Veileder for slaktebåter som slakter til menneskemat
Denne veilederen er en hjelp for dere som har ansvar for slaktebåter som slakter oppdrettsfisk til menneskemat, eller som arbeider på slike båter. Den vil også være nyttig for oppdrettere som bruker slaktebåter til å slakte fisken sin.
Vis endringer
PDF-versjonen av veilederen er digitalisert
I den digitaliserte veilederen er det gjort mindre språklige endringer, og rekkefølgen på enkelte kapitler er endret.
Full gjennomgang av veileder
Gjennomgangen innebærer følgende endringer i forhold til 2021-versjonen:
Justeringer i forhold til det nye dyrehelseregelverket (Animal health law)
Konkretisering, tydeliggjøring og utdyping av plikter
Noe mer utdypende praktisk veiledning
Språklige og redaksjonelle omformuleringer
Nytt navn på veilederen
Begrepet «slakte- og bløggebåt» er erstattet med begrepet «slaktebåt»
Oppdatert kapittel 4.12 Sortering av fisk om bord.
Kapittelet er oppdatert.
Regelverket dere får veiledning om, gjelder for alle båter der fisk blir bedøvet, bløgget og avlivet om bord, og der slaktet fisk skal brukes til mat.
Veilederen viser dere hvilke krav regelverket stiller for at båten skal bli godkjent, og hvordan dere skal gå fram for å oppfylle kravene.
I veilederen finner dere også krav som gjelder for at maten skal være trygg, og for å sikre god fiskehelse og god dyrevelferd.
For båter som avliver fisk som ikke brukes til mat, men til animalske biprodukter, gjelder delvis andre krav. Dette omtales kort i denne veilederen.
Hva mener vi med slaktebåter?
Vi har valgt å kalle alle båter som bedøver og avliver fisk for slaktebåter, siden regelverket ikke skiller mellom disse båtene. Vi har også valgt å avgrense veilederen til slaktebåter som slakter til menneskemat, men har likevel omtalt slaktebåter som slakter til animalsk biprodukt på et overordnet nivå.
Matloven og dyrevelferdsloven gjelder ved slakting av fisk og produksjon av næringsmidler.
Under disse lovene finnes det flere detaljerte forskrifter som gjelder for slaktebåter.
Matloven
Slaktebåter må følge kravene i matloven.
Matloven skal ivareta både hensyn til trygg mat av god kvalitet og hensyn til god fiskehelse.
Matloven har bestemmelser for å
sikre produksjon av trygg sjømat av god kvalitet
forhindre at smitte fra slaktingen spres til andre oppdrettsanlegg eller villfisk
sikre sporbarhet for sjømat
Dyrevelferdsloven
Dyrevelferdsloven skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Dyrevelferdsloven har bestemmelser som skal ivareta fiskens velferd i forbindelse med håndtering og slakting.
Aktuelle forskrifter for slaktebåter
Nedenfor finner dere de viktigste forskriftene som gjelder for deres drift.
De viktigste forskriftene for slaktebåter, i tilfeldig rekkefølge:
forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr
næringsmiddelhygieneforskriften
animaliehygieneforskriften
restkontrollforskriften
forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer
forskrift om IK-Akvakultur
forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur
animaliebiproduktforskriften
dyrehelseforskriften
akvabiosikkerhetsforskriften
Aktuelle krav til oppdrettere i forbindelse med slakting av fisk
For oppdrettere gjelder dyrehelseregelverket, akvakulturdriftsforskriften og næringsmiddelregelverket.
Ved slakting må oppdretter være særlig oppmerksom på at
slakting skal skje i godkjente slakterier
dødfisk skal tas opp før slakting
båter som anløper og forlater anlegget ikke skal spre smitte
fisken skal håndteres skånsomt ved trenging og pumping
levende fisk skal beskyttes mot forurensning som kan ha betydning for mattrygghet
tilbakeholdelsestider for legemidler er overholdt
Godkjenning av slaktebåt – søknadsprosess og dokumentasjon
Det er ikke tillatt å slakte fisk til menneskemat uten at slaktebåten er godkjent.
Slaktebåten skal være godkjent etter følgende bestemmelser:
Slakteriforskriften § 4
Animaliehygieneforskriften, som gjennomfører forordning (EU) 853/2004, artikkel 4, nr. 2
Dersom slaktebåten skal brukes til å slakte oppdrettsfisk med EU-listeført sykdom (liste A, B eller C), må den i tillegg ha godkjenning etter
dyrehelseforskriften § 4, jf. dyrehelseforordning 216/429, artikkel 179
akvabiosikkerhetsforskriften § 3, jf. forordning 2020/691, artikkel 5 og 11
For å få godkjenning må dere følge stegene i søknadsprosessen.
