordninger og framgangsmåter for å kunne identifisere de andre foretakene som har mottatt deres produkter. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
4. Næringsmidler eller fôr som omsettes eller sannsynligvis vil bli omsatt i EØS, skal være hensiktsmessig merket eller identifisert for å gjøre dem lettere å spore, ved hjelp av relevant dokumentasjon eller informasjon i samsvar med de relevante kravene i mer spesifikke bestemmelser.
5. Bestemmelser om anvendelsen av kravene i denne artikkel på særlige områder kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 58 nr. 2.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Krav til produksjon av trygg mat av god kvalitet

Kontroll med råvarer

Levende fisk skal beskyttes mot forurensning på en måte som tar høyde for all foredling fisken senere skal gjennom før den skal spises av forbruker.

I regelverket er det knyttet særlige krav til spiseferdig mat med hensyn på Listeria monocytogenes. Hvis fisken dere slakter kan benyttes til produksjon av spiseferdig mat, må dere ha på plass tiltak som forebygger at den levende fisken og utstyret ombord blir forurenset av Listeria.

Regelverk
  1. Forordning (EF) nr. 852/2004, vedlegg I, nr II
  2. Forordning (EU) nr. 2073/2005, vedlegg 1, kapittel 1
Forordning (EF) nr. 852/2004, vedlegg I, nr II
Vedlegg I
primærproduksjon
DEL A: ALMINNELIGE HYGIENEBESTEMMELSER FOR PRIMÆRPRODUKSJON OG TILKNYTTEDE AKTIVITETER
I. Virkeområde
  1. 1.
    Dette vedlegg får anvendelse på primærproduksjon og følgende tilknyttede aktiviteter:
    1. a.
      transport, lagring og håndtering av råvarer på produksjonsstedet, forutsatt at dette ikke endrer råvarens karakter i vesentlig grad,
    2. b.
      transport av levende dyr, når dette er nødvendig for å oppnå målene i denne forordning,
      og
    3. c.
      når det gjelder produkter av vegetabilsk opprinnelse, fiskerivarer og viltlevende vilt, transport for å levere råvarer, der råvarenes karakter ikke er endret i vesentlig grad, fra produksjonsstedet til en virksomhet.
II. Hygienebestemmelser
  1. 2.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal så langt det er mulig, sikre at råvarer beskyttes mot forurensning, idet det tas hensyn til all foredling som råvarene senere skal gjennomgå.
  2. 3.
    Uten at den alminnelige forpliktelsen fastsatt i nr. 2 berøres, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak overholde relevante bestemmelser i EØS-regelverk og nasjonal lovgivning som gjelder kontroll av farer i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter, herunder:
    1. a.
      tiltak for å kontrollere forurensning som kommer fra luft, jord, vann, fôr, gjødsel, veterinærpreparater, plantevernmidler og biocider og oppbevaring, håndtering og disponering av avfall,
      og
    2. b.
      tiltak som gjelder dyrs helse og velferd og plantehelse, og som kan påvirke menneskers helse, herunder programmer for overvåkning og kontroll av zoonoser og zoonotiske smittestoffer.
  3. 4.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter, høster eller jakter på dyr, eller som produserer råvarer av animalsk opprinnelse, skal treffe egnede tiltak for, når det er relevant, å:
    1. a.
      holde alle lokaler og innretninger som brukes i forbindelse med primærproduksjon og tilknyttede aktiviteter, herunder lokaler og innretninger som brukes til lagring og håndtering av fôr, rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    2. b.
      holde utstyr, beholdere, kasser, kjøretøyer og fartøyer rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    3. c.
      så langt det er mulig, sikre at dyr som skal slaktes, og når det er nødvendig, produksjonsdyr, er rene,
    4. d.
      bruke drikkevann eller rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning,
    5. e.
      sikre at personale som håndterer næringsmidler, er ved god helse og får opplæring om helserisikoer,
    6. f.
      så langt det er mulig, hindre at dyr og skadedyr forårsaker forurensning,
    7. g.
      oppbevare og håndtere avfall og farlige stoffer slik at forurensning unngås,
    8. h.
      hindre innføring og spredning av smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom næringsmidler, herunder ved å treffe forebyggende tiltak når nye dyr innføres, og rapportere mistanke om utbrudd av slike sykdommer til vedkommende myndighet,
    9. i.
      ta hensyn til resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra dyr, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse,
      og
    10. j.
      bruke tilsetningsstoff i fôrvarer og veterinærpreparater på korrekt måte, slik det kreves i relevant lovgivning.
  4. 5.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer eller høster planteprodukter, skal treffe egnede tiltak for, når det er relevant, å:
    1. a.
      holde lokaler, utstyr, beholdere, kasser, kjøretøyer og fartøyer rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    2. b.
      når det er nødvendig, sikre at planteprodukter er rene, og at de produseres, transporteres og lagres under hygieniske forhold,
    3. c.
      bruke drikkevann eller rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning,
    4. d.
      sikre at personale som håndterer næringsmidler, er ved god helse og får opplæring om helserisikoer,
    5. e.
      så langt det er mulig, hindre at dyr og skadedyr forårsaker forurensning,
    6. f.
      lagre og håndtere avfall og farlige stoffer slik at forurensning unngås,
    7. g.
      ta hensyn til resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra planter, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse,
      og
    8. h.
      bruke plantevernmidler og biocider på korrekt måte, slik det kreves i relevant lovgivning.
► M3
  • 5a.
    Utstyr, beholdere på transportmidler og/eller containere som brukes i forbindelse med innhøsting, transport eller lagring av et av stoffene eller produktene som forårsaker allergier eller intoleranser oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011, skal ikke brukes til innhøsting, transport eller lagring av næringsmidler som ikke inneholder dette stoffet eller produktet, med mindre utstyret, beholderne og/eller containerne er rengjort og minst kontrollert for fravær av synlige rester av stoffet eller produktet.
◄ M3
  1. 6.
    Når driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrettes om problemer som er avdekket ved offentlig kontroll, skal de treffe hensiktsmessige tiltak for å bøte på situasjonen.
III. Registrering
  1. 7.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal på en hensiktsmessig måte og i et hensiktsmessig tidsrom som er tilpasset næringsmiddelforetakets art og størrelse, føre og oppbevare journaler over tiltak som er truffet for å kontrollere farer. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal på anmodning gjøre relevante opplysninger i disse journalene tilgjengelig for vedkommende myndighet og det næringsmiddelforetaket som mottar produktene.
  2. 8.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter dyr eller produserer råvarer av animalsk opprinnelse, skal særlig føre journaler over:
    1. a.
      arten av og opprinnelsen til fôret som gis til dyrene,
    2. b.
      veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider,
    3. c.
      forekomst av sykdommer som kan påvirke tryggheten til produkter av animalsk opprinnelse,
    4. d.
      resultatene av alle analyser som er utført på prøver som er tatt fra dyr, eller andre prøver som er tatt for diagnostiske formål, og som er av betydning for menneskers helse,
      og
    5. e.
      alle relevante rapporter om kontroller av dyr eller produkter av animalsk opprinnelse.
  3. 9.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer eller høster planteprodukter, skal særlig føre journaler over:
    1. a.
      all bruk av plantevernmidler og biocider,
    2. b.
      all forekomst av skadedyr eller sykdommer som kan påvirke tryggheten til produkter av vegetabilsk opprinnelse,
      og
    3. c.
      resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra planter, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse.
  4. 10.
    Andre personer, som veterinærer, agronomer og konsulenter, kan bistå driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med å føre journalene.
DEL B: ANBEFALINGER FOR RETNINGSLINJER FOR GOD HYGIENEPRAKSIS
  1. 1.
    De nasjonale retningslinjene og fellesskapsretningslinjene nevnt i artikkel 7-9 i denne forordning, bør inneholde veiledning om god hygienepraksis ved kontroll av farer i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter.
  2. 2.
    Retningslinjer for god hygienepraksis skal omfatte hensiktsmessige opplysninger om farer som kan oppstå i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter, og tiltak for å kontrollere farer, herunder relevante tiltak som er angitt i EØS-regelverk og nasjonal lovgivning eller nasjonale programmer og EØS-programmer. Eksempler på slike farer og tiltak kan være:
    1. a.
      kontroll av forurensning som mykotoksiner, tungmetaller og radioaktivt materiale,
    2. b.
      bruk av vann, organisk avfall og gjødsel,
    3. c.
      korrekt og hensiktsmessig bruk av plantevernmidler og biocider og deres sporbarhet,
    4. d.
      korrekt og hensiktsmessig bruk av veterinærpreparater og tilsetningsstoffer i fôrvarer og deres sporbarhet,
    5. e.
      tilberedning, lagring og bruk av fôr og fôrets sporbarhet,
    6. f.
      riktig disponering av døde dyr, avfall og strø,
    7. g.
      beskyttelsestiltak for å hindre at det innføres smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom næringsmidler, og enhver plikt til å underrette vedkommende myndighet,
    8. h.
      rutiner, praksis og metoder for å sikre at næringsmidler produseres, håndteres, pakkes, lagres og transporteres under hensiktsmessige, hygieniske forhold, herunder effektiv rengjøring og skadedyrbekjempelse,
    9. i.
      tiltak knyttet til renheten til slakte- og produksjonsdyr,
    10. j.
      tiltak knyttet til registrering.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) nr. 2073/2005, vedlegg 1, kapittel 1
Kapittel 1. Kriterier for næringsmiddeltrygghet
Næringsmiddelkategori Mikroorganismer/toksiner, metabolitter av disse Prøvetakingsplan1 Grenseverdier2 Referansemetode for analyse3 Ledd der kriteriet anvendes
n c m M
1.1. Spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og spiseferdige næringsmidler til spesielle medisinske formål4 Listeria monocytogenes 10 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g EN/ISO 11290-1 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.2. Andre spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes kan vokse, enn spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og til spesielle medisinske formål Listeria monocytogenes 5 0 100 kde/g5 EN/ISO 11290-26 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g7 EN/ISO 11290-1 Mens næringsmiddelet fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt det
1.3. Andre spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes ikke kan vokse, enn spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og til spesielle medisinske formål48 Listeria monocytogenes 5 0 100 kde/g EN/ISO 11290-26 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.4. Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt som er beregnet på å spises rått Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkt som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
►M2 1.5. Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt fra fjørfe, som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M2
1.6. Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt fra andre arter enn fjørfe, som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 10 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.7. Mekanisk utbeinet kjøtt (MSM)9 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 10 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.8. Kjøttprodukter som er beregnet på å spises rå, unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
► M2 1.9. Kjøttprodukter fra fjørfe som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M2
1.10. Gelatin og kollagen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.11. Ost, smør og fløte framstilt av rå melk eller melk som har gjennomgått en varmebehandling ved lavere temperatur enn ved pasteurisering10 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.12. Melkepulver og mysepulver Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.13. Iskrem,11 unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.14. Eggprodukter, unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.15. Spiseferdige næringsmidler som inneholder rå egg, unntatt produkter der framstillingsprosessen eller produktets sammensetning fjerner salmonellarisikoen Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g eller ml ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.16. Kokte krepsdyr og bløtdyr Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.17. Levende muslinger og levende pigghuder, kappedyr og sjøsnegler Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.18. Spirer (spiseferdige) ►M423 ◄M4 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.19. Ferdig skåret frukt og grønnsaker (spiseferdige) Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.20. ► M9 Upasteurisert24 frukt- og grønnsakjuice (drikkeferdig) ◄ M9 Salmonella 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.21. Ost, melkepulver og mysepulver, som nevnt i kriteriene for koagulasepositive stafylokokker i kapittel 2.2 i dette vedlegg Enterotoksiner framkalt av stafylokokker 5 0 Ikke påvist i 25 g ► M9 EN ISO 19020 eller Europeisk screening-metode av melk fra Fellesskapets referanselaboratorium som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.22. Morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder Salmonella 30 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.23 Tilskuddsblandinger i pulverform Salmonella 30 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ► M9 EN ISO 6579-1 eller EN/ISO 6579 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
► M2 1.24. Morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder14 ► M9Cronobacter spp. ◄ M9 30 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 10 g ► M9 EN ISO 22964 eller ISO/TS 22964 som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M2
►M7 1.25 Levende muslinger og levende pigghuder, sekkedyr og sjøsnegler E. coli15 516 1 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann 700 MPN/100 g kjøtt og kappevann EN/ISO 16649-3 Produkter omsatt i løpet av holdbarhetstiden ◄M7
1.26. Fiskerivarer fra fiskearter som forbindes med store mengder histidin17 Histamin 918 2 100 mg/kg 200 mg/kg ► M9 EN ISO 19343 eller HPLC som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
►M5 1.27. Fiskerivarer, unntatt dem i næringsmiddelkategori 1.27a, som har gjennomgått en behandling med enzymmodning i saltlake, framstilt av fiskearter som forbindes med store mengder histidin17 Histamin 918 2 200 mg/kg 400 mg/kg ► M9 EN ISO 19343 eller HPLC som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter omsatt i løpet av holdbarhetstiden
1.27a. Fiskesaus fremstilt ved gjæring av fiskerivarer Histamin 1 400 mg/kg ► M9 EN ISO 19343 eller HPLC som er gyldig til 31.12.2021 ◄ M9 Produkter omsatt i løpet av holdbarhetstiden ◄M5
►M3 1.28 Ferskt fjørfekjøtt20 ► M9Salmonella Typhimurium21Salmonella Enteritidis ◄ M9 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g ►M9 EN/ISO 6579-1 (for påvisning) White-Kaufmann-Le Minor skjema (for serotypebestemmelse) eller EN/ISO 6579 (for påvisning) White-Kaufmann-Le Minor skjema (for serotypebestemmelse) som er gyldig til 31.12.2021 ◄M9 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M3
►M4 1.29 Spirer23 Shigatoksinproduserende E. coli (STEC) O157, O26, O111, O103, O145 og O104:H4 5 0 ►M9 Ikke påvist i ◄M9 25 g CEN/ISO TS 1313622 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M4
►M10 1.30 Krypdyrkjøtt Salmonella 5 0 Ikke påvist i 25 g EN ISO 6579-1 Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper ◄M10
1 n = antall prøveenheter som utgjør prøven; c = antall prøveenheter med verdier mellom m og M.
►M10
2 For NR. 1.1-1.24, 1.27a, 1.28-1.30 m = M.
◄M10
3 Den siste versjonen av standarden skal benyttes.
4 Regelmessig prøving mot kriteriet kreves under normale omstendigheter ikke for følgende spiseferdige næringsmidler: de som har gjennomgått varmebehandling eller annen foredling som effektivt fjerner L. monocytogenes, dersom rekontaminering er umulig etter behandlingen (for eksempel produkter som er varmebehandlet i endelig emballasje), friske, ikke skårne og uforedlede grønnsaker og frukter, ► M9 - - - ◄ M9 brød, kjeks og lignende produkter, vann på flaske eller i annen emballasje, leskedrikker, øl, sider, vin, brennevin og lignende produkter, sukker, honning og sukkervarer, herunder kakao og sjokoladeprodukter, levende muslinger. ► M2 – koksalt ◄ M2
5 Dette kriteriet anvendes dersom produsenten kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g i holdbarhetstiden. Den driftsansvarlige kan underveis i prosessen fastsette foreløpige grenseverdier som er tilstrekkelig lave for å kunne garantere at grenseverdien på 100 kde/g ikke vil overskrides når holdbarhetstiden utløper.
6 1 ml inokulat overføres til en petriskål med en diameter på 140 mm eller til tre petriskåler med en diameter på 90 mm.
7 Dette kriteriet gjelder for produkter mens de fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt dem, og dersom produsenten ikke kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g i holdbarhetstiden.
8 Produkter med en pH-verdi på ≤ 4,4 eller aw ≤ 0,92, produkter med en pH-verdi på ≤ 5,0 og aw ≤ 0,94 og produkter med en holdbarhetstid på under fem dager, hører automatisk til denne kategorien. Andre produktkategorier kan også høre til denne kategorien, dersom det er vitenskapelig begrunnet.
9 Dette kriteriet gjelder for mekanisk utbeinet kjøtt (MSM), framstilt med teknikker nevnt i avsnitt Vi kapittel III nr. 3 i vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.
10 Unntatt produkter der produsenten kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at det for produkter som følge av modningstid og aw ikke er noen salmonellarisiko for produktet.
11 Bare iskrem som inneholder melkebestanddeler.
12 – – –
13 – – –
14 Det foretas parallelltest for entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9, dersom det ikke på et individuelt anlegg er fastslått en sammenheng mellom entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9. Hvis det påvises etereobacteriaceae i en produktprøve fra et slikt anlegg, må hele partiet undersøkes for ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9. Produsenten er ansvarlig for å dokumentere for vedkommende myndighet om det er en slik sammenheng mellom entereobacteriaceae og ► M9 Cronobacter spp. ◄ M9.
15 E. coli blir her brukt som indikator for fekal forurensning.

►M7

16 Hver stikkprøveenhet består av et minste antall dyr i henhold til EN/ISO 6887-3.

◄M7

17 Særlig fiskearter av familien: Scombridae, Clupeidae, Engraulidae, Coryfenidae, Pomatomidae, Scombresosidae.

► M5

18 Enkeltprøver kan tas på detaljistnivå. I et slikt tilfelle vil ikke formodningen i artikkel 14 nr. 6 i forordning (EF) nr. 178/2002, som fastsetter at hele partiet skal anses som utrygt, få anvendelse, med mindre resultatet er over M. ◄ M5
19 – – –

► M3

20 Dette kriteriet gjelder for ferskt kjøtt fra avlsflokker av Gallus gallus, verpehøns, broilere og flokker av avls- og slaktekalkuner.
21 Når det gjelder monofasiske stammer av Salmonella typhimurium, tas bare 1,4,[5],12:i:– med. ◄M3

► M4

22 Idet det tas hensyn til Den europeiske unions referanselaboratoriums siste tilpasning for Escherichia coli, herunder Verotoxigenic E. coli (VTEC), for påvisning av STEC O104:H4.
23 Unntatt spirer som har mottatt behandling som effektivt fjerner Salmonella spp. og STEC.◄M4

► M9

24 Begrepet upasteurisert betyr at juicen ikke har gjennomgått pasteurisering gjennom kombinasjoner av tid og temperatur eller andre prosesser som det er bekreftet at har en tilsvarende bakteriedrepende virkning på som Salmonella pasteurisering.

