Artikkel 10 nr. 3-påstander: uspesifikke utsagn
Slike utsagn blir av mange kalt «uspesifikke helsepåstander».
Hvis dere ønsker å gjøre ordlyden i en helsepåstand lettere å forstå for forbrukeren, kan dere på visse vilkår supplere med mindre spesifikke utsagn, som for eksempel «godt for hjertet».
EU-kommisjonen kaller dette «enkle, innbydende utsagn som viser til et næringsmiddels allmenne, uspesifikke gunstige virkning på allmenn helse og velferd».
EU-kommisjonens veileder fra 2007 (food.ec.europa.eu)
Slike uspesifikke utsagn etter artikkel 10, nr. 3 kalles også uspesifikke helsepåstander eller ”artikkel 10-3-påstander. De trenger ingen forhåndsgodkjenning, men kan ikke stå alene.
Et slikt uspesifikt utsagn må alltid følges av en spesifikk helsepåstand fra listen over godkjente helsepåstander. Den godkjente påstanden bør stå ved siden av eller rett etter det uspesifikke utsagnet.
Videre må det uspesifikke utsagnet og den godkjente helsepåstanden være tilstrekkelig relatert til hverandre. Det er deres ansvar som næringsmiddelvirksomhet å dokumentere sammenhengen mellom påstandene. Dere må også kunne svare på hvordan den spesifikke godkjente påstanden forklarer det uspesifikke utsagnet. For eksempel: Hvorfor er et næringsmiddel «godt for magen»? I tillegg må dere kunne forklare hvorfor og hvordan det å si «sunt for kroppen» eller «styrker skjelettet» gjør det enklere for forbrukeren å forstå hva den godkjente påstanden egentlig betyr. Dette vil måtte avgjøres fra sak til sak og blir sett i sammenheng med den øvrige merkingen og markedsføringen av næringsmiddelet.
Også i dom C-524/18 fra den europeiske unions domstol, sies det at det må foreligge en innholdsmessig sammenheng mellom den uspesifikke og den spesifikke helsepåstanden. Denne sammenhengen må være slik at innholdet i den uspesifikke påstanden understøttes av den spesifikke. Det sies også i dommen at uttrykket «ledsages av» i denne bestemmelsen både skal forstås ut fra et materielt og visuelt aspekt.
De uspesifikke utsagnene som er omfattet av artikkel 10 nr.3, er kjennetegnet ved at de ikke er så lette å definere. Det kan være mange stoff og mange egenskaper ved et næringsmiddel som gjør det «godt for magen».
Les mer om hvilken grad av sammenheng det skal være mellom en uspesifikk helsepåstand og den spesifikke helsepåstanden som skal følge den uspesifikke, i tekstboksen «Nærmere om (svært abstrakte) uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr.3 lenger ned på denne siden.
Legg spesielt merke til at dere ikke oppfyller kravene i påstandsforordningen hvis dere lar det uspesifikke utsagnet følges av en ernæringspåstand. Det er kun godkjente helsepåstander som kan brukes sammen med slike uspesifikke utsagn.
Eksempel: akseptabel bruk
Tabellen under viser eksempler på akseptabel bruk av uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr. 3.
| Godkjent helsepåstand | Akseptabelt uspesifikt utsagn | Kommentar |
|---|---|---|
| EPA og DHA bidrar til hjertets normale funksjon. | Godt for hjertet | Den godkjente påstanden gjelder hjertets funksjon, og det er greit å bruke formuleringen «godt for hjertet» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av EPA og DHA. |
| Proteiner bidrar til å opprettholde normale knokler. | Bidrar til normal benbygning | Mattilsynet har i en konkret sak avgjort at «benbygning» kan brukes som et synonym til «knokler» på norsk. |
| Kalsium bidrar til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt. | Godt for fordøyelsen | Den godkjente påstanden gjelder opprettholdelse av normal fordøyelse, og det er greit å bruke formuleringen «godt for fordøyelsen» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen, som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av kalsium. |
| Fosfor bidrar til å opprettholde normale tenner. | Godt for tennene | Den godkjente påstanden gjelder opprettholdelse av normale tenner, og det er greit å bruke formuleringen «godt for tennene» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen, som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av fosfor – uten at funksjonen i forhold til den godkjente påstanden utvides. |
| Fiber fra rug bidrar til normal tarmfunksjon. | Holder tarmen i gang | Den godkjente påstanden gjelder tarmens funksjon, og det er greit å bruke formuleringen «holder tarmen i gang» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen, som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av kostfiber fra rug – uten at funksjonen i forhold til den godkjente påstanden utvides. |
Eksempel: ikke akseptabel bruk
Tabellen under viser eksempler på ikke akseptabel bruk av uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr. 3.