Søknadsprosessen
For å få godkjenning av slaktebåten må dere følge stegene i prosessen nedenfor.
1. Før dere søker
Sett dere inn i regelverket og hvilke krav som gjelder for den aktiviteten dere skal drive med.
Utform utstyr og lokaler for inntak av fisk, bedøving, avliving, utblødning, og eventuelt sløying og lagring, i tråd med regelverket for næringsmidler, dyrevelferd og smittehygiene.
Lag et internkontrollsystem i tråd med kravene i forskrift om IK-Akvakultur.
Lag et styringssystem basert på HACCP-prinsippene
Hvis dere trenger det, kan dere kontakte Mattilsynet for veiledning knyttet til regelverkskravene.
Velg aktiviteten "Mottak, slakting og produksjon av fiskerivarer og muslinger m.m."
Velg produksjonsformen som passer for din virksomhet, enten "Slakting av laksefisk" eller "Slakting av marin fisk".
Hvis fisken skal sløyes eller fileteres ombord, velger dere også produksjonsformen "Bearbeiding av fiskerivarer".
Legg ved dokumentasjon.
Mattilsynet vurderer søknaden. Vi etterspør informasjon som mangler eller er uklar.
Mattilsynet avtaler inspeksjon om bord når båten er ferdig utrustet og klar for bruk.
Inspeksjonen kan utføres der båten befinner seg. Under inspeksjonen undersøker vi om slaktebåten er utformet og utstyrt på en måte som er egnet for planlagt aktivitet.
Dersom Mattilsynet under inspeksjonen om bord finner at utstyr og utrusting oppfyller kravene i regelverket, og internkontrollsystemet og styringssystemet er klare til bruk, får dere en tidsbegrenset godkjenning for 3 måneder. Samtidig får dere tildelt et fiskebruksnummer (godkjenningsnummer). Dere kan da begynne å slakte.
Dere må søke om videre godkjenning i god tid før den tidsbegrensede godkjenningen går ut. Dette gjøres ved å sende inn skjemaet "endre informasjon om næringsmiddelvirksomheter" via Mattilsynets skjematjeneste. I skjemaet velger dere det allerede godkjente tilsynsobjektet og legger til den produksjonsformen dere ønsker videre godkjenning for.
Mattilsynet vurderer den nye søknaden og avtaler ny inspeksjon. Under denne inspeksjonen skal Mattilsynet observere slakting i praksis. Vi kontrollerer at driften er i tråd med tildelt godkjenning, at internkontrollsystemet og styringssystemet gjenspeiler aktiviteten ombord og at de etterleves slik de er beskrevet.
Dersom driften, internkontrollen og styringssystemet oppfyller alle krav i regelverket, får dere endelig godkjenning.
Hvis vi finner mindre mangler som dere raskt kan rette opp, kan dere få en ny 3 måneders betinget godkjenning for å få de siste detaljene på plass. I slike tilfeller må fremgangsmåten i punkt 2 gjentas.
Dersom inspeksjonen viser at dere ikke oppfyller kravene, og heller ikke vil være i stand til det selv om den betingede godkjenningen blir forlenget, vil vi avslå søknaden.
En betinget godkjenning kan ikke vare lenger enn 6 måneder til sammen.
Gebyr
Dere må betale gebyr for hele søknadsprosessen. Gebyrets størrelse gjenspeiler den tiden Mattilsynet har brukt på å behandle søknader og blir effektuert ved tildeling av endelig godkjenning.
Hvem behandler søknaden, og hvor lang tid tar det?
Godkjenning av slaktebåter krever tett samarbeid mellom ulike saksbehandlere i Mattilsynet som jobber med biosikkerhet, dyrevelferd og mattrygghet. Behandlingen av søknaden kan derfor ta noe tid.
Dokumentasjonen dere legger ved søknaden
Når du søker om godkjenning av slaktebåt, må du legge ved en del dokumentasjon.
Følgende informasjon er særlig viktig for at vi skal kunne vurdere søknaden:
Plantegning over båten som viser
flyten av fisk og personale
soneinndeling
plassering av utstyr (pumper, rør, bedøvelses- og avlivingsutstyr med mer)
Oversikt over hvilke fiskearter og fiskestørrelser som skal slaktes, og slaktekapasitet
Styringssystem for mattrygghet basert på HACCP-prinsippene. Se kapittelet «Styringssystem» under «Krav til produksjon av trygg mat av god kvalitet».
