Her får du oversikt over hvor animalske biprodukter kan oppstå og hvilken kategori de er i. Du får også oversikt over hvilket regelverk som gjelder for de ulike animalske biproduktene.
Et animalsk biprodukt er en del av et dyr, eller produkter fra dyr, som ikke skal spises av mennesker.
Animalske biprodukter utgjør en mulig risiko for folkehelsen, dyrehelsen og miljøet. Kategorisering av disse produktene er viktig for å sikre at det er trygt å bruke dem.
Virksomheter der animalske biprodukter oppstår, må følge animaliebiproduktregelverket. Nedenfor står noen eksempler på slike virksomheter:
slakterier
fiskemottak
nedskjæringsvirksomheter
meierier og lignende
Regelverket krever at virksomhetene samler inn materialet uten unødig opphold og at de kategoriserer det riktig.
Animalske biprodukter plasseres i én av tre kategorier (fra 1 til 3), basert på risikograd. Kategori 1 er den høyeste risikograden og kategori 3 er den laveste risikograden. Hvilken kategori materialet er plassert i, legger avgjørende føringer på hvordan materialet skal behandles og hva det kan brukes til senere.
Kategoriseringen reguleres av animaliebiproduktforskriften jf. forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011.
Formålet med oversikten i denne veilederen er å gjøre det enklere å plassere animalske biprodukter i riktig kategori.
I dette kapittelet får du oversikt over hvor animalske biprodukter av småfe kan oppstå, hvilken kategori biproduktene er i og hvilket regelverk som gjelder.
Deler av sau og geit (småfe) inneholder spesifisert risikomateriale (SRM). For dyr som er født i Norge, er SRM hos småfe definert som kraniet, unntatt underkjeven, men med hjernen og øynene, samt ryggmargen fra dyr som er eldre enn 12 måneder eller som har en frambrutt blivende fortann. Se TSE-forskriften jf. forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg V, punkt 1 b), 2
Døde dyr som inneholder SRM er kategori 1-materiale. Øvrige døde dyr blir kategori 2-materiale. SRM-materiale har en større risiko for å overføre alvorlig sykdom, slik som overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). TSE er alvorlige overførbare neurodegenerative sykdommer, og forebygging av, kontroll med og utryddelse av TSE som kan overføres fra dyr til dyr eller fra dyr til mennesker, står sentralt i animaliebiproduktregelverket.
Et eksempel på TSE hos småfe er skrapesjuke. Hvis det er mistanke om skrapesjuke, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.
På grunn av den høye risikoen for folkehelsen, skal animalske biprodukter som innebærer en risiko for TSE ikke brukes som fôr.
1.1 Generelt om animalske biprodukter av småfe
Blandinger av animalske biprodukter av ulik risikokategori skal alltid plasseres i høyeste risikokategori. Dette gjelder uansett om produktene oppstår på gården, under dyretransport eller på slakteriet.
For eksempel skal blandinger av kategori 2 og 3 sorteres som kategori 2-materiale.
Ulovlige legemidler / forbudte stoffer
Dyr som har blitt behandlet med ulovlige legemidler/forbudte stoffer, er kategori 1-materiale. Se tabell 2 i forordning (EU) nr. 37/2010 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 8 c), d).
Stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten
Kategori 1 gjelder også for stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten. Se tabell 1 i forordning (EU) nr. 37/2010 og forordning (EF) nr. 1831/2003 (se henholdsvis forskrift om legemiddelrester i næringsmidler fra dyr og forskrift om tilsetningsstoffer i fôr).
Dyr brukt i forsøk
Skrotter og deler av dyr brukt i forsøk som krever godkjenning i henhold til forskrift om bruk av dyr i forsøk, er kategori 1-materiale. Se forskrift om bruk av dyr i forsøk §5 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel a) iv).
Mattilsynet kan, etter søknad, godkjenne at disse biproduktene er en annen kategori, hvis forsøket ikke resulterer i at biproduktene kan medføre alvorlig helserisiko for mennesker eller andre dyr.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Blanding av kategori 3 og 2
2
9 g)
13
Verken kategori 1 eller 3
2
9 h)
13
Dyr som har gjennomgått ulovlig behandling
1
8 c)
12
Dyr som inneholder restmengder av forbudte stoffer
1
8 d)
12
Dyr som inneholder restmengder av godkjente stoffer
2
9 c)
13
Fra næringsmidler som er uegnet til konsum på grunn av fremmedlegemer
2
9 d)
13
Nedbrutt og/eller bedervet med uakseptabel risiko for dyre- og folkehelse, evt. dårlig renset tarm
2
9 h)
13 jf. artikkel 14
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg for kategori 2 materiale og andre virksomheter der det ikke er SRM som fjernes) - Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
2
9 b) ii)
13
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg for kategori 1 materiale og andre virksomheter der SRM fjernes) – Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
1
8 e) ii)
12
Etter forbehandling av spillvann -Ikke animalske biprodukter, men industrislam. Avløpsslam hvis industrislammet blandes med slam fra sanitære systemer (dusj, håndvask, toalett osv.). Annet sektorområde
-
-
Kan brukes til biogass- og i slamkompost anlegg. Eventuell videre bruk reguleres da av gjødselvareregelverket.
Dyr i forsøk
1
8 a) iv) §5
12
1.2 På gården
På en gård kan det oppstå animalske biprodukter i form av døde dyr, inkludert foster. Husdyrgjødsel er et animalske biprodukt.
Døde dyr som inneholder SRM, er kategori 1-materiale. For dyr som er eldre enn 12 måneder, eller som har en frambrutt blivende fortann, er SRM definert som kraniet, herunder hjernen og øynene samt ryggmargen. Døde dyr uten SRM blir kategori 2-materiale.
Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Døde dyr med SRM
1
8 b) ii)
12
Døde dyr uten SRM
2
9 f) i)
13
Strø/husdyrgjødsel
2
9 a)
13
1.3 Dyretransport
Under transport av dyr til slakteri vil det oppstå husdyrgjødsel. Dyr kan også dø under transport.
Om døde dyr fra dyretransport blir kategori 1 eller 2, avhenger av om de inneholder spesifisert risikomateriale (SRM) eller ikke.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Døde dyr med SRM
1
8 b) ii)
12
Døde dyr uten SRM
2
9 f) i)
13
Strø/husdyrgjødsel
2
9 a)
13
1.4 På slakteriet
Mesteparten av animalske biprodukter som oppstår på slakteriet, kommer som følge av selve slaktingen.
Deler av slaktede dyr som er erklært uegnet som mat til mennesker, men som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker og dyr, er kategori 3-materiale.
Dyr som dør på slaktefjøset
Dyr kan dø på slaktefjøset. Om døde dyr fra slaktefjøset blir kategori 1 eller 2, avhenger av om de inneholder spesifisert risikomateriale (SRM) eller ikke. Døde dyr som inneholder SRM er kategori 1-materiale. For dyr som er eldre enn 12 måneder, eller som har en frambrutt blivende fortann, er SRM definert som kraniet, herunder hjernen og øynene samt ryggmargen. Døde dyr uten SRM blir kategori 2-materiale.
Husdyrgjødsel
Når dyr ankommer slakteriet og blir oppstallet i slaktefjøset, oppstår det husdyrgjødsel. Med husdyrgjødsel mener man alle ekskrementer og/eller urin både med- eller uten strø.
Dyr blir kontrollert av Mattilsynets kjøttkontroll
Dyr blir kontrollert før og etter slakting av Mattilsynets kjøttkontroll. Dette gjøres ved ante-mortem-kontroll og post-mortem-kontroll. Hensikten er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat kommer på markedet. Hvilken kategori materialet er, vil avhenge av vurderingen fra kjøttkontrollen.
Oppstår hvor
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Slaktefjøs
Døde dyr med SRM
1
8 b) ii)
12
Slaktefjøs
Døde dyr uten SRM
2
9 f) i)
13
Slaktefjøs
Strø/ husdyrgjødsel
2
9 a)
13
Bedøving/avliving
Blod fra dyr hvor TSE-prøve er tatt ut – før mottatt prøvesvar
1
8 a) i) Håndteres separat kontrollert og merket
12
Bedøving/avliving
Blod fra dyr hvor TSE-prøve er tatt ut – ikke påvist
3
10 d) ii)
14
Bedøving/avliving
Blod fra friske, ikke prøvetatte dyr etter ante-mortem-kontroll
3
10 d) ii)
14
Bedøving/avliving
Hode av dyr over 12 mnd.
1
8 b) i)
12
Bedøving/avliving
Hode av dyr under 12 mnd.
3
10 b) iii)
14
Flåing
Skinn fra ikke prøvetatte dyr
3
10 b) iii)
14
Flåing
Skinn fra dyr hvor TSE-prøve er tatt ut – før mottatt prøvesvar
1
8 a) i)
12
Flåing
Skinn fra dyr hvor TSE-prøve er tatt ut – ikke påvist
3
10 b) iii)
14
Uttak av indre organer
Formager og tarmer med innhold
2
9 a)
13
Uttak av indre organer
Formager og tarmer uten innhold
3
10 f)
14
Uttak av indre organer
Formager og tarmer fra dyr hvor TSE-prøve er tatt ut – før prøvesvar foreligger
1
8 a) i)
12
Uttak av indre organer
Formager og tarmer fra dyr hvor TSE-prøve er tatt ut – ikke påvist, uten tarminnhold
3
10 f)
14
Uttak av indre organer
Lever og brystorganer
3
10 f) b)
14
Kjøttkontrollen
Kasserte deler av slakt, ikke smittsom sykdom
3
10 b) i)
14
Kjøttkontrollen
Hele kasserte slakt ikke smittsom sykdom, under 12 mndr.
3
10 b) i)
14 (Merk: over 12 måneder SRM er kategori 1)
Kjøttkontrollen
Skrotter med restmengder av godkjente stoffer
2
9 c)
13
Kjøttkontrollen
Dyr som har gjennomgått ulovlig behandling
1
8 c)
12
Kjøttkontrollen
Dyr som inneholder restmengder av forbudte stoffer
1
8 d)
12
2. Svin
I dette kapittelet får du oversikt over hvor animalske biprodukter av svin kan oppstå, hvilken kategori biproduktene er i og hvilket regelverk som gjelder.
Animalske biprodukter fra svin kan være en risiko for folkehelsen, dyrehelsen og miljøet.
Riktig kategorisering av animalske biprodukter fra svin er viktig for å sikre at disse materialene er trygge til det de skal brukes til.
2.1 Generelt om animalske biprodukter av svin
Blandinger av animalske biprodukter av ulik risikokategori skal alltid plasseres i høyeste kategori. Dette gjelder uansett om produktene oppstår på gården, under dyretransport eller på slakteriet.
For eksempel skal blandinger av kategori 2 og 3 sorteres som kategori 2-materiale.
Ulovlige legemidler / forbudte stoffer
Dyr som har blitt behandlet med ulovlige legemidler/forbudte stoffer, er kategori 1-materiale. Se tabell 2 i forordning (EU) nr. 37/2010 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 8 c), d).
Stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten
Kategori 1 gjelder også for stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten. se tabell 1 i forordning (EU) nr. 37/2010 eller ifølge forordning (EF) nr. 1831/2003 (se henholdsvis forskrift om legemiddelrester i næringsmidler fra dyr og forskrift om tilsetningsstoffer i fôr).
