Veileder om økologisk akvakultur

I ditt arbeid som økologisk produsent vil du derfor først og fremst forholde deg til Debio som kontrollorgan.

Debios oppgaver og ansvar

Debio fører tilsyn med at landbruks- og akvakulturprodukter som markedsføres med henvisning til den økologiske produksjonsmetoden, tilfredsstiller kravene i regelverket. Markedsføring av produkter som økologiske kan kun skje når enhver fase av produksjon, bearbeiding, distribusjon, omsetning og import fra land utenfor EØS-området har vært underlagt kontrollordningen for økologisk produksjon.

Når Debio fører tilsyn og fatter vedtak etter økologiforskriften, er Debio å anse som et forvaltningsorgan, og er derfor pålagt å følge bestemmelsene i lov 10. februar 1967 nr. 00 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) inklusive alminnelige forvaltningsmessige prinsipper og lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).

Debio plikter også å gi veiledning om gjeldende økologiregelverk.

Mattilsynets oppgaver og ansvar

Mattilsynet har ansvaret for å forberede og gjennomføre regelverksprosessen, og hovedansvaret for tolkning av regelverket.

I tillegg har Mattilsynet ansvaret for å

• føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter økologiforskriftens bestemmelser om import fra tredjeland av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter og bearbeidete produkter til næringsmidler eller fôr. Slik myndighet er delegert til Mattilsynets regioner med grensekontrollstasjoner. Tredjeland er land utenfor EØS-området.
• fatte enkeltvedtak om dispensasjon etter økologiforskriften. Slik myndighet er delegert til Mattilsynet, region Stor-Oslo.
• gi midlertidige tillatelser til for eksempel bruk av ikke-økologisk fiskeyngel i en katastrofesituasjon. Slik myndighet er delegert til Mattilsynet, region Stor-Oslo.

Mål

Målet er en bærekraftig forvaltningsordning som respekterer naturens systemer og kretsløp og bevarer og forbedrer vannets, plantenes og dyrenes helse og innbyrdes balanse. Produksjonsmetoden utnytter energi og naturressurser som vann, organisk materiale og luft på en ansvarlig måte og oppfyller høye standarder for dyrs velferd. Den skal også gjøre det mulig å framstille mange forskjellige næringsmidler og andre akvakulturprodukter av høy kvalitet, som kan dekke forbrukernes etterspørsel etter varer framstilt med metoder som ikke skader miljøet, menneskers helse eller dyrs helse og velferd.

Overordnede prinsipper

Økologisk produksjon skal bygge på følgende prinsipper som innebærer at biologiske prosesser skal utformes og forvaltes ved hjelp av metoder som

• bruker levende organismer og mekaniske produksjonsmetoder som også innebærer at akvakulturproduksjonen overholder prinsippet om bærekraftig utnytting av fiskeriressurser
• begrenser bruk av eksterne innsatsfaktorer til innsatsvarer fra økologisk produksjon, og naturlige stoffer eller stoffer framstilt av naturlige stoffer
• begrenser bruk av kjemisk framstilte innsatsvarer til de innsatsvarene som ikke finnes på markedet, eller når bruken av de eksterne innsatsvarene forårsaker uakseptable miljøvirkninger

 Reglene for økologisk produksjon skal tilpasses slik at det tas hensyn til sanitærstatus, regionale forskjeller i klima og lokale forhold, utviklingstrinn og særskilt oppdrettspraksis.

Det er strenge krav til fôr og andre innsatsvarer

Det skal brukes økologisk fôr med visse unntak, og tillatte innsatsvarer er spesifisert i økologiregelverket.

GMO er forbudt

Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer.

Hensyn til miljø

Det biologiske mangfoldet i naturlige økosystemer i vann, vannmiljøets vedvarende helse og kvaliteten på de omgivende økosystemene i vann og på land skal opprettholdes i forbindelse med akvakulturproduksjon.

Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk dyrehold

Vannlevende organismer skal fôres med fôr fra bærekraftig utnytting av fiskeriressurser eller med økologisk fôr som består av ingredienser fra økologisk landbruk eller naturlige stoffer som ikke kommer fra landbruket.

Det er høye standarder for dyrs velferd i økologisk produksjon. Produkter fra økologisk akvakulturproduksjon skal komme fra dyr som siden fødselen eller klekkingen og under hele sitt liv er blitt oppdrettet på økologiske driftsenheter.

Ved valg av arter skal det tas hensyn til dyrenes evne til å tilpasse seg lokale forhold, deres levedyktighet og deres motstandskraft overfor sykdommer og helseproblemer. Kunstig framstilt polyploidi, kunstig hybridisering, kloning og produksjon av enkjønnede stammer, med unntak av sortering for hånd, er ikke tillatt.

Karenstid før produktene kan omsettes som økologiske

Før produkter kan omsettes som økologiske, må høstearealene og produksjonsdyrene gjennom en karenstid. I denne perioden skal reglene for økologisk akvakulturproduksjon følges, men produktene kan ikke omsettes som økologiske.

Debio vil videreformidle henvendelsene til Mattilsynet hvis Debio ikke selv har myndighet til å fatte vedtak i en sak.

Søknad om tillatelse eller dispensasjon

Regelverket åpner i noen tilfeller for at du kan få tillatelse til unntak fra hovedregelen i regelverket. Regelverket beskriver i hvilke tilfeller det kan innvilges slike tillatelser, og hvem som kan fatte vedtak om tillatelse. Søknadsskjemaer for ulike tillatelser finner du på Debio.no (debio.no). Du kan kun søke om tillatelse eller dispensasjon fra økologiregelverket når du allerede har en godkjenning fra Debio.

Dispensasjon er ikke det samme som tillatelse. En dispensasjon gir deg mulighet til å gjøre noe som går utover regelverkets bestemmelser, dvs gjøre noe som er i strid med regelverket. Mattilsynet kan i utgangspunktet ikke innvilge dispensasjoner fra hovedandelen av økologiregelverket siden regelverket bygger på EU-forordninger som det ikke er åpning for å dispensere fra.

Hvis dere vil søke om dispensasjon fra regelverket, skal søknaden sendes til Debio. Debio vil vurdere søknaden opp mot regelverket og sende sin innstilling til Mattilsynet, som fatter endelig vedtak.

Klager

Dere kan klage på alle vedtak etter forvaltningsloven kapittel VI. Klager skal sendes til det organet som fattet vedtaket som det klages over. Dersom Debio har fattet vedtaket betyr det at klagen skal sendes dit. Klagefristen er tre uker fra dere mottok vedtaket. Debio vil vurdere klagen og eventuelt oversende den til Mattilsynet for behandling.

Økologiforskriften gjennomfører EUs forordninger på økologiområdet.

Økologiregelverket gjelder i tillegg til annet regelverk 

Det er viktig å merke seg at alle krav i økologiregelverket gjelder i tillegg til kravene som virksomheter er pålagt i annet generelt og spesielt regelverk. Eksempler er regelverk om hygiene, helse, dyrevelferd og merking mv. Som virksomheter har dere selv ansvar for at regelverket som gjelder for deres produksjon følges. 

Hvis dere driver med en av disse aktivitetene, er dere kontrollpliktige: 

• alle aktiviteter med tanke på markedsføring: produksjon, bearbeiding, import eller eksport av økologiske produkter. Bearbeiding omfatter også endringer i merking, inkludert oversettelse. Omsetning av ferdig merkede produkter fra EØS-området direkte til sluttbruker er ikke omfattet av kontrollplikten.
• lagring av produkter på et annet sted enn direkte på salgsstedet, inkludert lagring i forbindelse med netthandel
• markedsføring av økologiske produkter. Dette gjelder også markedsføring av ferdigmerkede økologisk produkter fra EØS-området.
• bortsetting av kontrollpliktig aktivitet. Hvis dere driver med virksomhet som omfattes av kontrollplikten, kan dere søke om sertifisering hos Debio (debio.no).

Produksjonsreglene i økologiregelverket omfatter ikke produkter som stammer fra jakt og fiske av viltlevende arter.

Gebyrenes størrelse er fastsatt i økologiforskriften og i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet.

