Veileder om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år

Fra 1. januar 2026 blir det forbudt å selge energidrikker til barn under 16 år. Formålet med reguleringen er å beskytte barn mot negative helsekonsekvenser ved inntak av energidrikk.

Vis endring

Presisering av tekst Endret 15.01.2026
Vi har presisert punktet «…, med koffein i en mengde over 15 mg/100 ml drikkeklart produkt.».

Denne veilederen gir deg en oversikt over hvilke produkter som er omfattet av forbudet, og hvordan du skal overholde aldersgrensekravet.

I forskriften defineres energidrikk som alkoholfrie drikker med et innhold av koffein på mer enn 15 mg koffein per 100 ml drikkeklart produkt, inkludert pulver og tabletter som skal løses i væske. Det finnes enkelte unntak fra definisjonen, som er omtalt i denne veilederen.

Kosttilskudd er ikke omfattet av forskriftens virkeområde.

Forbudet gjelder alle som selger energidrikker, og vil gjelde for alle utsalgssteder og utsalgskanaler. Dette inkluderer matbutikker, kiosker, bensinstasjoner, restauranter, skolekantiner, salgsautomater, nettbutikker, sportsbutikker, treningssentre, hagesentre, byggevarehus, bokhandlere, lekebutikker, idrettsarrangementer, loppemarkeder, festivaler, påvirkere og alle andre som selger energidrikker.

Selger skal ved tvil om kjøpers alder, be om legitimasjon for å kontrollere at kjøper har fylt 16 år.

Selger av energidrikk skal være over 16 år. Salg kan likevel skje av personer under 16 år, dersom en person over 16 år har daglig tilsyn med salget.

Aldersgrensen er gitt i forskrift om forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år, og gjelder fra 1. januar 2026. Forskriften gjelder også på Svalbard.

Formålet med forskriften er å beskytte barn under 16 år mot negative helseeffekter av energidrikk .

Det er hovedsakelig innholdet av koffein i energidrikkene som gir negative helseeffekter. 

Når barn får i seg for mye koffein, kan det gi søvnforstyrrelser, uro, rastløshet, hodepine og skape avhengighet. Det kan også gi alvorlige effekter for hjerte- og karsystemet og sentralnervesystemet. Høyt inntak av koffein på kort tid kan føre til koffeinforgiftning.

Koffein og koffeinholdige drikker (fhi.no)

Innhold på denne siden

1 Hvilke drikker er definert som energidrikker i denne forskriften?
1. 1.1. Definisjonen
2. 1.2. Hvilke næringsmidler er omfattet av definisjonen og virkeområdet, og hvilke er det ikke?
2 Hvem er omfattet av forbudet?
3 Aldersgrensen og alderskontroll
4 Virksomhetenes etterlevelsesplikt og internkontroll
5 Mattilsynets kontroll og virkemiddelbruk

1. Hvilke drikker er definert som energidrikker i denne forskriften?

I forskrift om forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år er energidrikker, med noen unntak, definert som alkoholfrie drikker med koffein i en mengde over 15 mg/100 ml drikkeklart produkt.

Definisjonen gjelder spesifikt for denne forskriften. Det finnes per i dag ingen EØS-basert eller særnorsk definisjon av begrepet energidrikk i lov eller andre forskrifter.

1.1 Definisjonen

Forskrift om forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år definerer hva som menes med "energidrikk".

Forskriftens definisjon av «energidrikk»:

«Alkoholfrie drikker, inkludert pulver eller tabletter som skal løses i væske med koffein i en mengde over 15 mg/100 ml drikkeklart produkt.

Dette omfatter ikke drikker som er basert på kaffe, te eller kakao og som har en næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao».»

Les nærmere om hvilke drikker som er omfattet av definisjonen i kapittel 1.2 Hvilke næringsmidler er omfattet av definisjonen og virkeområdet, og hvilke er det ikke?

Definisjonen av energidrikk skal ikke forstås som et krav om bruk av en bestemt næringsmiddelbetegnelse for disse produktene etter bestemmelsene og definisjonene i regelverket om matinformasjon til forbrukerne. Det er heller ikke krav om at energidrikker skal merkes med at de ikke er tillatt for barn under 16 år.