Dyr brukt i forsøk
Skrotter og deler av dyr brukt i forsøk som krever godkjenning i henhold til forskrift om bruk av dyr i forsøk, er kategori 1-materiale. Se forskrift om bruk av dyr i forsøk §5 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel a) iv).
Mattilsynet kan, etter søknad, godkjenne at disse biproduktene er en annen kategori, hvis forsøket ikke resulterer i at biproduktene kan medføre alvorlig helserisiko for mennesker eller andre dyr.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Blanding av kategori 3 og 2
2
9 g)
13
Verken kategori 1 eller 3
2
9 h)
13
Dyr som har gjennomgått ulovlig behandling
1
8 c)
12
Dyr som inneholder restmengder av forbudte stoffer
1
8 d)
12
Dyr som inneholder restmengder av godkjente stoffer
2
9 c)
13
Fra næringsmidler som er uegnet til konsum på grunn av fremmedlegemer
2
13
Nedbrutt og/eller bedervet med uakseptabel risiko dyre- og folkehelse
2
9 h)
13
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg for kategori 2-materiale og andre virksomheter der det ikke er SRM som fjernes) – Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
2
9 b) ii)
13
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg for kategori 1-materiale og andre virksomheter der SRM fjernes) – Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
1
8 e) ii)
12
Etter forbehandling av spillvann -Ikke animalske biprodukter, men industrislam. Avløpsslam hvis industrislammet blandes med slam fra sanitære systemer (dusj, håndvask, toalett osv.) Annet sektorområde
-
-
Kan brukes til biogass- og i slamkompost anlegg. Eventuell videre bruk reguleres da av gjødselvareregelverket
Dyr i forsøk
1
8 a) iv) §5
12
2.2 På gården
På en gård kan det oppstå animalske biprodukter i form av døde dyr, inkludert foster. Husdyrgjødsel er et animalske biprodukt.
Husdyrgjødsel er ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Døde dyr, ikke slaktet
2
9 f)
13
Strø/husdyrgjødsel
2
9 a)
13
2.3 Dyretransport
Under transport av dyr til slakteri kan dyr dø. Det vil også oppstå husdyrgjødsel.
Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Døde dyr, ikke slaktet
2
9 f)
13
Strø/husdyrgjødsel
2
9 a)
13
2.4 På slakteriet
Mesteparten av de animalske biproduktene som oppstår på slakteriet, kommer av selve slaktingen.
Deler av slaktede dyr som er erklært uegnet som mat til mennesker, men som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker og dyr, er kategori 3-materiale.
Dyr som dør på slaktefjøset
Dyr kan dø på slaktefjøset. Når dyr ankommer slakteriet og blir oppstallet i slaktefjøset, oppstår det husdyrgjødsel. Med husdyrgjødsel mener man alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Mattilsynets kjøttkontroll
Dyr blir kontrollert før og etter slakting av Mattilsynets kjøttkontroll. Dette gjøres ved ante-mortem-kontroll og post-mortem-kontroll. Hensikten er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat, kommer på markedet.
Hvilken kategori materialet er, vil avhenge av vurderingen fra kjøttkontrollen.
Oppstår hvor
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Slaktefjøs
Døde dyr, unntatt kategori 1 eller 3, ikke slaktet
2
9 f)
13
Slaktefjøs
Strø/husdyrgjødsel
2
9 a)
13
Bedøving/avliving
Blod etter ante-mortem-kontroll
3
10 d)
14
Skolding/flåing
Bust og svor/skinn
3
10 b) iv)
14
Uttak av bukorganer
Tarmer med innhold
2
10 f)
13
Uttak av bukorganer
Lever
3
10 f)
14
Kjøttkontroll delkassasjon uten smittefare
Enkle byller, blødninger og parasittflekker
3
10 f)
14
Kjøttkontroll delkassasjon med smittefare
Rødsykeledd, vev med forurensing fra tarm og annet en ikke er sikker på
2
9 h)
13
Pussing/ trimming slakt
Ister, diverse biter.
(Det som ikke går til mat)
3
10 f)
14
Hele slakt
Helkasserte slakt eller deler av slakt, ikke smittsom sykdom
3
10 b) i)
14
3. Storfe
I dette kapittelet får du oversikt over hvor animalske biprodukter av storfe kan oppstå, hvilken kategori biproduktene er i og hvilket regelverk som gjelder.
Spesifiert risikomateriale (SRM)
Deler av storfe inneholder spesifisert risikomateriale (SRM). For dyr som er født i Norge, er SRM definert som kraniet, unntatt mandibelen, herunder hjerne og øynene samt ryggmargen fra dyr eldre enn 12 måneder. Se SE-forskriften jf. forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg V punkt 1 a) i) og 2.
Døde dyr som inneholder SRM er kategori 1-materiale. Øvrige døde dyr blir kategori 2-materiale. SRM-materiale har en større risiko for å overføre alvorlig sykdom slik som overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).
TSE hos storfe
TSE er alvorlige overførbare neurodegenerative sykdommer og forebygging av, kontroll med og utryddelse av TSE som kan overføres fra dyr til dyr eller fra dyr til mennesker står sentralt i animaliebiproduktregelverket.
Eksempler på TSE hos storfe er bovin spongiform encefalopati (BSE), også kalt kugalskap. Norge er et område med god BSE-status der risiko for BSE betegnes som ubetydelig, jf. TSE-forskriften, vedlegg A. Dersom dyret er innført fra EU/EØS-land som ikke har ubetydelig risiko for å ha BSE, må utvidet SRM-liste følges.
På grunn av den høye risikoen for folkehelsen, skal animalske biprodukter som innebærer en risiko for TSE ikke brukes som fôr.
3.1 Generelt om animalske biprodukter av storfe
Blandinger av animalske biprodukter av ulik risikokategori skal alltid plasseres i høyeste kategori. Dette gjelder uansett om produktene oppstår på gården, under dyretransport eller på slakteriet.