Informasjon knyttet til biosikkerhet og dyrevelferd. Se forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr, § 5
Hvis båten skal brukes til å slakte oppdrettsfisk med EØS-listeført sykdom (liste A, B eller C), skal den også godkjennes etter dyrehelseforordningens artikkel 179. Søknaden må inneholde informasjon som oppgitt i forordningens artikkel 180 nr. 1.
Internkontrollsystem som viser at kravene til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, inkludert krav til journalføring, kan følges. Systemet må blant annet inneholde rutiner for
pumping, bedøving og avliving
håndtering av dødfisk og utkast
håndtering av rensefisk
behandling av avløpsvann
vask og desinfeksjon
dokumentasjon på at utstyret for håndtering av levende fisk (innpumping, rettvending, bedøvelse og avliving) er utprøvd og ivaretar dyrevelferden
Mattilsynet kan etterspørre ytterligere informasjon.
Meld fra til Mattilsynet hvis dere planlegger endringer
Hvis det planlegges endringer av utstyr, infrastruktur eller drift, må dere melde ifra om dette.
Vi vil da vurdere om de planlagte endringene utløser behov for ny godkjenning av slaktebåten. Dere kan ikke gjøre endringene før dere har fått tilbakemelding fra Mattilsynet.
Dette gjelder for eksempel
endringer i metoder eller utstyr for innpumping, rettvending, bedøving og avliving
endringer i flyt og soneinndeling
Generelle krav til driften
Oversikt over driften
Opplysningene nedenfor må kunne legges fram når Mattilsynet fører tilsyn med båten, og de bør oppbevares i fire år.
Dere må ha oversikt og dokumentasjon som minimum viser
hvor mye fisk som er slaktet ved de ulike oppdrettsanleggene (lokalitetsnummer og navn)
når fisken er slaktet
hvor slaktet fisk er levert
hvor mye animalske biprodukter som er levert og hvor dette er levert
hvordan avløpsvann er håndtert eller levert
Opplysningene kan dokumenteres ulike steder, fortrinnsvis i en driftsjournal, men også for eksempel dekksdagbok, fraktbrev, oppdragsrapport eller handelsdokument, og det skal være oversiktlig.
Plikt til å melde om slakting
Det er meldeplikt for planlagt og gjennomført slakting.
Planlagt slakting skal meldes inn senest torsdag i uken før. Det er mulig å korrigere innmelding helt fram til tirsdag klokken 9 i den uken slaktingen skal foregå. I slike tilfeller må et nytt fullstendig skjema sendes inn.
Dersom slakting ikke er planlagt innen torsdagen uken før, melder dere inn i skjemaet så snart dere har inngått avtale om slakting.
Etter slakting skal det meldes inn hvor mye som faktisk er slaktet i tillegg til utkast. Dette gjøres i det samme skjema som ved melding om planlagt slakting.
Planlagt slakting av oppdrettsfisk
Brukes til å melde planlagt slakting av oppdrettsfisk til Mattilsynet. Frist for rapportering er torsdag kl. 24.00 uken før slakting.
Transport av slaktet fisk mellom slaktebåt og mottaksanlegg
Hvis slaktet fisk ikke transporteres til mottaksanlegget av slaktebåten, men overføres til en annen båt eller en bil, skal dette transportmiddelet være registrert som transportør av næringsmidler.
Transporten og overføringen må skje uten søl av ubehandlet avløpsvann. Transportmiddelet må ha utstyr for å ivareta kravet til kjøling av ferske fiskerivarer, og rutiner for å ivareta sporbarhet.
Krav til produksjon av trygg mat av god kvalitet
Kontroll med råvarer
Levende fisk skal beskyttes mot forurensning på en måte som tar høyde for all foredling fisken senere skal gjennom før den skal spises av forbruker.
I regelverket er det knyttet særlige krav til spiseferdig mat med hensyn på Listeria monocytogenes. Hvis fisken dere slakter kan benyttes til produksjon av spiseferdig mat, må dere ha på plass tiltak som forebygger at den levende fisken og utstyret ombord blir forurenset av Listeria.
Krav til kvalitet
Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer er tydelig på at selvdød fisk ikke kan brukes til mat.
Fisk som har synlige ytre eller indre sykdomsforandringer, som blødninger eller byller i muskulatur, eller store utvendige sår eller byller, kan heller ikke brukes til mat.