Mange av næringsmidlene som er definert som «energidrikker» i denne forskriften, er også regulert i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler i næringsmiddelkategorien «Vannbaserte alkoholfrie drikkevarer med og uten kullsyre tilsatt koffein i en mengde over 15 mg/100 ml». Begrepet «energidrikk» er ikke brukt i den aktuelle næringsmiddelkategorien i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler. Se vilkårene for tilsetning av koffein til slike drikker i vedlegg 3 til forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler på Mattilsynets temaside Tilsatte vitaminer, mineraler og visse andre stoffer.

1.2 Hvilke næringsmidler er omfattet av definisjonen og virkeområdet, og hvilke er det ikke?

Definisjonen av energidrikk omfatter all alkoholfri drikke, som inneholder koffein i mengder over 15 mg/100 ml, med eller uten tilsetning av andre ingredienser.

Drikker som er omfattet av definisjonen av energidrikker i forskriften, kan være tilsatt koffein alene, eller også andre ingredienser som for eksempel glukuronolakton, inositol, guarana-alkaloider, ginseng, ginkoekstrakt, aminosyrer eller taurin, samt vitaminer eller mineraler, forutsatt at de ulike tilsetningene er i tråd med gjeldende næringsmiddelregelverk. Drikkene er som regel søtet med sukker eller søtstoffer.

Definisjonen omfatter pulver og tabletter som skal løses i væske. Kosttilskudd er unntatt fra forskriftens virkeområde.

Flere drikker enn det man i første omgang assosierer med begrepet energidrikk, kan være omfattet av forbudet. Dette skyldes at det er en forskjell mellom definisjonen av energidrikk i denne forskriften og hva som omfattes av næringsmiddelkategorien «Vannbaserte alkoholfrie drikkevarer med og uten kullsyre tilsatt koffein i en mengde over 15 mg/100 ml» i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler. Sistnevnte omfatter vannbaserte alkoholfrie drikkevarer og eventuelt pulver og tabletter som skal løses i vann, mens definisjonen av energidrikk i denne forskriften omfatter alle alkoholfrie drikkevarer (med unntak av drikker som er basert på kaffe, te og kakao og som har en næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao»). I utgangspunktet omfattes dermed også drikker basert på for eksempel melk eller frukt, herunder saft, smoothies, vegetabilske alternativer til melk osv., dersom disse har et koffeininnhold som er høyere enn 15 mg/100 ml.

Brus og andre drikker med et koffeininnhold under 15 mg/100 ml omfattes ikke av forbudet. Fruktjuice og fruktnektar omfattes heller ikke av forbudet, ettersom det etter bestemmelsene i juiceforskriften ikke er tillatt å tilsette koffein til næringsmidler som omsettes med de betegnelsene som er regulert i den forskriften.

Kosttilskudd er ikke omtalt i definisjonen, men er unntatt fra virkeområdet til forskriften. Reglene for bruk av kosttilskudd er gitt i forskrift om kosttilskudd.

Eksempler på næringsmiddelkategorier som ikke er energidrikker etter virkeområdet i § 2 eller definisjonen i § 3 i forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år:

kosttilskudd
alkoholholdige drikker
drikker som er basert på kaffe, te eller kakao og som har en næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao»
brus, og andre drikker med et koffeininnhold under 15 ml/100 ml
fruktjuice og fruktnektar i tråd med juiceforskriften
sportsdrikker hvor hensikten er å erstatte væsketap og elektrolytter

Nærmere forklaring av de ulike setningsleddene i definisjonen

Her forklarer vi hvordan de ulike setningsleddene i definisjonen av energidrikk i forskriften avgrenser hvilke produkttyper som omfattes av salgsforbudet, og hvilke som ikke gjør det.

«Alkoholfrie drikker, …»

Forskriftens definisjon av energidrikk omfatter bare alkoholfrie drikkevarer.

Drikkevarer som inneholder alkohol, er ikke omfattet av forskriften.

«…, inkludert pulver eller tabletter som skal løses i væske, …»

Pulver eller tabletter som skal løses i væske er også inkludert i definisjonen av energidrikk i denne forskriften. Dette gjelder når det ferdig utblandede produktet har samme tiltenkte bruk som drikkeklare energidrikker, og formålet med produktet dermed er det samme.