For å bli sertifisert som økologisk virksomhet må dere i tillegg til søknaden utarbeide en fullstendig beskrivelse av produksjonsenheten og/eller lokalene og/eller aktiviteten. Beskrivelsen skal vise hvordan dere produserer, foredler, pakker, lagrer og/eller importerer/eksporterer økologiske produkter.

Søknad om tilknytning sammen med beskrivelsen av driften og aktuell dokumentasjon danner grunnlaget for behandlingen av søknaden. Dere er tilknyttet kontrollordningen hvis søknaden blir godkjent.

Dokumentasjon som skal legges ved søknad om tilknytning og beskrivelse av driften:

• Navn og adresse til den som er driftsansvarlig, samt eventuelle opplysninger om andre som kan undertegne for drifta
• En fullstendig beskrivelse av anleggene på land og til sjøs; kart med inntegnet plassering av lokaliteter, lokalitetsnummer
• Eventuelt miljøvurderingen som beskrevet i kapittel 2.1
• Eventuelt planen for bærekraftig forvaltning som beskrevet i kapittel 2.1
• For viltvoksende tang og tare en fullstendig beskrivelse og et kart over innsamlingsområdene på kysten og til sjøs over områder på land der virksomhet etter innsamling finner sted
• For bløtdyr som produseres som bunnkultur et sammendrag av det særskilte kapittel i planen for bærekraftig forvaltning som beskrevet i dyrkingsregler i kapittel 5

For mer informasjon om tilknytning til kontrollordningen, se debio.no.

Debio kontrollerer virksomhetene årlig

Debio utfører årlig kontroll av alle virksomheter som er tilknyttet kontrollordningen. I utgangspunktet skal den årlige kontrollen være et fysisk kontrollbesøk, men for virksomheter som er vurdert til å være i laveste risikogruppe skal det kun være fysisk kontroll med minimum 24 måneders intervall. En forutsetning for å bli vurdert som en virksomhet med lav risiko er at det ikke er registrert avvik som påvirker økologisk status de siste 3 årene . For slike virksomheter skal det uansett være en årlig verifikasjon (dokumentkontroll) av at produksjonen er i henhold til økologiregelverket. Det er også andre forhold enn avvik som avgjør en virksomhets risikogruppe, for eksempel type aktivitet.

Ved fysisk kontrollbesøk registrerer og samler revisoren fra Debio inn nødvendige opplysninger og gir veiledning om regelverket. Etter hvert besøk skriver Debio en revisjonsrapport, som underskrives både av revisor og en representant for virksomheten. Hvis revisoren har funnet avvik under besøket, vil det være beskrevet i rapporten sammen med informasjon om videre håndtering.

Informasjon innhentet under eller i etterkant av revisjonen vil bli vurdert av en saksbehandler i Debio, og det vil bli fattet vedtak om produksjonen godkjennes. Du vil motta et sertifikat med oversikt over produksjonene Debio har registrert på din virksomhet.

Debio skal også foreta risikobaserte tilleggskontroller av et utvalg av de økologiske virksomhetene. Disse er i hovedsak uanmeldte. Debio tar også ut stikkprøver av et utvalg av økologiske produkter for å sjekke om produksjonen er i henhold til regelverket.

Debio skal ha tilgang til opplysninger og dokumentasjon

Når Debio kommer på kontrollbesøk, skal dere gi Debio adgang til alle deler av virksomheten. Hvis dere har parallellproduksjon, det vil si flere produksjonsenheter med separat økologisk og ikke-økologisk produksjon, gjelder dette også den ikke-økologiske delen av virksomheten. Debio skal ha tilgang til alle lokaler, til regnskapet og relevante regnskapsbilag, og til alle andre opplysninger som anses nødvendige for kontrollen. Når Debio krever det, skal dere legge fram resultater av egne kontroll- og prøvetakingsprogrammer. Importører og førstemottakere må i tillegg legge fram importsertifikater for import fra tredjeland.

Når Debio kommer på kontroll, bør dere ha dokumentasjon og journal over produksjonen tilgjengelig.

Journal over produksjonen

Dere skal føre journal over produksjonen i form av et register som til enhver tid skal være tilgjengelig for Debio i driftsenhetens lokaler.

Registeret skal inneholde minst følgende opplysninger:

For tang og tare

For dyrking:

• liste over arter, dato for innhøsting samt mengde som er innhøstet

For innsamling av viltvoksende tang og tare skal registeret også inneholde

• historikk over innhøstingsvirksomhet for hver enkelt art i navngitte felt
• anslag over avlingsvolumer per sesong
• kilder til mulig forurensning av innhøstingsfelt
• bærekraftig årlig avkastning for hvert felt

For akvakulturdyr

• opprinnelse, ankomstdato og omleggingsperiode for dyr som ankommer driftsenheten
• antall partier, alder, vekt og bestemmelsessted for dyr som forlater driftsenheten
• opplysninger om fiskerømninger
• når det gjelder fisk, type og mengde fôr
• veterinærbehandlinger med opplysninger om formål, behandlingsdato, behandlingsmetode, produkttype og tilbakeholdelsestid
• sykdomsforebyggende tiltak med opplysninger om brakklegging, rengjøring og vannbehandling

Krav til underskrevet erklæring om å følge regelverket

Beskrivelsen skal inngå i en erklæring som skal underskrives av den som ansvarlig for driften. Erklæringen skal inneholde en forpliktelse om å

• utøve aktiviteten i samsvar med regelverket for økologisk produksjon, merking og evt. import fra tredjeland
• fjerne henvisninger til økologisk produksjonsmetode når et eller flere av virksomhetens produkter mister sin økologiske status
• skriftlig informere kjøper av et produkt om å fjerne uriktige angivelser på produktet som henviser til økologiske produksjonsmetode

Beskrivelsen skal verifiseres av Debio. Deretter skriver Debio en revisjonsrapport som skal signeres av begge parter. Virksomheten skal i god tid gi melding til Debio om eventuelle endringer i driftsbeskrivelsen eller i de konkrete tiltakene som virksomheten har beskrevet.

Den andre virksomheten må ikke ha egen godkjenning for å kunne håndtere økologiske produkter, men aktiviteten skal dekkes av godkjenningen til virksomheten deres.

Begge virksomheter har ansvar for å følge regelverket og blir kontrollert av Debio, men det er virksomheten som setter bort aktiviteten som sitter med ansvaret for at den utføres i tråd med økologiregelverket, og skal ha aktiviteten listet på sitt økologisertifikat.

Når dere setter bort kontrollpliktige aktiviteter, skal beskrivelsen av driften omfatte følgende:

• En liste over de virksomhetene dere har satt bort kontrollpliktig aktivitet til. Debio skal ha full tilgang til disse virksomhetene for å kunne kontrollere at økologiregelverket følges hos disse.
• Dokumentasjon på sporing tilbake i hele leverandørkjeden (for eksempel egnet regnskapssystem). Alle produktene skal kunne spores tilbake til leverandører/selger, og førstemottakere/kjøpere.
• En erklæring om at dere forblir ansvarlige for de økologiske aktivitetene i den andre virksomheten, og at dere ikke har overlatt ansvaret for å følge økologiregelverket til denne virksomheten.

Når ansvaret for aktiviteten også overføres

Dersom aktiviteten dere setter bort medfører at ansvaret for utførelsen av aktiviteten overføres til den andre virksomheten, må virksomheten som aktiviteten settes bort til ha en egen godkjenning hos Debio. Aktiviteten vil da listes på den andre virksomheten sitt økologisertifikat, og den må betale eget gebyr.

Det er ikke nødvendig at dere fremskaffer dokumentasjon for områder som allerede er tilgjengelige ved virksomheten i henhold til øvrig regelverk.

Dere må kunne dokumentere

• leverandør, selger, eller eksportør av produktene deres
• produkttype og mengden av innkjøpte økologiske varer
• alle innkjøpte innsatsmidler og bruken av disse
• produkttype og mengde av de økologiske produktene som oppbevares i lokalene
• produkttype, mengde og mottaker for alle de solgte økologiske produktene, unntatt til endelige forbrukere

Opplysningene i regnskapet skal dokumenteres med relevante regnskapsbilag. Regnskapet skal vise balansen mellom innkjøp, produksjon og salg.