◄ M9

Tolkning av analyseresultatene

►M7

De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.

◄M7

Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på det partiet som er undersøkt.1
Listeria monocytogenes i spiseferdige næringsmidler beregnet på spedbarn og spiseferdige næringsmidler til spesielle medisinske formål:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
Listeria monocytogenes i spiseferdige næringsmidler der L. monocytogenes kan vokse, mens næringsmiddelet fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt det, dersom den driftsansvarlige ikke kan godtgjøre at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g i holdbarhetstiden:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
►M7

L. monocytogenes i andre spiseferdige næringsmidler:

  • -
    tilfredsstillende dersom de målte verdiene er ≤ grenseverdien,
  • -
    utilfredsstillende dersom noen av de målte verdiene er > grenseverdien.
E. coli i levende muslinger og levende pigghuder, sekkedyr og sjøsnegler:
  • -
    tilfredsstillende dersom alle de fem målte verdiene er ≤ 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann eller dersom én av de fem målte verdiene er > 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann, men ≤ 700 MPN/100 g kjøtt og kappevann,
  • -
    utilfredsstillende dersom noen av de fem målte verdiene er > 700 MPN/100 g kjøtt og kappevann eller dersom minst to av de fem målte verdiene er > 230 MPN/100 g kjøtt og kappevann.

◄ M7

Salmonella i forskjellige næringsmiddelkategorier:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
Enterotoksiner framkalt av stafylokokker i melkeprodukter:
  • -
    tilfredsstillende dersom det ikke påvises enterotoksiner i noen av prøveenhetene,
  • -
    utilfredsstillende dersom det påvises enterotoksiner i én eller flere prøveenheter.
► M9 Cronobacter spp. ◄ M9 i morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder:
  • -
    tilfredsstillende dersom ingen av de målte verdiene viser forekomst av bakterien,
  • -
    utilfredsstillende dersom bakterien påvises i én eller flere prøveenheter.
► M5

Histamin i fiskerivarer:

Histamin i fiskerivarer fra fiskearter som forbindes med store mengder histidin, unntatt fiskesaus framstilt ved gjæring av fiskerivarer:
  • -
    tilfredsstillende dersom følgende krav er oppfylt:
    1. 1.
      den målte gjennomsnittsverdien er ≤ m,
    2. 2.
      antallet verdier mellom m og M er høyst c/n,
    3. 3.
      ingen av de målte verdiene overstiger grenseverdien M,
  • -
    utilfredsstillende dersom den målte gjennomsnittsverdien overstiger m, dersom antallet verdier mellom m og M er større enn c/n, eller dersom én eller flere av de målte verdiene er > M.
Histamin i fiskesaus fremstilt ved gjæring av fiskerivarer:
  • -
    tilfredsstillende dersom den målte verdien er ≤ grenseverdien,
  • -
    utilfredsstillende dersom den målte verdien er > grenseverdien. ◄ M5
1 Analyseresultatene kan også benyttes til å vise hvor virkningsfull HACCP eller god hygienepraksis er for prosessen.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Krav til kvalitet

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer er tydelig på at selvdød fisk ikke kan brukes til mat.

Fisk som har synlige ytre eller indre sykdomsforandringer, som blødninger eller byller i muskulatur, eller store utvendige sår eller byller, kan heller ikke brukes til mat.

Hvordan dere skal håndtere fisk som ikke skal benyttes til mat kan du lese mer om i kapittelet "Animalske biprodukter".

Oppdrettsfisk som slaktes, skal ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.

Bløgging og utblødning skal skje slik at fisken tømmes for blod. Fisk som har blodfylte årer i buk, eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget og skal derfor sorteres ut.

Dere må ha rutiner som sikrer og dokumenterer at kravene til fravær av fôrrester i mage og tarm, og kravene om at fisk blir tilstrekkelig tømt for blod, blir ivaretatt.

Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår og misdannelser eller indre kvalitetsfeil (produksjonsfisk) ikke omsettes til konsum før feilene er rettet innenlands. Sortering kan være vanskelig å gjennomføre på en slaktebåt. Dere må derfor sikre at dette skjer på mottaksanlegget der dere leverer fisken.

Regelverk
Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, §§ 7, 14 og 17
§ 7. Bløgging
Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak.
Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk.
Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål.
Unntatt fra krav om bløgging er også:
  1. a.
    direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging
  2. b.
    direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i § 13
  3. c.
    fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet
  4. d.
    blåkveite under 2 kg som fryses inn umiddelbart, og senest fire timer etter opptak.
I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst.
Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.
Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget.
§ 14. Fisk og fiskevarer som ikke kan omsettes til humant konsum
Fisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de:
  1. a.
    er selvdøde,
  2. b.
    er harske,
  3. c.
    er fryse- eller tørkebrent, dvs. fisk og fiskevarer som har uopprettelige merker etter frysing eller tørking,
  4. d.
    er buktært eller har betydelige lever- og/eller galleflekker,
  5. e.
    er oppdrettet og hvor feil nevnt i § 17 første ledd ikke kan rettes,
  6. f.
    er oppdrettet og har tydelig kjønnsdrakt,
  7. g.
    er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt,
  8. h.
    har påviselig rødmidd, svartmidd eller brunmidd eller er betydelig jordslått,
  9. i.
    er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fisk og fiskevaren unormale sensoriske egenskaper,
  10. j.
    har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i § 11 første ledd bokstav f. Unntatt er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.),
  11. k.
    har indre organer med tydelige tegn på sykdomsforandringer som kan ses med det blotte øyet, herunder indre blødninger, granulomer (utvekst/arrdannelse som følge av immunsykdom/infeksjon) eller byller,
  12. l.
    har omfattende ytre sykdomsforandringer, herunder store sår eller byller.
§ 17. Sortering, feilretting og bruk til ulike formål
Oppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.
Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.
Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Utstyr, lokaler og metoder

Utstyr, lokaler og metoder skal være slik at reglene som gjelder for slakting av fisk til menneskemat kan ivaretas.

Utstyr, lokaler og metoder som benyttes ombord skal være slik at kravene til utforming og renhold blir ivaretatt, og være slik at en kan opprettholde en god næringsmiddelhygiene. Med god næringsmiddelhygiene menes at slaktebåten har på plass nødvendige tiltak for å ha kontroll med relevante farer på en måte som gjør at sluttproduktet er trygt.

Det må for eksempel brukes utstyr og metoder som sikrer at den døde fisken, eller annet avfall fra oppdrettsmerden, ikke pumpes om bord i slaktebåten. Utstyr og metoder som benyttes, må også være slik at den levende fisken beskyttes mot forurensning fra omgivelsene.

Regelverket krever et tydelig skille mellom det som skal benyttes til mat og det som er besluttet å være et animalsk biprodukt. Det vil for eksempel ikke være i tråd med reglene at slaktebåten benytter lokaliteten sitt utstyr for å ta ut dødfisk fra merdene til å pumpe levende fisk inn på slaktebåten.