Bestemmelsen om at energidrikkene også inkluderer «pulver eller tabletter som skal løses i …» tilsvarer bestemmelsene i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler. Der har flere ulike drikkevarekategorier en fotnote til tabellene i vedlegg 1 og vedlegg 3: «Kan være pulver eller tabletter som skal løses i vann. Maksimalt innhold angir innholdet pr. 100 ml i det drikkeklare produktet (uansett om næringsdeklarasjonen på produktet gjelder for produktet som det selges, eller for produktet som det drikkes (ferdig utblandet).» I begge forskriftene er denne presiseringen inkludert for å fange opp produkter som har samme tiltenkte bruk som drikkeklare varianter i de ulike næringsmiddelkategoriene, og formålet dermed er det samme. Slike produkter skal ikke klassifiseres som kosttilskudd.

«… pulver eller tabletter …» - grensen mot kosttilskudd

Begrepene «pulver» og «tabletter» brukes også i kosttilskuddforskriften.

Kosttilskuddforskriften omfatter «omsetning av kosttilskudd i ferdigpakket form til forbruker», og gjelder "næringsmidler som

er beregnet til å supplere kosten, og
er konsentrerte kilder av vitaminer, mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, alene eller i kombinasjon, og
omsettes i ferdigpakket og dosert form beregnet til å inntas i små oppmålte mengder; som for eksempel kapsler, pastiller, tabletter, piller, pulverposer, ampuller, dråpeflasker og lignende former for væsker og pulver.»

Selv om noen produkter må blandes ut i væske før inntak, regnes de ikke automatisk som kosttilskudd. Dette avhenger av produktets sammensetning, formål og hvordan det er merket og markedsført.

Du må vurdere fra sak til sak om et aktuelt næringsmiddel faktisk er et kosttilskudd eller en energidrikk.

Les mer om regelverket for kosttilskudd: Kosttilskott

«… som skal løses i væske …»

Formuleringen «… som skal løses i væske» er generell og definerer ikke hvilken væske dette kan være. Selv om pulveret eller tabletten løses i en annen væske enn vann, kan produktet omfattes av definisjonen av energidrikk i denne forskriften. Dette gjelder når det ferdig utblandede produktet har samme tiltenkte bruk som drikkeklare energidrikker, og formålet med produktet dermed er det samme.

Dette skiller seg fra fotnoten knyttet til næringsmiddelkategorien "Vannbaserte alkoholfrie drikkevarer med og uten kullsyre tilsatt koffein i en mengde over 15 mg/100 ml" i vedleggene 1 og 3 i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler. Der gjelder presiseringen av bestemmelsen kun produkter som skal "løses i vann".

Definisjonen av energidrikk i forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år omfatter altså flere produkter, også når det gjelder pulver eller tabletter, enn de som omfattes av næringsmiddelkategorien "Vannbaserte alkoholfrie drikkevarer med og uten kullsyre tilsatt koffein i en mengde over 15 mg/100 ml" i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler.

«…, med koffein i en mengde over 15 mg/100 ml drikkeklart produkt.»

Innholdet av koffein i energidrikker er minst 15 mg koffein/100 ml drikkeklart produkt.

15 mg koffein/100 ml er satt som grense for hvilke produkter som omfattes av definisjonen. Dette harmoniserer med bestemmelser om koffein i annet regelverk, for eksempel aromaforskriften, matinformasjonsforskriften og forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler.

Bestemmelsene om hvor mye koffein det er tillatt å tilsette drikker og andre næringsmidler, er spesifikt regulert i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler. Virksomheter som ønsker å tilsette koffein under andre vilkår enn det som allerede er tillatt i henhold til positivlisten i forskriftens vedlegg 3, må sende en melding om dette til Mattilsynet.

Les mer om hvordan meldinger og søknader om tilsetning av vitaminer, mineraler og andre stoffer skal sendes og hva de skal inneholde på temasiden Tilsatte vitaminer, mineraler og visse andre stoffer.

«… Dette omfatter ikke drikker som er basert på kaffe, te eller kakao, og som har en næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao».»

Drikker som er basert på kaffe, te eller kakao og som har en næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao» er unntatt fra bestemmelsene om aldersgrense.

Under de forutsetningene som framgår av definisjonen av energidrikker i denne forskriften, er det altså ikke forbudt å selge drikker som er basert på kaffe, te eller kakao, og som har en næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao», til barn under 16 år.

