Er det trygt å spise tang og tare?
Tang og tare til bruk som mat og tangprodukter kan bli en viktig del i norsk kosthold i fremtiden. Samtidig vet vi for lite om de stoffene i tangprodukter som kan ha negativ effekt på helsen. Derfor må tang og tare generelt brukes med forsiktighet og ikke spises i store mengder.
Tang og tare (også kalt makroalger og alger) er plantelignende organismer som består av tre grupper: brunalger, rødalger og grønnalger. Alger fra alle disse gruppene blir brukt til mat.
Tang og tare kan inneholde helsefarlige stoffer
Det er mye vitenskapelig litteratur og mange påstander om positive helseeffekter av å spise tang og tare. Siden det er mye vi ikke vet, konsentrerer vi i Mattilsynet innsatsen først på mattryggheten. Vi jobber kontinuerlig med å samle kunnskap, utvikle regelverk og gi råd til befolkningen om denne matvaregruppen.
Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet laget en rapport om kunnskapsoppdatering på tang og tare til bruk i mat og fôr. Her kan man lese hvilke arter av tang og tare som inneholder mest og minst av stoffer som kan være helsefarlig i store mengder.
Kunnskapsoppdatering om mattrygghet i tang og tare 2020 (PDF)
Det er særlig høyt innhold av uorganisk arsen, kadmium og jod som kan være problematisk.
Uorganisk arsen finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. Arsen er et grunnstoff som finnes i mange ulike former i miljøet. For høyt inntak av uorganisk arsen kan føre til sykdommer som hudkreft og lungekreft.
Kadmium finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. Kadmium er et giftig tungmetall som hoper seg opp (blir akkumulert) i kroppen. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og øke risiko for å få kreft.
De ulike artene har svært ulikt innhold
Tang og tare har spesielle egenskaper som fører til at de samler opp eller akkumulerer stoffer som jod og tungmetaller fra sjøvannet, uten at vannet i seg selv er forurenset.
Generelt er det brunalgene som har høyest innhold av de helsefarlige stoffene, men det er store variasjoner mellom både arter, voksested, alder og årstider. Eksempler på brunalger er grisetang, blæretang, sukkertare og butare.
Rød- og grønnalger har generelt mye lavere nivå av jod enn brunalger.
Fingertare kan ha et problematisk høyt nivå av uorganisk arsen. Vi advarer derfor mot å spise fingertare.
Importerte arter
Det importeres en rekke tang- og tareprodukter som brukes blant annet i sushi-retter.
Nori-tang brukes på utsiden av maki-ruller. Den inneholder moderate mengder med jod.
Wakame – også kalt sjøgress – inneholder mye jod. Imidlertid er Wakame-salat du får kjøpt i butikk eller servert på sushirestauranter, bearbeidet på en slik måte at den inneholder mindre jod.
Analysedata på blant annet jod for Nori og Wakame-salat, finnes i matvaretabellen.
Kombu-tang brukes ofte i supper. Den kan inneholde større mengder med jod, på nivå med en del norske brunalger.
Det er også noe import av hijiki-tang. Mattilsynet advarer mot å spise hijiki-tang fordi den inneholder store mengder av det kreftfremkallende stoffet uorganisk arsen.
Mattilsynet advarer mot å spise hijiki-tang
Høyt innhold av jod i en del arter
Tangprodukter kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat. Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen, men for mye jod kan være helseskadelig ved å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen.
Det er viktig med tilstrekkelig inntak av jod for helsen, men inntak av for mye jod, spesielt over lengre tid, er skadelig. Utsatte grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med store inntak. Dette gjelder særlig gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen. I tillegg må de som har mild til moderat jod-mangel være klar over at skjoldbruskkjertelen bruker tid på å tilpasse seg. Plutselige høye inntak av jod kan derfor øke forekomsten av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen for denne gruppen.
Eksempelvis kan brunalgen sukkertare inneholde langt over 5000 mg jod/kg tørrvekt. I en matoppskrift som inneholder en toppet spiseskje tørket sukkertare med vekt på 5 gram og innhold på 5000 mg jod/kg tørrvekt, vil den ene skjeen med sukkertare ha et innhold på hele 25 mg jod, det vil si 25 000 mikrogram jod. Til sammenligning inneholder ett glass melk (2 dl) ca 30 mikrogram og 100 gram kokt sei ca 270 mikrogram jod.
Husk å avkjøle varmebehandlet mat med tang og tare
Rapporten fra Havforskningsinstituttet viser til at det er viktig å avkjøle varmebehandlete matretter med tang og tare hvis de skal lagres og det er en stund til de skal spises. Oppbevaring i romtemperatur må da unngås. Dette er for å unngå uønsket bakterieoppblomstring. I ferske eller tørkede produkter er denne risikoen lav.
Hvor mye er det trygt å spise?
Det mangler fortsatt mye kunnskap om bruk av tang og tare som mat. Vi vet ikke nok om opptak av metaller og jod i kroppen, om andelen av tang og tare i den norske befolkningens kosthold, med mere. Vi kan derfor ikke gi konkrete råd om hvor mye man kan spise av tang og tare.
Det er også store forskjeller på hva man tåler, avhengig av hvilken gruppe man tilhører. Det forskes på hvilke prosesseringsmetoder man kan bruke for å fjerne en del av joden fra algene før de spises. Noen metoder kan brukes både av næringsmiddelprodusenter og hjemme på kjøkkenet.
Noen tangarter av typen brunalger kan ha skyhøyt innhold av jod, og det er svært vanskelig å dosere mengden man kan spise i løpet av en dag eller en uke. Andre arter har mye mindre jod. Det er også stor variasjon innen arten. Merkingen av produktene kan også være mangelfull, og da blir det ekstra vanskelig å vite hvor mye man kan spise uten at man får i seg for mye av helseskadelige mengder av visse stoffer.
Inntil vi har fått mer kunnskap på plass, anbefaler vi fortsatt at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.
Husk det generelle rådet om å spise variert. Et variert og sunt kosthold gir deg et godt grunnlag for god helse og bidrar til at du får i deg næringsstoffene du trenger og minsker risikoen for et for stort inntak av uønskede stoffer.
Råd til egen høsting av tang og tare
Tang og tare må høstes i områder med rent vann. Unngå for eksempel nærhet til kloakkutslipp, havner, elver og forurensete fjorder.
Plukk kun tang og tare som er helt frisk. Tangen bør primært plukkes i vannet og ikke samles fra stranda.
Rengjør godt det du har plukket, før du spiser det. Skyll og rens det i sjøvannet ved innsamlingen. Du kan også vaske tang og tare i drikkevann, men dette må skje rett før bruk, siden ferskvann nedsetter holdbarheten.
Hold deg til kjente arter som er kartlagte og unngå fingertare.