Godkjent helsepåstand | Ikke akseptabel bruk av uspesifikt utsagn | Kommentar |
|---|---|---|
DHA og EPA bidrar til å opprettholde normale triglyseridnivåer i blodet. | Godt for hjertet | Den godkjente påstanden gjelder triglyseridnivåene i blodet og handler ikke om hjertet. En henvisning til hjertet vil være villedende og dermed ikke tillatt. Dette gjelder selv om triglyseridnivået i blodet i ytterste konsekvens også vil kunne ha betydning for hjertehelsen. Koplingen blir for fjern. |
Tiamin bidrar til normal energiomsetning. | Godt for midjen | Det er ingen innlysende sammenheng mellom påstandene. |
Kobber bidrar til normal hudpigmentering. | Godt for huden | «Godt for huden» er et videre begrep enn hudpigmentering. Den godkjente påstanden handler om pigmentering av huden (hudens evne til å bli brun), og å henvise generelt til huden vurderes derfor som for upresist. |
Polyfenoler bidrar til å beskytte fettstoffer i blodet mot oksidativt stress (olivenolje). | Beskytter kroppen mot oksidativt stress | Den godkjente påstanden handler om blodet. Å henvise generelt til kroppen vurderes derfor å være for upresist. |
Proteiner bidrar til å opprettholde normale knokler. | God benhelse | God benhelse avviker for mye og virker forsterkende i forhold til «normale knokler». I begrepet benhelse inngår blant annet forhold rundt muskulatur og blodgjennomstrømming i bena, og det går lenger enn å fastslå at protein bidrar til å opprettholde normale knokler. |
Bilder, symboler og logoer kan også være helsepåstander
Også bilder, symboler og logoer som på en eller annen måte viser til helse, kan betraktes som uspesifikke utsagn omfattet av artikkel 10 nr. 3.
Et bilde av en slank dame med et målebånd rundt midjen kan indikere at produktet har en slankende effekt.
En logo formet som et hjerte vil antyde at produktet har en gunstig effekt på hjertet.
Dette vil også kunne gjelde ulike helseorganisasjoners logoer. Hvis dere bruker en logo på en slik måte at det kan oppfattes som om et næringsmiddel har egenskaper som er gunstige for helsen, må det betraktes som en artikkel 10 (punkt 3)-påstand.
Logoen må derfor følges av en spesifikk godkjent helsepåstand som forklarer sammenhengen. Dette gjelder også dersom logoen uttrykker en mer generell anbefaling fra en helseorganisasjon.
Vær imidlertid oppmerksom de særskilte bestemmelsene om bruk av anbefalinger fra myndigheter, organisasjoner eller enkeltpersoner på helsefeltet, som omtales i påstandsforordningens artikkel 11 og artikkel 12.
Du kan lese mer om dette i kapittelet Helsepåstander som uansett ikke kan brukes og i kapittel 8 i PDF-versjonen av Veiledning om ernærings- og helsepåstander.
Helsepåstander der begrepene «probiotika», «prebiotika» eller «antioksidanter» brukes
I 2007 definerte EU-kommisjonen i sin veileder om bruk av ernærings- og helsepåstander, at påstander som «inneholder probiotika, inneholder prebiotika eller inneholder antioksidanter» er helsepåstander, selv om det ved første øyekast kan se ut som ernæringspåstanden «inneholder [navn på næringsstoff eller annet stoff]». Dette er fordi begreper som probiotika, prebiotika og antioksidant viser til en effekt på kroppen og ikke bare til innhold av et næringsstoff.
Hvis det er godkjent en helsepåstand etter artikkel 13 eller artikkel 14 om en spesifikk probiotikastamme, prebiotika eller antioksidant, kan denne brukes. Hvis det ikke finnes slike godkjente påstander etter artikkel 13 eller artikkel 14, kan begrepene heller ikke brukes som eller inngå i uspesifikke utsagn omfattet av artikkel 10, nr. 3, eller brukes som varemerker, handelsbetegnelser eller som del av fantasinavn etter artikkel 1, nr. 3.
