Hva menes med visse "andre stoffer" i regelverket?

«Andre stoffer» er stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, unntatt vitaminer og mineraler.

Publisert

Begrepet «andre stoffer» brukes generelt om stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, og som ikke er vitaminer og mineraler. Fettsyrer, aminosyrer, taurin, hyaluronsyre, koenzym Q10 og koffein er eksempler på slike «andre stoffer».

Noen slike andre stoffer kan være utvunnet fra planteekstrakter eller fra animalsk vev, eller de kan være framstilt ved mikrobiologisk fermentering.

Bruk og hensikt

Slike stoffer tilsettes noen ganger direkte til næringsmiddelet eller kosttilskuddet i ren form. Andre ganger inngår de i et planteekstrakt eller et ekstrakt utvunnet fra animalsk vev.

Hensikten med å tilsette slike andre stoff er at inntaket av produktet skal ha en positiv ernæringsmessig eller helsemessig effekt hos personen som spiser det.

Beskytte den norske befolkningen

Et høyt inntak av visse «andre stoffer» kan imidlertid også være forbundet med alvorlig helserisiko og i verste fall død. Type og omfang av eventuelle helseskader vil blant annet avhenge av hvilket stoff som inntas og i hvilken mengde.

For å beskytte den norske befolkningen har Norge derfor egne bestemmelser for tilsetning av noen slike «andre stoffer». Disse bestemmelsene gjelder i tillegg til, og supplerer de delvis harmoniserte reglene for slik tilsetning i EØS.

Virksomhetenes ansvar

Noen ekstrakter som inneholder et annet stoff er omfattet av de utfyllende norske bestemmelsene, mens andre ekstrakter som inneholder det samme stoffet i en lavere renhetsgrad eller konsentrasjon ikke er omfattet av disse regelverksbestemmelsene. I det siste tilfellet, har virksomheten selv ansvaret for å sikre at produktets innhold av det spesifikke stoffet ikke kan medføre risiko for menneskers helse.

Du kan lese mer om når et annet stoff er omfattet av de norske utfyllende bestemmelsene, og når de ikke er det i kapittel 3.1 "Virkeområdet for de norske utfyllende bestemmelsene om tilsetning av andre stoffer".

Regelverk

Forordning (EF) nr. 1925/2006, artikkel 2, punkt 2

Artikkel 2
Definisjoner

I denne forordning menes med:
  1. 1.
    «myndighet» Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet,1
  2. 2.
    «annet stoff» et stoff som ikke er et vitamin eller et mineral, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt.
1 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 (EUT L 100 av 8.4.2006, s. 3).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no