Regelverk
  1. Forordning (EF) 852/2004, vedlegg II
  2. Forordning (EU) 1069/2009, art. 4
  3. Forordning (EF) 852/2004, vedlegg I, del A, nr. II
Forordning (EF) 852/2004, vedlegg II
Vedlegg II
Allmenne hygienekrav til alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak (unntatt når vedlegg i får anvendelse)
► M3
INNLEDNING
Kapittel V, Va, VI, VII, VIII, IX, X, XI, XIa og XII får anvendelse på alle ledd i produksjonen, foredlingen og distribusjonen av næringsmidler. De resterende kapitlene får anvendelse som følger:
  • -
    Kapittel I får anvendelse på alle lokaler som brukes til næringsmidler, bortsett fra lokaler som omfattes av kapittel III.
  • -
    Kapittel II får anvendelse på alle lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles, bortsett fra serveringsområder og lokaler som omfattes av kapittel III.
  • -
    Kapittel III får anvendelse på de lokalene som er oppført i overskriften til kapittelet.
  • -
    Kapittel IV får anvendelse på all transport.
◄ M3
Kapittel I
Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III)
  1. 1.
    Lokaler der det finnes næringsmidler, skal holdes rene og i god stand.
  2. 2.
    Planløsningen, utformingen, oppføringen, plasseringen og størrelsen på lokaler som brukes til næringsmidler, skal være slik at:
    1. a.
      det er mulig å vedlikeholde, rengjøre og/eller desinfisere lokalene på en egnet måte, og å unngå eller redusere forurensning fra luft mest mulig, og det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte,
    2. b.
      de beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene,
    3. c.
      det er mulig å holde en god næringsmiddelhygiene, herunder beskytte mot forurensning og særlig bekjempe skadedyr,
      og
    4. d.
      de når det er nødvendig, har utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å sikre at foredling og lagring av næringsmidler skjer ved hensiktsmessig temperatur, og som er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er nødvendig, registreres.
  3. 3.
    Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
  4. 4.
    Det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene.
  5. 5.
    Det skal finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Luftstrøm fra forurensede til rene områder skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at filtre og andre deler som krever rengjøring eller utskifting, er lett tilgjengelige.
  6. 6.
    Sanitæranlegg skal ha egnet naturlig eller mekanisk ventilasjon.
  7. 7.
    Lokaler som brukes til næringsmidler, skal ha egnet naturlig og/eller kunstig belysning.
  8. 8.
    Avløpssystemene skal være egnet til formålet. De skal være utformet og konstruert slik at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt eller delvis åpne, skal de være utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot eller inn til et rent område, særlig et område der det er sannsynlig at næringsmidler som kan utgjøre en høy risiko for sluttforbrukeren, håndteres.
  9. 9.
    Når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
  10. 10.
    Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i områder der næringsmidler håndteres.
Kapittel II
Særlige krav til lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III)
  1. 1.
    I lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III, men inkludert lokaler som utgjør en del av transportmidler), skal utformingen og planløsningen være slik at det er mulighet for god hygienepraksis for næringsmidler, herunder beskyttelse mot forurensning mellom og under arbeidsoperasjonene. Det omfatter særlig følgende:
    1. a.
      Gulvflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. Gulvene skal når det er hensiktsmessig, ha egnet avløp.
    2. b.
      Veggflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, og at overflaten er glatt opp til en høyde som er hensiktsmessig ut fra det arbeidet som utføres, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
    3. c.
      Himlinger (eller der det ikke er himlinger, takets innvendige overflate) og installasjoner i takhøyde, skal være konstruert og utformet slik at det hindrer ansamling av skitt og begrenser dannelse av kondens, uønsket mugg og avgivelse av partikler.
    4. d.
      Vinduer og andre åpninger skal være konstruert slik at ansamling av skitt unngås. De som kan åpnes ut mot omgivelsene, skal når det er nødvendig, være utstyrt med insektnett, som lett må kunne fjernes og rengjøres. Dersom åpning av vinduene kan medføre forurensning, må vinduene holdes lukket og ikke være mulig å åpne mens produksjon pågår.
    5. e.
      Dører skal være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte og ikke-absorberende overflater, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
    6. f.
      Overflater (herunder overflater på utstyr) i områder der næringsmidler håndteres, og særlig de overflatene som kommer i kontakt med næringsmidler, skal holdes i god stand, være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
  2. 2.
    Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for rengjøring, desinfisering og oppbevaring av arbeidsredskaper og arbeidsutstyr. Disse innretningene skal være konstruert av korrosjonsbestandig materiale, være lette å rengjøre og ha egnet tilførsel av varmt og kaldt vann.
  3. 3.
    Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for vask av næringsmidler. Vasker eller lignende innretninger for vask av næringsmidler skal ha egnet tilførsel av varmt og/eller kaldt drikkevann i samsvar med kravene i kapittel VII, og de skal holdes rene, og når det er nødvendig, desinfiserte.
Kapittel III
Bestemmelser som får anvendelse på flyttbare og/eller midlertidige lokaler (som f.eks. telt, markedsboder, mobile salgskjøretøyer), lokaler som fortrinnsvis brukes som privatbolig, men der næringsmidler regelmessig tilberedes for omsetning, samt salgsautomater
  1. 1.
    Lokalene og salgsautomatene skal så langt det er praktisk mulig være plassert, utformet og konstruert og holdes rene og vedlikeholdes på en slik måte at risikoen for forurensning, særlig fra dyr og skadedyr, unngås.
  2. 2.
    Når det er nødvendig, gjelder særlig følgende:
    1. a.
      Det skal finnes hensiktsmessige innretninger for å opprettholde egnet personlig hygiene (herunder innretninger som gjør det mulig å vaske og tørke hendene under hygieniske forhold, hygieniske sanitæranlegg og garderober).
    2. b.
      Overflater som kommer i kontakt med næringsmidler, skal være i god stand, lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
    3. c.
      Det skal finnes egnede muligheter til å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere arbeidsredskaper og arbeidsutstyr.
    4. d.
      Der næringsmidler rengjøres som et ledd i næringsmiddelforetakets aktivitet, skal det vedtas egnede bestemmelser slik at dette skjer på en hygienisk måte.
    5. e.
      Det skal finnes egnet tilførsel av varmt og/eller kaldt drikkevann.
    6. f.
      Det skal finnes egnede muligheter og/eller innretninger for hygienisk lagring og disponering av farlige og/eller uspiselige stoffer og avfall (fast eller flytende).
    7. g.
      Det skal finnes egnede innretninger og/eller muligheter for å opprettholde og overvåke passende temperaturforhold for næringsmidlene.
    8. h.
      Næringsmidlene skal plasseres på en slik måte at risikoen for forurensning unngås så langt det er praktisk mulig.
Kapittel IV
Transport
  1. 1.
    Transportmidler og/eller containere som brukes til transport av næringsmidler, skal holdes rene og i god stand slik at næringsmidlene beskyttes mot forurensning, og de skal når det er nødvendig, være utformet og konstruert slik at de kan rengjøres og/eller desinfiseres på en egnet måte.
  2. 2.
    Beholdere i transportmidler og/eller containere skal ikke brukes til transport av noe annet enn næringsmidler dersom dette kan føre til forurensning.
  3. 3.
    Dersom transportmidler og/eller containere brukes til transport av noe annet enn næringsmidler, eller til transport av forskjellige næringsmidler samtidig, må produktene holdes godt atskilt når det er nødvendig.
  4. 4.
    Bulktransport av næringsmidler i flytende form eller i form av granulat eller pulver skal foregå i beholdere og/eller containere/tanker som er forbeholdt transport av næringsmidler. Slike containere må merkes på ett eller flere av språkene i EØS, for å vise at de brukes til transport av næringsmidler, eller containerne skal merkes «bare for næringsmidler». Merkingen skal være lett synlig og ikke kunne slettes.
  5. 5.
    Dersom transportmidler og/eller containere er blitt brukt til transport av noe annet enn næringsmidler, eller til transport av forskjellige næringsmidler, skal det gjøres grundig rent mellom transportene for å unngå risiko for forurensning.
  6. 6.
    Næringsmidler i transportmidler og/eller containere skal plasseres og beskyttes slik at risikoen for forurensning reduseres mest mulig.
  7. 7.
    Når det er nødvendig, skal transportmidler og/eller containere som brukes til transport av næringsmidler, kunne holde næringsmidlene ved en hensiktsmessig temperatur og gjøre det mulig å overvåke temperaturen.
Kapittel V
Krav til utstyr
  1. 1.
    Alle gjenstander, anlegg og utstyr som næringsmidlene kommer i kontakt med, skal:
    1. a.
      rengjøres grundig og, når det er nødvendig, desinfiseres. Rengjøring og desinfisering skal finne sted tilstrekkelig ofte for å unngå enhver risiko for forurensning,
    2. b.
      være slik konstruert, være av slike materialer og holdes i så god stand at risikoen for forurensning reduseres mest mulig,
    3. c.
      med unntak av engangsbeholdere og engangsemballasje, være slik konstruert, være av slike materialer og holdes i så god stand at de kan holdes rene og når det er nødvendig, desinfiseres,
      og
    4. d.
      være installert slik at utstyret og omgivelsene kan rengjøres på egnet måte.
  2. 2.
    Når det er nødvendig, skal utstyret være utstyrt med en egnet kontrollinnretning for å sikre at målene i denne forordning oppnås.
  3. 3.
    Dersom det er nødvendig å bruke kjemiske tilsetningsstoffer for å hindre at utstyr og beholdere korroderer, skal de brukes i samsvar med god praksis.
► M3 KAPITTEL Va
Redistribusjon av næringsmidler
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan redistribuere næringsmidler til næringsmiddeldonasjon på følgende vilkår:
  1. 1.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal regelmessig kontrollere at næringsmidler som de har ansvar for, ikke er helseskadelige og at de er egnet til konsum, i samsvar med artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 178/2002*. Dersom kontrollen som er utført, er tilfredsstillende, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak redistribuere næringsmidler i samsvar med nr. 2 i henhold til følgende:
    • -
      For næringsmidler som har en siste forbruksdato i samsvar med artikkel 24 i forordning (EU) nr. 1169/2011, innen utløpet av denne datoen.
    • -
      For næringsmidler som har en holdbarhetsdato i samsvar med artikkel 2 nr. 2 bokstav r) i forordning (EU) nr. 1169/2011, fram til og etter denne datoen.
    • -
      For næringsmidler som ikke er underlagt krav om holdbarhetsdato i samsvar med nr. 1 bokstav d) i vedlegg X til forordning (EU) nr. 1169/2011, på et hvilket som helst tidspunkt.
  2. 2.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer de næringsmidlene det vises til i nr. 1, skal vurdere om næringsmidlene ikke er helseskadelige, og om de er egnet til konsum, ved minst å ta hensyn til
    • -
      holdbarhetsdatoen eller siste forbruksdatoen, slik at gjenværende holdbarhetstid er tilstrekkelig til at sluttforbrukeren kan redistribuere og bruke næringsmiddelet på en sikker måte,
    • -
      at emballasjen er intakt, dersom det er relevant,
    • -
      korrekte lagrings- og transportforhold, herunder gjeldende temperaturkrav,
    • -
      innfrysingsdatoen i samsvar med nr. 2 bokstav b) i avsnitt IV i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004**, dersom det er relevant,
    • -
      de organoleptiske forholdene,
    • -
      sikringen av sporbarhet i samsvar med Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011*** for produkter av animalsk opprinnelse.
* Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
** Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).
*** Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011 av 19. september 2011 om kravene til sporbarhet fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 242 av 20.9.2011, s. 2).
◄ M3
Kapittel VI
Næringsmiddelavfall
  1. 1.
    Næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall skal så raskt som mulig fjernes fra lokaler der det finnes næringsmidler, for å unngå at de hoper seg opp.
  2. 2.
    Næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall skal plasseres i beholdere som kan lukkes, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre typer beholdere eller andre systemer for å fjerne avfall som benyttes, egner seg like godt. Disse beholderne skal ha en hensiktsmessig konstruksjon, holdes i god stand, være lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere.
  3. 3.
    Det skal være egnede muligheter til å lagre og disponere næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall. De stedene der avfall lagres, skal være utformet og brukes på en slik måte at de kan holdes rene, og, når det er nødvendig, frie for dyr og skadedyr.
  4. 4.
    Alt avfall skal fjernes på en hygienisk og miljøvennlig måte i samsvar med gjeldende EØS-regelverk, og skal ikke utgjøre en direkte eller indirekte kilde til forurensning.
Kapittel VII
Vannforsyning
  1. 1.
    1. a.
      Det skal være egnet tilførsel av drikkevann, som skal brukes dersom det er nødvendig for å unngå at næringsmidlene forurenses.
      ► M1
    2. b.
      Rent vann kan benyttes til hele fiskerivarer.
      Rent sjøvann kan benyttes til levende muslinger, pigghuder, sekkedyr og sjøsnegler. Rent vann kan også benyttes til utvendig rengjøring.
      Når rent vann benyttes, skal det finnes egnet utstyr og egnede framgangsmåter for vannforsyningen for å sikre at anvendelsen dette vannet ikke utgjør en kilde til forurensning av næringsmidler
      ◄ M1
  2. 2.
    Dersom det brukes annet vann enn drikkevann til for eksempel brannslokking, produksjon av damp, kjøling og andre lignende formål, skal det ledes gjennom atskilte ledningssystemer som er behørig merket. Vann som ikke er drikkevann, skal ikke ha forbindelse med drikkevannsystemene eller mulighet for tilbakestrømning til disse.
  3. 3.
    Resirkulert vann som brukes ved foredling eller som ingrediens, skal ikke utgjøre en risiko for forurensning. Det skal være av samme standard som drikkevann, med mindre vedkommende myndighet er overbevist om at vannkvaliteten ikke kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet i deres endelige form.
  4. 4.
    Is som kommer i kontakt med næringsmidler, eller som kan forurense næringsmidler, skal lages av drikkevann eller, når den brukes til å kjøle hele fiskerivarer, av rent vann. Den skal framstilles, håndteres og lagres under forhold som beskytter den mot forurensning.
  5. 5.
    Damp som kommer i direkte kontakt med næringsmidler, må ikke inneholde stoffer som kan være helsefarlige eller som kan forurense næringsmidlene.
  6. 6.
    Dersom varmebehandling benyttes til næringsmidler i hermetisk lukkede beholdere, skal det sikres at vannet som brukes til å kjøle beholderne etter varmebehandlingen, ikke er en kilde til forurensning av næringsmidlene.
Kapittel VIII
Personlig hygiene
  1. 1.
    Alle personer som arbeider på steder der næringsmidler håndteres, skal tilstrebe en høy grad av personlig renslighet og bruke klær som er hensiktsmessige og rene, og når det er nødvendig, bruke vernetøy.
  2. 2.
    Personer som lider av eller er bærere av en sykdom som kan overføres gjennom næringsmidler, eller som f.eks. har infiserte sår, hudinfeksjoner eller andre sår eller diaré, skal ikke under noen omstendighet håndtere næringsmidler eller gis adgang til et sted der næringsmidler håndteres, dersom det er fare for direkte eller indirekte forurensning. Alle personer med slike lidelser som er ansatt i et næringsmiddelforetak, og som vil kunne komme i kontakt med næringsmidler, skal umiddelbart melde fra om sykdommen eller symptomene, og om mulig om deres årsaker, til driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.
Kapittel IX
Bestemmelser som får anvendelse på næringsmidler
  1. 1.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke akseptere råvarer eller ingredienser, bortsett fra levende dyr, eller noen andre materialer som brukes i foredlingen av produkter, som det er kjent eller som det er rimelig å anta er forurenset av parasitter, sykdomsframkallende mikroorganismer, giftige stoffer, stoffer som har gått i oppløsning eller fremmede stoffer i en slik grad at sluttproduktet selv etter at næringsmiddelforetaket har benyttet vanlige hygieniske sorterings- og/eller tilberednings- eller foredlingsmetoder, fremdeles ikke er egnet til konsum.
  2. 2.
    Råvarer og alle ingredienser som lagres i et næringsmiddelforetak, skal lagres under egnede forhold som hindrer skadelig forringelse og beskytter dem mot forurensning.
  3. 3.
    Næringsmidlene skal i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen beskyttes mot enhver form for forurensning som kan gjøre dem uegnet til konsum, helsefarlige eller forurenset på en slik måte at de ikke med rimelighet kan anses som egnet til konsum i den tilstanden.
  4. 4.
    Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning).
  5. 5.
    Råvarer, ingredienser, halvfabrikata og ferdige produkter som kan fremme reproduksjonen av sykdomsframkallende mikroorganismer eller dannelsen av toksiner, må ikke lagres ved temperaturer som kan medføre helserisiko. Kjølekjeden må ikke brytes. Forutsatt at det ikke fører til helserisiko, er det imidlertid tillatt å oppbevare næringsmidlene ved en annen temperatur i korte tidsrom når dette av praktiske grunner er nødvendig ved foredling, transport, lagring, utstilling og servering av næringsmidlene. Næringsmiddelforetak som framstiller, håndterer og pakker inn foredlede næringsmidler, skal ha egnede lokaler som er store nok til at råvarer og foredlede materialer kan lagres atskilt, og tilstrekkelig med atskilte kjølelagre.
  6. 6.
    Dersom næringsmidlene skal lagres eller serveres ved lave temperaturer, må de så snart som mulig etter varmebehandlingen, eller etter den endelige tilberedningen dersom det ikke benyttes varmebehandling, nedkjøles til en temperatur som ikke innebærer helserisiko.
  7. 7.
    Tining av næringsmidler skal foregå på en slik måte at risikoen for vekst av sykdomsframkallende mikroorganismer eller dannelse av toksiner i næringsmidlene er så liten som mulig. Når næringsmidlene tines, skal de ikke utsettes for temperaturer som kan innebære helserisiko. Dersom væske som renner av i tiningsprosessen, kan utgjøre en helserisiko, skal den ledes bort på egnet måte. Etter tining skal næringsmidlene håndteres på en slik måte at risikoen for vekst av sykdomsframkallende mikroorganismer eller dannelse av toksiner er så liten som mulig.
  8. 8.
    Farlige og/eller uspiselige stoffer, herunder fôr, skal merkes på egnet måte og lagres i egne, sikre beholdere.
► M3
  1. 9.
    Utstyr, beholdere på transportmidler og/eller containere som brukes i forbindelse med foredling, håndtering, transport eller lagring av et av stoffene eller produktene som forårsaker allergier eller intoleranser oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011, skal ikke brukes til foredling, håndtering, transport eller lagring av næringsmidler som ikke inneholder dette stoffet eller produktet, med mindre utstyret, beholderne og/eller containerne er rengjort og minst kontrollert for fravær av synlige rester av stoffet eller produktet.
◄ M3
Kapittel X
Bestemmelser som får anvendelse på innpakking og emballering av næringsmidler
  1. 1.
    Materialer som brukes til innpakking og emballering, skal ikke utgjøre en kilde til forurensning.
  2. 2.
    Innpakkingsmaterialer skal lagres på en slik måte at de ikke utsettes for risiko for forurensning.
  3. 3.
    Innpakking og emballering skal utføres slik at forurensning av produktene unngås. Når det er hensiktsmessig, og særlig når det brukes bokser og glassbeholdere, skal det sikres at beholderen er hel og ren.
  4. 4.
    Innpakkings- og emballeringsmaterialer som brukes om igjen til næringsmidler, skal være lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere.
Kapittel XI
Varmebehandling
Følgende krav får anvendelse bare på næringsmidler som omsettes i hermetisk lukkede beholdere:
  1. 1.
    Enhver varmebehandlingsprosess for å foredle et uforedlet produkt eller for videre foredling av et foredlet produkt skal:
    1. a.
      varme opp alle deler av produktet som behandles, til en gitt temperatur i et gitt tidsrom,
      og
    2. b.
      forhindre at produktet forurenses i prosessen.
  2. 2.
    For å sikre at prosessen som brukes, fører til at de ønskede målene oppnås, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak regelmessig kontrollere de viktigste relevante parametrene (særlig temperatur, trykk, forsegling og mikrobiologi), herunder ved å bruke automatiske innretninger.
  3. 3.
    Prosessen som brukes, skal være i samsvar med en internasjonalt anerkjent standard (for eksempel pasteurisering, ultrahøy temperatur eller sterilisering).
► M3 KAPITTEL XIa
Næringsmiddeltrygghetskultur
  1. 1.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal opprette, opprettholde og påvise en passende næringsmiddeltrygghetskultur ved å oppfylle følgende krav:
    1. a.
      Forpliktelse fra ledelsen, i samsvar med nr. 2, og fra alle ansatte for en sikker produksjon og distribusjon av næringsmidler.
    2. b.
      Lederskap som tar sikte på produksjon av trygge næringsmidler og som involverer alle ansatte i virksomhetens næringsmiddeltrygghetsarbeid.
    3. c.
      Bevissthet hos alle ansatte i virksomheten om farer for næringsmiddeltryggheten og om betydningen av næringsmiddeltrygghet og hygiene.
    4. d.
      Åpen og tydelig kommunikasjon mellom alle virksomhetens ansatte innenfor en aktivitet og mellom påfølgende aktiviteter, herunder kommunikasjon om avvik og forventninger.
    5. e.
      Tilgang til tilstrekkelige ressurser for å garantere sikker og hygienisk håndtering av næringsmidler.
  2. 2.
    Ledelsens forpliktelser skal omfatte følgende:
    1. a.
      Sikre tydelig formidling av roller og ansvarsområder innenfor hver av næringsmiddelforetakets aktiviteter.
    2. b.
      Opprettholde næringsmiddelhygienesystemets integritet når endringer planlegges og gjennomføres.
    3. c.
      Verifisere at kontrollene utføres på en rettidig og effektiv måte, og at dokumentasjonen er ajourført.
    4. d.
      Sikre at egnet opplæring og tilsyn er på plass for personalet.
    5. e.
      Sikre at relevante regelverkskrav overholdes.
    6. f.
      Oppmuntre til kontinuerlig forbedring av virksomhetens styringssystem for næringsmiddeltrygghet, dersom det er relevant, idet det tas hensyn til utviklingen innen vitenskap, teknologi og beste praksis.
  3. 3.
    Ved gjennomføringen av næringsmiddeltrygghetskulturen skal det tas hensyn til næringsmiddelforetakets art og størrelse.
◄ M3
Kapittel XII
Opplæring
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at:
  1. 1.
    personer som håndterer næringsmidler, følges opp, instrueres og/eller gis opplæring i næringsmiddelhygiene på en måte som står i forhold til deres arbeidsoppgaver,
  2. 2.
    de som har ansvar for å utvikle og opprettholde framgangsmåten nevnt i artikkel 5 nr. 1 i denne forordning, eller for å gjennomføre relevante retningslinjer, har fått egnet opplæring i anvendelsen av HACCP-prinsippene,
    og
  3. 3.
    alle krav i nasjonal lovgivning som gjelder opplæringsprogrammer for personer som arbeider i visse næringsmiddelsektorer, overholdes.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 1069/2009, art. 4
Artikkel 4
Startpunktet i produksjonskjeden og forpliktelser
1. Driftsledere skal når de framstiller animalske biprodukter eller avledede produkter som omfattes av denne forordning, umiddelbart identifisere produktene og sikre at de håndteres i samsvar med denne forordning (startpunkt).
2. Driftsansvarlige skal i foretak som er under deres kontroll, sikre at de krav i denne forordning som er relevante for deres aktiviteter, er oppfylt for animalske biprodukter og avledede produkter i alle ledd i kjeden av innsamling, transport, håndtering, behandling, omdanning, bearbeiding, lagring, omsetning, distribusjon, bruk og disponering.
3. Medlemsstatene skal overvåke og kontrollere at de relevante kravene i denne forordning er oppfylt av driftsansvarlige i hele kjeden av animalske biprodukter og avledede produkter som nevnt i nr. 2. For dette formål skal de opprettholde et system med offentlige kontroller i samsvar med relevante fellesskapsregler.
4. Medlemsstatene skal sikre at det er opprettet et egnet system på deres territorium som sikrer at animalske biprodukter
  1. a.
    innsamles, identifiseres og transporteres uten unødig opphold, og
  2. b.
    håndteres, brukes eller disponeres i samsvar med denne forordning.
5. Medlemsstatene kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til nr. 4 i samarbeid med andre medlemsstater eller tredjestater.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) 852/2004, vedlegg I, del A, nr. II
Vedlegg I
primærproduksjon
DEL A: ALMINNELIGE HYGIENEBESTEMMELSER FOR PRIMÆRPRODUKSJON OG TILKNYTTEDE AKTIVITETER
I. Virkeområde
  1. 1.
    Dette vedlegg får anvendelse på primærproduksjon og følgende tilknyttede aktiviteter:
    1. a.
      transport, lagring og håndtering av råvarer på produksjonsstedet, forutsatt at dette ikke endrer råvarens karakter i vesentlig grad,
    2. b.
      transport av levende dyr, når dette er nødvendig for å oppnå målene i denne forordning,
      og
    3. c.
      når det gjelder produkter av vegetabilsk opprinnelse, fiskerivarer og viltlevende vilt, transport for å levere råvarer, der råvarenes karakter ikke er endret i vesentlig grad, fra produksjonsstedet til en virksomhet.
II. Hygienebestemmelser
  1. 2.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal så langt det er mulig, sikre at råvarer beskyttes mot forurensning, idet det tas hensyn til all foredling som råvarene senere skal gjennomgå.
  2. 3.
    Uten at den alminnelige forpliktelsen fastsatt i nr. 2 berøres, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak overholde relevante bestemmelser i EØS-regelverk og nasjonal lovgivning som gjelder kontroll av farer i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter, herunder:
    1. a.
      tiltak for å kontrollere forurensning som kommer fra luft, jord, vann, fôr, gjødsel, veterinærpreparater, plantevernmidler og biocider og oppbevaring, håndtering og disponering av avfall,
      og
    2. b.
      tiltak som gjelder dyrs helse og velferd og plantehelse, og som kan påvirke menneskers helse, herunder programmer for overvåkning og kontroll av zoonoser og zoonotiske smittestoffer.
  3. 4.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter, høster eller jakter på dyr, eller som produserer råvarer av animalsk opprinnelse, skal treffe egnede tiltak for, når det er relevant, å:
    1. a.
      holde alle lokaler og innretninger som brukes i forbindelse med primærproduksjon og tilknyttede aktiviteter, herunder lokaler og innretninger som brukes til lagring og håndtering av fôr, rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    2. b.
      holde utstyr, beholdere, kasser, kjøretøyer og fartøyer rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    3. c.
      så langt det er mulig, sikre at dyr som skal slaktes, og når det er nødvendig, produksjonsdyr, er rene,
    4. d.
      bruke drikkevann eller rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning,
    5. e.
      sikre at personale som håndterer næringsmidler, er ved god helse og får opplæring om helserisikoer,
    6. f.
      så langt det er mulig, hindre at dyr og skadedyr forårsaker forurensning,
    7. g.
      oppbevare og håndtere avfall og farlige stoffer slik at forurensning unngås,
    8. h.
      hindre innføring og spredning av smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom næringsmidler, herunder ved å treffe forebyggende tiltak når nye dyr innføres, og rapportere mistanke om utbrudd av slike sykdommer til vedkommende myndighet,
    9. i.
      ta hensyn til resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra dyr, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse,
      og
    10. j.
      bruke tilsetningsstoff i fôrvarer og veterinærpreparater på korrekt måte, slik det kreves i relevant lovgivning.
  4. 5.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer eller høster planteprodukter, skal treffe egnede tiltak for, når det er relevant, å:
    1. a.
      holde lokaler, utstyr, beholdere, kasser, kjøretøyer og fartøyer rene og, når det er nødvendig, desinfisere dem på en hensiktsmessig måte etter rengjøring,
    2. b.
      når det er nødvendig, sikre at planteprodukter er rene, og at de produseres, transporteres og lagres under hygieniske forhold,
    3. c.
      bruke drikkevann eller rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning,
    4. d.
      sikre at personale som håndterer næringsmidler, er ved god helse og får opplæring om helserisikoer,
    5. e.
      så langt det er mulig, hindre at dyr og skadedyr forårsaker forurensning,
    6. f.
      lagre og håndtere avfall og farlige stoffer slik at forurensning unngås,
    7. g.
      ta hensyn til resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra planter, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse,
      og
    8. h.
      bruke plantevernmidler og biocider på korrekt måte, slik det kreves i relevant lovgivning.
► M3
  • 5a.
    Utstyr, beholdere på transportmidler og/eller containere som brukes i forbindelse med innhøsting, transport eller lagring av et av stoffene eller produktene som forårsaker allergier eller intoleranser oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011, skal ikke brukes til innhøsting, transport eller lagring av næringsmidler som ikke inneholder dette stoffet eller produktet, med mindre utstyret, beholderne og/eller containerne er rengjort og minst kontrollert for fravær av synlige rester av stoffet eller produktet.
◄ M3
  1. 6.
    Når driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrettes om problemer som er avdekket ved offentlig kontroll, skal de treffe hensiktsmessige tiltak for å bøte på situasjonen.
III. Registrering
  1. 7.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal på en hensiktsmessig måte og i et hensiktsmessig tidsrom som er tilpasset næringsmiddelforetakets art og størrelse, føre og oppbevare journaler over tiltak som er truffet for å kontrollere farer. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal på anmodning gjøre relevante opplysninger i disse journalene tilgjengelig for vedkommende myndighet og det næringsmiddelforetaket som mottar produktene.
  2. 8.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter dyr eller produserer råvarer av animalsk opprinnelse, skal særlig føre journaler over:
    1. a.
      arten av og opprinnelsen til fôret som gis til dyrene,
    2. b.
      veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider,
    3. c.
      forekomst av sykdommer som kan påvirke tryggheten til produkter av animalsk opprinnelse,
    4. d.
      resultatene av alle analyser som er utført på prøver som er tatt fra dyr, eller andre prøver som er tatt for diagnostiske formål, og som er av betydning for menneskers helse,
      og
    5. e.
      alle relevante rapporter om kontroller av dyr eller produkter av animalsk opprinnelse.
  3. 9.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer eller høster planteprodukter, skal særlig føre journaler over:
    1. a.
      all bruk av plantevernmidler og biocider,
    2. b.
      all forekomst av skadedyr eller sykdommer som kan påvirke tryggheten til produkter av vegetabilsk opprinnelse,
      og
    3. c.
      resultatene av alle relevante analyser som utføres på prøver som er tatt fra planter, eller andre prøver som har betydning for menneskers helse.
  4. 10.
    Andre personer, som veterinærer, agronomer og konsulenter, kan bistå driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med å føre journalene.
DEL B: ANBEFALINGER FOR RETNINGSLINJER FOR GOD HYGIENEPRAKSIS
  1. 1.
    De nasjonale retningslinjene og fellesskapsretningslinjene nevnt i artikkel 7-9 i denne forordning, bør inneholde veiledning om god hygienepraksis ved kontroll av farer i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter.
  2. 2.
    Retningslinjer for god hygienepraksis skal omfatte hensiktsmessige opplysninger om farer som kan oppstå i primærproduksjonen og tilknyttede aktiviteter, og tiltak for å kontrollere farer, herunder relevante tiltak som er angitt i EØS-regelverk og nasjonal lovgivning eller nasjonale programmer og EØS-programmer. Eksempler på slike farer og tiltak kan være:
    1. a.
      kontroll av forurensning som mykotoksiner, tungmetaller og radioaktivt materiale,
    2. b.
      bruk av vann, organisk avfall og gjødsel,
    3. c.
      korrekt og hensiktsmessig bruk av plantevernmidler og biocider og deres sporbarhet,
    4. d.
      korrekt og hensiktsmessig bruk av veterinærpreparater og tilsetningsstoffer i fôrvarer og deres sporbarhet,
    5. e.
      tilberedning, lagring og bruk av fôr og fôrets sporbarhet,
    6. f.
      riktig disponering av døde dyr, avfall og strø,
    7. g.
      beskyttelsestiltak for å hindre at det innføres smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom næringsmidler, og enhver plikt til å underrette vedkommende myndighet,
    8. h.
      rutiner, praksis og metoder for å sikre at næringsmidler produseres, håndteres, pakkes, lagres og transporteres under hensiktsmessige, hygieniske forhold, herunder effektiv rengjøring og skadedyrbekjempelse,
    9. i.
      tiltak knyttet til renheten til slakte- og produksjonsdyr,
    10. j.
      tiltak knyttet til registrering.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Styringssystem