For eksempel skal blandinger av kategori 2 og 3 sorteres som kategori 2-materiale.
Ulovlige legemidler / forbudte stoffer
Dyr som har blitt behandlet med ulovlige legemidler/forbudte stoffer, er kategori 1-materiale. Se tabell 2 i forordning (EU) nr. 37/2010 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 8 c), d).
Stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten
Samme kategoriseringen gjelder også for stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten følge tabell 1 i forordning (EU) nr. 37/2010 eller ifølge forordning (EF) nr. 1831/2003. (Se henholdsvis forskrift om legemiddelrester i næringsmidler fra dyr og forskrift om tilsetningsstoffer i fôr).
Dyr brukt i forsøk
Skrotter og deler av dyr brukt i forsøk som krever godkjenning i henhold til forskrift om bruk av dyr i forsøk, er kategori 1-materiale. Se §5 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel a) iv).
Mattilsynet kan, etter søknad, godkjenne at disse biproduktene er en annen kategori, hvis forsøket ikke resulterer i at biproduktene kan medføre alvorlig helserisiko for mennesker eller andre dyr.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Blanding av kategori 3 og 2
2
9 g)
13
Verken kategori 1 eller 3
2
9h)
13
Dyr som har gjennomgått ulovlig behandling
1
8 c)
12
Dyr som inneholder restmengder av forbudte stoffer
1
8 d)
12
Dyr som inneholder restmengder av godkjente stoffer
2
9 c)
13
Fra næringsmidler som er uegnet til konsum på grunn av fremmedlegemer
2
9d)
13
Nedbrutt og/eller bedervet med uakseptabel risiko for dyre- og folkehelse, evt. dårlig renset tarm
2
9 h)
13
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg for kategori 2 materiale og andre virksomheter der det ikke er SRM som fjernes) - Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
2
9 b) ii)
13
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg for kategori 1 materiale og andre virksomheter der SRM fjernes) – Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
1
8 e) ii)
12
Etter forbehandling av spillvann -Ikke animalske biprodukter, men industrislam. Avløpsslam hvis industrislammet blandes med slam fra sanitære systemer (dusj, håndvask, toalett osv.) Annet sektorområde
-
-
Kan brukes til biogass- og i slamkompost anlegg. Eventuell videre bruk reguleres da av gjødselvareregelverket
Dyr i forsøk
1
8 a) iv) §5
12
3.2 På gården
På en gård kan det oppstå animalske biprodukter i form av døde dyr, inkludert foster. Husdyrgjødsel er et animalske biprodukt.
Døde dyr som inneholder SRM, er kategori 1-materiale. For dyr som er eldre enn 12 måneder, er SRM definert som kraniet unntatt mandibelen, herunder hjernen og øynene samt ryggmargen. Døde dyr uten SRM blir kategori 2-materiale.
Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Døde dyr med SRM
1
8 b) ii)
12
Døde dyr uten SRM
2
9 f) i)
13
Strø/ husdyrgjødsel
2
9 a)
13
3.3 Dyretransport
Under transport vil det oppstå husdyrgjødsel. Dyr kan også dø under transport til slakteri.
For dyr som er eldre enn 12 måneder, er SRM definert som kraniet unntatt mandibelen, herunder hjernen og øynene samt ryggmargen. Om døde dyr fra dyretransport blir kategori 1 eller 2-materiale, avhenger av om de inneholder SRM eller ikke.
Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Døde dyr med SRM
1
8 b) ii)
12
Døde dyr uten SRM
2
9 f) i)
13
Strø/ husdyrgjødsel
2
9 a)
13
3.4 På slakteriet
Mesteparten av de animalske biproduktene som oppstår på slakteriet, kommer av selve slaktingen.
Deler av slaktede dyr som er erklært uegnet som mat til mennesker, men som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker og dyr, er kategori 3-materiale.
Dyr som dør på slaktefjøset
Dyr kan også dø på slaktefjøset. Om døde dyr fra slaktefjøset blir kategori 1 eller 2, avhenger av om de inneholder spesifisert risikomateriale (SRM) eller ikke. Døde dyr som inneholder SRM er kategori 1-materiale. For dyr som er eldre enn 12 måneder, er SRM definert som kraniet unntatt mandibelen, herunder hjernen og øynene samt ryggmargen.
Døde dyr uten SRM blir kategori 2-materiale.
Husdyrgjødsel
Når dyr ankommer slakteriet og blir oppstallet i slaktefjøset, oppstår det husdyrgjødsel. Med husdyrgjødsel mener man alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Dyr blir kontrollert av Mattilsynets kjøttkontroll
Dyr blir kontrollert før og etter slakting av Mattilsynets kjøttkontroll. Dette gjøres ved ante-mortem-kontroll og post-mortem-kontroll. Hensikten er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat kommer på markedet. Hvilken kategori materialet er, vil avhenge av vurderingen fra kjøttkontrollen.
Huder
Huder fra godkjente dyr går primært til produksjon av gelatin (næringsmiddel). Siden gelatin er et næringsmiddel, er slike huder ikke animalske biprodukter og blir dermed ikke kategorisert etter animaliebiproduktregelverket.
Huder som derimot ikke skal gå til næringsmiddelproduksjon, vil imidlertid defineres som et animalsk biprodukt og kategoriseres og sorteres ut som kategori 3-materiale hos mottaker.