Hvis dere driver flere produksjonsenheter med separat økologisk og ikke-økologisk produksjon, kalles dette parallellproduksjon. Da er enhetene hvor dere driver ikkeøkologisk produksjon også omfattet av kontrollkravene i økologiregelverket.

Dere skal kontrollere at de leverandørene dere kjøper eller mottar økologiske varer fra er underlagt økologikontroll. Med leverandør menes den som er den siste kontrollpliktige virksomheten, det vil si leverandøren eller selgeren av varen dere kjøper. Når dere kjøper inn varer fra en detaljist som ikke er kontrollpliktig, gjelder ikke dette kravet.

Når dere kontrollerer leverandørsertifikater, skal dere sjekke

• at sertifikatet er utstedt av et godkjent kontrollorgan
• at sertifikatet er gyldig for den perioden det mottas varer
• at aktivitetene og produktomfanget samsvarer med den type varer som mottas

Det kan for eksempel gjøres ved å gå inn på kontrollorganets hjemmeside og laste ned sertifikatet eller pdf-fil med registreringer derfra, eller ved å be leverandør om å sende kopi av sitt sertifikat.

Ved kontroll fra Debio skal du kunne dokumentere at leverandørsertifikatet er kontrollert.

Økologisertifikater utstedt etter regelverket som gjaldt fram til 25.06.2022 er gyldig inntil neste sertifisering eller senest til gyldighetsdato angitt i sertifikatet.

Dere skal krysskontrollere at opplysningene i merkingen stemmer med opplysningene i følgedokumentene. Resultatet av denne kontrollen skal angis i regnskapet. Dere kan for eksempel benytte egne skjema for mottak, eller dere kan bekrefte på pakkseddel at økologisk merking er kontrollert. Rutinene for kontroll av varens merking, inkludert kodenummer, må være kjent for alle som har med varemottak å gjøre.

Når dere mottar økologiske produkter, skal dokumentene (mottaksseddel/ pakkseddel/faktura/kvittering) som følger vise

• hvem som er leverandør (navn og adresse)
• type og mengde
• at produktene er økologiske
• eventuelle andre opplysninger som gjør det mulig å identifisere partiet, for eksempel lotnummer

Dersom merkingen eller dokumentasjonen ved mottak ikke er tilfredsstillende, skal produktene holdes tilbake inntil det er avklart om de er økologiske. Dersom det ikke er mulig å skaffe nødvendig dokumentasjon, skal produktene omsettes uten henvisning til betegnelsen "økologisk".

Dere må identifisere risikoer for kontaminering og sette i verk tiltak for å redusere risikoene som er identifisert, for eksempel tiltak som sikrer adskilthet og rengjøringstiltak. Vurderingen som gjøres av risikoer og tiltakene som iverksettes, må dokumenteres.

Dersom tilstrekkelige forebyggende tiltak ikke er iverksatt, vil Debios håndtering av eventuelle avvik bli strengere enn dersom det er iverksatt tilstrekkelige forebyggende tiltak.

Dere skal ikke håndtere slike produkter videre som økologiske før all mistanke er fjernet.

Dette kan være tegn på uregelmessigheter:

• funn ved mottak av produkter, som at pakningene ikke er hele og merkingen ikke er korrekt
• mulig sammenblanding av produkter
• prisen er betydelig under gjennomsnittspris i markedet 
• tvil om en leverandørs sertifikat er ekte
• funn av pesticidrester eller andre stoffer som kan indikere bruk av produkter som ikke er tillatt i økologisk produksjon

Hvis dette skjer, skal dere umiddelbart informere Debio om mistanken og hvilke tiltak dere har iverksatt. Informasjonen til Debio skal minst inneholde opplysninger om identifikasjon av varepartiet, leverandørsertifikat, eventuelt importsertifikat, sporingsinformasjon for produktet, relevante analyseresultater og informasjon om tidligere tilsvarende funn. Hvis mistanken bekreftes, skal Debio også informeres om dette.

Debio kan kreve at produktene ikke håndteres videre som økologiske før de har mottatt tilfredsstillende informasjon som gjør at mistanken kan fjernes.

Hvis det er mistanke om at uregelmessigheten skyldes forhold i deres egen virksomhet, må dere undersøke hva som kan være årsaken til at uregelmessigheten har oppstått.

Endringer det skal meldes fra om, er

• når endring innebærer at beskrivelsen av virksomheten (driftsbeskrivelsen) ikke lenger stemmer med faktiske forhold, for eksempel endring i produksjonsområde/lokaler, ny driftsansvarlig
• når dere trenger godkjenning for nye produksjoner/aktiviteter
• når produksjoner/aktiviteter ikke lenger skal produseres økologisk
• når virksomheten endrer navn, kontaktperson, adresse, telefon, foretaksnummer med mer, eller ved eierskifte

Kravene i økologiregelverket gjelder i tillegg til kravene dere er pålagt i annet generelt og spesielt regelverk. Derfor må du melde fra til Debio når det kommer informasjon fra andre myndigheter om manglende overholdelse av regelverk som kan påvirke deres produkters økologiske integritet.

Grupper av driftsansvarlige skal bare bestå av medlemmer som er gårdbrukere eller driftsansvarlige som produserer alger eller akvakulturdyr Virksomhetene kan i tillegg drive med foredling av, bearbeiding av eller å bringe i omsetning næringsmidler eller fôr.

Ordningen med gruppesertifisering ser foreløpig ut til å være mer relevant for økologisk produksjon i eksisterende grupper i tredjeland enn for innføring av nye mindre grupper i for eksempel Norge.

Reglene for gruppesertifisering gjør det mulig å få samlet sertifisering til grupper av virksomheter med minimum 10 medlemmer. Et medlem kan kun registrere seg i en gruppe for et spesifikt økologisk produkt og uavhengig av hvilken aktivitet som er knyttet til dette produktet.

Internkontrollsystemet i gruppen skal dokumenteres. Lederen for gruppen skal oversende nødvendig dokumentasjon til Debio, har ansvar for å holde et oppdatert register over medlemmene, og skal godkjenne nye medlemmer/aktiviteter og følge opp avvik. Lederen for gruppen skal også sikre årlig opplæring av inspektørene og evaluere deres kompetanse. Interne inspektører i gruppen skal gjennomføre en årlig fysisk inspeksjon av alle medlemmene i gruppen, og skal oversende revisjonsrapporter til lederen for gruppen. Antall inspektører og kompetanse skal være tilstrekkelig og tilpasset til aktiviteten i gruppen.

Debio skal føre årlige fysiske tilsyn med gruppen og et utvalg av medlemmene. Debio skal gjennomføre et risikobasert fysisk tilsyn hos minimum 10 prosent av medlemmene i gruppen, og prøvetaking av et utvalg økologiske produkter som i antall utgjør minimum 5 prosent av medlemmene i gruppen.

All henvisning til økologisk opprinnelse på produkter, ingredienslister, hjemmeside, facebook og andre omsetningskanaler må da fjernes.

Dette gjelder også hvis den nye eieren skal fortsette med å drive økologisk produksjon.

Hensikten med å angi kodenummer er å identifisere hvilket kontrollorgan som har kontrollert den virksomheten som har utført siste del av produksjons- eller tilberedningsprosessen. Dette er viktig for sporbarheten i tilfelle det oppstår uregelmessigheter eller tvil knyttet til et produkt.

Debios kodenummer er NO-ØKO-01. Når produksjonen eller tilberedningen foregår i Norge, skal Debios kodenummer alltid oppgis på emballasjen. Kodenummeret skal være godt synlig, lett leselig og påføres på en slik måte at det ikke kan slettes.

I tillegg til kodenummer skal økologiske produkter og karensprodukter merkes med navn/adresse på produksjonsvirksomheten, navn på produktet og lot-identifikasjon hvis det er relevant.

Henvisning til økologiske produksjonsmetode kan stå på emballasjen når kriteriene for å bruke en slik henvisning er til stede. I Norge bruker vi begrepet ”økologisk”.