Dere skal ha et styringssystem som ivaretar kravene i næringsmiddelregelverket.

Systemet skal være basert på prinsippene om HACCP og skal inkludere rutiner for styring med signifikante farer, grunnforutsetninger og god hygienepraksis.

Mer informasjon om hva et styringssystem skal inkludere finner dere i FSMS-HACCP veileder om styringssystem for mattrygghet

Systemet skal inneholde  fareanalyse og tilhørende dokumenter og gi oversikt over

  • regelverk som gjelder for aktiviteten dere skal drive med
  • hvordan virksomheten er organisert
  • hvem som er ansvarlig for driften

Styringssystemet må som et minimum ha rutiner for

  • avvikshåndtering
  • gjennomgang av styringssystem
  • dokumentstyring
  • opplæring av ansatte
  • renhold og vedlikehold av utstyr og lokaler
  • å skille mellom rene og urene soner
  • personlig hygiene inkl. håndvask, arbeidsklær med mer
  • sporbarhet
  • bruk av ferskvann, sjøvann, is, slurry eller nedkjølt sjøvann (RSW)
  • kontroll med temperaturrutiner for kontroll med råvarerutiner for prøvetaking med hensyn til trygg mat
  • håndtering av animalske biprodukter
  • å sikre at dere ikke tar om bord dødfisk
  • å sikre at dere ivaretar kravene til kvalitet

Regelverk
Forordning (EU) 853/2004 kapittel II, art. 5
Artikkel 5
Fareanalyse og kritiske styringspunkter
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre, gjennomføre og opprettholde én eller flere permanente framgangsmåter som er basert på HACCP-prinsippene.
2. HACCP-prinsippene nevnt i nr. 1, består av følgende:
  1. a.
    identifisere alle farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå,
  2. b.
    identifisere de kritiske styringspunktene på det trinnet eller de trinnene der styring er viktig for å forebygge eller fjerne en fare eller for å redusere den til et akseptabelt nivå,
  3. c.
    fastsette kritiske grenser for kritiske styringspunkter som skiller det som kan aksepteres, fra det som ikke kan aksepteres, for å forebygge, fjerne eller redusere identifiserte farer,
  4. d.
    fastsette og gjennomføre effektive framgangsmåter for overvåking av kritiske styringspunkter,
  5. e.
    fastsette korrigerende tiltak når overvåkningen viser at et kritisk styringspunkt ikke er under kontroll,
  6. f.
    fastsette framgangsmåter som skal utføres regelmessig, for å verifisere at tiltakene som er skissert i bokstav a)-e), fungerer effektivt,
    og
  7. g.
    innføre dokumenter og registrering som er tilpasset næringsmiddelforetakets art og størrelse, for å vise at tiltakene som er skissert i bokstav a)-f), anvendes effektivt.
Når det gjøres endringer i produktet, prosessen eller et av trinnene, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gjennomgå framgangsmåten på nytt og foreta nødvendige endringer i den.
3. Nr. 1 får anvendelse bare på driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører et ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler etter primærproduksjonen og de tilknyttede aktivitetene som er oppført i vedlegg I.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal:
  1. a.
    godtgjøre overfor vedkommende myndigheter at de overholder nr. 1 på den måten som vedkommende myndighet krever, idet det tas hensyn til næringsmiddelforetakets art og størrelse,
  2. b.
    sikre at alle dokumenter som beskriver framgangsmåtene som er utarbeidet i samsvar med denne artikkel, til enhver tid er ajourført,
  3. c.
    oppbevare alle andre dokumenter og journaler i et hensiktsmessig tidsrom.
5. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2. Slike regler kan gjøre det lettere for visse driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å gjen nomføre denne artikkel, særlig dersom det fastsettes at de framgangsmåtene som er oppført i retningslinjene for anvendelse av HACCP-prinsippene, skal benyttes for å overholde nr. 1. Reglene kan også inneholde en angivelse av hvor lenge driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal oppbevare dokumenter og journaler i samsvar med nr. 4 bokstav c).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Næringsmiddeltrygghetskultur

For å sikre trygg mat skal dere etablere en såkalt næringsmiddeltrygghetskultur om bord.

I dette ligger at de ansatte og de som er ansvarlig for driften skal ha en bevissthet om at fisken som tas om bord skal bli til mat, og at den i alle ledd i produksjon skal håndteres på en måte som beskytter den mot forurensning fra omgivelsene.

Regelverk
Forordning (EU) 852/2004 vedlegg II, kapittel XIa
► M3 KAPITTEL XIa
Næringsmiddeltrygghetskultur
  1. 1.
    Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal opprette, opprettholde og påvise en passende næringsmiddeltrygghetskultur ved å oppfylle følgende krav:
    1. a.
      Forpliktelse fra ledelsen, i samsvar med nr. 2, og fra alle ansatte for en sikker produksjon og distribusjon av næringsmidler.
    2. b.
      Lederskap som tar sikte på produksjon av trygge næringsmidler og som involverer alle ansatte i virksomhetens næringsmiddeltrygghetsarbeid.
    3. c.
      Bevissthet hos alle ansatte i virksomheten om farer for næringsmiddeltryggheten og om betydningen av næringsmiddeltrygghet og hygiene.
    4. d.
      Åpen og tydelig kommunikasjon mellom alle virksomhetens ansatte innenfor en aktivitet og mellom påfølgende aktiviteter, herunder kommunikasjon om avvik og forventninger.
    5. e.
      Tilgang til tilstrekkelige ressurser for å garantere sikker og hygienisk håndtering av næringsmidler.
  2. 2.
    Ledelsens forpliktelser skal omfatte følgende:
    1. a.
      Sikre tydelig formidling av roller og ansvarsområder innenfor hver av næringsmiddelforetakets aktiviteter.
    2. b.
      Opprettholde næringsmiddelhygienesystemets integritet når endringer planlegges og gjennomføres.
    3. c.
      Verifisere at kontrollene utføres på en rettidig og effektiv måte, og at dokumentasjonen er ajourført.
    4. d.
      Sikre at egnet opplæring og tilsyn er på plass for personalet.
    5. e.
      Sikre at relevante regelverkskrav overholdes.
    6. f.
      Oppmuntre til kontinuerlig forbedring av virksomhetens styringssystem for næringsmiddeltrygghet, dersom det er relevant, idet det tas hensyn til utviklingen innen vitenskap, teknologi og beste praksis.
  3. 3.
    Ved gjennomføringen av næringsmiddeltrygghetskulturen skal det tas hensyn til næringsmiddelforetakets art og størrelse.
◄ M3
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Rester av legemidler

Fisk som slaktes, skal ikke inneholde rester av ulovlige legemidler eller lovlige legemidler over fastsatte grenseverdier.

Dere må sjekke oppdretters dokumentasjon (fiskens CV) på om fisken har vært behandlet med legemidler, og kontrollere at tilbakeholdelsestiden for slakting er overholdt. Bedøvelsesmidler og beroligende midler er også legemidler. Det kan være økt risiko for at fisken inneholder rester av legemidler når den nødslaktes etter skade eller sykdom.

Mattilsynet kan ta ut prøver for analyser av legemiddelrester og andre fremmedstoffer. Dette kan skje om bord på båten, eller når slaktet fisk leveres til mottak.

Regelverk
Restkontrollforskriften § 10
§ 10. Forbud mot import, bearbeiding og omsetning av animalske næringsmidler som inneholder visse stoffer
Animalske næringsmidler som inneholder restmengder av forbudte stoffer, forurensende stoffer eller restmengder av veterinærpreparater over fastsatte grenseverdier, skal ikke importeres, bearbeides eller omsettes.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Krav til god dyrevelferd

Det er de samme kravene til god dyrevelferd under slakteprosessen om bord i slaktebåter som slakter fisk, som for de landbaserte slakteriene.

Dette er beskrevet i veilederen Fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr.

Enkelte båter har spesialisert seg på opptak av fisk som er skadet etter avlusing eller annen håndtering. Slakting av skadet og svekket fisk kan være et tiltak for å ta vare på fisken som matressurs, og kan lønne seg økonomisk. Hensynet til å sikre verdiene skal likevel ikke gå på bekostning av fiskens velferd. Håndtering av fisk skal alltid være velferdsmessig forsvarlig.

1. Kompetanse

Ansatte som arbeider med bedøving og avliving, skal ha nødvendig kompetanse og forståelse for dyrevelferd.

2. Metoder og utstyr

Metoder og utstyr som brukes til håndtering av levende fisk, skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd og være utprøvd og funnet forsvarlige før de tas i bruk.

Utstyr skal brukes slik det er angitt i brukerhåndbok.

Dere skal jevnlig etterse og vedlikeholde utstyr til bedøving og avliving av fisk.

3. Pumping

Fisken skal samles opp og pumpes inn slik at den ikke stresses eller skades. Rørsystemer må være utformet på en slik måte at fisken ikke blir skadet under pumping, og dette må dere kunne dokumentere. Blant annet bør bendene på rør ha stor vinkel eller stor bøyeradius slik at fisken ikke slås mot rørveggen der rørene bøyes.

Tempoet fisken pumpes inn i, skal være tilpasset kapasiteten for bedøvelse og avliving. Sørg for en jevn flyt av fisk, slik at det ikke kommer for mye fisk inn på slaktelinja om gangen. Dette krever god kommunikasjon mellom de som pumper fisk og de som står på slaktelinjen.

Det må ikke være levende fisk igjen i rørene når dere stanser pumpene. Dere skal kunne evakuere fisken ut av rørsystemet i tilfelle driftsstans. Alternativt må dere ha et reservesystem som slår inn dersom det ikke lar seg gjøre.

4. Bedøving og avliving

Dere skal kontrollere at fisken blir bedøvet umiddelbart og at den er fullstendig bevisstløs helt til den er død. Dere må ha back-up systemer for å sikre dette. Feilmargin ved første forsøk skal være lav, hvis ikke må slakting stoppe umiddelbart.

Dere må overvåke at fisken ikke våkner opp igjen i utblødningstanken.

Dere må ha rutiner for å rette opp feil eller for å stoppe slaktingen ved feil på utstyr, mangelfull bedøvelse, oppvåkning i utblødningstank etc. Utstyr skal brukes slik det er angitt i brukerhåndbok.

Fisken skal alltid inn i bedøveren med hodet først.

Om dere bruker el-bedøver, må det ikke komme for mye fisk inn på strømførende bånd samtidig og strømførende komponenter må rengjøres ofte. Dette er viktig for å få full bedøvelseseffekt.

Om dere bruker automatisk slagbedøving og/eller bløgging er det viktig med god størrelsessortering og at utstyret er innstilt for rett størrelse. Dette er for at slag og bløggesnitt skal treffe rett. Dere må også kontrollere at slag og kutt treffer rett i praksis.

For å sikre effektiv avliving, må fisken blø ut raskt. For å oppnå dette må gjellebuene kuttes over korrekt.

5. Rensefisk og annen utsortert fisk

Utsortert fisk, rensefisk og andre fiskearter som kommer inn med slaktefisken, må bedøves og avlives på en egnet måte.

El-bedøvere for slakting av laksefisk er ikke egnet for andre fiskearter som kommer inn sammen med laksefisken. Rensefisk og andre arter skal derfor ikke gå gjennom el- bedøver for laksefisk før den eventuet bedøves på annet vis før avliving, og de må sorteres ut før de kommer til el-bedøver for laks.

Dersom det kan være tvil om fisk som sorteres ut som dødfisk virkelig er død, må prosedyre for bedøving og avliving gjennomføres.

6. Sortering av fisk om bord

I noen tilfeller kan det være aktuelt å sortere fisken om bord og la en sortering gå til slakt og en sortering gå tilbake til merd i oppdrettsanlegget.

Dette er tillatt, men forutsetter at

  • sortering må være vurdert ved båtens godkjenning
  • sortering må skje adskilt fra bedøving og avliving
  • utstyret som brukes til sortering må være egnet til å ta vare på dyrevelferd
  • sortering skal ikke medføre økt risiko for smittespredning

Dere som har båter som er godkjent fra før, må ta kontakt med Mattilsynet og få vurdert om sortering er forsvarlig på deres båt.

Det forutsettes også at fisk som skal gjennom sortering ikke er svekket, men at den vil tåle slik håndtering godt.