Hvordan dere skal håndtere fisk som ikke skal benyttes til mat kan du lese mer om i kapittelet "Animalske biprodukter".
Oppdrettsfisk som slaktes, skal ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.
Bløgging og utblødning skal skje slik at fisken tømmes for blod. Fisk som har blodfylte årer i buk, eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget og skal derfor sorteres ut.
Dere må ha rutiner som sikrer og dokumenterer at kravene til fravær av fôrrester i mage og tarm, og kravene om at fisk blir tilstrekkelig tømt for blod, blir ivaretatt.
Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår og misdannelser eller indre kvalitetsfeil (produksjonsfisk) ikke omsettes til konsum før feilene er rettet innenlands. Sortering kan være vanskelig å gjennomføre på en slaktebåt. Dere må derfor sikre at dette skjer på mottaksanlegget der dere leverer fisken.
Utstyr, lokaler og metoder
Utstyr, lokaler og metoder skal være slik at reglene som gjelder for slakting av fisk til menneskemat kan ivaretas.
Utstyr, lokaler og metoder som benyttes ombord skal være slik at kravene til utforming og renhold blir ivaretatt, og være slik at en kan opprettholde en god næringsmiddelhygiene. Med god næringsmiddelhygiene menes at slaktebåten har på plass nødvendige tiltak for å ha kontroll med relevante farer på en måte som gjør at sluttproduktet er trygt.
Det må for eksempel brukes utstyr og metoder som sikrer at den døde fisken, eller annet avfall fra oppdrettsmerden, ikke pumpes om bord i slaktebåten. Utstyr og metoder som benyttes, må også være slik at den levende fisken beskyttes mot forurensning fra omgivelsene.
Regelverket krever et tydelig skille mellom det som skal benyttes til mat og det som er besluttet å være et animalsk biprodukt. Det vil for eksempel ikke være i tråd med reglene at slaktebåten benytter lokaliteten sitt utstyr for å ta ut dødfisk fra merdene til å pumpe levende fisk inn på slaktebåten.
Styringssystem
Dere skal ha et styringssystem som ivaretar kravene i næringsmiddelregelverket.
Systemet skal være basert på prinsippene om HACCP og skal inkludere rutiner for styring med signifikante farer, grunnforutsetninger og god hygienepraksis.
Systemet skal inneholde fareanalyse og tilhørende dokumenter og gi oversikt over
regelverk som gjelder for aktiviteten dere skal drive med
hvordan virksomheten er organisert
hvem som er ansvarlig for driften
Styringssystemet må som et minimum ha rutiner for
avvikshåndtering
gjennomgang av styringssystem
dokumentstyring
opplæring av ansatte
renhold og vedlikehold av utstyr og lokaler
å skille mellom rene og urene soner
personlig hygiene inkl. håndvask, arbeidsklær med mer
sporbarhet
bruk av ferskvann, sjøvann, is, slurry eller nedkjølt sjøvann (RSW)
kontroll med temperaturrutiner for kontroll med råvarerutiner for prøvetaking med hensyn til trygg mat
håndtering av animalske biprodukter
å sikre at dere ikke tar om bord dødfisk
å sikre at dere ivaretar kravene til kvalitet
Næringsmiddeltrygghetskultur
For å sikre trygg mat skal dere etablere en såkalt næringsmiddeltrygghetskultur om bord.
I dette ligger at de ansatte og de som er ansvarlig for driften skal ha en bevissthet om at fisken som tas om bord skal bli til mat, og at den i alle ledd i produksjon skal håndteres på en måte som beskytter den mot forurensning fra omgivelsene.
Rester av legemidler
Fisk som slaktes, skal ikke inneholde rester av ulovlige legemidler eller lovlige legemidler over fastsatte grenseverdier.
Dere må sjekke oppdretters dokumentasjon (fiskens CV) på om fisken har vært behandlet med legemidler, og kontrollere at tilbakeholdelsestiden for slakting er overholdt. Bedøvelsesmidler og beroligende midler er også legemidler. Det kan være økt risiko for at fisken inneholder rester av legemidler når den nødslaktes etter skade eller sykdom.
Mattilsynet kan ta ut prøver for analyser av legemiddelrester og andre fremmedstoffer. Dette kan skje om bord på båten, eller når slaktet fisk leveres til mottak.
Krav til god dyrevelferd
Det er de samme kravene til god dyrevelferd under slakteprosessen om bord i slaktebåter som slakter fisk, som for de landbaserte slakteriene.