«… basert på …»

«Basert på» betyr i denne sammenheng at kaffe, te eller kakao har en fremtredende rolle i produktene, enten som en ingrediens eller en smakskomponent. Med «en framtredende rolle som ingrediens» mener vi for eksempel at produktet må ha et vesentlig innhold av kaffe, te eller kakao. En «fremtredende rolle som smakskomponent» kan for eksempel være der et produkt har kaffe-, te- eller kakaosmak selv om mengden av den smaksgivende ingrediensen ikke er stor.

Dette innebærer at produkter som iskaffe og iste, «macchiato», «latte», «cappuccino», drikkekako, sjokolademelk og lignende produkter omfattes av unntaket. Dette gjelder forutsatt at næringsmiddelbetegnelsen også inneholder ordene «kaffe, «te» eller «kakao».

Tilsetning av koffein utover naturlig innhold i produkter som er omfattet av unntaket, må skje i tråd med bestemmelsene om dette i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler.

«… næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao».»

Kravene for at et produkt skal være unntatt fra definisjonen av energidrikk, er kumulative. Det betyr at produktet må være basert på kaffe, te eller kakao, og at ordene «kaffe», «te» eller «kakao» må inngå i næringsmiddelbetegnelsen.

Enkelte kaffedrikker merkes og markedsføres som for eksempel «macchiato» eller «cappuccino». Disse betegnelsene er kulturelt og kommersielt etablerte som navn på kaffedrikker, men de er ikke lovfestede eller standardiserte næringsmiddelbetegnelser i EU- eller norsk regelverk. Det varierer også hvor godt forbrukerne forstår innholdet i disse. Det kan derfor være aktuelt å supplere næringsmiddelbetegnelsen «macchiato» med en beskrivelse som f.eks. «- kaffedrikk med melk» eller lignende, særlig der forbrukeren ikke kan se produktet direkte (f.eks. ved kjøp i nettbutikker). Denne type angivelse oppfyller både kravene til næringsmiddelbetegnelse i matinformasjonsforskriften og vilkårene for unntak fra definisjonen av energidrikk i forskriften om forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år, ved å sikre at forbrukeren forstår at produktet er en kaffedrikk og ikke en energidrikk.

Krav til merking av ferdigpakket mat

2. Hvem er omfattet av forbudet?

Alle virksomheter som selger energidrikker til forbruker i Norge, er omfattet av forbudet mot salg av energidrikker til barn under 16 år.

Det er du som selger energidrikk som har ansvaret for å overholde forbudet mot salg av energidrikk til barn under 16 år.

Salgsforbudet gjelder likt for alle utsalgssteder og utsalgskanaler. Se kapittel 2.2 Hvilke virksomheter er omfattet av salgsforbudet?

Forskriften gjelder også på Svalbard.

2.1 Forskjellen på salg og omsetning

Det er begrepet «salg», og ikke begrepet «omsetning», som brukes konsekvent i denne forskriften.

Begrepet «salg» er ikke definert i matloven eller i denne forskriften. Begrepet «omsetning» er definert både i matloven og i matlovsforskriften. «Salg» er et snevrere begrep enn «omsetning». En viktig forskjell er at «salg» bare omfatter situasjoner der kjøperen betaler for varen, mens «omsetning» omfatter enhver overdragelse, uavhengig av om det betales for varen. Det er bare salg til forbruker som er regulert av forbudet i denne forskriften.

Hvis energidrikker deles ut gratis til forbruker, uten betaling, omfattes det ikke av forbudet i forskriften. Slik utdeling vil likevel kunne rammes av forbudet mot utdeling av smaks- og vareprøver i markedsføringsøyemed, slik det er regulert i forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn. Det er Helsedirektoratet som er tilsynsmyndighet for dette regelverket.

Markedsføringsforbud mot visse næringsmidler til barn (helsedirektoratet.no)

2.2 Hvilke virksomheter omfattes av salgsforbudet?

Virksomheter som selger energidrikker, er omfattet av forbudet mot salg av energidrikker til barn under 16 år.

I forskriften presiseres det at salgsforbudet gjelder for virksomheter som definert i matloven.