Regelverk
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr §§ 10–15
§ 10. Generelle velferdskrav
Kravene i dette kapitlet gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet.
Det skal ikke avlives flere fisk per tidsenhet enn det som er forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd. Tilsynsmyndigheten kan fastsette øvre grense for slaktehastigheten.
§ 11. Kompetanse
Ansvarlig for slakteriet skal ha nødvendig kunnskap om fiskevelferd og skal sikre at det er tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskenes velferd til enhver tid.
Nødvendig kompetanse skal sikres gjennom et teoretisk og praktisk opplæringsprogram og skal kunne dokumenteres. Ansvarlig for slakteriet har ansvar for at det etableres slike opplæringsprogram for det aktuelle personell.
§ 12. Metoder og tekniske innretninger
Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet forsvarlige før de tas i bruk.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta fiskevelferden, skal det være tilgang på nok strøm, sikkerhet i strømforsyningen og/eller tilgang på nærliggende aggregat eller nødoksygen med nødvendig kapasitet.
§ 13. Håndtering og sedering
Fisk skal håndteres på en skånsom måte og føres gjennom anlegget frem til avliving uten unødig opphold.
Sedering skal utføres på forsvarlig måte, og fisken skal sikres forsvarlig vannkvalitet under trenging og sedering.
Levende kjøling skal utføres uten for raske temperaturendringer eller for lav temperatur. CO2 kan tilsettes under forutsetting av at god fiskevelferd kan dokumenteres gjennom hele prosessen.
§ 14. Bedøving
Fisk skal bedøves før eller samtidig med avliving og være bedøvd til døden inntrer. Bedøving skal skje ved egnet metode som ikke påfører fisken vesentlig stress eller smerte. Om nødvendig skal fisken sederes eller immobiliseres på forsvarlig måte før bedøving.
Det er forbudt å bedøve fisk ved hjelp av gass, herunder CO2 , eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning.
§ 15. Avliving
Fisk skal avlives umiddelbart etter bedøving, og det skal sikres at den er død før videre behandling. Fisken skal dø som følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den er forsvarlig.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Slaktingen skal ikke spre smitte

Rengjøring og desinfeksjon av slaktebåt

For å forebygge smittespredning må slaktebåten rengjøres og desinfiseres før dere starter oppdrag på en ny oppdrettslokalitet.

Flere turer med slaktet fisk fra ett oppdrettsanlegg til ett mottaksanlegg uten andre oppdrag imellom (såkalt kippkjøring) vil ofte kunne regnes som ett oppdrag. Utstyr og lokaler skal alltid rengjøres minimum hver dag under produksjon for å ivareta mattryggheten.

Risikovurderinger, risikoreduserende tiltak og dokumentasjon på hvordan vask og desinfeksjon gjennomføres, må komme frem av internkontrollsystemet deres:

  • rengjøringsrutiner i den daglige driften
  • rengjøringsrutiner ved slakt av fisk i anlegg med restriksjoner på grunn av smittsomme sykdommer
  • rengjøringsrutiner ved slakt av fisk ved anlegg innenfor PD-sonen, når båten etterpå skal brukes til slakting av fisk ved anlegg utenfor PD-sonen.
  • rengjøringsrutiner ved slakt av fisk i vernesoner for ILA og PD

Hvis dere slakter fisk i vernesoner for ILA og PD, må dere gjøre dere kjent med krav i aktuelle restriksjonssoneforskrifter. Oversikt over slike soner med lenke til aktuell forskrift finnes i BarentsWatch (barenstwatch.no)

Regelverk
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 8, første ledd
§ 8. Generelle smittehygieniske krav
Driften skal være smittehygienisk forsvarlig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre ikke sprer smitte.
Det skal opprettholdes et skille mellom biprodukter og avløpsvann.
Alt avløpsvann skal behandles i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet.
Akvakulturdyr skal ikke føres levende ut igjen fra slakteri og tilvirkningsanlegg, med mindre de er beregnet for direkte konsum.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Slakting av fisk ved anlegg som er pålagt restriksjoner på grunn av smittsom sykdom

Slaktebåter som skal slakte fisk etter utbrudd av en EØS- listeført A, B eller C sykdom, må følge biosikkerhetsplanen regelverket stiller krav om.

Kravene til biosikkerhetsplanen finner du i akvabiosikkerhetsforskriften, § 3, jf. forordning 2020/691 art. 5 og 11.

Dersom oppdrettsanlegg er pålagt restriksjoner på grunn av mistanke om eller påvist listeført sykdom (liste A, B, C eller F), bør dere etterspørre informasjon fra oppdretter om de har nødvendige tillatelser til å slakte fisken.

Mattilsynet kan stille særlige krav om rengjøring, desinfeksjon og attestering etter slakting av fisk med mistanke om eller påvist ILA (se lokal ILA-forskrift). Enkelte land utenfor EU har restriksjoner knyttet til import av fiskevarer av fisk med mistenkt eller påvist PD eller ILA. Mer informasjon om dette finner du på sidene om eksport av fisk og sjømat.

Regelverk
Akvabiosikkerhetsforskriften
Artikkel 5
Krav om at godkjente akvakulturanlegg og grupper av akvakulturanlegg skal ha en biosikkerhetsplan
Vedkommende myndighet skal godkjenne akvakulturanlegg nevnt i artikkel 7 og artikkel 9–19 eller grupper av akvakulturanlegg nevnt i artikkel 8 bare dersom de driftsansvarlige har utarbeidet og dokumentert en biosikkerhetsplan som oppfyller følgende krav:
  1. a.
    Den identifiserer hvordan en sykdomsagens kan komme seg inn i et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg, spre seg i anlegget og overføres fra det til miljøet eller til andre akvakulturanlegg.
  2. b.
    Den tar hensyn til særtrekkene ved hvert enkelt akvakulturanlegg eller hver enkelt gruppe av akvakulturanlegg og fastslår risikoreduserende tiltak for hver biosikkerhetsrisiko som er identifisert.
  3. c.
    Den driftsansvarlige vurderer eller tar hensyn til elementene som er angitt i del 1–7 nr. 1 bokstav a), del 9–12 nr. 1 bokstav a) og del 8 nr. 1 bokstav b) i vedlegg I, dersom det er relevant, når planen for akvakulturanlegget eller gruppen av akvakulturanlegg utarbeides.
Artikkel 11
Krav til godkjenning av næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr
Ved godkjenningen skal vedkommende myndighet sikre at næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, oppfyller kravene i
  1. a.
    del 4 nr. 1 i vedlegg I når det gjelder biosikkerhetstiltak,
  2. b.
    del 4 nr. 2 i vedlegg I når det gjelder lokaler og utstyr.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Håndtering av avløpsvann

Det er forbudt å slippe ut avløpsvann med mindre dette er behandlet med metode og utstyr som er godkjent av Veterinærinstituttet.

Les mer om godkjenning i kapittel 1 og 2 i Desinfeksjon av avløpsvann fra fiskeslakterier.

Hvis båten ikke har godkjent metode og utstyr, må avløpsvannet leveres til andre anlegg som har slik godkjenning, for eksempel slakteri på land. Dette er for å hindre smittespredning.

Slaktebåter som behandler eget avløpsvann med godkjente metoder og utstyr, må ha tillatelse til utslipp av prosessvann fra miljømyndighetene, enten Statsforvalteren eller Miljødirektoratet. Det bør være mer enn 5 km fra utslippspunktet til oppdrettsanlegg og laksevassdrag. Dersom spesielle forhold (for eksempel strøm) tilsier at det er høy risiko for spredning av smitte til andre oppdrettsanlegg eller laksevassdrag, bør avstanden være lenger enn 5 km.

Utslipp av ubehandlet avløpsvann, for eksempel som følge av teknisk svikt, er et alvorlig avvik. I tillegg til å iverksette egne korrigerende tiltak bør dere straks varsle Mattilsynet, slik av vi sammen kan gå gjennom hendelsen. Ved behov vil Mattilsynet dessuten kunne fatte vedtak om skadebegrensende tiltak i området.

Regelverk
  1. Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 8 tredje ledd
  2. Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur § 5
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 8 tredje ledd
§ 8. Generelle smittehygieniske krav
Driften skal være smittehygienisk forsvarlig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre ikke sprer smitte.
Det skal opprettholdes et skille mellom biprodukter og avløpsvann.
Alt avløpsvann skal behandles i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet.
Akvakulturdyr skal ikke føres levende ut igjen fra slakteri og tilvirkningsanlegg, med mindre de er beregnet for direkte konsum.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur § 5
§ 5. Avløpsvann fra slakterier/tilvirkningsanlegg1
Slakterier/tilvirkningsanlegg m.v. skal desinfisere alt avløpsvann slik at faren for smittespredning reduseres. Dette skal skje ved bruk av godkjent metode og utstyr og i samsvar med denne forskrift og anleggets driftsplan forøvrig.
Mattilsynet kan i enkeltsaker og for et begrenset tidsrom godkjenne andre metoder som gir lik eller større trygghet mot smittespredning.
Organisk slam som produseres i forbindelse med behandling av avløpsvann fra slakting/tilvirkning, skal desinfiseres slik at faren for smittespredning reduseres.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animalske biprodukter

Animalske biprodukter er fisk og deler av fisk som ikke skal brukes til mat for mennesker, enten fordi regelverket ikke tillater det, eller fordi driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak har besluttet at produktet skal benyttes til annet formål enn mat.

Slik skal animalske biprodukter kategoriseres

Animalske biprodukter deles inn i kategorier basert på risikoen de utgjør for folke- og dyrehelsen, der kategori 1 er forbundet med høyest risiko og kategori 3 er forbundet med lavest risiko. For eksempel tillater ikke regelverket at dødfisk, fisk med legemiddelrester eller gulvfisk kan benyttes til mat.

Fordi dødfisk og fisk med legemiddelrester eller forurensende stoffer over grenseverdier kan utgjøre en fare for folke- og dyrehelsen, er de plassert i kategori 2. Produkter i kategori 2 kan hverken benyttes som mat til mennesker eller som fôr til matproduserende dyr.

Kategori 3 produkt er lavrisikomateriale og kan benyttes i matkjeden som fôr til matproduserende dyr. Eksempler på slike produkter er avskjær, gulvfisk og fisk som nedklasses av kommersielle årsaker.

Slik skal animalske biprodukter håndteres

Animalske biprodukter skal samles inn, kategoriseres og lagres på en måte som gjør at de ikke utgjør en fare for mattryggheten, og på en måte som sikrer at de ikke sprer smitte. Dersom kategori 2 og 3 blandes, må alt leveres som kategori 2. Dere må ha på plass utstyr og rutiner for oppsamling, kategorisering (sortering) og håndtering av biprodukt.

Dersom produktene samles opp og lagres på dekk, må dette skje i beholdere som er sikre i forhold til avrenning og sprut. Åpne kar eller striesekker på dekk er ikke sikre i forhold til dette. Biproduktene må derfor lagres i tette, lukkede beholdere.

Animalske biprodukter skal håndteres i tråd med biproduktregelverket fra det øyeblikket de oppstår, og skal som hovedregel ikke inn i en virksomhet som produserer mat. Dette betyr at død fisk som befinner seg i merden ikke kan pumpes inn i en båt som er godkjent for å slakte fisk til menneskemat. Den døde fisken skal samles opp og håndteres i tråd med lokaliteten sine rutiner for dødfisk- håndtering. Hvis det likevel kommer en og annen dødfisk om bord, må disse sorteres ut før bedøving.

Slik skal animalske biprodukter leveres

De animalske biproduktene som oppstår om bord i slaktebåter skal leveres til et anlegg som er godkjent for å håndtere animalske biprodukter. Det er akseptert at produktene enten leveres via lokaliteten eller via anlegget som tar imot den slakta fisken. Uavhengig av hvor den blir levert er det viktig at sporbarheten blir ivaretatt, og at leveringen skjer på en smittemessig forsvarlig måte.

Når animalske biprodukter leveres fra slaktebåten, må det fylles ut et handelsdokument som dokumenterer hva som er levert, hvem som er mottaker, og hvordan transporten har skjedd.

