Prøver av sluttprodukt
Prøvene skal tas av det spiseferdige produktet. Prøvetakingsplanen skal vise når prøvene tas – enten når produksjonen er avsluttet, ved holdbarhetstidens utløp eller på annet relevant tidspunkt.
Produkter som er varmebehandlet eller behandlet på annen måte slik at Listeria monocytogenes fjernes, og hvor rekontaminering ikke er mulig (for eksempel varmebehandlet i endelig emballasje), trenger normalt ikke regelmessig testing. Dette gjelder også friske, ikke skårne grønnsaker og frukt, brød, kjeks, flaskevann, leskedrikker, alkoholholdige drikker, sukker, honning, sjokoladeprodukter og levende muslinger (se fotnote 4 i vedlegg I kapittel 1).
Alternative fremgangsmåter
Dere kan benytte alternative fremgangsmåter for prøvetaking hvis dere kan godtgjøre at disse gir minst like gode resultater som referansemetodene.
For eksempel kan prøvetaking av lake fra en butt med hel rakfisk aksepteres som alternativ til prøvetaking av det spiseferdige næringsmiddelet. Dere må kunne dokumentere at prøver av lake gir likeverdige garantier som prøve av rakfisken. Analysemetoden må også være validert i forhold til referansemetoden.
Antall prøveenheter
- Kategori 1.1: 10 prøveenheter (n=10)
- Kategori 1.2 og 1.3: 5 prøveenheter (n=5)
Ingen av disse enhetene må overskride den fastsatte grenseverdien.
Antall prøveenheter kan reduseres dersom dere kan fremlegge historisk dokumentasjon som viser at den benytter effektive HACCP-baserte fremgangsmåter.
Samleprøver, det vil si å samle prøveenhetene og analysere de under ett, er ikke tillatt, med mindre dere kan godtgjøre overfor Mattilsynet at den alternative fremgangsmåten gir minst likeverdige garantier. Dere må legge frem studier som viser at analyse av samleprøver gir like gode resultater som analyse av enkeltprøver, og Mattilsynet må ha vurdert grunnlaget og funnet det tilstrekkelig, før dere kan benytte samleprøver. Bruk av samleprøver er kun aktuelt ved kvalitative analyser.
Dere skal ta alle prøvene fra samme parti, definert som produkter laget under like forhold, på samme sted og i samme tidsperiode.
Les mer om reduksjon av antall prøveenheter, historisk dokumentasjon og samleprøver i Kapittel 1.2 Prøving og prøvetaking .
Hvor ofte skal prøvene tas (frekvens)?
Som virksomhet bestemmer dere selv prøvetakingsfrekvensen, men frekvensen må være høy nok til å kunne bekrefte at mattrygghetssystemet fungerer hensiktsmessig og effektivt (artikkel 4 nr. 2).
Når dere bestemmer frekvens, skal dere blant annet ta hensyn til
- risikoen for tilførsel, overlevelse og vekst av Listeria monocytogenes i produktet
- produksjonsprosessens sårbarhet
- produksjonens omfang
- utforming av produksjonsutstyret (lett/vanskelig å rengjøre)
- tidligere resultater knyttet til Listeria monocytogenes
- tiltenkt bruk
Standarder for prøvetaking
Relevante standarder for prøvetaking er
- Codex Alimentarius: General guidelines on sampling, CAC/GL 50-2004 (fao.org)
- ISO/DIS 7218: Microbiology of food and animal feeding stuffs – General rules for microbiological examinations.
- NMKL (Nordic Committee on Food Analysis) Procedure No. 12: Guide on Sampling for Analysis of Foods.