Helsepåstand og ikke ernæringspåstand
Grensen mellom ernæringspåstand og helsepåstand ligger i hvorvidt et begrep som beskriver en ingrediensgruppe samtidig viser til en funksjon i kroppen.
Påstander som viser til innhold av et næringsstoff eller et annet stoff i et næringsmiddel, er i utgangspunktet ernæringspåstander. De tillatte ernæringspåstandene er listet opp i vedlegget til forordningen. Hvis det i beskrivelsen av et stoff eller en stoffgruppe ligger en direkte eller indirekte henvisning til helse eller en helsemessig gunstig funksjon i kroppen, vil påstanden derimot betraktes som en helsepåstand.
Begrepet antioksidant viser i seg selv til en funksjon i kroppen. En antioksidant er et stoff som hindrer oksidasjon, og som dermed har en helsemessig gunstig effekt. Begrepet «antioksidant» er en helsepåstand.
Dersom dere viser til en konkret antioksidant, for eksempel lutein, vil påstanden være en ernæringspåstand som omfattes av vilkårene for bruk av påstanden «inneholder [navn på næringsstoff eller annet stoff]».Andre eksempler på påstander om stoffgrupper som har en betegnelse som i seg selv viser til en effekt i kroppen, er «inneholder probiotika» og «inneholder prebiotika». Dette gjelder også når man bruker disse begrepene som adjektiver til et innholdsstoff – for eksempel «inneholder prebiotiske kostfiber» eller «probiotiske melkesyrebakterier».
EU-kommisjonen har gitt denne tolkningen i EUs veileder fra 2007 (food.ec.europa.eu).
«Glykemisk indeks» er et mål på hvor mye blodsukkeret stiger etter inntak av et enkeltstående næringsmiddel eller et helt måltid. Ulike måter å vise til et næringsmiddels lave glykemiske indeks, eller GI, vil dermed også omfattes av definisjonen av «helsepåstand», fordi det uttrykker en fysiologisk effekt. En lav GI indikerer at næringsmiddelet eller måltidet gir en lav eller langsom blodsukkerstigning sammenlignet med den blodsukkerstigningen du får etter inntak av loff eller sukker.
Les mer om bruk av disse begrepene som helsepåstander i Veileder om helsepåstander.