Matlovens generelle definisjon av «virksomhet» er: «[e]thvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt i § 2, bortsett fra aktivitet i privat og ikke-kommersielt øyemed».

Salgsforbudet gjelder imidlertid kun for virksomheter som selger energidrikk til forbruker mot betaling. Se kapittel 2.1 Forskjellen på salg og omsetning .

Mange forskjellige virksomheter selger energidrikker til forbruker. Dette er for eksempel

butikker, kiosker, bensinstasjoner med videre, inkludert disse virksomhetenes nettsalg og ved salg fra salgsautomater
nettbutikker
restauranter, kantiner og andre serveringssteder
sportsbutikker, treningssentre, byggevarehus, hagesentre, bokhandlere, lekebutikker
ansvarlige for idrettsarrangementer, loppemarkeder, festivaler
påvirkere og andre som selger energidrikker

Salgsautomater og nettsalg

Forbudet gjelder også ved salg fra salgsautomater og ved nettsalg.

Det er du og din virksomhet som må vurdere om du kan selge energidrikker fra en salgsautomat, og samtidig følge forbudet mot salg til barn under 16 år. I en slik vurdering kan det ha betydning hvor salgsautomaten er plassert, for eksempel om den står i nærheten av en betjent kasse eller ute i det offentlige rom.

Ved nettsalg er det viktig å sikre at alderskontrollen skjer ved utlevering av varen enten det er til hjemmet eller ved et hentepunkt.

Les mer i kapittel 3 Aldersgrensen og alderskontroll.

2.3 Plikt til å registrere virksomhet hos Mattilsynet ved salg av energidrikk

Virksomheter som selger energidrikker, skal være registrert hos Mattilsynet.

Næringsmiddelvirksomheter skal være registrert hos Mattilsynet. Dette gjør du via Mattilsynets skjematjeneste: Registrering av næringsmiddelvirksomhet

Kravet om å registrere virksomheten hos Mattilsynet ved salg av energidrikker, gjelder for eksempel

alle næringsmiddelvirksomheter som selger energidrikker (fysiske butikker, kiosker, kafeer, restauranter, bensinstasjoner og skolekantiner)
virksomheter som selger energidrikk fra nettbutikker
virksomheter som selger energidrikk, men som hovedsakelig driver med andre aktiviteter enn salg av næringsmidler, for eksempel treningssentre, sportsbutikker, lekebutikker, bokhandlere, byggevarehus, og hagesentre
virksomheter som selger energidrikk fra salgsautomater, uavhengig av om salgsautomaten er plassert i eller i nærheten av næringsmiddelvirksomheten eller på steder der annen næringsmiddelvirksomhet ikke foregår, som for eksempel i avgangshallen på flyplasser, venterom for buss eller båt, om bord i rutebåter uten annen kiosk/kafé, i inngangspartiet til flerbrukshaller for idrett

Aktiviteter som ikke innebærer en viss kontinuitet og en viss grad av organisering, vil kunne vurderes til å falle utenfor virkeområdet til næringsmiddelhygieneforforordningen. Dersom dette er tilfelle, vil slike aktiviteter ikke ha plikt til å registrere seg. Idrettsarrangementer og loppemarkeder og liknende kan være eksempler på dette, men hvert tilfelle må vurderes konkret. Du er likevel pliktig til å etterleve forbudet mot salg av energidrikker til barn under 16 år, selv om aktiviteten ikke er registreringspliktig.

Se kapittel 2.2 Hvilke virksomheter omfattes av salgsforbudet?

3. Aldersgrensen og alderskontroll

Aldersgrensen på 16 år er satt for å beskytte barn under 16 år mot negative helseeffekter av energidrikk.

Forbudet i denne forskriften gjelder salg av energidrikker til barn under 16 år.

Vær oppmerksom på at det også er forbudt å markedsføre energidrikker til barn under 18 år. Dette forbudet er gitt i forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn, der energidrikker er inkludert i næringsmiddelkategorien «Brus, energidrikk, saft og lignende» i vedlegg 1, punkt 5. Det er Helsedirektoratet som er tilsynsmyndighet for og som veileder om dette regelverket.

Markedsføringsforbud mot visse næringsmidler til barn (helsedirektoratet.no)

3.1 Hva aldersgrensen innebærer

Salg av energidrikk til barn under 16 år er forbudt.