Alternative måter å merke økologiske produkter på

Ø-merket kan brukes for merking av produkter som oppfyller kravene i økologiforskriften og er godkjent av Debio, og kan brukes dersom dere produserer, bearbeider, lagrer eller markedsfører økologiske produkter.

Det er valgfritt å bruke EU-logoen på økologiske produkter som produseres i Norge. Dette gjelder tilsvarende som for økologiske produkter som er produsert i tredjeland. EU-logoen kan brukes på ferdigpakkede økologiske næringsmidler, fôrvarer og såvarer.

Hvis et produkt produseres/tilberedes i et annet land og Ø-merket settes på der, skal Ø-merket brukes uten Debios kodenummer. For å unngå misforståelser om hvem som har vært kontrollinstans for siste produksjon/tilberedning skal det ikke settes på mer enn ett kodenummer.

 Logoer for økologisk produksjon

Det er spesifikke kriterier til utforming, sammensetning, størrelse og formgivning av EU-logoen og til bruk av Debios logo (debio.no). Kriteriene knyttet til EU-logoen er gitt i forordning 2018/848, vedlegg V, pkt. 1.

Eksempler på hvordan merkingen skal se ut:

Dette inkluderer også vegetativt formeringsmateriale, frø og gjær. Dette gjelder når et produkt omtales som økologisk i merkingen, reklamen og/eller handelsdokumenter.

Regelverket for økologisk produksjon omfatter ikke produkter som stammer fra jakt og fiske av viltlevende arter. Hvis hovedingrediensen i produktet stammer fra vilt og fiske, kan det imidlertid henvises i merkingen til økologisk opprinnelse hvis alle andre ingredienser av landbruksopprinnelse enn viltet eller fisken er økologiske.

Andelen av økologiske ingredienser av landbruksopprinnelse i en matvare er avgjørende for hvordan det kan henvises til økologisk produksjonsmetode i merkingen.

Krav til merking av fôrvarer 

Prosessert fôr kan kun merkes med EU-logo dersom minst 95 % av produktets tørrstoff består av økologiske landbruksingredienser. Alle ingredienser av landbruksopprinnelse skal være økologiske.

Fiskefôr inneholder en stor andel fiskemel og fiskeolje fra villfisk, og skal derfor ikke merkes med EU-logo. Fiskefôr som er produsert i henhold til økologiregelverket skal derfor merkes som "kan brukes i økologisk produksjon" i samsvar med forordning (EU) 2018/848 vedlegg III punkt 2.1.2.e).

Debios kodenummer, NO-ØKO-01, skal framgå på merkingen av økologisk fôr. Ø-merket kan brukes i tillegg til kodenummeret.

1. Kontrollorganets kodenummer

Kontrollorganets kodenummer skal angis i samme synsfelt som EU-logoen.

2. Opprinnelsessted

Opprinnelsessted for landbruks- eller akvakulturråvarene som inngår i produktet, skal stå på merkingen. Denne skal komme umiddelbart under kodenummeret. I stedet for eller i tillegg til land, kan en bruke

• EU-landbruk
• Ikke-EU-landbruk
• EU/ikke-EU-landbruk

I stedet for «EU-landbruk» kan «EU-akvakultur» brukes.

Mer informasjon om hvordan merkingen skal se ut: EU organic logo user manual (agriculture.ec.europa.eu)

Landbruks- eller akvakulturingredienser med opprinnelse Norge går under kategorien "Ikke-EU-landbruk" eller "Ikke-EU-akvakultur".

Hvis alle ingrediensene er fra Norge (med unntak av inntil 5 prosent av samlet mengde landbruks- eller akvakulturingredienser), kan produktet merkes med opprinnelse fra Norge på denne måten: "Norsk landbruk" eller "Norsk akvakultur".

Betegnelsen EU/ikke-EU skal ikke fremstå i en farge, størrelse eller skrifttype som er mer fremtredende enn varebetegnelsen.

Opprinnelsesmerkingen er ikke nødvendig i ingredienslista for ingredienser som utgjør mindre enn fem prosent av samlet mengde llandbruks- eller akvakulturingredienser.

Spesifikke merkekrav for fôr: Krav til fôr, fôrblandinger og fôrmidler

Merking av produkter fra arealer under omlegging

Produkter av planteopprinnelse fra arealer som er under omlegging fra ikke-økologisk til økologisk produksjon, kan merkes med ”produsert under omlegging til økologisk landbruk”. Dette forutsetter at omleggingsperioden er på minst 12 måneder før høstingen begynner, og at produktet bare består av en enkelt vegetabilsk ingrediens av landbruksopprinnelse. I tillegg skal ikke slik angivelse være med en farge, størrelse eller skrifttyper som gjør den mer iøynefallende enn annen betegnelse på varen.

Det skal også være angitt kodenummeret på kontrollorganet, her Debio sitt kodenummer, NO-ØKO-01. Verken Ø-merket eller EU-logoen kan benyttes på slike produkter.

Animalske produkter kan ikke merkes som produkter under omlegging.

Merking og bruk av engfrøblandinger

Engfrøblandinger kan inneholde både økologiske og ikke-økologiske sorter og arter. Samme sort av både økologisk og ikke-økologisk opprinnelse kan ikke brukes i samme blanding.

Engfrøblandinger kan benyttes både til produksjon av grovfôr og som grønngjødsling i økologiske virksomheter. Prosentandelen av de ulike sortene og artene i blandingen skal framgå av merkingen, og med informasjon om sortene er dyrket i karens eller har økologisk opprinnelse. Minimum 70 % av engfrøblandingen må være økologisk og karensvare beregnet ut fra vekten av engfrøblandingen. Det vil si maksimum innhold av 30 % ikke-økologiske frø.

Frøfirmaet må søke om tillatelse før bruk av egnede ikke-økologiske sorter i engfrøblandinger, for å sikre at det er dokumentasjon på at økologiske sorter ikke er tilgjengelig. Tillatelsen gjelder inntil det ferdigpakkede produktet er solgt ut, men etter 12 måneder etter at tillatelsen ble innvilget kan det ikke lenger produseres nytt produkt uten ny tillatelse.

Informasjon om merking av såvarer kan framkomme i et medfølgende dokument hvis det er mest hensiktsmessig, men det er nødvendig at dokumentet med sikkerhet kan knyttes til varepartiet. I dokumentet må det fremkomme hvem som er leverandør av produktet.

Dersom dere tilbereder, emballerer eller lagrer ikke-økologiske produkter i virksomheten må dere

• disponere områder til lagring av økologiske produkter som holdes atskilt enten fysisk eller tidsmessig fra produkter som ikke er økologiske
• sørge for at produksjonen av økologiske produkter utføres sammenhengende og fysisk eller tidsmessig atskilt fra tilsvarende produksjon av produkter som ikke er økologiske
• treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at partiene kan identifiseres, og for å unngå at de blandes sammen med produkter som ikke er økologiske
• sørge for at håndtering av økologiske produkter først skjer etter at produksjonsutstyret er blitt tilfredsstillende rengjort. Dere må også kontrollere og registrere at rengjøringen har vært utført.

Dere må dokumentere overfor Debio at rutiner og tiltak følges.

Dere må dokumentere at disse rutinene følges.

Økologiske produkter skal være emballert og merket på en slik måte at innholdet ikke kan byttes ut. Av merkingen skal det tydelig fremgå produktets navn og henvisning til den økologiske produksjonsmetoden, navn og adresse til eier eller selger av produktet, og hvem som er kontrollinstans.

I tilfeller hvor merking på produkter er vanskelig, for eksempel ved transport i bulk, kan partiet i stedet følges av en erklæring fra leverandøren som bekrefter partiets økologiske opprinnelse, og med en henvisning til kontrollinstansens kodenummer. Erklæringen skal vise entydig til det aktuelle partiet og Debios kodenummer NO-ØKO-01 skal fremgå.

Last ned erklæringsskjema fra Debios nettsider (debio.no)

Kravet om lukket emballasje kan fravikes ved transport av økologiske produkter mellom virksomheter som er godkjent av Debio. Produktene skal da følges av et dokument som inneholder alle opplysninger som ellers ville fremgått av merkingen. Både avsender og mottaker må føre oversikter over disse transportene.

