I denne veiledningen får du oversikt over viktige krav og systemer som gjelder for import av planter med mer til Norge.
Teksten er oppdatert med informasjon om plantesunnhetssertifikat ved eksport fra Norge.
På denne siden ser du hvilke planter og planteprodukter som er tillatt å importere, og hvilke som ikke er tillatt.
Ved import av planter og planteprodukter er det krav til importen nevnt i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) og i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum.
Det er viktig å være klar over at det er restriksjoner ved import av planter og plantemateriale til Norge.
En del planter og planteprodukter er tillatt å importere, men det er flere plantehelserestriksjoner som gjelder.
Det er blant annet krav til at varene følges av et sunnhetssertifikat. Slike sunnhetssertifikat utstedes av plantehelsemyndigheten i avsenderlandet.
Det er krav til sunnhetssertifikat ved import av planter, og det kan i tillegg være særskilte krav til enkelte planteslekter.
Det kan du se i forskrift om plantehelse § 19 og i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum § 3.
Det er krav til sunnhetssertifikat for import av jord, dyrkingsmedium, jorddekkings- og jordforbedringsmidler, organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel når det består helt eller delvis av jord, plantedeler, torv, bark, kompost eller organisk gjødsel i fast form.
Ublandet torv med opprinnelse i europeiske land er unntatt fra sertifikatkravet.
Det er krav til sunnhetssertifikat for treprodukter når de er framstilt av bartrær med opprinnelse i ikke-europeiske land og Portugal, og som svarer til en rekke varenumre i tolltariffen.
Det samme gjelder enkelte andre spesifikke arter fra endel ikke-europeiske land (og i noen tilfeller Portugal og Italia).
Her er det nødvendig å se lista i vedlegg 5A for å få en fullstendig oversikt.
Det er krav til sunnhetssertifikat ved import av mat- og industripoteter, uansett hvilke land de kommer fra.
Merk at import av settepotet er forbudt fra alle land.
Matter av ferdigplen er levende planter med rot og det er krav til sunnhetssertifikat ved import av ferdigplen.
Noen frø skal følges av sunnhetssertifikat ved import.
Det gjelder frø av Solanum lycopersicum (tomat), Allium cepa var. cepa (kepaløk), Allium porrum (purre) og Allium schoenoprasum (grasløk).
Det er krav til sunnhetssertifikat ved import av blomsterløk og knoller (rotknoller i sovende tilstand).
Det er fordi blomsterløk og knoller er formeringsmateriale som skal dyrkes videre i jorda og bli til nye planter.
Noen avskårne blomster skal følges av sunnhetssertifikat.
Det gjelder følgende avskårne blomster fra alle land av
I tillegg er det krav til sunnhetssertifikat for import av avskårne blomster av Orchidaceae (orkidefamilien) med opprinnelse i Thailand.
En del frisk frukt og grønnsaker skal alltid følges av sunnhetssertifikat.
Det gjelder friske frukter og grønnsaker av
En del friske bær skal følges av sunnhetssertifikat dersom det kommer fra land utenfor Europa. Det gjelder friske bær av slekten Vaccinium (for eksempel blåbær, hageblåbær, tranebær, tyttebær) med opprinnelse i ikke-europeiske land.
En del friske frukter og grønnsaker skal følges av sunnhetssertifikat i deler av året, i perioden 16. april til 30. september, se i forskrift om plantehelse, vedlegg 5A.
Andre friske frukter og grønnsaker som ikke er nevnt her, kan importeres uten at de følges av sunnhetssertifikat. Merk at det kan være krav i andre regelverk, som for eksempel næringsmiddelregelverket (se kapittelet "Flere forskrifter kan gjelde").
For å importere planter med mer må du ha nødvendig kompetanse eller ha fått opplæring som gjør deg i stand til å følge regelverket.
Du må blant annet kjenne til skadegjørere som kan angripe plantene eller varene du importerer, vite hvordan du gjennomfører mottakskontroll og hvordan du skal melde om importen. Med uttrykket "nødvendig kompetanse" menes utdanning, formell opplæring, eller intern opplæring som gjør deg i stand til å gjennomføre oppgavene i tråd med regelverket.