Enkelte båter har spesialisert seg på opptak av fisk som er skadet etter avlusing eller annen håndtering. Slakting av skadet og svekket fisk kan være et tiltak for å ta vare på fisken som matressurs, og kan lønne seg økonomisk. Hensynet til å sikre verdiene skal likevel ikke gå på bekostning av fiskens velferd. Håndtering av fisk skal alltid være velferdsmessig forsvarlig.
1. Kompetanse
Ansatte som arbeider med bedøving og avliving, skal ha nødvendig kompetanse og forståelse for dyrevelferd.
2. Metoder og utstyr
Metoder og utstyr som brukes til håndtering av levende fisk, skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd og være utprøvd og funnet forsvarlige før de tas i bruk.
Utstyr skal brukes slik det er angitt i brukerhåndbok.
Dere skal jevnlig etterse og vedlikeholde utstyr til bedøving og avliving av fisk.
3. Pumping
Fisken skal samles opp og pumpes inn slik at den ikke stresses eller skades. Rørsystemer må være utformet på en slik måte at fisken ikke blir skadet under pumping, og dette må dere kunne dokumentere. Blant annet bør bendene på rør ha stor vinkel eller stor bøyeradius slik at fisken ikke slås mot rørveggen der rørene bøyes.
Tempoet fisken pumpes inn i, skal være tilpasset kapasiteten for bedøvelse og avliving. Sørg for en jevn flyt av fisk, slik at det ikke kommer for mye fisk inn på slaktelinja om gangen. Dette krever god kommunikasjon mellom de som pumper fisk og de som står på slaktelinjen.
Det må ikke være levende fisk igjen i rørene når dere stanser pumpene. Dere skal kunne evakuere fisken ut av rørsystemet i tilfelle driftsstans. Alternativt må dere ha et reservesystem som slår inn dersom det ikke lar seg gjøre.
4. Bedøving og avliving
Dere skal kontrollere at fisken blir bedøvet umiddelbart og at den er fullstendig bevisstløs helt til den er død. Dere må ha back-up systemer for å sikre dette. Feilmargin ved første forsøk skal være lav, hvis ikke må slakting stoppe umiddelbart.
Dere må overvåke at fisken ikke våkner opp igjen i utblødningstanken.
Dere må ha rutiner for å rette opp feil eller for å stoppe slaktingen ved feil på utstyr, mangelfull bedøvelse, oppvåkning i utblødningstank etc. Utstyr skal brukes slik det er angitt i brukerhåndbok.
Fisken skal alltid inn i bedøveren med hodet først.
Om dere bruker el-bedøver, må det ikke komme for mye fisk inn på strømførende bånd samtidig og strømførende komponenter må rengjøres ofte. Dette er viktig for å få full bedøvelseseffekt.
Om dere bruker automatisk slagbedøving og/eller bløgging er det viktig med god størrelsessortering og at utstyret er innstilt for rett størrelse. Dette er for at slag og bløggesnitt skal treffe rett. Dere må også kontrollere at slag og kutt treffer rett i praksis.
For å sikre effektiv avliving, må fisken blø ut raskt. For å oppnå dette må gjellebuene kuttes over korrekt.
5. Rensefisk og annen utsortert fisk
Utsortert fisk, rensefisk og andre fiskearter som kommer inn med slaktefisken, må bedøves og avlives på en egnet måte.
El-bedøvere for slakting av laksefisk er ikke egnet for andre fiskearter som kommer inn sammen med laksefisken. Rensefisk og andre arter skal derfor ikke gå gjennom el- bedøver for laksefisk før den eventuet bedøves på annet vis før avliving, og de må sorteres ut før de kommer til el-bedøver for laks.
Dersom det kan være tvil om fisk som sorteres ut som dødfisk virkelig er død, må prosedyre for bedøving og avliving gjennomføres.
6. Sortering av fisk om bord
I noen tilfeller kan det være aktuelt å sortere fisken om bord og la en sortering gå til slakt og en sortering gå tilbake til merd i oppdrettsanlegget.
Dette er tillatt, men forutsetter at
sortering må være vurdert ved båtens godkjenning
sortering må skje adskilt fra bedøving og avliving
utstyret som brukes til sortering må være egnet til å ta vare på dyrevelferd
sortering skal ikke medføre økt risiko for smittespredning
Dere som har båter som er godkjent fra før, må ta kontakt med Mattilsynet og få vurdert om sortering er forsvarlig på deres båt.