Produkter fra økologisk akvakultur og økologisk landbruk skal som hovedregel samles inn atskilt fra produkter som ikke er økologisk framstilt. Innsamlingen kan foregå samtidig dersom det er satt i verk egnede tiltak for å hindre enhver sammenblanding eller forveksling med produkter som ikke er økologiske, og for å sikre at produkter som er framstilt som økologiske kan identifiseres. Dere skal sørge for at opplysninger om innsamlingsdager og -tider, transportrute, datoer og klokkeslett for mottak av produktene er tilgjengelig for Debio.

Det gjelder egne tilleggsbestemmelser for transport av fôrvarer, se kapittelet "Særlige krav for transport av fôrvarer"

I tillegg skal rutinene hindre enhver sammenblanding med, eller forurensning fra, produkter og/eller stoffer som ikke er tillatt i økologisk produksjon.

Ved lagring skal det ikke kunne oppstå mulighet for forveksling eller blanding mellom økologiske produkter og andre tilsvarende ikke-økologiske produkter. Dersom dere bearbeider, pakker eller lagrer både økologiske og ikke-økologiske produkter, gjelder særskilte krav.

Bruk av faste lagerplasser, oppbevaring i originalemballasje, merking på hyller og annet er eksempler på tiltak som kan gjøre det lettere å kunne identifisere hvilke produkter som er økologiske.

Miljøvurdering ved oppstart

Ved oppstart av akvakulturproduksjon må dere utarbeide en miljøvurdering som står i forhold til produksjonsenhetens størrelse for all ny virksomhet som søker om tillatelse til å produsere økologisk, og som produserer mer enn 20 tonn akvakulturprodukter per år. Bakgrunnen for dette er å klarlegge produksjonsenhetens og det umiddelbare nærmiljøs tilstand, og de sannsynlige påvirkningene av produksjonen. Virksomheten skal foregå på steder som ikke er forurenset av produkter eller stoffer som ikke er godkjent for økologisk produksjon, eller av forurensende stoffer som kan skade produktenes økologiske egenskaper.

Plan for bærekraftig forvaltning

Dere skal legge fram en plan for bærekraftig forvaltning som står i forhold til produksjonsenheten for akvakultur og innhøsting av tang og tare. Planen skal oppdateres årlig, og skal beskrive virksomhetens miljøvirkninger og hvilken miljøovervåking som planlegges. Planen skal videre gi en oversikt over tiltak som skal iverksettes for å minimere de negative følgene på det omgivende vann- og landmiljø.

Det følger av akvakulturdriftsforskriften § 30 at ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold. De beskyttelsestiltak og forebyggende tiltak som er truffet mot rovdyr skal registres i planen for bærekraftig forvaltning. Planen skal også inneholde opplysninger om kontroll og reparasjon av teknisk utstyr.

Dersom dere har anlegg i nærheten av hverandre, skal dere samordne utarbeidelsen av de ulike forvaltningsplanene, og dette skal kunne dokumenteres.

Dere skal helst bruke fornybare energikilder og resirkulere materialer. Dere skal også, som et ledd i planen for bærekraftig forvaltning, utarbeide en avfallsbegrensningsplan som skal iverksettes når produksjonen begynner. Der det er mulig, skal bruken av restvarme være begrenset til energi fra fornybare kilder.

Dersom produksjonen av akvakulturdyr skjer i fiskedammer, tanker eller vannrenner, skal oppdrettsanleggene være utstyrt med enten naturlige filterbunner, bunnfellingsbassenger, biologiske eller mekaniske filtre for oppsamling av overskudd av næringsstoffer. Dere kan også benytte tang og tare og/eller dyr (muslinger og alger) som bidrar til å forbedre kvaliteten på avløpsvannet. Avløpsvannet skal overvåkes regelmessig når det er aktuelt.

Reglene gjelder også for produksjon av alle flercellede marine alger eller fytoplankton og mikroalger for videre bruk som fôr til akvakulturdyr.

Omleggingsperioden kan tidligst starte når virksomheten deres er innmeldt i kontrollordningen hos Debio, og drifta er i tråd med reglene for økologisk produksjon. Det er ikke krav om godkjenning av virksomheten før omleggingen starter.

Omleggingsperioden for et innhøstingsfelt for tang og tare er seks måneder. Omleggingsperioden for en enhet som dyrker tang og tare er seks måneder eller en hel produksjonssyklus dersom denne er lengre enn seks måneder. Dette innebærer at enheten kan høstes som økologisk etter 6 måneder, eller den tiden det tar før enheten er høsteklar når dette er mer enn 6 måneder.

Innhøstingen skal foregå på en slik måte at den mengde som høstes ikke har noen vesentlig innvirkning på vannmiljøet, og sikrer at tang- og tareplantene kan fornye seg. Slik innhøsting kan dere gjennomføre ved å anvende skånsomme innhøstingsmetoder som tar hensyn til minstestørrelser, alder, reproduksjonssykluser og størrelsen på gjenværende tang- og tareplanter. 

Dersom tang- og tareplantene høstes fra et delt eller felles innhøstingsområde, skal dere dokumentere at innhøstingen samlet sett ikke påvirker habitatets stabilitet på lang sikt eller bevaringen av artene i innsamlingsområdet. Dere skal i tillegg foreta en engangsvurdering av biomassen før innhøstingen begynner.

Ved dyrking av tang og tare til havs skal det bare brukes næringsstoffer som forekommer naturlig i miljøet, eller som stammer fra økologisk produksjon av akvakulturdyr, helst i nærheten som del av et polykultursystem.

Dyrkingstettheten eller driftsintensiteten skal registreres, og vannmiljøets skal ivaretas ved at det ikke dyrkes mer tang og tare enn det som kan forsvares uten negative følger for miljøet.

Liner og annet utstyr til dyrking av tang og tare skal i den grad det er mulig, gjenbrukes eller gjenvinnes.

Stiklinger til dyrking av tang og tare

Produksjon av økologiske stiklinger til tang- og tareproduksjon skal skje i henhold til regler for økologisk produksjon.

Landbasert stiklingproduksjon

Ved landbasert produksjon kan kun gjødselmidler tillatt brukt i økologisk produksjon (se vedlegg 4) og av planteopprinnelse eller mineralsk opprinnelse (det vil si ikke animalsk) benyttes. Ved produksjon av både økologiske og ikke-økologiske stiklinger er det tillatt å dyrke samme art, forutsatt at produksjonsstedene eller -enhetene er tydelig og tilstrekkelig atskilt.

Sjøbasert stiklingproduksjon

Ved dyrking av tang og tare i sjø skal det kun brukes næringsstoffer som forekommer naturlig i miljøet, eller som stammer fra økologisk produksjon av akvakulturdyr, helst i nærheten som del av et polykultursystem.

Bruk av ikke-økologiske stiklinger

Dersom virksomheten ikke produserer stiklinger selv, og det ikke er mulig å få tak i økologiske stiklinger, kan det søkes Debio om tillatelse til å bruke ikke-økologiske stiklinger. Ikke-økologiske stiklinger kan benyttes uten ny karenstid dersom stiklingene ikke er behandlet med andre gjødselmidler av plante- eller mineralsk opprinnelse enn listet i vedlegg 4.

Rengjøring av utstyr og anlegg skal bare skje ved fysiske eller mekanisk tiltak. Dersom dette ikke er tilfredsstillende, kan bare stoffene oppført i forordning 889/2008, vedlegg VII avsnitt 2 brukes (se vedlegg 3).

Det pågår et arbeid for å revidere listen over rengjørings- og desinfiseringsmidler. Ny liste blir trolig gjeldende fra 2024.

Dersom det brukes tau eller annet utstyr i tørkeprosessen, skal de være frie for grohemmende midler og rengjørings- og desinfiseringsmidler, bortsett fra midler som er oppført i forordning 889/2008 for dette bruk, vedlegg VII avsnitt 2 (se vedlegg 2).