På grunn av sin mer generelle karakter kan de uspesifikke utsagnene etter artikkel 10 nr. 3 lett misforstås eller mistolkes, og de skal derfor alltid følges av en spesifikk godkjent helsepåstand. Kommisjonens veileder til artikkel 10 fastslår at: «Den spesifikke påstanden fra listen over tillatte helsepåstander bør ha en sammenheng med den allmenne henvisningen. "Når denne henvisningen blir mer generell, for eksempel "for god helse", kan det tenkes at flere helsepåstander fra listen over tillatte helsepåstander kan ledsage henvisningen.» (vår utheving). Den allmenne, uspesifikke henvisningen skal være tilstrekkelig relatert til («bør ha en sammenheng med») den spesifikke godkjente helsepåstanden. Hva «bør ha en sammenheng med» innebærer, må vurderes fra sak til sak. Mattilsynet mener at det vil kunne stilles ulike krav til den graden av sammenheng det skal være mellom det uspesifikke utsagnet og den påfølgende spesifikke godkjente helsepåstanden, avhengig av hvor konkret eller abstrakt det uspesifikke utsagnet er. I tilfeller der det uspesifikke utsagnet er veldig abstrakt, slik som i eksempelet «for god helse» i EU-kommisjonens veileder, vil man kunne godta flere ulike spesifikke helsepåstander. Dersom det uspesifikke utsagnet mer konkret viser til kroppen, kroppslige funksjoner eller fysiologiske aspekter, slik som for eksempel «godt for magen», vil det imidlertid kunne vurderes som ikke tilfredsstillende å kople dette mot en spesifikk godkjent helsepåstand om for eksempel passasjehastighet i tarmen eller om avføringsvolum, fordi forbrukeren med begrepet magen like gjerne kan tenke på magesekken, fravær av luftsmerter eller hva som helst annet som har med de indre organene i mageregionen å gjøre. Oppslag på ordet mage i www.snl.no (Store Norske Leksikon) gir for eksempel svaret: «Se magesekken». Nærmere om (svært abstrakte) uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr. 3
I Norge har det vært vanlig å bruke ulike varianter av begrepet sunn aktivt i markedsføringen av næringsmidler. Eksempler: Sunn, sunt og godt, sunnere, sunnhet til folket, sunnhet og helse, for din sunnhet, for en sunnere tilværelse. Mattilsynets tolkning er at sunn, og ulike utsagn der sunn inngår, er uspesifikke utsagn som faller inn under artikkel 10, nr. 3, og at de dermed er helsepåstander. De er uspesifikke helsepåstander som skal etterfølges av en godkjent helsepåstand. Begrepet sunn eller varianter av det gir i seg selv ingen opplysninger om innhold av energi, næringsstoffer eller andre stoffer. Begrepet er derfor ikke omfattet av definisjonen for ernæringspåstander og er ikke ernæringspåstander. Vi begrunner dette på følgende måte: Begrepet påstand defineres i påstandsforordningen som «ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, antyder eller gir inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper» (vår utheving). Etter vår mening vil man ved å bruke formuleringer som sunnere eller sunt antyde eller gi inntrykk av at næringsmiddelet de brukes om, har særlige egenskaper. Dersom dere framhever eller karakteriserer en matvare som sunn eller sunnere, sier dere samtidig at denne matvaren her en særlig egenskap sammenlignet med en tilsvarende matvare uten denne egenskapen. I Storbritannias veileder til påstandsforordningen tolkes det tilsvarende begrepet healthy som et ikke-spesifikt utsagn etter artikkel 10 nr.3. : «Article 10(3) of the Regulation puts in place special requirements for claims about general, non-specific benefits of the nutrient or food for overall good health or health-related well-being, such as ‘good for you’ or ‘healthy’. These claims […] may only be used if […] accompanied by an authorised claim that is included in the EU Register. The product would have to meet the criteria of use of the accompanying claim.» (Gov.UK, Department of Health: Nutrition and health claims, Guidance to compliance with Regulation (EC) 1924/2006 on nutrition and health claims made on foods, version 2, November 2011, Chapter. 6.1). Mattilsynet er av den oppfatningen at også en gjennomsnittforbruker i Norge vil oppfatte at begreper som sunnere og sunt i seg selv antyder eller gir inntrykk av at et næringsmiddel har særlige egenskaper knyttet til helse, og at bruken dermed omfattes av påstandsforordningens artikkel 10, nr. 3.Nærmere om begrepet sunn
Les mer om
- varemerker, handelsbetegnelser eller fantasinavn i kapittel 8 i PDF-versjonen av Veiledning om ernæring- og helsepåstander
- forutsetningene for bruk av slike uspesifikke utsagn som er omtalt her i EU-kommisjonens retningslinje til artikkel 10. Det er denne retningslinjen det vises til i artikkel 10, nr. 4 i påstandsforordningen
- såkalte uspesifikke ernæringspåstander i kapittel «Bare tillatte ernæringspåstander kan brukes» i Veileder om hvordan ernæringspåstander skal brukes
- begrepet sunn under overskriften «Bruk av begrepet normal» i kapittelet Kan ordlyden i den godkjente helsepåstanden varieres? .
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006, artikkel 10
Artikkel 10
Særlige vilkår
-
a. en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil, -
b. den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen, -
c. når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmiddelet, og -
d. en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder.
Kilde: Lovdata.no