Oppstår hvor
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering - forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Slaktefjøs
Døde dyr med SRM
1
8 b) ii)
12
Slaktefjøs
Døde dyr uten SRM
2
9 f) i)
13
Slaktefjøs
Strø/ husdyrgjødsel
2
9 a)
13
Bedøving/avliving
Blod fra dyr hvor BSE-prøve er tatt ut – før mottatt prøvesvar
1
8 a) i) Håndteres separat kontrollert og merket
12
Bedøving/avliving
Blod fra dyr hvor BSE-prøve er tatt ut – ikke påvist
3
10 d) ii)
14
Bedøving/avliving
Blod fra friske, ikke prøvetatte storfe etter ante-mortem kontroll
3
10 d) ii)
14
Bedøving/avliving
Hudlapp fra dyr hvor BSE-prøve er tatt ut – før mottatt prøvesvar
1
8 a) i
12, destruksjon eller lagres i påvente av prøveresultat
Bedøving/avliving
Hudlapp fra dyr hvor BSE-prøve er tatt ut - ikke påvist
3
10 b) iii) og f)
14
Bedøving/avliving
Hudlapp fra friske, ikke prøvetatte storfe etter ante-mortem kontroll
3
10 b) iii) og f)
14
Flåing
Huder fra dyr hvor slaktet er godkjent
3
10 b) iii)
14
Flåing
Huder fra dyr som er kassert ved post-mortem kontroll
3
10 b) iii)
14
Flåing
Huder fra dyr hvor BSE-prøve er tatt ut – før mottatt prøvesvar
1
8 a) i)
12 Til destruksjon eller lagres i påvente av prøveresultat.
Flåing
Huder fra dyr hvor BSE-prøve er tatt ut – ikke påvist
3
10 b) ii, f)
13
Uttak av bukorganer
Formager og tarmer med innhold
2
9 a) (innhold i fordøyelseskanal er ABP kategori 2)
13
Uttak av bukorganer
Formager og tarmer uten innhold
3
10 b) i)
14
Uttak av bukorganer
Formager og tarmer fra dyr prøvetatt for BSE før resultat foreligger
1
8 a) i)
12, til destruksjon eller avvente prøvesvar.
Uttak av bukorganer
Formager og tarmer fra dyr prøvetatt fr BSE med resultat ikke påvist
3
10 b) iii)
14
Uttak av brystorganer
Mellomgulv, hjerte, lunger luftrør, strupe
3
10 a), f)
14
Kløyving av slakt
Ryggmarg, sagspon er SRM
1
8 b) i) OBS: SRM skeivkløyvde slakt
12 a) og b)
Nedskjæring av hode
Hjerne, øyne er SRM
1
8 b) i) OBS: SRM skeivkløyvde slakt
OBS: tilsøling
12 a) og b)
Pussing/trimming slakt
For eksempel fett, nyrer osv.
3
10 a), f)
14
4. Fjørfe
I dette kapittelet får du oversikt over hvor animalske biprodukter av fjørfe kan oppstå, hvilken kategori biproduktene er i og hvilket regelverk som gjelder
Fjørfe er fugler som holdes for produksjon av egg, kjøtt, fjær, avkom eller andre produkter. For deler av fjørfe eller produkter av fjørfe som ikke skal brukes til mat til mennesker, gjelder animaliebiproduktregelverket.
Animalske biprodukter fra fjørfe innebærer en mulig risiko for folkehelsen, dyrehelsen og miljøet. Riktig kategorisering av dette materialet er viktig for å sikre at de animalske biproduktene er trygge til det de skal brukes til.
4.1 Generelt om animalske biprodukter av fjørfe
Blandinger av animalske biprodukter av ulik risikokategori skal alltid plasseres i høyeste kategori. Dette gjelder uansett om produktene oppstår på gården, under dyretransport eller på slakteriet.
For eksempel skal blandinger av kategori 2 og 3 sorteres som kategori 2-materiale.
Ulovlige legemidler / forbudte stoffer
Dyr som er behandlet med ulovlige legemidler eller forbudte stoffer, er kategori 1-materiale. Se tabell 2 i forordning (EU) nr. 37/2010 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 8 c) og d).
Stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten
Kategori 1 gjelder også stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten, se tabell 1 i forordning (EU) nr. 37/2010 eller forordning (EF) nr. 1831/2003.
Dyr brukt i forsøk
Skrotter og deler av dyr som er brukt i forsøk som krever godkjenning etter forskrift om bruk av dyr i forsøk, er kategori 1-materiale. Se § 5 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel a) iv).
Mattilsynet kan etter søknad godkjenne at disse biproduktene tilhører en annen kategori, hvis forsøket ikke fører til at biproduktene kan medføre alvorlig helserisiko for mennesker eller andre dyr.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Blanding av kategori 3 og 2
2
9 g)
13
Verken kategori 1 eller 3
2
9 h)
13
Dyr som har gjennomgått ulovlig behandling
1
8 c)
12
Dyr som inneholder restmengder av forbudte stoffer
1
8 d)
12
Dyr som inneholder restmengder av godkjente stoffer
2
9 c)
13
Fra næringsmidler som er uegnet til konsum på grunn av fremmedlegemer
2
9 d)
13
Nedbrutt eller bedervet med uakseptabel risiko for dyre- og folkehelse
2
9 h)
13 jf artikkel 14 d) «unntatt»
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg og andre virksomheter for/med kategori 2 materiale) - Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
2
9 b) ii)
13
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg og andre virksomheter for/med kategori 1 materiale) – Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
1
8 e) ii)
12
Etter forbehandling av spillvann – Industrislam som ikke er regulert av animaliebiproduktregelverket. Blir avløpsslam hvis det blandes med slam fra sanitære systemer (dusj, håndvask, toalett osv.). Annen sektor
-
-
Kan tas inn i biogass- og slamkompostanlegg. Bruk av sluttprodukt som gjødsel reguleres av gjødselvareforskriften.
Dyr i forsøk
1
8 a) iv) §5
12
4.2 På gården
På en gård kan det oppstå animalske biprodukter i form av døde dyr, inkludert foster. Husdyrgjødsel er et animalsk biprodukt.
Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Døde fugler, inkludert utrangerte verpehøns som er avlivet på gården
2
9 f) i)
13
Strø/husdyrgjødsel
2
9 a)
13
4.3 På et rugeri eller klekking i fjøs
På rugeriet og ved klekking i fjøs, vil fjørfe som er døde i egget være eksempler på animalske biprodukter i kategori 2. Egg som ikke skal brukes til mat til mennesker, er også animalske biprodukter. Disse skal derfor kategoriseres.
Når det gjelder håndtering av klekkeavfall/eggeskall fra klekking i fjøs, kan det gis tillatelse til driftsansvarlig til å spre eggeskall sammen med fjørfegjødsla. Tillatelse gis på vilkår om at OK-programmet for fjørfe er fulgt og at egg kommer fra besetninger som ikke har noen restriksjoner på grunnlag av meldepliktig sykdom. I tillegg kreves det at egg med døde foster og organisk materiale sorteres ut (det som er kategori 2). Kun eggeskall skal være igjen i gjødsla.
Videre skal husdyrgjødselen med eggeskall brukes i tråd med § 12 i animaliebiproduktforskriften. Dette innebærer at gjødsla skal ha opprinnelse i samme fylke som den spres, og den skal ikke spres dersom det er fare for alvorlige smittsomme sykdommer.
Søknad om tillatelse til å spre eggeskall
Etter § 13 i animaliebiproduktforskriften skal driftsansvarlig søke om tillatelse til å spre eggeskall sammen med fjørfegjødsel. Søknad sendes til Mattilsynet via postmottak. Tillatelse gis til hver enkelt for en periode på 5 år.
Dersom driftsansvarlig vil levere gjødsla videre, kreves det ingen søknad eller tillatelse. Men da må gjødsla leveres til et anlegg som kan motta og behandle den aktuelle kategorien av animaliebiprodukter.
Oppstår hvor
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Mottak
Skitne egg som sorteres ut
3
10 k) ii)
14
Mottak
Skadde egg som sorteres ut
3
10 k) ii)
14
Sortert ut etter kort tid
Egg uten fosterutvikling
3
10 k) ii)
14 (Han-egg som sorteres ut i sorteringsmaskin på f. eks dag 9 kan bli kategori 3)
Sortert ut etter kort tid
Egg med fosterutvikling
2
9 f) iv)
13
Avslutta klekkeperiode
Egg med foster
2
9 f) iv)
13
Avslutta klekkeperiode
Ikke klekte egg som er befruktet / har foster
2
9 h)
13
Avslutta klekkeperiode
Ikke klekte egg som er ubefruktet / ikke har foster
3
10 k) ii)
14
Avslutta klekkeperiode
Døde kyllinger
2
9 f)
13
Sortering av kyllinger
Svake kyllinger
3
10) k) iii)
14
Sortering av kyllinger
Kyllinger med defekter
3
10) k) iii)
14
Sortering av kyllinger
Kyllinger av feil kjønn
3
10) k) iii)
14
Rensing av rugemaskin/klegging i fjøs
Skall fra klekte egg
3
10) k) ii)
14
4.4 Dyretransport
Under transport av dyr til slakteri kan dyr dø, inkludert i egg. Det vil også oppstå husdyrgjødsel.
Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Døde fjørfe, også i egg ikke slaktet
2
9 f)
13
Strø og gjødsel
2
9 a)
13 e), f)
4.5 På slakteriet
Mesteparten av de animalske biproduktene som oppstår på slakteriet, kommer av selve slaktingen.
Deler av slaktede dyr som er erklært uegnet som mat til mennesker, men som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker og dyr, er kategori 3-materiale. Dyr kan også dø på slaktefjøset.
Husdyrgjødsel
Når dyr ankommer slakteriet og blir oppstallet i slaktefjøset, oppstår det husdyrgjødsel. Med husdyrgjødsel mener man alle ekskrementer og/eller urin både med eller uten strø.
Fjør fra dyr
Fjør fra dyr som er slaktet på et slakteri, og som er funnet egnet til å slaktes for konsum, er også animalske biprodukter og kategori 3-materiale.
Mattilsynets kjøttkontroll
Dyr blir kontrollert før og etter slakting av Mattilsynets kjøttkontroll. Dette gjøres ved ante-mortem kontroll og post-mortem kontroll. Hensikten er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat kommer på markedet. Hvilken kategori materialet er, vil avhenge av vurderingen fra kjøttkontrollen.
Oppstår hvor
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning nr. 1069/2009, artikkel
Slaktefjøs
Døde fjørfe, også i egg, ikke slaktet
2
9 f)
13 e) f)
Slaktefjøs
Strø og gjødsel
2
9 a)
13
Bedøving/avliving
Døde fjørfe, også i egg, ikke slaktet
2
9 f)
13 e) f)
Bedøving/avliving
Fjørfe avlivet pga. misvekst etter ante-mortem-kontroll
3
10 b)
14
Bedøving/avliving
Blod
3
10 d)
14
Bedøving/avliving
Fjørfehoder
3
10 b) ii)
14
Bedøving/avliving
Hals, bein (føtter)
3
10 f)
14
Bedøving/avliving
Skinn
3
10 b) iii)
14
Ripping
Fjør
3
10 b) v)
14
Kassert pga. misvekst
Før post-mortem-kontroll
3
10 b) v)
14
Kapping av hals
Hals
3
10 f)
14
Uttak av indre organer
Tarmer med innhold
3
10 a)
14
Uttak av indre organer
Lever og muskelmage
3
10 b) iii)
14
Kasserte kyllinger
Ved post-mortem-kontrollen (etter slakting), uten tegn på smittsom sykdom
3
10 b) i)
14
Etterkontroll
Rester etter pussing av slakt
3
10 b) iii)
14
Nedskjæring
Rester etter nedskjæring, mekanisk utbeinet kjønn osv.