Omleggingsperioden kan tidligst starte når virksomheten deres er innmeldt i kontrollordningen hos Debio, og driften er i tråd med reglene for økologisk produksjon. Det er ikke krav om godkjenning av virksomheten før omleggingen starter.

Følgende omleggingsperioder for akvakulturproduksjonsenheter gjelder for akvakulturanlegg, akvakulturdyrene medregnet:

• for anlegg som ikke kan tømmes, rengjøres og desinfiseres er omleggingsperioden 24 måneder,
• for anlegg som er tømt eller brakklagt er omleggingsperioden 12 måneder
• for anlegg som er tømt, rengjort og desinfisert er omleggingsperioden 6 måneder
• for anlegg i åpen sjø, inkludert anlegg for dyrking av muslinger, er omleggingsperioden 3 måneder

Parallellproduksjon er tillatt under disse forutsetningene:

• Klekkerier og yngelanlegg kan ha både økologiske og ikke-økologiske ungdyr i samme driftsenhet forutsatt at det finnes et tydelig fysisk skille mellom enhetene og et separat vanndistribusjonssystem.
• For tilvekstanlegg er det tillatt med enheter for økologisk og ikke-økologisk produksjon av akvakulturdyr på samme driftsenhet forutsatt at økologiske og ikke-økologiske produksjonsenheter skal være tilstrekkelig atskilt.
• Tiltak for atskillelse skal være basert på den økologiske produksjonsenhetens naturlige omgivelser, separate vanndistribusjonssystemer, avstander, tidevannsstrømmer samt oppstrøms og nedstrøms plassering i forhold til andre produksjonsenheter.

Rutiner for atskilthet

Dersom dere driver med både økologisk og ikke-økologisk produksjon innen samme foretak, må det gå fram av registreringene hvor de økologiske og ikke-økologiske dyrene er plassert. Rutiner for atskilthet når det gjelder fôring, fôrlager, merking og så videre må beskrives i driftsbeskrivelsen.

Dere skal oppbevare underlagsdokumenter til påvisning av bruken av bestemmelsene nevnt i denne regelen når ulike arter oppdrettes samtidig

• når den økologiske produksjonen skjer
• når dere kan dokumentere (ved hjelp av regnskap og bilag) at innkjøp av økologisk og ikke-økologiske innsatsvarer og dyr er klart atskilt 
• at den ikke-økologiske driftsenheten er tilgjengelig for fysisk inspeksjon 

Økologiske driftsenheter skal være klart atskilt fra ikke-økologiske driftsenheter. Det er forbudt å oppbevare andre innsatsvarer på en økologisk driftsenhet enn de som er tillatt brukt i økologisk produksjon.

Underlagsdokumenter for opprinnelse og behandling skal stilles til rådighet for Debio.

Dere skal velge arter som kan oppdrettes uten å forårsake vesentlig skade på ville bestander.

I økodatabasen finner dere tilgjengelige økologiske akvakulturdyr

Det skal kun benyttes økologisk materiale for oppdrett av økologiske akvakulturdyr. Dere må sjekke tilgjengeligheten på økologiske akvakulturdyr i økodatabasen (okoakvakultur.no) Databasen gir oversikt over hvilke arter av fisk eller skjell som det er tilgjengelig økologisk materiale av, og hvor dette kan bestilles.

Ikke-økologiske akvakulturdyrs opprinnelse og håndtering av disse

Settefisk skal være produsert fra økologisk rogn. Det er i Norge tilgjengelig rogn av laks som oppfyller kravene. Dersom det skal produseres andre arter vil disse måtte starte med inntak av ikke-økologisk stamfisk som etter karenstid på 3 måneder vil gi økologisk rogn på tilsvarende måte som for laks.

Karenstid er derfor bare relevant dersom det er tatt inn ikke-økologiske akvakulturdyr på grunn av katastrofer og særlige hendelser.

Målet er at det gjøres egen avl og utvalg av økologiske dyr

Økologisk akvakultur skal bygge på oppdrett av unge stamfisker fra økologiske gytebestander og økologiske driftsenheter. Når dette ikke er tilgjengelige, kan dyr som ikke er produsert økologisk innføres på et anlegg på bestemte vilkår.

Dersom det ikke er mulig å skaffe økologiske akvakulturdyr, kan det for avlsformål eller for å forbedre genmaterialet innføres viltfangede eller ikke-økologiske dyr til en driftsenhet. Slike dyr skal holdes under økologisk forvaltning i minst tre måneder før de kan brukes til avl.

Økologisk laks

Det er i dag ikke egen avl på økologisk laks. Det vil derfor si at det ikke er mulig å få tak i slike dyr, og derfor er det vanlig at ikke-økologisk stamfisk tas inn i anlegget og strykes etter 3 måneder for å gi økologisk rogn. Produksjonsreglene for denne perioden frem til matfisk er ikke bestemt i detaljer ennå, men generelle regler for økologisk produksjon må følges. Det er derfor for eksempel et forbud mot bruk av hormoner i denne perioden.

Ved katastrofer og andre særlige hendelser

Dersom det oppstår høy dødelighet hos akvakulturdyrene på grunn av for eksempel ekstremt vær, dyresykdommer, miljøhendelse, en naturkatastrofe eller en annen katastrofal hendelse som driftsansvarlig ikke er skyld i, er det mulig å søke om tillatelse til å sette ut ikke-økologiske akvakulturdyr. For at slike tillatelser skal bli innvilget, må hendelsen kvalifiseres som en katastrofesituasjon. Når ikke-økologiske dyr er satt inn i driften, må minst de to siste tredelene av produksjonssyklusen være økologisk forvaltet før produktet kan omsettes som økologisk.

Groe påvirker vanngjennomstrømmingen i nota. En lite grodd not gir fisken tilgang på nok oksygenrikt vann og har betydning for fiskens vekst og trivsel.

Groer skal fjernes mekanisk. Det er tillatt å benytte "coatingmidler" på nøter, siden økologiregelverket kun regulerer bruk av rengjørings- og desinfiseringsmidler.

Dyrene skal holdes i vann av god kvalitet med et tilstrekkelig oksygeninnhold, og holdes under temperatur- og lysforhold som er i samsvar med artens behov og som tar hensyn til geografisk beliggenhet.

Dyretetthet og dyreholdspraksis

Kravene er fastsatt i forordning (EU) 2020/464, vedlegg II per art eller artsgruppe (se vedlegg 3). Ved vurdering av dyretetthetens og dyreholdspraksisens innvirkning på oppdrettsfiskens velferd skal fiskens tilstand (for eksempel finneskader, andre skader, vektøkning, atferd og generell helsetilstand) og vannkvaliteten overvåkes.

De mest aktuelle delene av vedlegget ser du nedenfor.

Del I: Økologisk produksjon av laksefisk i ferskvann

Avsnittet beskriver "systemer for tilvekstanlegg".

Del II

Gjelder laks i merder i sjøvann, og kravene skal oppfylles.

Del III

For torsk blir dette å anse som krav i tilvekstanlegget. For produksjon av settefisk i kar på land, vil det bli tilsvarende vurderinger som for settefisk av laks der det foreløpig ikke er detaljerte regler.

Dyrevelferd

Det er krav om tilknytning til fiskehelsetjeneste.

Utforming av anlegg

Akvatiske inneslutningssystemer skal utformes og konstrueres slik at de gir en strømningshastighet og fysiokjemiske parametere som fremmer dyrenes helse og velferd og tilfredsstiller deres atferdsmessige behov.

Rømming

Inneslutningssystemene skal være utformet, plassert og drives på en måte som reduserer risikoen for rømning. Dersom fisk eller krepsdyr rømmer, må hensiktsmessige tiltak treffes for å redusere innvirkningen på det lokale økosystemet, herunder fange dem inn igjen. Underlagsdokumenter for dette skal oppbevares.

Resirkuleringsanlegg

Akvakulturanlegg med lukket resirkulering til produksjon av akvakulturdyr er forbudt med mindre det er snakk om klekkerier og yngelanlegg, eller produksjon av arter som brukes som økologiske fôrorganismer.