Det forutsettes også at fisk som skal gjennom sortering ikke er svekket, men at den vil tåle slik håndtering godt.
Slaktingen skal ikke spre smitte
Rengjøring og desinfeksjon av slaktebåt
For å forebygge smittespredning må slaktebåten rengjøres og desinfiseres før dere starter oppdrag på en ny oppdrettslokalitet.
Flere turer med slaktet fisk fra ett oppdrettsanlegg til ett mottaksanlegg uten andre oppdrag imellom (såkalt kippkjøring) vil ofte kunne regnes som ett oppdrag. Utstyr og lokaler skal alltid rengjøres minimum hver dag under produksjon for å ivareta mattryggheten.
Risikovurderinger, risikoreduserende tiltak og dokumentasjon på hvordan vask og desinfeksjon gjennomføres, må komme frem av internkontrollsystemet deres:
rengjøringsrutiner i den daglige driften
rengjøringsrutiner ved slakt av fisk i anlegg med restriksjoner på grunn av smittsomme sykdommer
rengjøringsrutiner ved slakt av fisk ved anlegg innenfor PD-sonen, når båten etterpå skal brukes til slakting av fisk ved anlegg utenfor PD-sonen.
rengjøringsrutiner ved slakt av fisk i vernesoner for ILA og PD
Hvis dere slakter fisk i vernesoner for ILA og PD, må dere gjøre dere kjent med krav i aktuelle restriksjonssoneforskrifter. Oversikt over slike soner med lenke til aktuell forskrift finnes i BarentsWatch (barenstwatch.no)
Slakting av fisk ved anlegg som er pålagt restriksjoner på grunn av smittsom sykdom
Slaktebåter som skal slakte fisk etter utbrudd av en EØS- listeført A, B eller C sykdom, må følge biosikkerhetsplanen regelverket stiller krav om.
Kravene til biosikkerhetsplanen finner du i akvabiosikkerhetsforskriften, § 3, jf. forordning 2020/691 art. 5 og 11.
Dersom oppdrettsanlegg er pålagt restriksjoner på grunn av mistanke om eller påvist listeført sykdom (liste A, B, C eller F), bør dere etterspørre informasjon fra oppdretter om de har nødvendige tillatelser til å slakte fisken.
Mattilsynet kan stille særlige krav om rengjøring, desinfeksjon og attestering etter slakting av fisk med mistanke om eller påvist ILA (se lokal ILA-forskrift). Enkelte land utenfor EU har restriksjoner knyttet til import av fiskevarer av fisk med mistenkt eller påvist PD eller ILA. Mer informasjon om dette finner du på sidene om eksport av fisk og sjømat.
Håndtering av avløpsvann
Det er forbudt å slippe ut avløpsvann med mindre dette er behandlet med metode og utstyr som er godkjent av Veterinærinstituttet.
Hvis båten ikke har godkjent metode og utstyr, må avløpsvannet leveres til andre anlegg som har slik godkjenning, for eksempel slakteri på land. Dette er for å hindre smittespredning.
Slaktebåter som behandler eget avløpsvann med godkjente metoder og utstyr, må ha tillatelse til utslipp av prosessvann fra miljømyndighetene, enten Statsforvalteren eller Miljødirektoratet. Det bør være mer enn 5 km fra utslippspunktet til oppdrettsanlegg og laksevassdrag. Dersom spesielle forhold (for eksempel strøm) tilsier at det er høy risiko for spredning av smitte til andre oppdrettsanlegg eller laksevassdrag, bør avstanden være lenger enn 5 km.
Utslipp av ubehandlet avløpsvann, for eksempel som følge av teknisk svikt, er et alvorlig avvik. I tillegg til å iverksette egne korrigerende tiltak bør dere straks varsle Mattilsynet, slik av vi sammen kan gå gjennom hendelsen. Ved behov vil Mattilsynet dessuten kunne fatte vedtak om skadebegrensende tiltak i området.
Animalske biprodukter
Animalske biprodukter er fisk og deler av fisk som ikke skal brukes til mat for mennesker, enten fordi regelverket ikke tillater det, eller fordi driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak har besluttet at produktet skal benyttes til annet formål enn mat.
Slik skal animalske biprodukter kategoriseres
Animalske biprodukter deles inn i kategorier basert på risikoen de utgjør for folke- og dyrehelsen, der kategori 1 er forbundet med høyest risiko og kategori 3 er forbundet med lavest risiko. For eksempel tillater ikke regelverket at dødfisk, fisk med legemiddelrester eller gulvfisk kan benyttes til mat.
Fordi dødfisk og fisk med legemiddelrester eller forurensende stoffer over grenseverdier kan utgjøre en fare for folke- og dyrehelsen, er de plassert i kategori 2. Produkter i kategori 2 kan hverken benyttes som mat til mennesker eller som fôr til matproduserende dyr.
Kategori 3 produkt er lavrisikomateriale og kan benyttes i matkjeden som fôr til matproduserende dyr. Eksempler på slike produkter er avskjær, gulvfisk og fisk som nedklasses av kommersielle årsaker.
Slik skal animalske biprodukter håndteres
Animalske biprodukter skal samles inn, kategoriseres og lagres på en måte som gjør at de ikke utgjør en fare for mattryggheten, og på en måte som sikrer at de ikke sprer smitte. Dersom kategori 2 og 3 blandes, må alt leveres som kategori 2. Dere må ha på plass utstyr og rutiner for oppsamling, kategorisering (sortering) og håndtering av biprodukt.
Dersom produktene samles opp og lagres på dekk, må dette skje i beholdere som er sikre i forhold til avrenning og sprut. Åpne kar eller striesekker på dekk er ikke sikre i forhold til dette. Biproduktene må derfor lagres i tette, lukkede beholdere.
Animalske biprodukter skal håndteres i tråd med biproduktregelverket fra det øyeblikket de oppstår, og skal som hovedregel ikke inn i en virksomhet som produserer mat. Dette betyr at død fisk som befinner seg i merden ikke kan pumpes inn i en båt som er godkjent for å slakte fisk til menneskemat. Den døde fisken skal samles opp og håndteres i tråd med lokaliteten sine rutiner for dødfisk- håndtering. Hvis det likevel kommer en og annen dødfisk om bord, må disse sorteres ut før bedøving.
Slik skal animalske biprodukter leveres
De animalske biproduktene som oppstår om bord i slaktebåter skal leveres til et anlegg som er godkjent for å håndtere animalske biprodukter. Det er akseptert at produktene enten leveres via lokaliteten eller via anlegget som tar imot den slakta fisken. Uavhengig av hvor den blir levert er det viktig at sporbarheten blir ivaretatt, og at leveringen skjer på en smittemessig forsvarlig måte.
Når animalske biprodukter leveres fra slaktebåten, må det fylles ut et handelsdokument som dokumenterer hva som er levert, hvem som er mottaker, og hvordan transporten har skjedd.
Krav til båter som bare slakter fisk som skal brukes til animalske biprodukter
Dersom slaktebåten bare slakter fisk som skal brukes til animalske biprodukter, trenger den ikke å være godkjent i henhold til regelverket for næringsmiddelhygiene.
Den må fremdeles være godkjent etter slakteriforskriften, og i tillegg være godkjent etter animaliebiproduktregelverket.
Vurderinger for fiskehelse og fiskevelferd for disse båtene vil i hovedsak være de samme som for båter som slakter til konsum. Vær særlig oppmerksom på følgende:
Fisk som avlives på båt til animalsk biprodukt, trenger ikke å bløgges for å sikre utblødning. Men dersom fisken ikke bløgges, må annen sikker avlivingsmetode benyttes, og metoden må være dokumentert velferdsmessig forsvarlig.
Hvis avliving av fisk skjer ved at den blir malt opp, er det svært viktig at bedøvelsen har lang nok varighet, og at flyten av fisk til kverna er slik at oppmaling skjer før fisken kan våkne opp igjen.
Kontroll fra Mattilsynet
Dere som har godkjenning for drift av slaktebåter, har ansvar for at driften oppfyller kravene i regelverket. Vi kontrollerer dette ved tilsyn. Hovedregelen er at inspeksjoner er uanmeldte.
Slaktebåter er vanskelige å treffe for inspeksjon fra Mattilsynet. Dere har en plikt til å legge til rette for inspeksjon, blant annet ved å sørge for at våre inspektører kan komme seg ut dit båtene befinner seg.
Når og hvordan tilsynet gjennomføres
Deler av Mattilsynets kontroll kan gjennomføres ved at vi går gjennom den dokumentasjon dere skal ha ifølge internkontrollsystemet.
Deler av tilsynet, særlig med forhold knyttet til hygieneregelverket, kan gjennomføres som inspeksjoner når det leveres fisk til mottaksanlegg.
Tilsyn knyttet til velferd rundt bedøving og avliving må i hovedsak gjøres mens slakting pågår.