Regelverk
  1. Animaliebiproduktforskriften § 1
  2. Forordning (EU) 1069/2009 kapittel 1, avsnitt 4, art. 7-10
  3. Forordning (EU) 1069/2009 kapittel 1, avsnitt 1, art. 21
  4. Forordning (EU) 1069/2009 kapittel 1, avsnitt 2, art. 24
Animaliebiproduktforskriften § 1
§ 1. Omfang
Animalske biprodukter er hele kropper eller deler av dyr som ikke skal brukes til konsum.
Animalske biprodukter kan utgjøre en risiko for folke- og dyrehelsen og for miljøet og utgjør samtidig en ressurs som bør utnyttes på en trygg måte. Alle som håndterer slikt materiale har en plikt til å sikre at materialet håndteres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.
Bestemmelsene i denne forskrift omfatter både animalske biprodukter i ubearbeidet form og avledede produkter der animalske biprodukter inngår som en del av sammensetningen.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 1069/2009 kapittel 1, avsnitt 4, art. 7-10
Artikkel 7
Klassifisering av animalske biprodukter og avledede produkter
1. Animalske biprodukter skal inndeles i særskilte kategorier som gjenspeiler det nivået av risiko for folkehelsen og dyrehelsen som disse animalske biproduktene innebærer, i samsvar med listene i artikkel 8–10.
2. Avledede produkter skal være omfattet av bestemmelsene om den særskilte kategorien av animalske biprodukter som de er framstilt av, med mindre noe annet er angitt i denne forordning eller i gjennomføringstiltak for denne forordning, der det kan fastsettes nærmere vilkår for når avledede produkter ikke skal være omfattet av de reglene som er vedtatt av Kommisjonen.
3. Artikkel 8–10 kan endres for å ta hensyn til vitenskapelige framskritt når det gjelder vurderingen av risikonivået, forutsatt at framskrittene kan påvises på grunnlag av en risikovurdering foretatt av en egnet vitenskapelig institusjon. Imidlertid kan ingen animalske biprodukter som er oppført i nevnte artikler, fjernes fra listene; det kan bare gjøres endring i klassifiseringen eller tilføyes produkter.
4. Tiltakene nevnt i nr. 2 og 3, som er utformet for å endre ikke-vesentlige deler av denne forordning, blant annet ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 52 nr. 4.
Artikkel 8
Kategori 1-materiale
Kategori 1-materiale skal omfatte følgende animalske biprodukter:
  1. a.
    hele kropper og alle kroppsdeler, herunder huder og skinn, fra følgende dyr:
    1. i.
      dyr som er mistenkt for å være angrepet av TSE i samsvar med forordning (EF) nr. 999/2001, eller som forekomst av TSE er offisielt bekreftet hos,
    2. ii.
      dyr som er avlivet som følge av tiltak for å utrydde TSE,
    3. iii.
      andre dyr enn produksjonsdyr og ville dyr, herunder særlig kjæledyr, dyr i zoologisk hage og sirkusdyr,
      ► M1
    4. iv.
      dyr som benyttes i et eller flere forsøk som definert i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU av 22. september 2010 om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål,1 i tilfeller der vedkommende myndighet beslutter at slike dyr eller kroppsdeler kan utgjøre en alvorlig helserisiko for mennesker eller for andre dyr, som et resultat av et slikt eller slike forsøk, men uten at det berører artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1831/2003,
      ◄ M1
    5. v.
      ville dyr som er mistenkt for å være angrepet av sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
  2. b.
    følgende materiale:
    1. i.
      spesifisert risikomateriale,
    2. ii.
      hele kropper eller deler av døde dyr som inneholder spesifisert risikomateriale ved disponeringstidspunktet,
  3. c.
    animalske biprodukter framstilt av dyr som har gjennomgått ulovlig behandling i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav d) i direktiv 96/22/EF eller artikkel 2 bokstav b) i direktiv 96/23/EF,
  4. d.
    animalske biprodukter som inneholder restmengder av andre stoffer og miljøforurensende stoffer oppført i gruppe B nr. 3 i vedlegg I til direktiv 96/23/EF, forutsatt at disse restmengdene overskrider det tillatte nivået i henhold til Fellesskapets regelverk eller, dersom Fellesskapet mangler regelverk på dette området, nasjonal lovgivning,
  5. e.
    animalske biprodukter som er samlet inn under behandling av spillvann som fastsatt i kravene i gjennomføringsregler vedtatt i henhold til artikkel 27 første ledd bokstav c):
    1. i.
      fra virksomheter eller anlegg som bearbeider kategori 1-materiale, eller
    2. ii.
      fra andre virksomheter eller anlegg der spesifisert risikomateriale fjernes,
  6. f.
    kjøkken- og matavfall fra transportmidler i internasjonal trafikk, og
  7. g.
    blandinger av kategori 1-materiale og enten kategori 2- eller kategori 3-materiale eller begge deler.
Artikkel 9
Kategori 2-materiale
Kategori 2-materiale skal omfatte følgende animalske biprodukter:
  1. a.
    husdyrgjødsel, umineralisert guano og mage- og tarminnhold,
  2. b.
    animalske biprodukter som er samlet inn under behandling av spillvann som fastsatt i kravene i gjennomføringsregler vedtatt i henhold til artikkel 27 første ledd bokstav c):
    1. i.
      fra virksomheter eller anlegg som bearbeider kategori 2-materiale, eller
    2. ii.
      fra andre slakterier enn dem som omfattes av artikkel 8 bokstav e),
  3. c.
    animalske biprodukter som inneholder restmengder av godkjente stoffer eller forurensende stoffer som overskrider de tillatte nivåene som nevnt i artikkel 15 nr. 3 i direktiv 96/23/EF,
  4. d.
    produkter av animalsk opprinnelse som er erklært uegnet til konsum på grunn av forekomst av fremmedlegemer i disse produktene,
  5. e.
    produkter av animalsk opprinnelse unntatt kategori 1-materiale, som
    1. i.
      importeres eller innføres fra en tredjestat og ikke oppfyller bestemmelsene i Fellesskapets veterinærregelverk om import eller innføring til Fellesskapet, med mindre Fellesskapets regelverk tillater at de importeres eller innføres underlagt visse restriksjoner, eller at de sendes tilbake til tredjestaten, eller
    2. ii.
      sendes til en annen medlemsstat og ikke oppfyller kravene som er fastsatt eller godkjent i Fellesskapets regelverk, med mindre de sendes tilbake med tillatelse fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten,
  6. f.
    dyr og deler av dyr, med unntak av dyrene nevnt i artikkel 8 eller 10,
    1. i.
      som dør på annen måte enn ved slakting for konsum, herunder dyr som er avlivet for å bekjempe sykdom,
    2. ii.
      fostre,
    3. iii.
      oocytter, embryoer og sæd som ikke er beregnet på avlsformål, og
    4. iv.
      fjørfe som er døde i egget,
  7. g.
    blandinger av kategori 2- og kategori 3-materiale,
  8. h.
    animalske biprodukter som ikke består av kategori 1- eller kategori 3-materiale.
Artikkel 10
Kategori 3-materiale
Kategori 3-materiale skal omfatte følgende animalske biprodukter:
  1. a.
    skrotter og deler av slaktede dyr eller, dersom det dreier seg om vilt, skrotter og deler av felte dyr, og som i henhold til Fellesskapets regelverk er egnet til konsum, men som av kommersielle grunner ikke er beregnet på konsum,
  2. b.
    skrotter og følgende deler enten av dyr som er slaktet i et slakteri og ble ansett som egnet for slakting med sikte på konsum etter en ante mortem-kontroll, eller kropper og følgende deler av vilt som er felt med sikte på konsum i samsvar med Fellesskapets lovgivning:
    1. i.
      skrotter eller kropper og deler av dyr som erklæres uegnet til konsum i henhold til Fellesskapets regelverk, men som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
    2. ii.
      fjørfehoder,
    3. iii.
      huder og skinn, herunder materiale fra renskjæring og spalting, horn og hover/klover, herunder falanger og karpal- og metakarpalben, tarsal- og metatarsalben, av
      • -
        andre dyr enn drøvtyggere som må undersøkes for TSE, og
      • -
        drøvtyggere som er blitt undersøkt med negativt resultat i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 999/2001,
    4. iv.
      grisebuster,
    5. v.
      fjør,
  3. c.
    animalske biprodukter fra fjørfe og haredyr som er slaktet på driftsenheten som nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
  4. d.
    blod fra dyr som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom blod til mennesker eller dyr, fra følgende dyr som er slaktet på et slakteri etter at det er erklært som egnet til konsum som følge av en kontroll ante-mortem i samsvar med Fellesskapets regelverk:
    1. i.
      andre dyr enn drøvtyggere som må undersøkes for TSE, og
    2. ii.
      drøvtyggere som er blitt undersøkt med negativt resultat i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 999/2001,
  5. e.
    animalske biprodukter fra framstillingen av produkter beregnet på konsum, herunder avfettede bein, fettgrever og sentrifuge- eller separatorslam i forbindelse med melkeforedling,
  6. f.
    produkter av animalsk opprinnelse, eller næringsmidler som inneholder produkter av animalsk opprinnelse, som ikke lenger er beregnet på konsum av kommersielle grunner eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr,
  7. g.
    fôr til kjæledyr og fôrvarer av animalsk opprinnelse, eller fôrvarer som inneholder produkter av animalsk opprinnelse eller avledede produkter, som ikke lenger er beregnet på bruk som fôr av kommersielle grunner eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr,
  8. h.
    blod, placenta, ull, fjør, hår, horn, biter av hover/klover samt rå melk fra levende dyr som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom dette produktet til mennesker eller dyr,
  9. i.
    vanndyr og deler av slike dyr, unntatt havpattedyr, som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
  10. j.
    animalske biprodukter fra vanndyr fra virksomheter eller anlegg som framstiller produkter til konsum,
  11. k.
    følgende materiale fra dyr som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr gjennom dette materialet,
    1. i.
      skall fra skalldyr med bløtvev eller kjøtt,
    2. ii.
      følgende materiale fra landdyr:
      • -
        biprodukter fra klekkerier,
      • -
        egg,
      • -
        biprodukter av egg, herunder eggeskall,
    3. iii.
      daggamle kyllinger som avlives av kommersielle grunner,
  12. l.
    virvelløse landdyr og virvelløse dyr som lever i vann, unntatt arter som er sykdomsframkallende for dyr eller mennesker,
  13. m.
    dyr og deler av dyr som tilhører dyreordenen Rodentia og Lagomorpha, unntatt kategori 1-materiale som nevnt i artikkel 8 bokstav a) iii)–v) og kategori 2-materiale som nevnt i artikkel 9 bokstav a)–g),
  14. n.
    huder og skinn, hover og klover, fjør, ull, horn, hår og pels fra døde dyr, unntatt dyr nevnt i denne artikkel bokstav b), som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom dette produktet til mennesker eller dyr,
  15. o.
    fettvev fra dyr som ikke viste noen tegn til sykdom som kan overføres gjennom dette materialet til mennesker eller dyr, og som er slaktet på et slakteri etter at det er erklært som egnet til konsum som følge av en kontroll ante-mortem i samsvar med Fellesskapets regelverk,
  16. p.
    kjøkken- og matavfall, med unntak av det som er nevnt i artikkel 8 bokstav f).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 1069/2009 kapittel 1, avsnitt 1, art. 21
Artikkel 21
Innsamling og identifisering med hensyn til kategori og transport
1. Driftsansvarlige skal innsamle, identifisere og transportere animalske biprodukter uten unødig opphold på vilkår som hindrer at det oppstår risiko for folkehelsen og dyrehelsen.
2. Driftsansvarlige skal sikre at animalske biprodukter og avledede produkter under transport følges av et handelsdokument, eller dersom denne forordning eller et tiltak vedtatt i samsvar med nr. 6 krever det, et hygienesertifikat.
Som unntak fra første ledd kan vedkommende myndighet tillate transport av husdyrgjødsel mellom to steder på samme driftsenhet, eller mellom driftsenheter og brukere av husdyrgjødsel i samme medlemsstat, uten et handelsdokument eller hygienesertifikat.
3. Handelsdokumenter og hygienesertifikater som følger animalske biprodukter eller avledede produkter under transport, skal minst inneholde opplysninger om produktenes opprinnelse, bestemmelsessted og mengde, og en beskrivelse av de animalske biproduktene eller avledede produktene og merkingen av dem, når slik merking kreves i henhold til denne forordning.
For animalske biprodukter og avledede produkter som transporteres innenfor en medlemsstats territorium, kan imidlertid vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat tillate at opplysningene nevnt i første ledd overføres ved hjelp av et alternativt system.
4. Driftsansvarlige skal innsamle, transportere og disponere kjøkken- og matavfall i kategori 3, i samsvar med nasjonale tiltak omhandlet i artikkel 13 i direktiv 2008/98/EF.
5. Følgende skal fastsettes etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 52 nr. 3:
  1. a.
    maler for handelsdokumenter som skal følge animalske biprodukter under transport, og
  2. b.
    maler for hygienesertifikater og vilkår for hvordan disse skal følge animalske biprodukter og avledede produkter under transport.
6. Det kan fastsettes gjennomføringstiltak for denne artikkel med hensyn til følgende:
  1. a.
    tilfeller der det kreves et hygienesertifikat i lys av den risiko for folkehelsen og dyrehelsen som visse avledede produkter utgjør,
  2. b.
    tilfeller der avledede produkter som unntak fra nr. 2 første ledd kan transporteres uten handelsdokumenter eller hygienesertifikater nevnt der, i lys av den lave risikoen som visse animalske biprodukter eller avledede produkter utgjør for folkehelsen og dyrehelsen,
  3. c.
    krav om identifisering, herunder merking, og om atskillelse av ulike kategorier av animalske biprodukter under transport, og
  4. d.
    vilkår for å hindre at risiko for folkehelsen og dyrehelsen oppstår under innsamling og transport av animalske biprodukter, herunder vilkår for sikker transport av disse produktene når det gjelder beholdere, kjøretøyer og emballasje.
Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige deler av denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 52 nr. 4.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 1069/2009 kapittel 1, avsnitt 2, art. 24
Artikkel 24
Godkjenning av virksomheter eller anlegg
1. Driftsansvarlige skal sikre at virksomheter eller anlegg som de har kontroll over, godkjennes av vedkommende myndighet når en av følgende aktiviteter gjennomføres i virksomheten eller anlegget:
  1. a.
    bearbeiding av animalske biprodukter med trykksterilisering, med bearbeidingsmetoder nevnt i artikkel 15 nr. 1 første ledd bokstav b) eller med alternative metoder som er godkjent i samsvar med artikkel 20,
  2. b.
    disponering som avfall ved avfallsforbrenning, av animalske biprodukter og avledede produkter, med unntak av virksomheter eller anlegg med driftstillatelse i henhold til direktiv 2000/76/EF,
  3. c.
    disponering eller gjenvinning av animalske biprodukter og avledede produkter ved samforbrenning, dersom de er avfall, med unntak av virksomheter og anlegg med driftstillatelse i henhold til direktiv 2000/76/EF,
  4. d.
    bruk av animalske biprodukter og avledede produkter som brensel i forbrenningsprosessen,
  5. e.
    framstilling av fôr til kjæledyr,
  6. f.
    framstilling av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler,
  7. g.
    omdanning av animalske biprodukter og/eller avledede produkter til biogass eller kompost,
  8. h.
    håndtering av animalske biprodukter etter at de er samlet inn, ved hjelp av aktiviteter som sortering, skjæring, kjøling, frysing, salting, fjerning av huder og skinn eller av særskilt risikomateriale,
  9. i.
    lagring av animalske biprodukter,
  10. j.
    lagring av avledede produkter som er beregnet på
    1. i.
      disponering på fyllplass eller ved avfallsforbrenning, eller beregnet på gjenvinning eller disponering ved samforbrenning,
    2. ii.
      brukes som brensel i forbrenningsprosessen,
    3. iii.
      brukes som fôr, med unntak av virksomheter eller anlegg som er godkjent eller registrert i samsvar med forordning (EF) nr. 183/2005,
    4. iv.
      brukes som organisk gjødsel og jordforbedringsmidler, med unntak av lagring på et sted der de skal brukes direkte.
2. I godkjenningen nevnt i nr. 1 skal det angis om virksomheten eller anlegget er godkjent for aktiviteter med animalske biprodukter og/eller avledede produkter som
  1. a.
    tilhører en bestemt kategori nevnt i artikkel 8, 9 eller 10, eller
  2. b.
    tilhører flere enn én kategori nevnt i artikkel 8, 9 eller 10, med angivelse av om disse aktivitetene gjennomføres
    1. i.
      permanent under forhold med streng atskillelse som hindrer risiko for folkehelsen og dyrehelsen, eller
    2. ii.
      midlertidig under forhold som hindrer kontaminering, for å bøte på manglende kapasitet for slike produkter på grunn av
      • -
        et omfattende utbrudd av en epizooti, eller
      • -
        andre ekstraordinære og uforutsette omstendigheter.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Krav til båter som bare slakter fisk som skal brukes til animalske biprodukter

Dersom slaktebåten bare slakter fisk som skal brukes til animalske biprodukter, trenger den ikke å være godkjent i henhold til regelverket for næringsmiddelhygiene.

Den må fremdeles være godkjent etter slakteriforskriften, og i tillegg være godkjent etter animaliebiproduktregelverket.

Båtene skal godkjennes med produksjonsformene "Avliving av oppdrettsfisk i båt eller bil" og "Mellomliggende anlegg". Prosessen for godkjenning finner dere i veilederen Slik søker du godkjenning for slakting av oppdrettsfisk på båt

Vurderinger for fiskehelse og fiskevelferd for disse båtene vil i hovedsak være de samme som for båter som slakter til konsum. Vær særlig oppmerksom på følgende:

  • Fisk som avlives på båt til animalsk biprodukt, trenger ikke å bløgges for å sikre utblødning. Men dersom fisken ikke bløgges, må annen sikker avlivingsmetode benyttes, og metoden må være dokumentert velferdsmessig forsvarlig.
  • Hvis avliving av fisk skjer ved at den blir malt opp, er det svært viktig at bedøvelsen har lang nok varighet, og at flyten av fisk til kverna er slik at oppmaling skjer før fisken kan våkne opp igjen.

Regelverk
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr §§ 10-15
§ 10. Generelle velferdskrav
Kravene i dette kapitlet gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet.
Det skal ikke avlives flere fisk per tidsenhet enn det som er forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd. Tilsynsmyndigheten kan fastsette øvre grense for slaktehastigheten.
§ 11. Kompetanse
Ansvarlig for slakteriet skal ha nødvendig kunnskap om fiskevelferd og skal sikre at det er tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskenes velferd til enhver tid.
Nødvendig kompetanse skal sikres gjennom et teoretisk og praktisk opplæringsprogram og skal kunne dokumenteres. Ansvarlig for slakteriet har ansvar for at det etableres slike opplæringsprogram for det aktuelle personell.
§ 12. Metoder og tekniske innretninger
Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet forsvarlige før de tas i bruk.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta fiskevelferden, skal det være tilgang på nok strøm, sikkerhet i strømforsyningen og/eller tilgang på nærliggende aggregat eller nødoksygen med nødvendig kapasitet.
§ 13. Håndtering og sedering
Fisk skal håndteres på en skånsom måte og føres gjennom anlegget frem til avliving uten unødig opphold.
Sedering skal utføres på forsvarlig måte, og fisken skal sikres forsvarlig vannkvalitet under trenging og sedering.
Levende kjøling skal utføres uten for raske temperaturendringer eller for lav temperatur. CO2 kan tilsettes under forutsetting av at god fiskevelferd kan dokumenteres gjennom hele prosessen.
§ 14. Bedøving
Fisk skal bedøves før eller samtidig med avliving og være bedøvd til døden inntrer. Bedøving skal skje ved egnet metode som ikke påfører fisken vesentlig stress eller smerte. Om nødvendig skal fisken sederes eller immobiliseres på forsvarlig måte før bedøving.
Det er forbudt å bedøve fisk ved hjelp av gass, herunder CO2 , eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning.
§ 15. Avliving
Fisk skal avlives umiddelbart etter bedøving, og det skal sikres at den er død før videre behandling. Fisken skal dø som følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den er forsvarlig.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Kontroll fra Mattilsynet

Dere som har godkjenning for drift av slaktebåter, har ansvar for at driften oppfyller kravene i regelverket. Vi kontrollerer dette ved tilsyn. Hovedregelen er at inspeksjoner er uanmeldte.

Slaktebåter er vanskelige å treffe for inspeksjon fra Mattilsynet. Dere har en plikt til å legge til rette for inspeksjon, blant annet ved å sørge for at våre inspektører kan komme seg ut dit båtene befinner seg.

Når og hvordan tilsynet gjennomføres

Deler av Mattilsynets kontroll kan gjennomføres ved at vi går gjennom den dokumentasjon dere skal ha ifølge internkontrollsystemet.

Deler av tilsynet, særlig med forhold knyttet til hygieneregelverket, kan gjennomføres som inspeksjoner når det leveres fisk til mottaksanlegg.

Tilsyn knyttet til velferd rundt bedøving og avliving må i hovedsak gjøres mens slakting pågår.

Når vi fører tilsyn med slaktebåter, planlegger vi slik at vi kan kontrollere flest mulig av de kravene som gjelder. Dette er effektivt både for dere og for oss i Mattilsynet.

Definisjoner og begrepsbruk

Vi bruker definisjonene og begrepene i denne listen, basert på regelverkene nedenfor.

Animalske biprodukter: hele kropper eller deler av dyr, produkter av animalsk opprinnelse eller andre produkter fra dyr, som ikke er beregnet til menneskemat

Avløpsvann: defineres i forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr som væske fra slakte- og tilvirkingsprosessen – herunder vaskevann fra produksjonslokalene. Dette betyr prosessvann, blodvann, bløggevann og vann som er brukt til rengjøring og desinfeksjon av overflater som inngår i slakteprosessen. Dette inkluderer blant annet væske som oppstår eller blir brukt i forbindelse med ozonering eller tilsvarende desinfeksjonsprosesser.

Biosikkerhet: samlebetegnelse for tiltak ment å begrense innføring, utvikling og spredning av sykdommer hos dyr, i eller mellom alle typer anlegg eller områder

Bearbeiding av fisk: I regelverket er dette definert som arbeidsoperasjoner som påvirker den anatomiske helheten til fisken, slik som sløying, hodekapping, skjæring i skiver, filetering og kverning.

Fare i forbindelse med mattrygghet: en biologisk (eks. Listeria monocytogenes), kjemisk (eks. restmengder) eller fysisk (eks. biter av knivblad) agens i, eller en tilstand av, næringsmidler eller fôr, som potensielt kan påvirke noens helse

Forurensning i forbindelse med mattrygghet: forekomst eller innføring av en fare.

Listeført sykdom: sykdommer som er listeført i dyrehelseforskriften fordi de kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser

Næringsmidler: ethvert stoff eller produkt, uansett om det er bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet, som er bestemt til, eller med rimelighet kan forventes, å inntas av mennesker 

Næringsmidler omfatter ikke levende dyr, med mindre de er klargjort for omsetning til menneskemat (eksempelvis østers).

Næringsmiddelforetak: ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med et hvilket som helst ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler

Næringsmiddelhygiene: de tiltakene og vilkårene som er nødvendige for å kontrollere farer og sikre at et næringsmiddel er egnet til menneskemat med hensyn til dets bruksområde

Næringsmiddelregelverk: lover og forskrifter om næringsmidler i alminnelighet og næringsmiddeltrygghet i særdeleshet, både på Fellesskapsplan og nasjonalt plan. Det omfatter alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler, og også av fôr som produseres eller gis til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon.

Primærproduksjon: produksjon, oppdrett eller dyrking av råvarer, herunder innhøsting, melking og husdyrproduksjon før slakting. Jakt, fiske og innhøsting av viltvoksende vekster omfattes også.

Nødslakt: Slakting av syk eller skadet fisk, eller fisk som på andre måter har dårlig velferd

Risiko i forbindelse med biosikkerhet: sannsynligheten for at en skadevirkning på dyrehelsen oppstår, og det sannsynlige omfanget av de biologiske og økonomiske konsekvensene av en slik skadevirkning

Risiko i forbindelse med mattrygghet: sannsynligheten for at en identifisert fare kan forekomme, sett opp imot hvor alvorlig helseskade den kan gi.