Selger skal ved tvil om kjøpers alder, be om legitimasjon for å kontrollere at kjøper har fylt 16 år.

Selger av energidrikk skal være over 16 år. Salg kan likevel skje av personer under 16 år, dersom en person over 16 år har daglig tilsyn med salget.

Les mer om kravet til «daglig tilsyn» med salget når selger er under 16 år i kapittel 3.4 Selgers alder .

3.2 Virksomhetens alderskontroll – selgers plikt til å be om legitimasjon

Selger har ansvaret for å overholde forbudet mot salg av energidrikk til personer under 16 år, og må gjøre en konkret vurdering av kjøpers alder.

Dette innebærer at du som selger energidrikker må be kjøper om legitimasjon hvis du er usikker på om kjøperen har fylt 16 år.

Du må kontrollere alderen ved utleveringen av energidrikken til kunden.

Fysiske utsalgssteder

I en dagligvareforretning skjer salget som regel ved at varen kjøpes og leveres til kunden samtidig. Alderskontrollen skal skje der og da.

Alderskontrollen må også utføres i selvbetjeningskasser. Dersom butikken har sperrer i kassasystemet for salg av alkoholholdige drikkevarer, anbefaler vi at du legger inn tilsvarende sperrer for energidrikker.

Nettsalg

Ved nettsalg vil salg og utlevering av en vare skje på forskjellige tidspunkt, fordi varen (energidrikken) må fraktes fra selger til kjøper.

Du som selger energidrikker har ansvaret for at forbudet overholdes uavhengig av om du selv frakter energidrikken til kjøper, eller benytter et innleid transportfirma. Hvis du benytter et transportfirma, har du likevel ansvaret for at alderskontrollen skjer når varen blir utlevert. Du må ha rutiner for å gjennomføre og kontrollere dette. Det kan også være lurt å informere kjøpere i nettbutikken om at energidrikker bare kan selges og utleveres til personer over 16 år. Slik informasjon gis også ofte ved nettsalg av alkoholholdige drikkevarer og reseptfrie legemidler utenfor apotek.

Salgsautomater

Du må sikre at du ikke selger energidrikker til barn under 16 år gjennom andre salgskanaler, slik som for eksempel salgsautomater. Hvordan du skal sikre dette, vil for eksempel kunne være avhengig av om salgsautomaten er plassert i nærheten av en betjent kasse, eller om den er plassert i det offentlige rom som for eksempel i fellesarealer på kjøpesentre og flyplasser, venterom, om bord i rutebåter eller andre transportmidler uten annen kiosk/kafé eller i inngangspartiet til flerbrukshaller for idrett.

Les om hvilke krav som stilles til virksomhetens etterlevelsesplikt og internkontroll i Kapittel 4 Virksomhetenes etterlevelsesplikt og internkontroll .

3.3 Gyldig legitimasjon

Det er ingen konkrete krav til hvilken legitimasjon som kreves for å kontrollere at kjøper har fylt 16 år i forskriften.

Det er du som selger energidrikker som har ansvaret for å overholde aldersgrensekravet, og du må i utgangspunktet selv vurdere hva du anser som tilstrekkelig dokumentasjon for alder.

Pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort for moped, lett motorsykkel, scooter eller traktor er noen eksempler på gyldig legitimasjon.

Legitimasjonen må ha fødselsdato og et bilde som tydelig viser at det faktisk er den personen som vil kjøpe energidrikk.

Du må vurdere om skolebevis, bussbevis og lignende er tilstrekkelig som legitimasjon. Dette avhenger av hvordan de er utformet, blant annet i lys av momentene over.

3.4 Selgers alder

Som hovedregel skal alle som selger energidrikker være over 16 år.

Personer under 16 år kan selge energidrikker hvis en person over 16 år har daglig tilsyn med salget. Dette skal løse praktiske utfordringer med alderskravet for selger, for eksempel når personer under 16 år har deltids- eller sommerjobb i virksomheter som selger energidrikker.

Daglig tilsyn ved salg av energidrikker betyr at det alltid skal være en ansvarlig person over 16 år som sørger for at reglene følges. Det trenger ikke være samme person hver dag, men noen med ansvar må være innom salgsstedet og/eller være lett tilgjengelig i åpningstiden. Hvor ofte tilsynet skjer, avhenger av størrelsen på virksomheten. Det må være ofte nok til å oppdage og forebygge eventuelle brudd på reglene.