Oppdrettsanlegg på land

Dersom produksjonen skal foregå i systemer med gjennomstrømning, skal det være mulig å overvåke og kontrollere strømningshastigheten og vannkvaliteten både i innstrømmende og utstrømmende vann. Det skal være minst ti prosent av omkretsen rundt anlegget (grensen mellom land og vann) som skal bestå av naturlig vegetasjon.

Inneslutningssystemer til havs

Anlegg skal plasseres på et sted hvor vanngjennomstrømning, dybde og utskiftning av vannmassen er tilstrekkelig til at havbunnen og den omgivende vannmassen påvirkes minst mulig.

Anlegg skal ha bur ("merder") med hensiktsmessig utforming, konstruksjon og vedlikehold med hensyn til eksponering for driftsmiljøet.

Produksjon av settefisk

«Yngelanlegg» er et sted for avl, klekking og oppdrett i de tidlige stadiene av akvakulturdyrs liv, særlig beinfisk og skalldyr. Vi regner derfor at stamfisk også er del av denne definisjonen. Postsmolt inntil 1 kg faller inn under definisjonen av settefisk i akvakulturdriftsforskriften § 4.

Gytebestander skal håndteres slik at fysisk skade og stress reduseres til et minimum, og om nødvendig bedøves. Sortering skal begrenses til et minimum eller foretas etter behov for å sikre fiskens velferd.

Bruk av bedøvelse ved håndtering av dyr

Det er nødvendig med ulike håndtering av fisken for å ivareta fiskehelsen, og bruk av bedøvelse som kreves etter generelt regelverk gjelder også for de økologiske anleggene.

Bruk av lys

Følgende begrensninger skal gjelde for bruken av kunstig belysning:

• For å forlenge det naturlige dagslys kan det av hensyn til de oppdrettede dyrs etologiske behov og helsetilstand samt de geografiske forhold ikke brukes kunstig lys i mer enn 14 timer per dag, bortsett fra for reproduksjonsformål.
• Plutselige forandringer i lysintensitet skal unngås ved overgangen fra lys til mørke gjennom bruk av en lys (dimmer) eller bakgrunnsbelysning.

Bruk av lufting og oksygen

Lufting av vann er tillatt for å sikre dyrenes velferd og helse, forutsatt at det anvendes mekaniske luftere som fortrinnsvis drives av fornybare energikilder.

Dersom det er nødvendig av hensyn til dyrenes helse eller i kritiske produksjonsperioder og under transport, er det tillatt å bruke oksygen i følgende tilfeller:

• i unntakstilfeller ved temperaturøkning eller ved fall i det atmosfæriske trykk eller utilsiktet forurensning
• ved sporadisk håndtering som prøvetaking og sortering
• for å sikre at den oppdrettede bestanden overlever

All slik bruk skal registreres i akvakulturjournalen, og oppbevares.

Bedøvelse og avliving

Ved slakting skal fisken straks gjøres bevisstløs og følelsesløs. Den optimale slaktemetode velges ut fra hensynet til forskjellene i fiskenes størrelse ved innhøsting og hvilke arter og produksjonssteder det er snakk om.

Før økologisk fisk og fiskeprodukter kan transporteres, skal tankene være grundig rengjort, desinfisert og skylt. Det skal treffes forholdsregler for å redusere stress, og under transport må dyretettheten ikke være så høy at den er skadelig for arten. Det skal oppbevares dokumentasjon på hvordan disse kravene til transport overholdes.

Ved utarbeiding av fôrplaner skal følgende prioriteres:

• dyrenes helse
• høy produktkvalitet, også når det gjelder ernæringsmessig sammensetning, som skal sikre at sluttproduktet for konsum er av høy kvalitet
• liten innvirkning på miljøet

Disse fôrråvarene kan dere bruke

Dere kan bruke alle økologiske fôrråvarer som er tillatt å bruke i fôr til matproduserende dyr. Dere kan bruke mineralske råvarer, fermenteringsprodukter fra mikroorganismer og tilsetningsstoffer som listet i Vedlegg III til forordning (EU) nr. 2018/848 (se vedlegg 1 og 2).

Astaxanthin framstilt hovedsakelig fra økologiske kilder, for eksempel skall fra økologiske krepsdyr, kan anvendes i fôrrasjonen til laks og ørret innenfor grensene av deres fysiologiske behov. Dersom økologiske kilder ikke er tilgjengelige, kan naturlige kilder av astazanthin (for eksempel phaffia-gjær) brukes.

Det er ikke tillatt å tilsette syntetiske aminosyrer i fôret

Syntetiske aminosyrer skal i hovedsak ikke brukes. Det er ett unntak, og det er aminosyren Histidin fremstilt ved fermentering. Om det er for lite histidin i råvarene i fôret til laks, er det sannsynlig at fisken utvikler grå stær (katarakt). Det er derfor av velferdsgrunner åpnet opp for bruk av histidin.

Bruk av antioksidant i mel og olje

Det er kun tillatt å bruke ingredienser som er listet i forordning 2018/848, vedlegg III del A (se vedlegg 1).

Som råvarer til fôr skal følgende prioriteres

• økologiske fôrprodukter fra akvakulturproduksjon
• fiskemel og fiskeolje fra slakteavfall fra økologisk akvakultur
• fiskemel og fiskeolje og ingredienser fra fisk fra avskjær fra fisk som allerede er fanget for konsum i bærekraftige fiskerier
• fiskemel og fiskeolje og annet fôrmateriale framstilt av hel fisk, krepsdyr eller skjell fra bærekraftig fiske fra bærekraftige fiskerier og ikke beregnet på humant konsum
• økologiske fôrmidler av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse

Prinsipper for valg av behandlingsmetode

Hvis dyra likevel blir syke, skal dere velge en behandlingsmetode som tar hensyn til dyrevelferden. Valg av behandlingsmetode skal skje i samråd med veterinær.

Ved bruk av veterinære legemidler skal følgende prinsipper overholdes:

• Sykdom skal behandles umiddelbart for å unngå at dyrene lider. Kjemisk framstilte allopatiske veterinærpreparater, herunder antibiotika, kan brukes hvis nødvendig for effektiv terapeutisk virkning for fisken og den tilstanden behandlingen er beregnet på. Fytoterapeutiske, homøopatiske eller andre produkter skal hvis hensiktsmessig brukes i følgende prioriterte rekkefølge:
  • stoffer fra planter, dyr eller mineraler i en homøopatisk fortynning
  • planter og planteekstrakter som ikke har bedøvende virkning
  • stoffer som sporstoffer, metaller, naturlige stoffer som stimulerer immunforsvaret eller godkjente probiotika
• Bruk av immunologiske veterinærpreparater er tillatt.
• Behandlinger for å verne menneskers helse og dyrehelsen i henhold til Fellesskapets regelverk er tillatt.

Det er tillatt med GMO i veterinærpreparater.

Regler om sykdomsforebygging

Generelt regelverk i Norge til fiskehelse oppfyller kravene som stilles i økologiregelverket.

Om tilbakeholdelsestiden ved bruk av legemidler

Tilbakeholdelsestiden for økologiske dyr eller produkter ved bruk av legemidler med tilbakeholdelsestid er dobbelt så lang som i ikke-økologisk akvakultur. Dersom tilbakeholdelsestiden er oppgitt til null dager eller "ingen", er tilbakeholdelsestiden 48 timer. Ett unntak fra dette er ved bruk av vaksiner eller veterinære legemidler som kun inneholder vitaminer eller mineraler, hvor en tilbakeholdelsestid på null dager også gjelder for økologisk produksjon.

Dere kan ikke markedsføre behandlede dyr eller produkter fra disse som økologiske før dobbel tilbakeholdelsestid er over. I løpet av ett år kan det tillates maksimalt to behandlinger med legemidler med tilbakeholdelsestid for at dyrene eller produkter fra dyrene skal kunne omsettes som økologiske. Med én behandling menes alle de tiltak som gjøres for å kurere én sykdom eller skade. Dersom et dyr får flere enn to behandlinger i løpet av et år, må dyret gjennom en ny karenstid. Dersom produksjonssyklusen er kortere enn ett år, er imidlertid bare en behandling tillatt.

Vaksinering og behandling pålagt av myndighetene regnes ikke med i antall behandlinger.

Parasittbehandling

Bruk av parasittbehandlinger utover behandlinger pålagt av myndighetene skal være begrenset til to ganger i året eller en gang per år dersom produksjonssyklusen er kortere enn 18 måneder. Det er en begrensing på maksimum fire behandlinger i akvakulturdyrets levetid. Myndighetspålagte behandlinger er imidlertid unntatt denne maksimumsgrensen.

Lakselus

For bekjempelse av ektoparasitter som lakselus kan ulike metoder benyttes (ikke i prioritert rekkefølge):

• medikamentell behandling (legemiddel tilsatt fôr eller ved badebehandling)
• ikke-medikamentell behandling (eks. varmtvann, ferskvann)
• rensefisk
• luselaser
• luseskjørt på merdene som forhindrer lus inn og ut

Forbud mot hormoner

Bruk av hormoner og hormonderivater er forbudt.

Brakklegging

Kravene i økologiregelverket til brakklegging er dekket av krav som stilles i generelt regelverk. Fiskeridirektoratets regionskontor kan i samråd med Statsforvalterens miljøvernavdeling fatte vedtak om brakklegging av lokaliteten er nødvendig på grunn av uakseptabel miljøtilstand. Brakklegging anbefales også for andre produksjonsmetoder som bruker tanker, fiskedammer og bur. Under brakklegging skal merder og andre strukturer som brukes til produksjon av akvakulturdyr tømmes, desinfiseres og holdes tomme før de tas i bruk igjen.

Rengjøring

Dersom det er nødvendig skal rester av fiskefôr, ekskrementer og døde dyr fjernes umiddelbart. Dette for å unngå risiko for betydelig miljøskade med hensyn til vannets kvalitet, redusere risikoen for sykdom til et minimum og unngå at insekter og gnagere tiltrekkes.

Ultrafiolett lys og ozon kan brukes bare i klekkerier og yngelanlegg.

Vaske- og desinfeksjonsmidler

Inneslutningssystemer, utstyr og redskaper skal rengjøres og desinfiseres på hensiktsmessig måte. Bare produktene oppført i forordning 2018/848, vedlegg IV kan brukes (se vedlegg 2). Desinfisering- og rengjøringsprodukter listet i vedlegg VII i forordning (EF) 889/2008 kan benyttes frem til og med 31.12.2023.

Dokumentasjon og merking

All bruk av terapeutiske midler/legemidler skal føres i en journal. Dyr (gruppe) som er blitt behandlet, skal identifiseres tydelig. Denne dokumentasjonen vil bli gjennomgått av Debio ved den årlige revisjonen.

Del A

Godkjente ikke-økologiske fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse, algeopprinnelse, animalsk opprinnelse eller opprinnelse i gjær eller fôrmidler av mikrobiell eller mineralsk opprinnelse som nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2018/848

1) Fôrmidler av mineralsk opprinnelse

(1) I samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 68/2013 av 16. januar 2013 om katalogen over fôrmidler (EUT L 29 av 30.1.2013, s. 1)

2) Andre fôrmidler

(1) I samsvar med forordning (EU) nr. 68/2013

Del B

Godkjente fôrtilsetninger og tekniske hjelpestoffer som brukes i fôr, som nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) 2018/848)

Fôrtilsetninger oppført i denne delen må være godkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 1831/2003.

De særlige vilkårene fastsatt her skal anvendes i tillegg til vilkårene i de godkjenningene som er gitt i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003.

1) Teknologiske tilsetningstoffer

a) Konserveringsmidler

b) Antioksidanter

c) Emulgatorer, stabilisatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler

d) Bindemidler og antiklumpemidler

e) Tilsetningsstoffer i ensilasje

2) Sensoriske tilsetningsstoffer

3) Ernæringsmessige tilsetningsstoffer

a) Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning

b) Forbindelser av mikronæringsstoffer

​​​​​​​c) Aminosyrer, deres salter og analoger

4) Avlstekniske tilsetningsstoffer

Desinfisering- og rengjøringsprodukter listet i vedlegg VII i forordning (EF) 889/2008 kan benyttes frem til og med 31.12.2023.

2. Produkter til rengjøring og desinfisering ved produksjon av akvakulturdyr og tang og tare nevnt i artikkel 6e nr. 2, artikkel 25s nr. 2 og artikkel 29a.

2.1. Forutsatt at gjeldende unionsbestemmelser og nasjonale bestemmelser som nevnt i artikkel 16 nr. 1 i forordning (EF) nr. 834/2007 overholdes, særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/2012(94), kan produkter som brukes til rengjøring og desinfisering av utstyr og anlegg, når det ikke er akvakulturdyr til stede, inneholde følgende aktive stoffer:

• Ozon
• Natriumhypokloritt
• Kalsiumhypokloritt
• Kalsiumhydroksid
• Kalsiumoksid
• Kaustisk soda
• Alkohol
• Kobbersulfat: bare fram til 31. desember 2015
• Kaliumpermanganat
• Tefrøkake framstilt av naturlige kameliafrø (skal bare brukes i rekeproduksjon)
• Blandinger av kaliumperoksomonsulfat og natriumklorid som produserer hypoklorsyre

2.2. Forutsatt at gjeldende unionsbestemmelser og nasjonale bestemmelser som nevnt i artikkel 16 nr. 1 i forordning (EF) nr. 834/2007 overholdes, særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/2012 og europaparlamentsog rådsdirektiv 2001/82/EF(95), kan produkter som brukes til rengjøring og desinfisering av utstyr og anlegg både med og uten akvakulturdyr til stede, inneholde følgende aktive stoffer:

• Kalkstein (kalsiumkarbonat) til pH-kontroll
• Dolomitt til korrigering av pH (skal bare brukes i rekeproduksjon)
• Natriumklorid
• Hydrogenperoksid
• Natriumperkarbonat
• Organiske syrer (eddiksyre, melkesyre, sitronsyre)
• Humussyre
• Peroksyeddiksyrer
• Pereddiksyre og peroksyoktansyre
• Jodforer (bare med egg til stede)

Del I: Laksefisk i ferskvann

Ørret (Salmo trutta) — regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) — bekkerøye (Salvelinus fontinalis) — laks (Salmo salar) — røye (Salvelinus alpinus) — harr (Thymallus thymallus) — kanadarøye (Salvelinus namaycush) — donaulaks (Hucho hucho)

Del II: Laksefisk i sjøvann

Del III

Torsk (Gadus morhua) og annen torskefisk, havabbor (Dicentrarchus labrax), dorade (Sparus aurata), ørnefisk (Argyrosomus regius), piggvar (Psetta maxima [= Scopthalmus maximux]), rødpagell(Pagrus pagrus [= Sparus pagrus]), rød trommefisk (Sciaenops ocellatus) og andre havkarusser samt kaninfisk (Siganus spp.)

Del IV

Havabbor, dorade, ørnefisk, multe (Liza, Mugil) og ål (Anguilla spp.) i jordbassenger i tidevannsområder og kystlaguner

Del V

Stør i ferskvann

Berørte arter: Acipenser-familien

Del VI

Fisk i innlandsvann

(Cyprinidae) og andre beslektede arter i polykultur, herunder abbor, gjedde, malle, sikfisker, stør.

Abbor (Perca fluviatilis) i monokultur

Del VII

Del VIII

Kreps

Berørte arter: Astacus astacus

Del IX

Del X

Gjødsel, jordforbedringsmidler og næringsstoffer oppført i dette vedlegget kan brukes i økologisk produksjon.

I samsvar med del I nr. 1.9.6 i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848 kan preparater av mikroorganismer brukes til å forbedre jordas allmenne tilstand eller tilgjengeligheten av næringsstoffer i jorda eller i avlingene.

Produktene kan bare brukes i samsvar med spesifikasjonene og restriksjonene for bruk i generelt regelverk. Mer restriktive bruksvilkår for økologisk produksjon er angitt i høyre kolonne i tabellene.

*Her er «organisk» brukt i betydningen organisk kjemi, ikke organisk (dvs. økologisk) landbruk.