Ut fra behov tilbyr Mattilsynet årlige veiledningsmøter på nett eller tilsvarende for å gjennomgå de viktigste reglene du må kjenne til når du importerer planter med mer.
Ta kontakt med Mattilsynet på e-post postmottak@mattilsynet.no og meld din interesse.
NIBIO tilbyr kurs for importører av planter med mer.
Kurs i importkontroll og planteskadegjørere (nibio.pameldingssystem.no).
På toll.no finner du e-læringskurs i klassifisering av varer.
Et plantesunnhetssertifikat er et offisielt dokument som bekrefter opprinnelse og attesterer at vareforsendelsen oppfyller mottakerlandets plantesanitære importkrav.
Kravene til hvordan slike sertifikater skal utformes og brukes, er fastsatt i den internasjonale standarden ISPM 12. Phytosanitary certificates (fao.org)
Plantesunnhetssertifikatet utstedes av plantehelsemyndighetene i avsenderlandet etter kontroll av varene før eksport. I Norge er det Mattilsynet som vurderer varen og utsteder sertifikatet når vilkårene er oppfylt.
Ved import til Norge finner du oversikt over hvilke planter og produkter som krever sertifikat i plantehelseforskriften, § 19 og vedlegg 5A.
Kravene ved eksport kan variere mellom land, og eksportøren må derfor selv sette seg inn i mottakerlandets regelverk. Det kan du gjøre ved å kontakte importøren eller innhente informasjon fra plantehelsemyndighetene i det aktuelle landet.
Oversikt over priser ved eksport fra Norge finner du her: Gebyrer ved utstedelse av eksportdokumenter.
For kostnader ved utstedelse i andre land må du kontakte eksportøren der.
Visse planter med mer har særskilte krav som må dokumenteres i opprinnelseslandet eller avsenderlandet før eksport til Norge.
Disse varene kan bare importeres dersom de oppfyller disse kravene.
Det er plantehelsemyndighetene i landet du handler med som er ansvarlig for at de særskilte kravene er oppfylt og dokumentert. Det kan blant annet være krav om testing eller behandling i opprinnelseslandet eller dokumentasjon av skadegjørerfrie områder. Slike særskilte krav skal ofte dokumenteres som tilleggserklæring på sertifikatet.
Det er krav til tilleggserklæring i forskrift om plantehelse § 17 og vedlegg 4A. For planteslekter som er mottagelige for ramorumgreinvisning er det også krav til tilleggserklæring i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum §§ 2, 3 og 4.
Hver importsending med meldepliktige varer må meldes til Mattilsynet før varene passerer grensen. Importøren har ansvar for å sende en digital forhåndsmelding til Mattilsynet.
Du må først registrere virksomheten som importør i DigiPlant.
Unntak: Hvis du importerer som privatperson, må du også registrere deg. Privatpersoner registrerer seg ved å sende e-post til posttmottak@mattilsynet.no.
Slik melder du en importsending til Mattilsynet
Alle sendinger hvor det er utstedt digitale sunnhetssertifikater skal meldes i DigiPlant. Gå til DigiPlant import - Logg inn (mattilsynet.io)
Det er mulig å benytte en mottakskontrollør til å melde inn importsendinger i DigiPlant, og til å gjennomføre mottakskontroll. Virksomheten må da legge til mottakskontrollør i DigiPlant. Se veiledningen Kom i gang med DigiPlant (import.digiplant.mattilsynet.io).
Alle som importerer planter og plantemateriale med mer, har ansvar for å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere med varene som importeres. Det er derfor viktig å gjennomføre en grundig mottakskontroll.
Mottakskontrollen består av dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll. Du skal melde fra til Mattilsynet dersom du avdekker mangler eller feil. Du som importør må ha egnede lokaler for å gjennomføre mottakskontroll.