4. Virksomhetenes etterlevelsesplikt og internkontroll

Du som selger energidrikker, har ansvar for at du etterlever og kontrollerer at du overholder forbudet mot å selge energidrikk til barn under 16 år.

Du har ansvar for å følge de relevante bestemmelsene i matloven. Videre skal du kontrollere, det vil si aktivt påse, at virksomheten din faktisk etterlever bestemmelsene. Dette innebærer at du har et system for intern kontroll. Internkontrollen skal ha den formen og det omfanget som er nødvendig ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Du må kunne godtgjøre overfor Mattilsynet hvordan du sikrer at regelverket etterleves og hvordan du selv kontrollerer etterlevelsen.

Dette betyr at du som selger energidrikker, skal sørge for at du følger bestemmelsene i forskriften. Du må ha rutiner som sikrer at energidrikker ikke selges til personer under 16 år. Rutiner for salg av energidrikker kan tas inn i utsalgets øvrige interne kontroll, forutsatt at de særlige bestemmelsene som gjelder aldersgrense ved salget av energidrikker ivaretas. Har du for eksempel allerede rutiner for salg av alkohol, tobakk og legemidler, kan du utvide disse til salg av energidrikker.

Her er noen relevante punkter som du kan ta med når du utarbeider internkontrollrutinene for energidrikker i din virksomhet:

Hvilke produkter regnes som energidrikker og hvordan identifiserer du dem ved varemottak og i butikken? For eksempel kontrollere vareinformasjon, merke hyller/kjøleskap.
Hvem er ansvarlig for salg av energidrikker? For eksempel kjøpmann Per Petterson
Hva er ansvaret og myndigheten til ansatte som håndterer salget? For eksempel skal skiftleder veilede ansatte og sørge for at de som selger energidrikker er over 16 år eller har daglig tilsyn. Innehaver har ansvar for oppfølging av avvik fra rutiner, ansatte i kasse har ansvaret for å be om legitimasjon
Hvordan utføres alderskontroll? For eksempel når og hvordan legitimasjon skal kontrolleres og hva som er gyldig legitimasjon.
Rutine for utlevering av energidrikker ved nettsalg. For eksempel sørge for å ha avtale med transportfirma om alderskontroll.
Hvordan skal du sørge for opplæring av nyansatte?
Hvis du har ansatte under 16 år, hvordan skal du sikre at salget skjer i tråd med regelverket? For eksempel beskrive hvordan daglig tilsyn med ansatte under 16 år skal skje og hvem som er ansvarlig.
Hvordan registrerer du og følger opp avvik fra egne rutiner?

Plikten til å sikre og kontrollere at relevant regelverk overholdes, står både i matloven § 5 første ledd, matlovsforordningen artikkel 17 nr. 1 og i den nasjonale forskriften om internkontroll for næringsmidler.

Svalbard

Forskrift om forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år gjelder også på Svalbard.

Det er bare bestemmelsen i matloven § 5 første ledd om virksomhetenes etterlevelsesplikt som per i dag gjelder på Svalbard.

Matlovsforskriften og internkontrollforskriften for næringsmidler gjelder ikke på Svalbard per i dag.

5. Mattilsynets kontroll og virkemiddelbruk

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak dersom en virksomhet ikke etterlever kravene i forskriften.

Mattilsynets oppgave er å veilede om regelverket og kontrollere at det etterleves. Hvis vi i Mattilsynet avdekker regelbrudd, bruker vi den reaksjonen eller det virkemiddelet som er mest hensiktsmessig. Dette skal sikre at du retter opp regelbruddet og forhindrer at det skjer igjen. Dersom du ikke innretter deg etter et pålegg om retting, kan Mattilsynet benytte dagmulkt for å tvinge fram regeletterlevelse. Se også Slik bruker Mattilsynet virkemidler.

Mattilsynet kontrollerer at du overholder aldersgrensen for energidrikker, slik det er definert i denne forskriften. Vi kontrollerer også om du overholder kravene til internkontroll i næringsmiddelregelverket.

Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i forskriften, eller enkeltvedtak som er gitt med hjemmel i forskriften, er straffbart i samsvar med matloven § 28. Straffen er bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.