3
10 a)
14
5. Fisk
I dette kapittelet får du oversikt over hvor animalske biprodukter fra fisk kan oppstå, hvilken kategori biproduktene tilhører, og hvilket regelverk som gjelder.
Animalske biprodukter fra akvatiske dyr er i hovedsak fisk og deler av fisk, både fra villfangst og fra oppdrett, som ikke skal brukes som mat til mennesker.
Eksempler på dette er
utkast
avskjær
dødfisk
gulvfisk
rensefisk
Med akvatiske dyr menes fisk tilhørende overklassen Agnatha (kjeveløse dyr) og klassene Chondrichthyes (bruskfisker) og Osteichthyes (beinfisker, for eksempel laksefisk).
Bløtdyr som tilhører rekken Mollusca (for eksempel muslinger og blåskjell) og krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea (for eksempel reker og krabber) er også akvatiske dyr.
Se forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 3 nr. 9 og rådsdirektiv 2006/88/EF artikkel 3 nr. 1 e).
Sjøpattedyr
Sjøpattedyr er ikke omfattet av virkeområdet til animaliebiproduktregelverket.
5.1 Akvakulturanlegg, levendelagring (vill) og mellomlagring og transport i brønnbåt
Animalsk materiale som samles opp ved filtrering av transport- og behandlingsvann i avlusingssystemer og brønnbåter for fisk, er animalske biprodukter.
Dermed er disse omfattet av animaliebiproduktforskriften, og den gjelder både ved transport og avlusing.
Biproduktene er kategori 2-materiale fra de oppstår ved filtrering og kan ikke dumpes.
Lus
Lus som samles opp i filter er kategori 2-materiale, siden de verken er kategori 1- eller 3-materiale.
Legemiddelrester
Eventuelle legemiddelrester i filtratet ved avlusing vurderes på samme måte som legemiddelrester i fisk. For eksempel er animalske biprodukter med lovlige legemiddelrester kategori 2-materiale.
Fisk som dør i merd
Fisk som dør mens den står i merd i sjøen er som hovedregel kategori 2-materiale. I spesielle tilfeller hvor oppdretter vet hvorfor fisken døde, og dette ikke var som følge av sykdom, kan den betraktes som kategori 3-materiale. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Bløgging
Hvis fisk og deler av fisk som sorteres fra etter bløgging skal være kategori 3, forutsettes det at fisken var levende og ikke viste tegn på sykdom da den ble slaktet/bløgget, i tillegg til bestemmelser om legemidler må være overholdt.
Slakt ved sykdomsutbrudd
Fisk som slaktes i forbindelse med sykdomsutbrudd på godkjent slakteri for næringsmidler, og som kunne vært omsatt til mat til mennesker, men ikke blir det av kommersielle grunner, er kategori 3-materiale. Et eksempel er utslakting i forbindelse med utbrudd av virussykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos laks.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Blanding av kategori 3 og 2
2
9 g)
13
Verken kategori 1 eller 3
Eks. animalsk materiale inkludert lus som samles opp i filter
2
9 h)
13
Fisk som har gjennomgått ulovlig behandling
1
8 c)
12
Fisk som inneholder restmengder av forbudte stoffer
1
8 d)
12
Fisk som inneholder restmengder av godkjente stoffer
2
9 c)
13
Fisk, eller deler av fisk, som ikke er kategori 1 eller 3, som dør på annen måte enn ved slakting for konsum. Dette vil gjelde dødfisk, fisk som er avlivet for å bekjempe sykdom og svimere som er avlivet
2
9 f)
13
Hendelser der det dør større mengder fisk kan under visse forutsetninger være kategori 3
3
10 i)
14
Fisk som av kommersielle grunner slaktes ved biproduktanlegg/-fartøy, forutsatt at fisken var levende og ikke viste tegn til sykdom da den ble slaktet
3
10 i)
14
5.2 Slam fra akvakulturanlegg
Selv om fiskeslam er et animalsk biprodukt, er det ikke innenfor virkeområdet til animaliebiproduktregelverket. En forutsetning for dette er at fiskeslammet ikke inneholder rester av dødfisk (animalsk biprodukt, kategori 2).
Slam fra akvakulturanlegg består av
fôrrester
urin
avføring
Avføring fra fisk er ikke definert som husdyrgjødsel i animaliebiproduktregelverket. Se forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 3 nr. 20.
Ingen dyr kan fôres med fiskeslam da avføring, urin og innhold i mage/tarm er forbudt som fôrmidler. Se forskrift om merking og omsetning av fôrvarer jf. forordning (EF) nr. 767/2009, vedlegg III.
Bruk av fiskeslam som organisk gjødsel er regulert i gjødselvareregelverket.
5.3 Mottak, slakting og produksjon av fiskerivarer og muslinger med mer
Blandinger av animalske biprodukter av ulik risikokategori skal alltid plasseres i høyeste kategori. Dette gjelder uansett om produktene oppstår på gården, under dyretransport eller på slakteriet.
For eksempel skal blandinger av kategori 2 og 3 sorteres som kategori 2-materiale.
Ulovlige legemidler / forbudte stoffer
Fisk som har blitt behandlet med ulovlige legemidler/forbudte stoffer er kategori 1-materiale. Se tabell 2 i forordning (EU) nr. 37/2010 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 8 c), d).
Stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten
Kategori 1 gjelder også for stoffer som ikke er tillatt for den aktuelle arten. Se tabell 1 i forordning (EU) nr. 37/2010 eller ifølge forordning (EF) nr. 1831/2003.