Alle som importerer sertifikatpliktige varer, har ansvar for å kontrollere at plantesunnhetssertifikatet, inkludert vedlegg, er riktig utfylt og dekker hele sendingen. Sertifikatet kan enten være digitalt eller på papir.
Digitale plantesunnhetssertifikater
Ved heldigitale sunnhetssertifikater er dokumentkontrollen en del av forhåndsmeldingen i DigiPlant.
Denne delen av kontrollen innebærer at du skal kontrollere at sendingens innhold samsvarer med det som er angitt på sertifikatet.
I mottakskontrollen skal sendingen kontrolleres fysisk for at den er fri for planteskadegjørere listet i forskrift om plantehelse. Sendingen skal også være praktisk talt fri for andre skadegjørere og være i samsvar med de øvrige importbestemmelsene i forskriften.
Les mer om dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll i kapittel 4 i Veileder for import av planter.
Mer om skadegjørere og risiko: Planteskadegjørere
Tolletaten har også systemer og regler før varene kan tas i bruk i det norske markedet.
Forsendelser med meldepliktige varer skal være forhåndsmeldt til Mattilsynet før eller senest ved grensepassering.
Importøren eller en tollrepresentant må kunne dokumentere overfor Tolletaten at forhåndsmelding til Mattilsynet er overholdt. Dokumentasjon vil være kvittering fra Mattilsynet. Denne kvitteringen må dere kunne vise fram ved kontroll. Hvis dere ikke kan vise kvittering, kan det føre til at forsendelser blir stående ved grenseoverganger mens man venter på dokumentasjon,
I tolldeklarasjonens rubrikk 44 skal det angis
Når du skal klassifisere varer, betyr dette å finne riktig varenummer. Med riktig varenummer finner du blant annet korrekt tollavgiftsats og kan se om det er nødvendig med tillatelse for å importere eller eksportere varen.
Tolltariffen er et oppslagsverk med varenummer og beskrivelse av varer. Tolltariffen består av 97 kapitler og starter med levende dyr i kapittel 1 og ender med antikviteter i kapittel 97. Et varenummer består av åtte siffer, hvor de seks første sifrene er internasjonale, det vil si fra HS-nomenklaturen. Dette betyr at de seks første sifrene i et varenummer på en utenlandsk faktura i utgangspunktet skal være identiske med de seks første sifrene i den norske tolltariffen.
På toll.no finner du e-læringskurs i klassifisering av varer: Kurs i klassifisering (toll.no)
Tollager er et lagringssted som er godkjent av Tolletaten. På tollager kan du lagre varer som ikke er deklarert for tollprosedyren overgang til fri disponering. Mattilsynet har ikke noe med tollager å gjøre.
I all hovedsak driftes tollagre av speditører. De fleste speditører som mottar og håndterere varer på vegne av andre, er innehaver av tollager A.
Det er strenge regler for hva du kan gjøre med en vare på tollager som ikke er deklarert enda.
Mattilsynet vurderer alle importmeldinger og gjennomfører tilsyn med utvalgte sendinger.
Det kan være en fysisk kontroll av plantene hos deg der hvor sendingen er. Det kan også være kontroll av dokumentene som Mattilsynet gjør uten å komme på besøk. I begge tilfeller vil Mattilsynet vente med å frigi sendingen til tilsynet er gjennomført.
Det er viktig at varene er tilgjengelig for kontroll og ikke flyttes fra mottaksstedet som er oppgitt i meldingen av import.
Varene kan ikke tas i bruk før de er frigitt av Mattilsynet. Inntil sendingen er frigitt, skal den stå samlet.
Informasjon om at en vare er frigitt finner du i skjematjenesten eller i Digiplant.
Importør, speditør, Tolletaten og Mattilsynet har ulike roller ved import av sertifikatpliktige og meldepliktige varer.
Prosessen skal sikre at importerte varer overholder nødvendige lover og regler før de tas inn på det norske markedet.
Du som importør er ansvarlig for at det sendes en digital forhåndsmelding til Mattilsynet og mottar en kvittering når det er utført.