Når vi fører tilsyn med slaktebåter, planlegger vi slik at vi kan kontrollere flest mulig av de kravene som gjelder. Dette er effektivt både for dere og for oss i Mattilsynet.
Definisjoner og begrepsbruk
Vi bruker definisjonene og begrepene i denne listen, basert på regelverkene nedenfor.
Animalske biprodukter: hele kropper eller deler av dyr, produkter av animalsk opprinnelse eller andre produkter fra dyr, som ikke er beregnet til menneskemat
Avløpsvann: defineres i forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr som væske fra slakte- og tilvirkingsprosessen – herunder vaskevann fra produksjonslokalene. Dette betyr prosessvann, blodvann, bløggevann og vann som er brukt til rengjøring og desinfeksjon av overflater som inngår i slakteprosessen. Dette inkluderer blant annet væske som oppstår eller blir brukt i forbindelse med ozonering eller tilsvarende desinfeksjonsprosesser.
Biosikkerhet:samlebetegnelse for tiltak ment å begrense innføring, utvikling og spredning av sykdommer hos dyr, i eller mellom alle typer anlegg eller områder
Bearbeiding av fisk:I regelverket er dette definert som arbeidsoperasjoner som påvirker den anatomiske helheten til fisken, slik som sløying, hodekapping, skjæring i skiver, filetering og kverning.
Fare i forbindelse med mattrygghet: en biologisk (eks. Listeria monocytogenes), kjemisk (eks. restmengder) eller fysisk (eks. biter av knivblad) agens i, eller en tilstand av, næringsmidler eller fôr, som potensielt kan påvirke noens helse
Forurensning i forbindelse med mattrygghet:forekomst eller innføring av en fare.
Listeført sykdom: sykdommer som er listeført i dyrehelseforskriften fordi de kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser
Næringsmidler: ethvert stoff eller produkt, uansett om det er bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet, som er bestemt til, eller med rimelighet kan forventes, å inntas av mennesker
Næringsmidler omfatter ikke levende dyr, med mindre de er klargjort for omsetning til menneskemat (eksempelvis østers).
Næringsmiddelforetak: ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med et hvilket som helst ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler
Næringsmiddelhygiene: de tiltakene og vilkårene som er nødvendige for å kontrollere farer og sikre at et næringsmiddel er egnet til menneskemat med hensyn til dets bruksområde
Næringsmiddelregelverk: lover og forskrifter om næringsmidler i alminnelighet og næringsmiddeltrygghet i særdeleshet, både på Fellesskapsplan og nasjonalt plan. Det omfatter alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler, og også av fôr som produseres eller gis til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon.
Primærproduksjon: produksjon, oppdrett eller dyrking av råvarer, herunder innhøsting, melking og husdyrproduksjon før slakting. Jakt, fiske og innhøsting av viltvoksende vekster omfattes også.
Nødslakt:Slakting av syk eller skadet fisk, eller fisk som på andre måter har dårlig velferd
Risiko i forbindelse med biosikkerhet:sannsynligheten for at en skadevirkning på dyrehelsen oppstår, og det sannsynlige omfanget av de biologiske og økonomiske konsekvensene av en slik skadevirkning
Risiko i forbindelse med mattrygghet:sannsynligheten for at en identifisert fare kan forekomme, sett opp imot hvor alvorlig helseskade den kan gi.
Råvarer: produkter fra primærproduksjonen, herunder produkter fra jordbruk, oppdrett, jakt og fiske
Slakting: bedøving og avlivning av fisk. Begrepet slakting brukes uavhengig av om slaktet fisk brukes til menneskemat eller i sin helhet brukes som biprodukt.
Slaktebåt:båter som er godkjent for slakting av fisk.
Slaktebåt til menneskemat:båter som er godkjent etter slakteriforskriften for å utføre slakting av fisk, herunder også såkalte «bløggebåter». I tillegg må de være godkjent etter næringsmiddelhygieneregelverket.
Slaktebåt til animalsk biprodukt ("ensilasjebåt"):båter som er godkjent etter slakteriforskriften for å utføre slakting av fisk. I tillegg må de være godkjent etter regelverket for animalske biprodukter.
Sporbarhet: muligheten til å spore og følge et næringsmiddel, et fôr, et dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller et stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli tilsatt næringsmidler eller fôr, gjennom alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon
Oversikt over annen relevant veiledning fra Mattilsynet
I listen finner du lenker til annen relevant veiledning om slaktebåter som slakter oppdrettsfisk til menneskemat.