Fisk brukt i forsøk
Skrotter og deler av fisk brukt i forsøk som krever godkjenning i henhold til forskrift om bruk av dyr i forsøk, er kategori 1-materiale. Se §5 og forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel a) iv).Mattilsynet kan, etter søknad, godkjenne at disse biproduktene er en annen kategori, dersom forsøket ikke resulterer i at biproduktene kan medføre alvorlig helserisiko for mennesker eller andre dyr.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Blanding av kategori 2 og 3
2
9 g)
13
Verken kategori 1 eller 3
2
9 h)
13
Fisk som har gjennomgått ulovlig behandling
1
8 c)
12
Fisk som inneholder restmengder av forbudte stoffer
1
8 d)
12
Fisk som inneholder restmengder av godkjente stoffer
2
9 c)
13
Fra næringsmidler som er uegnet til konsum på grunn av fremmedlegemer
2
9 d)
13
Animalske biprodukter fra fisk fra godkjente virksomheter som framstiller produkter til konsum. Eks. slog, avskjær, fisk med kvalitetsfeil
3
10 j)
14
Tidligere næringsmidler/foredlede produkter. Eks. parti av fiskekaker eller parti av røkt laks, som ikke lenger er beregnet på konsum av kommersielle grunner, eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr
3
10 f)
14
Forbehandling av spillvann (bearbeidingsanlegg/andre virksomheter for/med kategori 2-materiale) - Avløp fra produksjonen med filter/rist med åpninger høyst 6 mm
2
9 b) ii)
13
Etter forbehandling av spillvann – Ikke animalske biprodukter, men industrislam. Avløpsslam hvis industrislammet blandes med slam fra sanitære systemer (dusj, håndvask, toalett osv.). Annet sektorområde
-
Blir avløpsslam hvis det
blandes med slam fra sanitære
systemer (dusj, håndvask, toalett osv.)
-
6. Butikk og serveringssteder
I dette kapittelet får du oversikt over hvor animalske biprodukter i butikker og serveringssteder kan oppstå, hvilken kategori biproduktene er i og hvilke regler som gjelder.
Animalske biprodukter kan oppstå i butikker og hos serveringssteder. Dette materialet skal kategoriseres i samsvar med bestemmelsene i animaliebiproduktregelverket.
Eksempler på animalske biprodukter er kjøkken- og matavfall. Dette defineres som alle matrester, inkludert brukt matolje som kommer fra restauranter, serveringsforetak og kjøkkener, også storkjøkken og husholdningskjøkken. Se vedlegg I, punkt 22 i forordning (EU) nr. 142/2011.
6.1 Butikk
Animalske biprodukter kan oppstå i dagligvarehandelen. Tidligere næringsmidler kan inneholde for eksempel kjøtt og fisk.
Dette er varer som ikke lenger kan spises av mennesker, og dermed er animalske biprodukter. Varene skal kategoriseres i samsvar med animaliebiproduktregelverket.
Matsvinn fra butikk
Matsvinn fra butikk kan være feilvare eller varer som har gått ut på dato. Frukt og grønt, korn og lignende, samt bakevarer som ikke inneholder kjøtt eller fisk, kan leveres direkte til dyrehold med matproduserende dyr.
Matsvinn med kjøtt, fisk, egg, melk og produkter der disse inngår kan ikke leveres direkte til bønder. Det er unntak for bakevarer som inneholder melkeprodukter og egg.
Slakterbutikker
Slakterbutikker kan selge animalske biprodukter (for eksempel bein) som rått kjæledyrfôr uten å være godkjent. Dette gjelder kjæledyrfôr som ikke er behandlet på annen måte enn ved kjøling og innfrysing, og der oppdeling og lagring utelukkende gjøres med tanke på direktesalg til forbrukeren på stedet. Se artikkel 2 i) i forordning (EF) nr. 1069/2009.
Animalsk biprodukt / kommentar
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Matsvinn – rester fra produksjon, bein og avskjær
3
10 a)
14
Matsvinn - feilvarer, utgått på dato
3
10 f)
14
Brødvarer med pålegg av eller med innblanding av animalske produkter
3
10 p)
14
Frukt og grønnsaker fra næringsmiddelproduksjon
Brødvarer uten animalske produkter (kan inneholde egg og melk)
Ikke omfattet av forskrift om animalske biprodukter
Ikke omfattet av forskrift om animalske biprodukter
Hvis det er god nok kvalitet og det er sunne, friske råvarer, kan dette leveres som fôr til produksjonsdyr. Forutsetter at leverandør er registrert, jf. fôr-hygieneforordningen
6.2 Hotell og restauranter
Kjøkken- og matavfall inkluderer alle matrester fra restauranter, serveringsforetak og storkjøkken. Alt kjøkken- og matavfall er animalske biprodukter og skal håndteres som det. Det er ikke mulig å sortere ut frukt og grønt, og håndtere det på annen måte.
Alt animalsk materiale som skal brukes til fôr, må være kategori 3.
Det er imidlertid forbudt å fôre produksjonsdyr med kjøkken- og matavfall. Det er heller ikke tillat å benytte kjøkken- og matavfall i fôr til kjæledyr. Se artikkel 11 b) i forordning (EF) nr. 1069/2009 og kapittel II, vedlegg XIII i forordning (EU) nr. 142/2011.
Innsamling, transportering og disponering
Når det gjelder innsamling, transportering og disponering av kjøkken- og matavfall i kategori 3, skal driftsansvarlige handle i samsvar med nasjonale tiltak. Det kan benyttes offentlig renovasjon uten krav til sporing. Se artikkel 22 punkt 1 annet ledd i forordning (EF) nr. 1069/2009.
Animalsk biprodukt
Kategori
Kategorisering – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Bruksområder – forordning (EF) nr. 1069/2009, artikkel
Kjøkken og matavfall (inkludert brukt frityrolje)
3
10 p)
14, se også 1069/2009 artikkel 21 nr. 4
Kjøkken- og matavfall fra transportmidler i internasjonal trafikk, hvor varene ikke er grensekontrollert inn i EU/EØS.