Råvarer: produkter fra primærproduksjonen, herunder produkter fra jordbruk, oppdrett, jakt og fiske

Slakting: bedøving og avlivning av fisk. Begrepet slakting brukes uavhengig av om slaktet fisk brukes til menneskemat eller i sin helhet brukes som biprodukt.

Slaktebåt: båter som er godkjent for slakting av fisk.

Slaktebåt til menneskemat: båter som er godkjent etter slakteriforskriften for å utføre slakting av fisk, herunder også såkalte «bløggebåter». I tillegg må de være godkjent etter næringsmiddelhygieneregelverket.

Slaktebåt til animalsk biprodukt ("ensilasjebåt"): båter som er godkjent etter slakteriforskriften for å utføre slakting av fisk. I tillegg må de være godkjent etter regelverket for animalske biprodukter.

Sporbarhet: muligheten til å spore og følge et næringsmiddel, et fôr, et dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller et stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli tilsatt næringsmidler eller fôr, gjennom alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon

Regelverk
  1. Animaliebiproduktforskriften § 1
  2. Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 3
  3. forordning (EU) 2016/429, art. 4, nr. 22 og 23
  4. Forordning (EU) 853/2004 vedlegg 1, nr. 3.6
  5. Forordning (EU) 178/2002, artikkel 3, nr. 9, nr. 14, nr. 15 og nr. 1
  6. Forordning (EU) 178/2002, kap. 1, art. 2
  7. Forordning (EU) 852/2004, art. 2, nr. 1, bokstav a og b

Animaliebiproduktforskriften § 1

§ 1. Omfang
Animalske biprodukter er hele kropper eller deler av dyr som ikke skal brukes til konsum.
Animalske biprodukter kan utgjøre en risiko for folke- og dyrehelsen og for miljøet og utgjør samtidig en ressurs som bør utnyttes på en trygg måte. Alle som håndterer slikt materiale har en plikt til å sikre at materialet håndteres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.
Bestemmelsene i denne forskrift omfatter både animalske biprodukter i ubearbeidet form og avledede produkter der animalske biprodukter inngår som en del av sammensetningen.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 3

§ 3. Definisjoner
I denne forskrift mener en med:
  1. a.
    Akvakulturdyr: alle livsstadier inklusive kjønnsprodukter og hvilestadier, av alle akvatiske dyr oppdrettet i et akvakulturanlegg eller et akvakulturområde for bløtdyr, inkludert alle akvatiske dyr som har vært viltlevende og som er ment for et akvakulturanlegg eller et akvakulturområde for bløtdyr.
  2. b.
    Akvatiske dyr:
    1. 1.
      kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes
    2. 2.
      bløtdyr som tilhører rekken Mollusca
    3. 3.
      skalldyr som tilhører underrekken Crustacea.
  3. c.
    Avløpsvann: væske fra slakte- og tilvirkingsprosessen – herunder vaskevann fra produksjonslokalene.
  4. d.
    Slakting: bedøving og avliving av fisk.
  5. e.
    Tilvirkning: tilvirkning av akvakulturdyr før konsum ved enhver type tiltak eller teknikk som endrer den anatomiske helheten, slik som bløgging, sløying, hodekapping, kutting, filetering, rensing og tining som genererer avfall eller biprodukter og som kan forårsake spredning av sykdom.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

forordning (EU) 2016/429, art. 4, nr. 22 og 23

Artikkel 4
Definisjoner
I denne forordningen menes med
  1. 1.
    «dyr» virveldyr og virvelløse dyr,
  2. 2.
    «landdyr» fugler, landpattedyr, bier og humler,
  3. 3.
    «akvatiske dyr» dyr i alle livsstadier, herunder egg, sæd og gameter, av
    1. a.
      fisk som tilhører overklassen Agnatha og klassene Chondrichthyes, Sarcopterygii og Actinopterygii,
    2. b.
      bløtdyr som lever i vann, og som tilhører rekken Mollusca,
    3. c.
      krepsdyr som lever i vann, og som tilhører underrekken Crustacea,
  4. 4.
    «andre dyr» dyr av andre arter enn dem som faller inn under definisjonen av landdyr eller akvatiske dyr,
  5. 5.
    «holdte dyr» dyr som holdes av mennesker, herunder, dersom det gjelder akvatiske dyr, akvakulturdyr,
  6. 6.
    «akvakultur» hold av akvatiske dyr der dyrene forblir én eller flere fysiske eller juridiske personers eiendom i alle oppdretts- eller dyrkingsfasene til de er høstet, bortsett fra høsting eller fangst for konsum av viltlevende akvatiske dyr som deretter holdes midlertidig i påvente av slakting uten å bli fôret,
  7. 7.
    «akvakulturdyr» alle akvatiske dyr som er gjenstand for akvakultur,
  8. 8.
    «viltlevende dyr» dyr som ikke er holdte dyr,
  9. 9.
    «fjørfe» fugler som oppdrettes eller holdes i fangenskap med sikte på
    1. a.
      produksjon av
      1. i.
        kjøtt,
      2. ii.
        konsumegg,
      3. iii.
        andre produkter,
    2. b.
      gjenoppbygging av fugleviltbestand,
    3. c.
      oppdrett av fugler som anvendes for produksjonstypene nevnt i bokstav a) og b),
  10. 10.
    «fugler i fangenskap» andre fugler enn fjørfe som holdes i fangenskap av andre årsaker enn nevnt i nr. 9, herunder slike som holdes med henblikk på skuer, løp, utstillinger, konkurranser, avl eller salg,
  11. 11.
    «kjæledyr» et holdt dyr av artene oppført i vedlegg I som holdes for private ikke-kommersielle formål,
  12. 12.
    «kjæledyrholder» en fysisk person, som også kan være en kjæledyreier som holder et kjæledyr,
  13. 13.
    «kjæledyreier» en fysisk person som er angitt som eier i identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 247 bokstav c), artikkel 248 nr. 2 bokstav c), artikkel 249 nr. 1 bokstav c) og artikkel 250 nr. 2 bokstav c),
  14. 14.
    «ikke-kommersiell forflytning» enhver forflytning av et kjæledyr som ledsager sin eier, og
    1. a.
      hvis formål ikke er salg eller annen form for overdragelse av eiendomsretten til det berørte kjæledyret, og
    2. b.
      som inngår i kjæledyreierens forflytning,
      1. i.
        enten under dennes direkte ansvar eller
      2. ii.
        under ansvaret til en person med fullmakt dersom kjæledyret er fysisk atskilt fra sin eier,
  15. 15.
    «person med fullmakt» enhver fysisk person som har skriftlig tillatelse fra kjæledyreieren til å foreta den ikke-kommersielle forflytningen av kjæledyret på kjæledyreierens vegne,
  16. 16.
    «sykdom» forekomst av infeksjoner og parasittangrep hos dyr, med eller uten kliniske eller patologiske symptomer, forårsaket av én eller flere sykdomsagenser,
  17. 17.
    «sykdomsagens» et patogen som kan overføres til dyr eller mennesker, og som kan forårsake sykdom hos dyr,
  18. 18.
    «listeførte sykdommer» sykdommer som er oppført på listen i samsvar med artikkel 5 nr. 1,
  19. 19.
    «sykdomsprofil» kriteriene for en sykdom i samsvar med artikkel 7 bokstav a),
  20. 20.
    «listeførte arter» en dyreart eller gruppe dyrearter som er oppført på listen i samsvar med artikkel 8 nr. 2, eller dersom det gjelder nye sykdommer, en dyreart eller gruppe dyrearter som oppfyller kriteriene for listeførte arter fastsatt i artikkel 8 nr. 2,
  21. 21.
    «fare» en sykdomsagens i eller en tilstand hos et dyr eller et produkt som kan ha en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse,
  22. 22.
    «risiko» sannsynligheten for at en skadevirkning på dyrehelsen eller folkehelsen oppstår, og det sannsynlige omfanget av de biologiske og økonomiske konsekvensene av en slik skadevirkning,
  23. 23.
    «biosikkerhet» summen av driftsmessige og fysiske tiltak som har som formål å begrense risikoen for innføring, utvikling og spredning av sykdommer til, fra og i
    1. a.
      en dyrepopulasjon eller
    2. b.
      et anlegg, en sone, et segment, transportmiddel eller et hvilket som helst annet lokale, en eiendom eller et sted,
  24. 24.
    «driftsansvarlig» enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for dyr eller produkter, herunder for et begrenset tidsrom, med unntak av kjæledyrholdere og veterinærer,
  25. 25.
    «transportør» en driftsansvarlig som transporterer dyr for egen regning eller for tredjeparts regning,
  26. 26.
    «fagperson innen dyrefag» en fysisk eller juridisk person som i sitt arbeid kommer i kontakt med dyr eller produkter, bortsett fra driftsansvarlige og veterinærer,
  27. 27.
    «anlegg» ethvert lokale, enhver bygning eller ved utedrift ethvert miljø eller sted der dyr eller avlsmateriale holdes enten midlertidig eller permanent, med unntak av
    1. a.
      husholdninger som holder kjæledyr,
    2. b.
      veterinærpraksiser eller -klinikker,
  28. 28.
    «avlsmateriale»
    1. a.
      sæd, oocytter og embryoer beregnet på kunstig reproduksjon,
    2. b.
      rugeegg,
  29. 29.
    «produkter av animalsk opprinnelse»
    1. a.
      næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder honning og blod,
    2. b.
      levende muslinger, levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler beregnet på konsum, og
    3. c.
      andre dyr enn dyrene nevnt i bokstav b), som skal klargjøres med sikte på å leveres levende til sluttforbrukeren,
  30. 30.
    «animalske biprodukter» hele kropper eller deler av dyr, produkter av animalsk opprinnelse eller andre produkter fra dyr, som ikke er beregnet på konsum, herunder avlsmateriale,
  31. 31.
    «avledede produkter» produkter som er framstilt ved én eller flere behandlinger, omdanninger eller trinn i bearbeidingen av animalske biprodukter,
  32. 32.
    «produkter»
    1. a.
      avlsmateriale,
    2. b.
      produkter av animalsk opprinnelse,
    3. c.
      animalske biprodukter og avledede produkter,
    ►M1
  33. 33.
    «offentlig kontroll» enhver form for kontroll som gjennomføres i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625*,
    ◄M1
  34. 34.
    «helsestatus» sykdomsstatus med hensyn til listeførte sykdommer som er relevante for en bestemt listeført art, når det gjelder
    1. a.
      et dyr,
    2. b.
      dyr i
      1. i.
        en epidemiologisk enhet,
      2. ii.
        et anlegg,
      3. iii.
        en sone,
      4. iv.
        et segment,
      5. v.
        en medlemsstat,
      6. vi.
        et tredjeland eller et territorium,
  35. 35.
    «sone»
    1. a.
      for landdyr, et område i en medlemsstat, et tredjeland eller et territorium med en nøyaktig geografisk avgrensning, med en delpopulasjon av dyr med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer som er gjenstand for hensiktsmessige tiltak for overvåking, sykdomsbekjempelse og biosikkerhet,
    2. b.
      for akvatiske dyr, et sammenhengende hydrologisk system med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer, som utgjør et område og kan beskrives på en av følgende måter:
      1. i.
        et helt nedbørfelt fra en vannveis kilde til elvemunningen eller innsjøen,
      2. ii.
        mer enn ett nedbørfelt,
      3. iii.
        en del av et nedbørfelt fra en vannveis kilde til en barriere som hindrer innføring av én eller flere bestemte sykdommer,
      4. iv.
        en del av et kystområde med en nøyaktig geografisk avgrensning,
      5. v.
        en elvemunning med nøyaktig geografisk avgrensning,
  36. 36.
    «nedbørfelt» et landområde eller en forsenkning i terrenget som avgrenses av naturlige elementer i landskapet som åser eller fjell, og som alt vann renner ut i,
  37. 37.
    «segment» en delpopulasjon av dyr på ett eller flere anlegg, og når det gjelder akvatiske dyr, i ett eller flere akvakulturanlegg, som omfattes av et felles forvaltningssystem for biosikkerhet med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer som omfattes av hensiktsmessige tiltak for overvåking, sykdomsbekjempelse og biosikkerhet,
  38. 38.
    «karantene» isolasjon av dyr slik at de ikke har noen direkte eller indirekte kontakt med dyr utenfor den epidemiologiske enheten, for å sikre at det ikke forekommer spredning av én eller flere angitte sykdommer mens de isolerte dyrene er under observasjon i et nærmere fastsatt tidsrom og ved behov gjennomgår undersøkelser og behandling,
  39. 39.
    «epidemiologisk enhet» en gruppe dyr som har like stor sannsynlighet for å bli eksponert for en sykdomsagens,
  40. 40.
    «utbrudd» offisielt bekreftet forekomst av en listeført sykdom eller en ny sykdom hos ett eller flere dyr på et anlegg eller annet sted der dyr holdes eller befinner seg,
  41. 41.
    «restriksjonssone» en sone der det gjelder restriksjoner på forflytninger av visse dyr eller produkter og andre tiltak for sykdomsbekjempelse for å hindre spredning av en bestemt sykdom til områder som ikke er underlagt restriksjoner; en restriksjonssone kan, dersom det er relevant, omfatte verne- og overvåkingssoner,
  42. 42.
    «vernesone» en sone rundt og iberegnet stedet for et utbrudd, der tiltak for sykdomsbekjempelse anvendes for å hindre at sykdommen sprer seg fra denne sonen,
  43. 43.
    «overvåkingssone» en sone som er opprettet rundt vernesonen, og der tiltak for sykdomsbekjempelse anvendes for å hindre at sykdommen sprer seg fra vernesonen,
  44. 44.
    «rugeegg» egg lagt av fjørfe eller fugler i fangenskap, beregnet på utklekking,
  45. 45.
    «hov- og klovdyr» dyrene oppført i vedlegg III,
  46. 46.
    «anlegg for avlsmateriale»
    1. a.
      i forbindelse med sæd, et anlegg der sæd tas ut, produseres, bearbeides eller oppbevares,
    2. b.
      i forbindelse med oocytter og embryoer, en gruppe fagpersoner eller en bygning som overvåkes av en ansvarlig gruppeveterinær som er kvalifisert til å ta ut, produsere, bearbeide og oppbevare oocytter og embryoer,
    3. c.
      i forbindelse med rugeegg, et rugeri,
  47. 47.
    «rugeri» et anlegg der egg samles inn, oppbevares, utruges og utklekkes med henblikk på levering av
    1. a.
      rugeegg,
    2. b.
      daggamle kyllinger eller nyklekte unger av andre arter,
  48. 48.
    «avgrenset anlegg» et fast, geografisk avgrenset anlegg som er opprettet på frivillig grunnlag og godkjent for forflytning av dyr som
    1. a.
      holdes eller avles med henblikk på utstillinger, utdanning, artsbevaring eller forskning,
    2. b.
      holdes avgrenset og atskilt fra det omliggende miljøet, og som
    3. c.
      er gjenstand for overvåking av dyrehelsen og biosikkerhetstiltak,
  49. 49.
    «oppsamling» oppsamling av landdyr holdt av mennesker, fra mer enn ett anlegg for et kortere tidsrom enn den påkrevde oppholdsperioden for den berørte dyrearten,
  50. 50.
    «oppholdsperiode» den minsteperioden som er nødvendig for å sikre at et dyr som er innført i et anlegg, ikke har dårligere helsestatus enn dyrene på det aktuelle anlegget,
    ►M1
  51. 51.
    «TRACES» en systemkomponent som integreres i IMSOC som nevnt i artikkel 131–136 i forordning (EU) 2017/625,
    ◄M1
  52. 52.
    «næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr» et næringsmiddelforetak godkjent i samsvar med artikkel 179,
    ►M1
  53. 53.
    «offentlig veterinær» en offentlig veterinær som definert i artikkel 3 nr. 32 i forordning (EU) 2017/625,
    ◄M1
  54. 54.
    «offentlig veterinær i et tredjeland eller et territorium» en veterinær i et tredjeland eller et territorium som tilsvarer en offentlig veterinær som nevnt i nr. 53,
    ►M1
  55. 55.
    «vedkommende myndighet» en medlemsstats sentrale veterinærmyndighet som har ansvar for å organisere offentlig kontroll og all annen offentlig virksomhet i samsvar med denne forordning og forordning (EU) 2017/625, eller enhver annen myndighet som dette ansvaret er delegert til,
    ◄M1
  56. 56.
    «vedkommende myndighet i et tredjeland eller et territorium» myndigheten i et tredjeland eller et territorium som tilsvarer vedkommende myndigheter nevnt i nr. 55.
►M1
►M1
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 853/2004 vedlegg 1, nr. 3.6

Vedlegg I
Definisjoner
I denne forordning menes med:
1.Kjøtt
1.1.
«kjøtt»: alle spiselige deler av dyrene nevnt i nr. 1.2-1.8, herunder blod,
1.2.
«tamme hov- og klovdyr»: storfe (herunder artene Bubalus og Bison), tamsvin, -sauer og -geiter samt enhovede husdyr,
1.3.
«fjørfe»: oppdrettsfugler, herunder fugler som ikke regnes som husdyr, men som oppdrettes som husdyr, med unntak av strutsefugler,
1.4.
«haredyr»: kaniner, harer og gnagere,
1.5.
«viltlevende vilt»:
  • -
    viltlevende hov- og klovdyr og haredyr samt andre landpattedyr som det drives jakt på til konsum, og som regnes som viltlevende vilt i henhold til gjeldende lovgivning i den berørte medlemsstaten, herunder pattedyr som lever fritt på et inngjerdet område under lignende forhold som viltlevende vilt,

og

  • -
    viltlevende fugler som det drives jakt på til konsum,
1.6.
«oppdrettsvilt»: oppdrettede strutsefugler og oppdrettede landpattedyr unntatt dem som er nevnt i nr. 1.2,
1.7.
«viltlevende småvilt»: viltlevende fuglevilt og haredyr som lever fritt i vill tilstand,
1.8.
«viltlevende storvilt»: viltlevende landpattedyr som lever fritt i vill tilstand og som ikke hører inn under definisjonen av viltlevende småvilt,
1.9.
«skrott»: kroppen til et dyr etter slakting og slaktebehandling,
1.10.
«ferskt kjøtt»: kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, herunder kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære,
1.11.
«slaktebiprodukter»: annet ferskt kjøtt enn det som tilhører skrotten, herunder indre organer og blod,
1.12.
«indre organer»: organene i brysthulen, bukhulen og bekkenhulen samt luftrøret og spiserøret, og hos fugler, kroen,
1.13.
«kvernet kjøtt»: utbeinet kjøtt som er kvernet til fragmenter og som inneholder mindre enn 1 % salt,
1.14.
«mekanisk utbeinet kjøtt»: produkt som framstilles ved at kjøttet fjernes mekanisk fra kjøttbein etter utbeining eller fra fjørfeskrotter, slik at muskelfibrene mister eller endrer sin struktur,
1.15.
«tilberedt kjøtt»: ferskt kjøtt, herunder kjøtt som er findelt, som er tilsatt næringsmidler, smaksingredienser eller tilsetningsstoffer, eller som har gjennomgått en foredling som ikke er tilstrekkelig til å endre den indre muskelfiberstrukturen i kjøttet og dermed fjerne de egenskapene som kjennetegner ferskt kjøtt,
1.16.
«slakteri»: en virksomhet som slakter og slaktebehandler dyr hvis kjøtt er beregnet på konsum,
1.17.
«nedskjæringsanlegg»: en virksomhet som utbeiner og/eller deler opp kjøtt,
1.18.
«viltbehandlingsanlegg»: en virksomhet der vilt og kjøtt fra nedlagt vilt bearbeides med henblikk på omsetning.
2.Levende muslinger
2.1.
«muslinger»: næringsfiltrerende bløtdyr med todelt skall,
2.2.
«marine biotoksiner»: giftige stoffer som samles opp i muslinger, særlig fordi de lever av plankton som inneholder toksiner,
2.3.
«kondisjonering»: lagring av levende muslinger som kommer fra produksjonsområder i klasse A, rensesentraler eller ekspedisjonssentraler, i tanker eller andre installasjoner med rent sjøvann eller i naturlige miljøer, for å fjerne sand, mudder eller slim for å bevare eller forbedre de organoleptiske egenskapene og sikre at de er sunne og friske før innpakking eller emballering,
2.4.
«produsent»: enhver fysisk eller juridisk person som med alle former for hjelpemidler høster levende muslinger i et innhøstingsområde for å håndtere dem og omsette dem,
2.5.
«produksjonsområde»: ethvert hav-, elvemunnings- eller laguneområde der muslinger forekommer naturlig eller oppdrettes, og der det høstes levende muslinger,
2.6.
«gjenutleggingsområde»: ethvert hav-, elvemunnings- eller laguneområde som er klart avgrenset og merket med bøyer, påler eller andre faste innretninger, og som brukes bare til naturlig rensing av levende muslinger,
2.7.
«ekspedisjonssentral»: ethvert landbasert eller flytende anlegg for mottak, kondisjonering, spyling, rengjøring, sortering, innpakking og emballering av levende muslinger som er egnet til konsum,
2.8.
«rensesentral»: et anlegg med tanker som tilføres rent sjøvann, der levende muslinger plasseres den tid som er nødvendig for å redusere forurensning, slik at de blir egnet til konsum,
2.9.
«gjenutlegging»: flytting av levende muslinger til hav-, elvemunnings- eller laguneområder den tid som er nødvendig for å redusere forurensning, slik at de blir egnet til konsum. Dette omfatter ikke særskilt flytting av muslinger til områder som er bedre egnet til videre vekst eller oppfôring.
3.Fiskerivarer
3.1.
«fiskerivare»: alle saltvanns- eller ferskvannsdyr (unntatt levende muslinger, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler samt alle pattedyr, krypdyr og frosker) uansett om de er viltlevende eller oppdrettet, herunder alle spiselige former, deler og produkter av slike dyr,
3.2.
«fabrikkskip»: ethvert fartøy der fiskerivarene om bord gjennomgår én eller flere av følgende arbeidsoperasjoner etterfulgt av innpakking eller emballering, og om nødvendig kjøling eller frysing: filetering, skjæring i skiver, flåing, fjerning av skall, pilling, hakking eller foredling,
3.3.
«frysefartøy»: ethvert fartøy der fiskerivarer fryses om bord, eventuelt etter forberedende arbeid som bløgging, hodekapping, sløying og fjerning av finner, og om nødvendig etterfulgt av innpakking eller emballering,
3.4.
«mekanisk utbeinet fiskerivare»: ethvert produkt som framstilles ved at kjøttet fjernes mekanisk fra fiskerivarer slik at kjøttet mister eller endrer sin struktur,
3.5.
«ferske fiskerivarer»: uforedlede fiskerivarer, hele eller bearbeidede, herunder produkter som er pakket under vakuum eller i en endret atmosfære, som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn kjøling for å sikre holdbarheten,
3.6.
«bearbeidede fiskerivarer»: uforedlede fiskerivarer som har gjennomgått en arbeidsoperasjon som påvirker deres anatomiske helhet, slik som sløying, hodekapping, skjæring i skiver, filetering og kverning.
4.Melk
4.1.
«rå melk»: melk som er produsert ved sekresjon fra melkekjertlene til produksjonsdyr, og som ikke har vært oppvarmet til over 40 °C eller gjennomgått en behandling med tilsvarende virkning,
4.2.
«driftsenhet for melkeproduksjon»: en virksomhet der det holdes ett eller flere produksjonsdyr for at de skal produsere melk som skal omsettes som næringsmiddel.
5.Egg
5.1.
«egg»: egg i skall – unntatt egg som er knust, ruget eller kokt – som er lagt av oppdrettsfugler og er egnet til direkte konsum eller til framstilling av eggprodukter,
5.2.
«flytende egg»: uforedlet eggmasse etter at skallet er fjernet,
5.3.
«klinkegg»: egg med skadet skall og uskadede hinner,
5.4.
«pakkeri»: en virksomhet der eggene sorteres etter kvalitet og vekt.
6.Froskelår og snegler
6.1.
«froskelår»: den bakre delen av kroppen avskåret på tvers bak forlemmene, flådd og med de indre organene tatt ut, av arten Rana (Ranidae-familien),
6.2.
«snegler»: landsnegler av arten Helix pomatia Linné, Helix aspersa Muller, Helix lucorum og arter av Achatinidae-familien.
7.Foredlede produkter
7.1.
«kjøttprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av kjøtt eller ved videre foredling av slike foredlede produkter, slik at snittflaten viser at produktet ikke lenger har kjennetegnene til ferskt kjøtt,
7.2.
«melkeprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av rå melk eller ved videre foredling av slike foredlede produkter,
7.3.
«eggprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av egg, eller av forskjellige bestanddeler eller blandinger av egg, eller ved videre foredling av slike foredlede produkter,
7.4.
«foredlede fiskerivarer»: foredlede varer som er framstilt ved foredling av fiskerivarer eller ved videre foredling av slike foredlede varer,
7.5.
«smeltet animalsk fett»: fett som kommer fra smelting av kjøtt, herunder bein, og som er beregnet på konsum,
7.6.
«fettgrever»: de proteinholdige restene fra smelting, etter at fett og vann delvis er atskilt,
7.7.
«gelatin»: naturlig, løselig protein, geldannende eller ikke geldannende, som er framkommet ved delvis hydrolyse av kollagen framstilt av bein, huder og skinn samt sener fra dyr,
7.8.
«kollagen»: et proteinbasert produkt som kommer fra dyrebein, -huder og -skinn samt dyresener som er framstilt i samsvar med de relevante kravene i denne forordning,
7.9.
«behandlede mager, blærer og tarmer»: mager, blærer og tarmer som etter at de er tatt ut og rengjort, er blitt behandlet ved salting, varmebehandling eller tørking.
8.Andre definisjoner
8.1.
«produkter av animalsk opprinnelse»:
  • -
    næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder honning og blod,
  • -
    levende muslinger, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler beregnet på konsum,

og

  • -
    andre dyr beregnet på å bli tilberedt med sikte på å leveres levende til sluttforbrukeren,
8.2.
«engrosmarked»: et næringsmiddelforetak som omfatter flere separate enheter, som har felles anlegg og avdelinger der næringsmidler selges til driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 178/2002, artikkel 3, nr. 9, nr. 14, nr. 15 og nr. 1

Artikkel 3
Andre definisjoner
I denne forordning menes med:
  1. 1.
    «næringsmiddelregelverk»: lover og forskrifter om næringsmidler i alminnelighet og næringsmiddeltrygghet i særdeleshet, både på Fellesskapsplan og nasjonalt plan. Det omfatter alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler, og også av fôr som produseres eller gis til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon,
  2. 2.
    «næringsmiddelforetak»: ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med et hvilket som helst ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler,
  3. 3.
    «driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak»: den eller de fysiske eller juridiske personene som har ansvar for at kravene i næringsmiddelregelverket overholdes i det næringsmiddelforetaket vedkommende driver,
  4. 4.
    «fôr» (fôrvarer): alle stoffer eller produkter, herunder tilsetningsstoffer, uansett om de er bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet, som er beregnet på fôring av dyr,
  5. 5.
    «fôrforetak»: ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med produksjon, framstilling, bearbeiding, lagring, transport eller distribusjon av fôr, herunder enhver produsent som produserer, bearbeider eller lagrer fôr til fôring av dyr på sin egen driftsenhet,
  6. 6.
    «driftsansvarlig for et fôrforetak»: den eller de fysiske eller juridiske personene som har ansvar for at kravene i næringsmiddelregelverket overholdes i det fôrforetaket vedkommende driver,
  7. 7.
    «detaljhandel»: håndtering og/eller bearbeiding av næringsmidler og lagring av dem på det sted der de selges eller leveres til sluttforbrukeren, herunder distribusjonsterminaler, cateringvirksomheter, bedriftskantiner, storkjøkken, restauranter og andre tilsvarende tjenesteytere i næringsmiddelsektoren, butikker, sentre for distribusjon til supermarkeder samt grossister,
  8. 8.
    «omsetning»: besittelse av næringsmidler eller fôr med henblikk på salg, herunder utbud for salg eller enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag, samt selve salget, distribusjonen og de andre formene for overdragelse,
  9. 9.
    «risiko»: en funksjon av sannsynligheten for en helseskadelig virkning og alvorlighetsgraden av denne virkningen som følge av en fare,
  10. 10.
    «risikoanalyse»: en prosess som består av tre sammenhengende deler: risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon,
  11. 11.
    «risikovurdering»: en vitenskapelig basert prosess som består av fire trinn: fareidentifikasjon, farebeskrivelse, eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse,
  12. 12.
    «risikohåndtering»: prosessen, til forskjell fra risikovurdering, der ulike strategiske alternativer avveies i samråd med berørte parter på bakgrunn av risikovurderingen og andre relevante faktorer, og der hensiktsmessige alternativer for forebygging og kontroll velges om nødvendig,
  13. 13.
    «risikokommunikasjon»: den interaktive utvekslingen gjennom hele risikoanalyseprosessen av opplysninger og synspunkter om farer og risikoer, risikotilknyttede faktorer samt risikooppfatninger, mellom dem som er ansvarlige for risikovurderingen og risikohåndteringen, forbrukere, fôr- og næringsmiddelforetak, universitetsmiljøer og andre berørte parter, herunder en forklaring av resultatene av risikovurderingen og grunnlaget for avgjørelser om risikohåndtering,
  14. 14.
    «fare»: en biologisk, kjemisk eller fysisk agens i, eller en tilstand av, næringsmidler eller fôr, som kan ha en helseskadelig virkning,
  15. 15.
    «sporbarhet»: muligheten til å spore og følge et næringsmiddel, et fôr, et dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller et stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli tilsatt næringsmidler eller fôr, gjennom alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon,
  16. 16.
    «ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon»: alle ledd, herunder import, fra og med primærproduksjon av et næringsmiddel, til og med ilagring, transport, salg eller levering til sluttforbrukeren og, når det er relevant, import, produksjon, framstilling, lagring, transport, distribusjon, salg og levering av fôr,
  17. 17.
    «primærproduksjon»: produksjon, oppdrett eller dyrking av råvarer, herunder innhøsting, melking og husdyrproduksjon før slakting. Jakt, fiske og innhøsting av viltvoksende vekster omfattes også,
  18. 18.
    «sluttforbruker»: den endelige forbruker av et næringsmiddel som ikke bruker næringsmiddelet som ledd i et næringsmiddelforetaks virksomhet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 178/2002, kap. 1, art. 2

Artikkel 2
Definisjon av «næringsmidler»
I denne forordning menes med «næringsmidler» ethvert stoff eller produkt, uansett om det er bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet, som er bestemt til, eller med rimelighet kan forventes, å inntas av mennesker.
«Næringsmidler» omfatter drikke, tyggegummi og ethvert stoff, herunder vann, som bevisst tilsettes næringsmiddelet når det framstilles, tilberedes eller behandles. «Næringsmidler» omfatter vann etter det sted for overholdelse som er fastsatt i artikkel 6 i direktiv 98/83/EF, og uten at kravene i direktiv 80/778/EØF og 98/83/EF berøres.
«Næringsmidler» omfatter ikke:
  1. a.
    fôr,
  2. b.
    levende dyr, med mindre de er klargjort for omsetning til konsum,
  3. c.
    planter før innhøsting,
  5. e.
  6. f.
    tobakk og tobakksvarer i henhold til rådsdirektiv 89/622/EØF,4
  7. g.
    narkotika eller psykotrope stoffer i henhold til De forente nasjoners alminnelige narkotikakonvensjon av 1961 og De forente nasjoners konvensjon om psykotrope stoffer av 1971.
  8. h.
    reststoffer og forurensende stoffer.
1 EFT 22 av 9.2.1965, s. 369. Direktivet sist endret ved direktiv 93/39/EØF (EFT L 214 av 24.8.1993, s. 22).
2 EFT L 297 av 13.10.1992, s. 8.
3 EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2000/41/EF (EFT L 145 av 20.6.2000, s. 25).
4 EFT L 359 av 8.12.1989, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 92/41/EØF (EFT L 158 av 11.6.1992, s. 30).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 852/2004, art. 2, nr. 1, bokstav a og b

Artikkel 2
Definisjoner
1. I denne forordning menes med:
  1. a.
    «næringsmiddelhygiene», heretter kalt «hygiene»: de tiltakene og vilkårene som er nødvendige for å kontrollere farer og sikre at et næringsmiddel er egnet til konsum med hensyn til dets bruksområde,
  2. b.
    «råvarer»: produkter fra primærproduksjonen, herunder produkter fra jordbruk, oppdrett, jakt og fiske,
  3. c.
    «virksomhet»: enhver enhet i et næringsmiddelforetak,
  4. d.
    «vedkommende myndighet»: den sentrale myndighet i en EØS-stat som har myndighet til å sikre at kravene i denne forordning overholdes, eller enhver annen myndighet som den sentrale myndighet har delegert denne myndigheten til; denne definisjonen omfatter også, når det er relevant, tilsvarende myndighet i en tredjestat,
  5. e.
    «likeverdig»: med hensyn til ulike systemer: i stand til å oppnå samme mål,
  6. f.
    «forurensning»: forekomst eller innføring av en fare,
  7. g.
    «drikkevann»: vann som oppfyller minstekravene fastsatt i rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet,1
  8. h.
    «rent sjøvann»: naturlig, kunstig eller renset sjøvann eller brakkvann som ikke inneholder mikroorganismer, skadelige stoffer eller giftig plankton i mengder som direkte eller indirekte kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet,
  9. i.
    «rent vann»: rent sjøvann og ferskvann av tilsvarende kvalitet,
  10. j.
    «innpakking/innpakning»: plassering av et næringsmiddel i en innpakning eller en beholder som er i direkte kontakt med det aktuelle næringsmiddelet, og selve denne innpakningen eller beholderen,
  11. k.
    «emballering/emballasje»: plassering av ett eller flere innpakkede næringsmidler i en ytre beholder, og selve denne ytre beholderen,
  12. l.
    «hermetisk lukket beholder»: beholder som er utformet for og beregnet på å beskytte innholdet mot farer,
  13. m.
    «foredling»: enhver handling som endrer det opprinnelige produktet vesentlig, herunder varmebehandling, røyking, salting, modning, tørking, marinering, ekstraksjon, ekstrudering eller en kombinasjon av disse prosessene,
  14. n.
    «uforedlede produkter»: næringsmidler som ikke har vært foredlet, herunder produkter som har blitt delt, partert, utskåret, oppskåret, utbeinet, hakket, flådd, kvernet, snittet, renset, renskåret, avskallet, malt, kjølt, fryst, dypfryst eller tint,
  15. o.
    «foredlede produkter»: næringsmidler som er et resultat av foredling av uforedlede produkter. Disse produktene kan inneholde ingredienser som er nødvendige for å framstille dem, eller som gir dem særlige egenskaper.
3. I vedleggene til denne forordning menes med uttrykkene «når det er nødvendig», «når det er hensiktsmessig», «egnet» og «tilstrekkelig» henholdsvis når det er nødvendig, når det er hensiktsmessig, egnet eller tilstrekkelig for å oppnå målene i denne forordning.
1 EFT L 330 av 5.12.1998, s. 32. Direktivet endret ved fordning (EF) nr. 1882/2003.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Oversikt over annen relevant veiledning fra Mattilsynet

I listen finner du lenker til annen relevant veiledning om slaktebåter som slakter oppdrettsfisk til menneskemat.