I Tolletatens tolldeklarasjon skal du fylle ut rubrikk 44, og du skal angi
Når digital forhåndsmelding til Mattilsynet og tolldeklarering til Tolletaten er i orden, kan varen tas inn i Norge. Varen er ikke frigitt av Mattilsynet og kan ikke brukes eller omsettes ennå.
Når sendingen har passert grensen, kan den transporteres til importørens lokaler. Der har importør ansvar for å gjennomføre mottakskontroll av sendingen for å sjekke at varens tilstand er i samsvar med kravene.
Importøren bekrefter resultatene av mottakskontrollen til Mattilsynet. Dersom det oppdages mangler eller feil, skal dette meldes til Mattilsynet, og varen må inntil videre isoleres og holdes tilbake.
Mattilsynet vurderer risiko og gjennomfører stikkprøvebaserte dokument- og varepartikontroller av sendinger.
Blir en sending avvist, må varene returneres eller destrueres. Blir sendingen frigitt, kan varene brukes eller omsettes videre.
Alle registreringspliktige virksomheter plikter å innføre og utøve internkontroll.
Du finner mer om hva internkontroll innebærer, hva som skal beskrives, dokumentasjon med mer i Veileder internkontroll plantehelse.
Det er flere forskrifter som kan gjelde ved import av planter og planteprodukter i tillegg til kravene i forskrift om plantehelse.
Virksomheter som vil importere frø eller såkorn for omsetning, skal på forhånd registrere seg hos Mattilsynet. Gå til følgende side for å lese mer om registrering og regelverk for såvarer:
Registrering av såvarevirksomhet.
Det er i tillegg egne krav for import av gjødselvarer til Norge. Hvis du importerer forskjellig type jord, kan det være krav til produktet i forskrift om gjødselvarer. Gå til følgende side for å lese mer om import av gjødselvarer:
Dersom du skal importere frukt og grønt, så er dette næringsmidler, og det er egne krav i tillegg til plantehelsekravene. Gå til følgende side for å lese mer om import av næringsmidler:
Enkelte fremmede plantearter kan gjøre skade på naturen og kan være forbudt å ta inn. Gå til følgende side for å lese Miljødirektoratets regler for dette:
Regler for å unngå import av fremmede arter (miljodirektoratet.no).
Enkelte plantearter kan være utrydningstruede eller sårbare arter (Cites), og du må undersøke om det er nødvendig med dokumentasjon eller tillatelse fra Miljødirektoratet. Gå til følgende side for å lese mer:
Regler for utrydningstruede arter (Cites) (miljodirektoratet.no).
Denne betegnelsen er ikke brukt i dagens regelverk, men ifølge den internasjonale plantevernorganisasjonen IPPC er dette “planteskadegjørere som er av potensiell økonomisk betydning for området som er truet av den, og som ikke ennå har kommet dit, eller som har kommet dit, men som ikke har stor utbredelse og blir kontrollert offentlig".
Det kan også forklares med at det er en planteskadegjører som er en betydelig trussel mot landbruket, skogbruket, hagebruket eller naturmiljøet i et bestemt land eller område. Dette kan være en type insekt, sopp, bakterie, virus eller annen organisme som ikke finnes naturlig i området og kan forårsake store økonomiske, miljømessige eller sosiale skader hvis den etablerer seg.
Karanteneskadegjørere er gjenstand for strenge import- og eksportrestriksjoner for å hindre spredning. De overvåkes og kontrolleres av myndighetene for å beskytte landbruket og miljøet.
Ved mistanke om funn av en regulert skadegjører skal du straks varsle Mattilsynet.
Du skal fryse situasjonen slik at smitte ikke kan spres, og ikke flytte på plantene eller varene. Det er ikke tillatt å omsette varer med mistanke om karanteneskadegjørere, Det er straffbart å flytte eller omsette varer med mistanke om funn av en alvorlig skadegjører.
Du kan importere planter som privatperson, men regelverket for import av planter gjelder for privat import på lik linje som for kommersiell import.
Her finner du lenker til mer informasjon.
Om import av ulike varegrupper med mer:
Veiledere for import av planter og formeringsmateriale med flere: