Det er frivillig å bruke helsepåstander om næringsmidler. Når de brukes, må det imidlertid skje i samsvar med bestemmelsene i ernærings- og helsepåstandsforordningen. Denne veilederen gir dere en oversikt over hvordan dere bruker helsepåstander.
Reglene for bruk av helsepåstander gjelder all kommersiell kommunikasjon om næringsmidler i hele EØS-området. Med kommersiell kommunikasjon menes alle aktiviteter som fremmer salg av et næringsmiddel. Alle som på en eller annen måte er involvert i slik kommunikasjon, skal derfor følge reglene i ernærings- og helsepåstandsforordningen.
Regelverket skiller mellom ernærings- og helsepåstander. Derfor er det viktig å vite forskjellen på disse påstandene.
En helsepåstand sier noe om hvilken helsemessig gunstig effekt et næringsmiddel eller et stoff har på kroppen. Det er slike påstander vi tar for oss i denne veilederen.
En ernæringspåstand gir informasjon om hva et næringsmiddel innholder av energi, næringsstoffer eller andre stoffer. Hvis du skal bruke en ernæringspåstand, finner du veiledning i Veileder om hvordan ernæringspåstander skal brukes
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen)
En helsepåstand er enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at det er sammenheng mellom helse og en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler.
Selve definisjonen av helsepåstand gis i påstandsforordningen artikkel 2 punkt 2 nr. 5.
Begrepet helse er ikke definert i påstandsforordningen, men det er bred enighet mellom EU/EØS-landene om at begrepet skal forstås så bredt at alle angivelser eller antydninger til sammenhengen mellom et næringsmiddel og virkningen det har på kroppens funksjoner, inkludert allmenn helse og velferd, skal regnes som helsepåstander. Dette bekreftes også av en dom fra EU-domstolen, jf. EU-dom C-544/10. I dommen er det begrepet lettfordøyelig som er vurdert.
Andre eksempler kan, avhengig av den konteksten begrepet brukes, være ord og formuleringer som for eksempel
«sunt»
«god for deg»
«velgjørende»
«for ditt velbefinnende»
«oppkvikkende»
«får kroppen til å fungere optimalt»
«riktig drivstoff får kroppen i balanse»
«holder deg i balanse»
Ulike kategorier for helsepåstander
Helsepåstandene deles i ulike kategorier, som ofte navngis ut fra den artikkelen i påstandsforordningen de introduseres under.
Kategori
Regelverk
Forklaring
Eksempel på godkjent helsepåstand
Funksjonspåstand
Artikkel 13 nr. 1 bokstav a
Et næringsstoff eller annet stoff sin betydning for kroppens vekst, utvikling og funksjoner
Kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler
Funksjonspåstand
Artikkel 13 nr. 1 bokstav a
Et næringsstoff eller annet stoff sin betydning for kroppens vekst, utvikling og funksjoner
Rugfiber bidrar til normal tarmfunksjon
Funksjonspåstand
Artikkel 13 nr. 1 bokstav b
Psykologiske eller atferdsmessige funksjoner
Magnesium bidrar til normal psykologisk funksjon
Funksjonspåstand
Artikkel 13 nr. 1 bokstav c
Slanking, vektkontroll, redusert sultfølelse, økt metthetsfølelse eller reduksjon av kostholdets energiinnhold
Glukomannan bidrar til vekttap i forbindelse med inntak av energibegrenset kost
Reduksjon i risikofaktor for sykdom
Artikkel 14 nr. 1 bokstav a
Påstander knyttet til reduksjon i risikofaktor for sykdom
Betaglukan fra havre har vist seg å senke/redusere blodkolesterol. Høyt blodkolesterol er en risikofaktor i utviklingen av koronar hjertesykdom
Barns utvikling og helse
Artikkel 14 nr. 1 bokstav b
Påstander om barns utvikling og helse
Essensielle fettsyrer er nødvendige for barnets normale vekst og utvikling
Funksjonspåstand
Artikkel 13-påstander er funksjonspåstander som sier noe om et næringsstoff eller et annet stoffs betydning for kroppens vekst, utvikling og funksjoner, psykologiske eller atferdsmessige funksjoner eller betydning for slanking, vektkontroll, nedsatt sultfølelse, økt metthetsfølelse eller reduksjon av kostens energiinnhold.
Reduksjon i risikofaktor for sykdom
Artikkel 14 nr. 1 bokstav a-påstander er toleddede påstander som sier noe om et næringsstoff eller et annet stoffs betydning for reduksjon i en risikofaktor for sykdom.
Barns utvikling og helse
Artikkel 14 nr. 1 bokstav b-påstander omtaler påstander om barns utvikling og helse.
I tillegg regulerer påstandsregelverket også det som i artikkel 10 nr. 3, omtales som «henvisninger til allmenne, uspesifikke gunstige virkninger som et næringsstoff eller et næringsmiddel har på allmenn helse og velferd». De kalles ofte «uspesifikke helsepåstander» eller «artikkel 10 nr. 3-påstander». De skal ikke godkjennes, men kan bare brukes hvis de følges av en godkjent artikkel 13- eller 14-påstand som forklarer det mer generelle utsagnet.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 2 punkt 2 nr 5, artikkel 10 punkt 3 og artikkel 13 og 14
Artikkel 2 Definisjoner
1.
I denne forordning menes med:
a.
«næringsmidler», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» definisjonene i artikkel 2 og 3 nr. 3, 8 og 18 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet,1
b.
«kosttilskudd» definisjonen i direktiv 2002/46/EF,
c.
«deklarasjon av næringsinnhold», «protein», «karbohydrat», «sukkerarter», «fett», «mettede fettsyrer», «en-umettede fettsyrer», «flerumettede fettsyrer» og «kostfiber» definisjonene i direktiv 90/496/EØF,
d.
«merking» definisjonen i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF.
2.
Videre menes i denne forordning med:
1.
«påstand» ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, antyder eller gir inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper,
2.
«næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i vedlegget til direktiv 90/496/EØF, samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i én av disse gruppene,
3.
«annet stoff» et stoff som ikke er et næringsstoff, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt,
4.
«ernæringspåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at et næringsmiddel har særlige gunstige ernæringsmessige egenskaper som skyldes:
a.
den energi (kaloriinnhold) det
i.
tilfører,
ii.
tilfører i redusert eller økt mengde, eller
iii.
ikke tilfører, og/eller
b.
de næringsstoffene eller de andre stoffene som det
i.
inneholder,
ii.
inneholder i redusert eller økt forhold, eller
iii.
ikke inneholder,
5.
«helsepåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at det er en sammenheng mellom en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler og helse,
6.
«påstand om redusert sykdomsrisiko» enhver helsepåstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at inntak av en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler, i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av sykdom hos mennesker,
7.
«myndighet» Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, opprettet ved forordning (EF) nr. 178/2002.
Artikkel 10 Særlige vilkår
1. Helsepåstander er forbudt med mindre de oppfyller de allmenne kravene i kapittel II og de særlige kravene i dette kapittel, og er godkjent i samsvar med denne forordning og oppført på listene over godkjente påstander som fastsatt i artikkel 13 og 14.
2. Det er bare tillatt å framsette helsepåstander dersom følgende opplysninger framgår av merkingen, eller dersom det ikke finnes en slik merking, av pakningsutformingen og reklamen:
a.
en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil,
b.
den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen,
c.
når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmiddelet, og
d.
en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder.
3. Henvisninger til allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger som næringsstoffet eller næringsmiddelet har på allmenn helse og velferd, kan bare benyttes dersom de følges av en spesifikk helsepåstand som er oppført på listene som fastsatt i artikkel 13 eller 14.
4. Når det er relevant, skal det vedtas retningslinjer for gjennomføringen av denne artikkel etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 og om nødvendig i samråd med berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
Artikkel 13 Andre helsepåstander enn dem som viser til redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse
1. Helsepåstander som beskriver eller viser til:
a.
betydningen et næringsstoff eller et annet stoff har for kroppens vekst, utvikling og funksjoner, eller
b.
psykologiske og atferdsmessige funksjoner, eller
c.
med forbehold for direktiv 96/8/EF, slanking, vektkontroll, nedsatt sultfølelse eller økt metthetsfølelse eller reduksjon av energiinnholdet i kostholdet, og som er angitt i listen som fastsatt i nr. 3, kan framsettes uten å gjennomgå framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15-19, dersom de:
i.
bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, og
ii.
forstås fullt ut av en gjennomsnittsforbruker.
2. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2008 framlegge listene med påstandene nevnt i nr. 1, for Kommisjonen, sammen med vilkårene som gjelder for dem, og henvisninger til relevant vitenskapelig dokumentasjon.
3. Etter samråd med myndigheten, skal Kommisjonen innen 31. januar 2010 etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, vedta en fellesskapsliste med tillatte påstander som nevnt i nr. 1, og alle nødvendige vilkår for bruken av påstandene.
4. Alle endringer i listen nevnt i nr. 3, som bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 etter samråd med myndigheten, enten på Kommisjonens initiativ eller etter anmodning fra en medlemsstat.
5. Alle tilføyelser til listen over påstander nevnt i nr. 3, som bygger på nyutviklede vitenskapelige bevis og/eller inneholder en anmodning om sikring av data som er underlagt eiendomsrett, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 18, med unntak for påstander om barns utvikling og helse, som skal godkjennes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19.
Artikkel 14 Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse
► M1
1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
a.
påstand om redusert sykdomsrisiko,
b.
påstand om barns utvikling og helse.
◄ M1
2. I tillegg til de allmenne kravene i denne forordning og de særlige kravene i nr. 1, skal merkingen, eller dersom det ikke finnes noen merking, pakningsutformingen eller reklamen, ved påstander om redusert sykdomsrisiko, også inneholde en angivelse av at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
At en helsepåstand er godkjent av EU-kommisjonen, betyr ikke at næringsmiddelet eller stoffet i næringsmiddelet påstanden gjelder, er godkjent. Godkjenningen er verken en tillatelse til å markedsføre stoffet påstanden gjelder, en beslutning om hvorvidt stoffet kan brukes i næringsmidler, eller en klassifisering av et visst produkt som næringsmiddel. Slike forhold er regulert i andre EU/EØS-bestemmelser og/eller særskilte nasjonale bestemmelser, jf. punkt nr. 17 i fortalen til forordning (EU) 432/2012.
Det er altså bare påstanden, og ikke andre aspekter ved produktet som er gjenstand for godkjenningen.
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 10
Artikkel 10 Særlige vilkår
1. Helsepåstander er forbudt med mindre de oppfyller de allmenne kravene i kapittel II og de særlige kravene i dette kapittel, og er godkjent i samsvar med denne forordning og oppført på listene over godkjente påstander som fastsatt i artikkel 13 og 14.
2. Det er bare tillatt å framsette helsepåstander dersom følgende opplysninger framgår av merkingen, eller dersom det ikke finnes en slik merking, av pakningsutformingen og reklamen:
a.
en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil,
b.
den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen,
c.
når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmiddelet, og
d.
en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder.
3. Henvisninger til allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger som næringsstoffet eller næringsmiddelet har på allmenn helse og velferd, kan bare benyttes dersom de følges av en spesifikk helsepåstand som er oppført på listene som fastsatt i artikkel 13 eller 14.
4. Når det er relevant, skal det vedtas retningslinjer for gjennomføringen av denne artikkel etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 og om nødvendig i samråd med berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
Punkt nr. 17 i fortalen til forordning (EU) 432/2012
Tilsetting av stoffer eller bruk av stoffer i næringsmidler er regulert av særskilt unionsregelverk eller nasjonal lovgivning, og det samme gjelder for klassifisering av produkter som næringsmidler eller legemidler. En beslutning om en helsepåstand i henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006 som for eksempel oppføring på listen over tillatte påstander nevnt i artikkel 13 nr. 3 i nevnte forordning, utgjør verken en tillatelse til å markedsføre det stoffet påstanden gjelder, en beslutning om hvorvidt stoffet kan brukes i næringsmidler, eller en klassifisering av et visst produkt som næringsmiddel.
Det er bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert, og som kan forstås av en gjennomsnittforbruker, som kan godkjennes.
Dette finner dere i påstandsforordningen artikkel 5, artikkel 6 og artikkel 13, nr. 1.
En godkjenning innebærer at det stoffet påstanden handler om, er tilstrekkelig karakterisert, at det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom inntak av det aktuelle stoffet og den effekten som påstanden viser til, og at denne sammenhengen er helsemessig gunstig.
Når en virksomhet søker om å få godkjent en ny påstand, sendes søknaden til EUs vitenskapelige komité (EFSA) for vurdering. EFSA har nøye utvalgte kriterier for å vurdere de ulike kategoriene av helsepåstander og avgir en positiv eller negativ uttalelse om søknaden.
Etter at søknaden er vurdert av EFSA, er det EU-kommisjonen som enten gir en godkjenning eller et avslag.
Mer om begrepet "tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert"
Det er EFSA som vurderer om en påstand er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert, og EU-kommisjonen som avgjør om en påstand kan godkjennes eller ikke.Når dere bruker en påstand, må dere kunne dokumentere at den er tillatt, og at dere bruker den i tråd med de generelle kravene for bruk av påstander og bruksbetingelsene som gjelder for den spesifikke påstanden.
Helsepåstander kan bare godkjennes hvis de faller inn under en av kategoriene nevnt i artikkel 13, nr. 1 eller artikkel 14, nr. 1. Det vil si at en helsepåstand skal være relatert til en gunstig fysiologisk eller psykologisk effekt for å kunne bli godkjent.
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 5, 6, 13 og 14
Artikkel 5 Allmenne vilkår
1. Bruk av ernærings- og helsepåstander er bare tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt:
a.
Forekomsten, fraværet eller det reduserte innholdet i et næringsmiddel eller en næringsmiddelgruppe av et næringsstoff eller et annet stoff som påstanden gjelder, har vist seg å ha en gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
b.
Det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder:
i.
forekommer i sluttproduktet i en betydelig mengde som definert i Fellesskapets regelverk, eller når slike regler ikke finnes, i en mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis, eller
ii.
forekommer ikke eller forekommer i en redusert mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
c.
Når det er relevant, det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, foreligger i en form som kroppen kan utnytte.
d.
Den mengden av produktet som med rimelighet kan antas å bli inntatt, gir en betydelig mengde av det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, som definert i Fellesskapets regelverk eller når slike regler ikke finnes, en betydelig mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
e.
De særlige vilkårene i kapittel III eller IV, etter hva som er relevant, er oppfylt.
2. Bruk av ernærings- og helsepåstander skal bare være tillatt dersom gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden.
3. Ernærings- og helsepåstander skal gjelde næringsmidler som er konsumferdige i henhold til produsentens anvisninger.
Artikkel 6 Vitenskapelig dokumentasjon for påstander
1. Ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
2. En driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framsetter en ernærings- eller helsepåstand, skal underbygge bruken av påstanden.
3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan kreve at en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak eller en person som bringer et produkt i omsetning, framlegger all relevant dokumentasjon og alle relevante data som bekrefter at bestemmelsene i denne forordning overholdes.
Artikkel 13 Andre helsepåstander enn dem som viser til redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse
1. Helsepåstander som beskriver eller viser til:
a.
betydningen et næringsstoff eller et annet stoff har for kroppens vekst, utvikling og funksjoner, eller
b.
psykologiske og atferdsmessige funksjoner, eller
c.
med forbehold for direktiv 96/8/EF, slanking, vektkontroll, nedsatt sultfølelse eller økt metthetsfølelse eller reduksjon av energiinnholdet i kostholdet, og som er angitt i listen som fastsatt i nr. 3, kan framsettes uten å gjennomgå framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15-19, dersom de:
i.
bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, og
ii.
forstås fullt ut av en gjennomsnittsforbruker.
2. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2008 framlegge listene med påstandene nevnt i nr. 1, for Kommisjonen, sammen med vilkårene som gjelder for dem, og henvisninger til relevant vitenskapelig dokumentasjon.
3. Etter samråd med myndigheten, skal Kommisjonen innen 31. januar 2010 etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, vedta en fellesskapsliste med tillatte påstander som nevnt i nr. 1, og alle nødvendige vilkår for bruken av påstandene.
4. Alle endringer i listen nevnt i nr. 3, som bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 etter samråd med myndigheten, enten på Kommisjonens initiativ eller etter anmodning fra en medlemsstat.
5. Alle tilføyelser til listen over påstander nevnt i nr. 3, som bygger på nyutviklede vitenskapelige bevis og/eller inneholder en anmodning om sikring av data som er underlagt eiendomsrett, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 18, med unntak for påstander om barns utvikling og helse, som skal godkjennes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19.
Artikkel 14 Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse
► M1
1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
a.
påstand om redusert sykdomsrisiko,
b.
påstand om barns utvikling og helse.
◄ M1
2. I tillegg til de allmenne kravene i denne forordning og de særlige kravene i nr. 1, skal merkingen, eller dersom det ikke finnes noen merking, pakningsutformingen eller reklamen, ved påstander om redusert sykdomsrisiko, også inneholde en angivelse av at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
EU-kommisjonen informerer om godkjente og avslåtte helsepåstander på en egen nettside. Nettsiden gir også noe informasjon om søknader som av ulike grunner ikke er ferdigbehandlet.
EUs register over helsepåstander viser alle godkjente og ikke-godkjente helsepåstander, som en referansekilde, og for å sikre åpenhet for forbrukere og virksomheter. I dette registeret er det oppgitt betingelser for bruk av de godkjente påstandene og begrunnelser for de avslåtte påstandene.
En godkjent helsepåstand kan bare brukes når de spesifikke betingelsene for påstanden, de generelle betingelser for alle helsepåstander og de generelle prinsipper og betingelser som gjelder for alle påstander overholdes.
Nye godkjente eller avslåtte påstander blir tatt inn i det norske påstandsregelverket så fort som mulig etter at forordningene er vedtatt av EU-kommisjonen.
Selve forordningene blir fortløpende lagt til under punktet «Forordninger og vedtak» i påstandsforskriften og kan søkes opp via lovdata.no. Samtidig som dette skjer, publiserer vi Utenriksdepartementets oversettelse av de ulike påstandene med relevante bruksbetingelser på temasider om ernærings- og helsepåstander.
Hva gjelder i perioden fra en påstand er godkjent eller avslått i EU fram til den kommer i norsk regelverk?
Når EU-kommisjonen har godkjent en ny påstand, kan dere også bruke den på næringsmidler som skal selges i Norge.
Mattilsynet vil ikke overprøve de godkjenningene EU-kommisjonen har gitt. Dere må imidlertid kunne vise at den påstanden dere bruker, er godkjent i EU, og at det næringsmiddelet dere bruker påstanden om, inneholder den riktige formen av stoffet påstanden gjelder, i riktig mengde, og at markedsføringen for øvrig er i tråd med vilkårene for bruk av den aktuelle påstanden.
Påstander som blir avslått av EU-kommisjonen, er ulovlige både før og etter at avgjørelsen om avslag er tatt.
5. Artikkel 13-påstander
Beskrivelse av ulike funksjonspåstander finner du i påstandsforordningen artikkel 13, nr. 1.
Artikkel 13-påstandene beskriver eller viser til et næringsstoff eller et annet stoffs betydning for
a) vekst, utvikling og kroppens funksjoner
b) psykologiske eller atferdsmessige funksjoner
c) slanking, vektkontroll, redusert sultfølelse, økt metthetsfølelse eller reduksjon av kostens energiinnhold
Påstanden må også bygge på allment anerkjente vitenskapelige bevis og forstås fullt ut av en gjennomsnittforbruker.
Dere må kunne dokumentere at påstandene bygger på allment anerkjent bevis for at påstanden er gyldig
Dere kan anta at de påstandene dere finner oppført i EU-kommisjonens register over godkjente helsepåstander, bygger på allment anerkjente bevis. Dere må likevel være forberedt på å kunne dokumentere dette ved å legge fram beviser for at påstanden er godkjent, og vise at dere vet hva godkjenningen innebærer, og at dere har oppfylt alle kravene for bruk av påstanden.
Les mer om kravet til dokumentasjon i fortalepunkt nr. 17, veiledning til artikkel 6 i kapittel 3.5 i Veiledning om bruk av ernæringspåstander og helsepåstander. Merk deg at PDF-versjonen av veiledningen etter hvert skal erstattes av en ny nettside.
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), fortalepunkt 17
Det er først og fremst vitenskapelig dokumentasjon som bør tas i betraktning ved bruken av ernærings- og helsepåstander, og driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som benytter påstandene, bør dokumentere dem. En påstand bør dokumenteres vitenskapelig, idet det tas hensyn til alle tilgjengelige vitenskapelige opplysninger og ved en avveining av bevisene.
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 6
Artikkel 6 Vitenskapelig dokumentasjon for påstander
1. Ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
2. En driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framsetter en ernærings- eller helsepåstand, skal underbygge bruken av påstanden.
3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan kreve at en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak eller en person som bringer et produkt i omsetning, framlegger all relevant dokumentasjon og alle relevante data som bekrefter at bestemmelsene i denne forordning overholdes.
Påstanden må være forståelig for gjennomsnittforbrukeren
Kravet om at påstandene skal kunne forstås fullt ut av en gjennomsnittforbruker, henger sammen med forbudet mot å villede forbrukeren, jf. artikkel 3 i påstandsforordningen og artikkel 7 i matinformasjonsforordningen.
I noen tilfeller har det vist seg at ordlyden i en godkjent påstand er relativt teknisk formulert, og at den derfor kan være vanskelig å forstå for den såkalte gjennomsnittforbrukeren. Derfor er det åpnet for at ordlyden kan endres noe, men da bare på en slik måte at påstanden fremdeles betyr eksakt det samme som det som formidles i den godkjente ordlyden.
Les mer om variasjon i ordlyd i kapittelet "Kan ordlyden i den godkjente helsepåstanden varieres?"
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 3
Artikkel 3 Allmenne prinsipper for alle påstander
Ernærings- og helsepåstander kan bare benyttes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som bringes i omsetning i Fellesskapet, dersom de er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
Med forbehold for direktiv 2000/13/EF og 84/450/EØF, skal ernærings- og helsepåstandene ikke:
a.
være uriktige, tvetydige eller villedende,
b.
reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet,
c.
oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel,
d.
angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Unntak for næringsstoffer som ikke kan fås i tilstrekkelige mengder gjennom et balansert og variert kosthold, herunder vilkårene for bruken av dem, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, idet det tas hensyn til de særlige vilkårene som gjelder i medlemsstatene,
e.
vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren, enten i teksten eller gjennom bilder, grafikk eller symboler.
Forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen), artikkel 7
Artikkel 7 God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a.
med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b.
ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c.
ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d.
ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
a.
reklame,
b.
presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Artikkel 14-påstander beskriver eller viser til reduksjon i en risikofaktor for sykdom eller barns utvikling og helse.
Artikkel 14 nr. 1 gjelder altså både påstander om reduksjon i en risikofaktor for sykdom og påstander om barns utvikling og helse. Selve definisjonen av «påstand om redusert sykdomsrisiko» gis i artikkel 2 punkt 2 nr. 6.
Kravet om at påstandene skal bygge på allment anerkjente vitenskapelige bevis og forstås fullt ut av en gjennomsnittforbruker for å kunne godkjennes, gjelder også for artikkel 14-påstandene selv om det ikke formuleres i selve artikkelen på samme måte som det gjøres for artikkel 13-påstandene.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 2 og 14
Artikkel 2 Definisjoner
1.
I denne forordning menes med:
a.
«næringsmidler», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» definisjonene i artikkel 2 og 3 nr. 3, 8 og 18 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet,1
b.
«kosttilskudd» definisjonen i direktiv 2002/46/EF,
c.
«deklarasjon av næringsinnhold», «protein», «karbohydrat», «sukkerarter», «fett», «mettede fettsyrer», «en-umettede fettsyrer», «flerumettede fettsyrer» og «kostfiber» definisjonene i direktiv 90/496/EØF,
d.
«merking» definisjonen i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF.
2.
Videre menes i denne forordning med:
1.
«påstand» ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, antyder eller gir inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper,
2.
«næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i vedlegget til direktiv 90/496/EØF, samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i én av disse gruppene,
3.
«annet stoff» et stoff som ikke er et næringsstoff, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt,
4.
«ernæringspåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at et næringsmiddel har særlige gunstige ernæringsmessige egenskaper som skyldes:
a.
den energi (kaloriinnhold) det
i.
tilfører,
ii.
tilfører i redusert eller økt mengde, eller
iii.
ikke tilfører, og/eller
b.
de næringsstoffene eller de andre stoffene som det
i.
inneholder,
ii.
inneholder i redusert eller økt forhold, eller
iii.
ikke inneholder,
5.
«helsepåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at det er en sammenheng mellom en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler og helse,
6.
«påstand om redusert sykdomsrisiko» enhver helsepåstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at inntak av en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler, i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av sykdom hos mennesker,
7.
«myndighet» Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, opprettet ved forordning (EF) nr. 178/2002.
Artikkel 14 Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse
► M1
1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
a.
påstand om redusert sykdomsrisiko,
b.
påstand om barns utvikling og helse.
◄ M1
2. I tillegg til de allmenne kravene i denne forordning og de særlige kravene i nr. 1, skal merkingen, eller dersom det ikke finnes noen merking, pakningsutformingen eller reklamen, ved påstander om redusert sykdomsrisiko, også inneholde en angivelse av at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
6.1 Helsepåstander om reduksjon i en risikofaktor for sykdom
Artikkel 14, nr. 1, bokstav a)-påstander om redusert sykdomsrisiko er definert som: «enhver helsepåstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at inntak av en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler, i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av sykdom hos mennesker.»
Vær oppmerksom på at dette er påstander om reduksjon i en risikofaktorfor sykdom – ikke om redusert sykdomsrisiko.
Eksempel: påstanden skal vise til en risikofaktor og ikke til en sykdom
Tillatt: Kalsium bidrar til å redusere tapet av beinmineral hos postmenopausale kvinner. Lav beinmineraltetthet er en risikofaktor for osteoporoserelaterte beinbrudd.Ikke tillatt: Kalsium reduserer risikoen for osteoporoserelaterte beinbrudd.
Alle godkjente artikkel 14, nr. 1, bokstav a)-påstander består altså av to setninger som alltid skal presenteres sammen. Den første beskriver effekten ut fra en risikofaktor, og den andre beskriver sammenhengen mellom denne risikofaktoren og sykdom.
Utover dette er det forbudt å tillegge næringsmidler egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper. Dette er nedfelt, med denne ordlyden, i matinformasjonsforordningen artikkel 7, nr. 3. Tilsvarende bestemmelse, men med en litt annen formulering, gis også i kosttilskuddforskriften § 6.
Utsagn om slike forhold kalles ofte medisinske påstander.
Forskjellen på en artikkel 14, nr. 1, bokstav a)-påstand (lovlig) og en såkalt medisinsk påstand (forbudt å bruke om næringsmidler) ligger i at førstnevnte helt konkret gjelder påstander om reduksjon i en risikofaktor for utviklingen av en sykdom, og ikke forebygging, behandling eller helbredelse av en sykdom i seg selv.
Dere må alltid informere om at sykdommen kan ha flere risikofaktorer
Hvis dere bruker en påstand om reduksjon i en risikofaktor for sykdom, må dere også opplyse om at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
Eksempel – riktig og feil bruk av påstander om reduksjon i en risikofaktor for sykdom
Riktig bruk 1
Produkt: Margarin med sterolerPåstand: Margarin X inneholder plantesteroler. Plantesteroler har vist seg å redusere kolesterolinnholdet i blodet. Et høyt kolesterolinnhold er en av risikofaktorene for utviklingen av koronar hjertesykdom. Andre risikofaktorer kan være høyt blodtrykk, røyking, overvekt m.m.
Riktig bruk 2
Produkt: Havregrøt med betaglukanPåstand: Havregrøten inneholder betaglukan. Betaglukan fra havre har vist seg å senke blodkolesterolet. Høyt blodkolesterol er en risikofaktor i utviklingen av koronar hjertesykdom. Andre risikofaktorer kan være høyt blodtrykk, røyking og overvekt.
Feil bruk 1
Produkt: Havregrøt med betaglukanPåstand: Godt for hjertet. Havregrøten inneholder betaglukan som reduserer kolesterol i blodet.
Feil bruk 2
Produkt: Havregrøt med betaglukanPåstand: Havregrøt reduserer kolesterol i blodet og er godt for hjertet.
Forordning (EF) nr. 1924/2006, artikkel 14, nr. 1, bokstav a)
Artikkel 14 Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse
► M1
1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
a.
påstand om redusert sykdomsrisiko,
b.
påstand om barns utvikling og helse.
◄ M1
2. I tillegg til de allmenne kravene i denne forordning og de særlige kravene i nr. 1, skal merkingen, eller dersom det ikke finnes noen merking, pakningsutformingen eller reklamen, ved påstander om redusert sykdomsrisiko, også inneholde en angivelse av at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a.
med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b.
ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c.
ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d.
ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
a.
reklame,
b.
presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Kosttilskudd skal merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av kosttilskudd å påstå eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler.
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomsymptomer eller smerter.
Hvis dere vil bruke en helsepåstand som viser spesifikt til en effekt hos barn, må den være godkjent som en artikkel 14, nr. 1, bokstav b)-påstand.
Mange av de godkjente artikkel 13-påstandene, særlig funksjonspåstandene som viser til vekst, utvikling og kroppens funksjoner, gjelder for hele befolkningen, også barn. Dette gir ikke rett til å bruke ordlyden til å vise spesifikt til barns vekst og utvikling. Dette er også beskrevet i EU-kommisjonens veileder fra 2007 (food.ec.europa.eu).
Påstanden skal altså finnes i EU-kommisjonens register som en godkjent artikkel 14, nr. 1, bokstav b)-påstand for at det skal være mulig å vise spesifikt til en effekt hos barn.
Begrepet barn defineres ikke i påstandsforordningen, men ut fra EUs veileder til forordningen fra 2007, bør barn forstås som personer som fremdeles er i vekst, altså personer i alderen 0–18 år. Dette vil imidlertid måtte avgjøres fra sak til sak, men må være i tråd med måten man forstår begrepet på i andre deler av næringsmiddelregelverket.
I forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger defineres spedbarn som barn under 12 måneder og småbarn som barn mellom 1 og 3 år. Spedbarn og småbarn er en undergruppe av barn og er omfattet av artikkel 14, nr. 1, bokstav b) i påstandsforordningen.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 artikkel 14, nr. 1, bokstav b)
Artikkel 14 Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse
► M1
1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
a.
påstand om redusert sykdomsrisiko,
b.
påstand om barns utvikling og helse.
◄ M1
2. I tillegg til de allmenne kravene i denne forordning og de særlige kravene i nr. 1, skal merkingen, eller dersom det ikke finnes noen merking, pakningsutformingen eller reklamen, ved påstander om redusert sykdomsrisiko, også inneholde en angivelse av at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
7. Dere må vite forskjellen på artikkel 13- og artikkel 14 nr. 1 bokstav a-påstander
Det er viktig for dere å vite når dere bruker en artikkel 13-påstand og når dere bruker en artikkel 14 nr. 1 bokstav a-påstand. Grunnen er blant annet at det er flere spesifikke merkekrav ved bruk av artikkel 14 nr. 1 bokstav a-påstander.
Det finnes noen gråsoner der det er vanskelig å avgjøre hvor en påstand hører hjemme. Dette gjelder for eksempel påstander som handler om å opprettholde et normalt kolesterolnivå i blodet. Er dette en funksjonspåstand (artikkel 13) eller, fordi den viser til en faktor som er knyttet til risiko for hjerteinfarkt (sykdom), en påstand om reduksjon i en risikofaktor for sykdom (artikkel 14)?
EU-kommisjonen klargjorde i sin veileder fra 2007 at når en påstand omhandler en risikofaktor for sykdom uten å angi eller antyde at denne risikofaktoren reduseres, er det en artikkel 13-påstand. Når påstanden formuleres slik at den viser til en reduksjon i denne risikofaktoren, er det en artikkel 14, nr. 1, bokstav a)-påstand.
«Fytosteroler/-stanoler bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet» (jf. forordning (EU) 432/2012).
«Betaglukaner bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet» (jf. forordning (EU) 432/2012).
Artikkel 14 (nr. 1 a)
«Det er påvist at fytosteroler/fytostanolestere senker/reduserer blodkolesterolet. Høyt blodkolesterol er en risikofaktor i utviklingen av koronar hjertesykdom» (jf. forordning (EU) 686/2014).
«Betaglukan fra bygg har vist seg å senke/redusere blodkolesterolet. Høyt blodkolesterol er en risikofaktor i utviklingen av koronar hjertesykdom» (jf. forordning (EU) 1048/2012).
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006, artikkel 13 og 14
Artikkel 13 Andre helsepåstander enn dem som viser til redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse
1. Helsepåstander som beskriver eller viser til:
a.
betydningen et næringsstoff eller et annet stoff har for kroppens vekst, utvikling og funksjoner, eller
b.
psykologiske og atferdsmessige funksjoner, eller
c.
med forbehold for direktiv 96/8/EF, slanking, vektkontroll, nedsatt sultfølelse eller økt metthetsfølelse eller reduksjon av energiinnholdet i kostholdet, og som er angitt i listen som fastsatt i nr. 3, kan framsettes uten å gjennomgå framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15-19, dersom de:
i.
bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, og
ii.
forstås fullt ut av en gjennomsnittsforbruker.
2. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2008 framlegge listene med påstandene nevnt i nr. 1, for Kommisjonen, sammen med vilkårene som gjelder for dem, og henvisninger til relevant vitenskapelig dokumentasjon.
3. Etter samråd med myndigheten, skal Kommisjonen innen 31. januar 2010 etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, vedta en fellesskapsliste med tillatte påstander som nevnt i nr. 1, og alle nødvendige vilkår for bruken av påstandene.
4. Alle endringer i listen nevnt i nr. 3, som bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 etter samråd med myndigheten, enten på Kommisjonens initiativ eller etter anmodning fra en medlemsstat.
5. Alle tilføyelser til listen over påstander nevnt i nr. 3, som bygger på nyutviklede vitenskapelige bevis og/eller inneholder en anmodning om sikring av data som er underlagt eiendomsrett, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 18, med unntak for påstander om barns utvikling og helse, som skal godkjennes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19.
Artikkel 14 Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse
► M1
1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
a.
påstand om redusert sykdomsrisiko,
b.
påstand om barns utvikling og helse.
◄ M1
2. I tillegg til de allmenne kravene i denne forordning og de særlige kravene i nr. 1, skal merkingen, eller dersom det ikke finnes noen merking, pakningsutformingen eller reklamen, ved påstander om redusert sykdomsrisiko, også inneholde en angivelse av at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
8. Artikkel 10 nr. 3-påstander: uspesifikke utsagn
Slike utsagn blir av mange kalt «uspesifikke helsepåstander».
Hvis dere ønsker å gjøre ordlyden i en helsepåstand lettere å forstå for forbrukeren, kan dere på visse vilkår supplere med mindre spesifikke utsagn, som for eksempel «godt for hjertet».
EU-kommisjonen kaller dette «enkle, innbydende utsagn som viser til et næringsmiddels allmenne, uspesifikke gunstige virkning på allmenn helse og velferd».
Slike uspesifikke utsagn etter artikkel 10, nr. 3 kalles også uspesifikke helsepåstander eller ”artikkel 10-3-påstander. De trenger ingen forhåndsgodkjenning, men kan ikke stå alene.
Et slikt uspesifikt utsagn må alltid følges av en spesifikk helsepåstand fra listen over godkjente helsepåstander. Den godkjente påstanden bør stå ved siden av eller rett etter det uspesifikke utsagnet.
Videre må det uspesifikke utsagnet og den godkjente helsepåstanden være tilstrekkelig relatert til hverandre. Det er deres ansvar som næringsmiddelvirksomhet å dokumentere sammenhengen mellom påstandene. Dere må også kunne svare på hvordan den spesifikke godkjente påstanden forklarer det uspesifikke utsagnet. For eksempel: Hvorfor er et næringsmiddel «godt for magen»? I tillegg må dere kunne forklare hvorfor og hvordan det å si «sunt for kroppen» eller «styrker skjelettet» gjør det enklere for forbrukeren å forstå hva den godkjente påstanden egentlig betyr. Dette vil måtte avgjøres fra sak til sak og blir sett i sammenheng med den øvrige merkingen og markedsføringen av næringsmiddelet.
Også i dom C-524/18 fra den europeiske unions domstol, sies det at det må foreligge en innholdsmessig sammenheng mellom den uspesifikke og den spesifikke helsepåstanden. Denne sammenhengen må være slik at innholdet i den uspesifikke påstanden understøttes av den spesifikke. Det sies også i dommen at uttrykket «ledsages av» i denne bestemmelsen både skal forstås ut fra et materielt og visuelt aspekt.
De uspesifikke utsagnene som er omfattet av artikkel 10 nr.3, er kjennetegnet ved at de ikke er så lette å definere. Det kan være mange stoff og mange egenskaper ved et næringsmiddel som gjør det «godt for magen».
Les mer om hvilken grad av sammenheng det skal være mellom en uspesifikk helsepåstand og den spesifikke helsepåstanden som skal følge den uspesifikke, i tekstboksen «Nærmere om (svært abstrakte) uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr.3 lenger ned på denne siden.
Legg spesielt merke til at dere ikke oppfyller kravene i påstandsforordningen hvis dere lar det uspesifikke utsagnet følges av en ernæringspåstand. Det er kun godkjente helsepåstander som kan brukes sammen med slike uspesifikke utsagn.
Eksempel: akseptabel bruk
Tabellen under viser eksempler på akseptabel bruk av uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr. 3.
Godkjent helsepåstand
Akseptabelt uspesifikt utsagn
Kommentar
EPA og DHA bidrar til hjertets normale funksjon.
Godt for hjertet
Den godkjente påstanden gjelder hjertets funksjon, og det er greit å bruke formuleringen «godt for hjertet» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av EPA og DHA.
Proteiner bidrar til å opprettholde normale knokler.
Bidrar til normal benbygning
Mattilsynet har i en konkret sak avgjort at «benbygning» kan brukes som et synonym til «knokler» på norsk.
Kalsium bidrar til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt.
Godt for fordøyelsen
Den godkjente påstanden gjelder opprettholdelse av normal fordøyelse, og det er greit å bruke formuleringen «godt for fordøyelsen» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen, som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av kalsium.
Fosfor bidrar til å opprettholde normale tenner.
Godt for tennene
Den godkjente påstanden gjelder opprettholdelse av normale tenner, og det er greit å bruke formuleringen «godt for tennene» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen, som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av fosfor – uten at funksjonen i forhold til den godkjente påstanden utvides.
Fiber fra rug bidrar til normal tarmfunksjon.
Holder tarmen i gang
Den godkjente påstanden gjelder tarmens funksjon, og det er greit å bruke formuleringen «holder tarmen i gang» i nær tilknytning til den godkjente påstanden for å framheve denne egenskapen, som næringsmiddelet har på grunn av innholdet av kostfiber fra rug – uten at funksjonen i forhold til den godkjente påstanden utvides.
Eksempel: ikke akseptabel bruk
Tabellen under viser eksempler på ikke akseptabel bruk av uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr. 3.
Godkjent helsepåstand
Ikke akseptabel bruk av uspesifikt utsagn
Kommentar
DHA og EPA bidrar til å opprettholde normale triglyseridnivåer i blodet.
Godt for hjertet
Den godkjente påstanden gjelder triglyseridnivåene i blodet og handler ikke om hjertet. En henvisning til hjertet vil være villedende og dermed ikke tillatt.
Dette gjelder selv om triglyseridnivået i blodet i ytterste konsekvens også vil kunne ha betydning for hjertehelsen. Koplingen blir for fjern.
Tiamin bidrar til normal energiomsetning.
Godt for midjen
Det er ingen innlysende sammenheng mellom påstandene.
Kobber bidrar til normal hudpigmentering.
Godt for huden
«Godt for huden» er et videre begrep enn hudpigmentering. Den godkjente påstanden handler om pigmentering av huden (hudens evne til å bli brun), og å
henvise generelt til huden vurderes derfor som for upresist.
Polyfenoler bidrar til å beskytte fettstoffer i blodet mot oksidativt stress (olivenolje).
Beskytter kroppen mot oksidativt stress
Den godkjente påstanden handler om blodet. Å henvise generelt til kroppen vurderes derfor å være for upresist.
Proteiner bidrar til å opprettholde normale knokler.
God benhelse
God benhelse avviker for mye og virker forsterkende i forhold til «normale knokler». I begrepet benhelse inngår blant annet forhold rundt muskulatur og blodgjennomstrømming i bena, og det går lenger enn å fastslå at protein bidrar til å opprettholde normale knokler.
Bilder, symboler og logoer kan også være helsepåstander
Også bilder, symboler og logoer som på en eller annen måte viser til helse, kan betraktes som uspesifikke utsagn omfattet av artikkel 10 nr. 3.
Eksempel: bilder kan også være omfattet av artikkel 10 nr. 3
Et bilde av en slank dame med et målebånd rundt midjen kan indikere at produktet har en slankende effekt.
En logo formet som et hjerte vil antyde at produktet har en gunstig effekt på hjertet.
Dette vil også kunne gjelde ulike helseorganisasjoners logoer. Hvis dere bruker en logo på en slik måte at det kan oppfattes som om et næringsmiddel har egenskaper som er gunstige for helsen, må det betraktes som en artikkel 10 (punkt 3)-påstand.
Logoen må derfor følges av en spesifikk godkjent helsepåstand som forklarer sammenhengen. Dette gjelder også dersom logoen uttrykker en mer generell anbefaling fra en helseorganisasjon.
Vær imidlertid oppmerksom de særskilte bestemmelsene om bruk av anbefalinger fra myndigheter, organisasjoner eller enkeltpersoner på helsefeltet, som omtales i påstandsforordningens artikkel 11 og artikkel 12.
Helsepåstander der begrepene «probiotika», «prebiotika» eller «antioksidanter» brukes
I 2007 definerte EU-kommisjonen i sin veileder om bruk av ernærings- og helsepåstander, at påstander som «inneholder probiotika, inneholder prebiotika eller inneholder antioksidanter» er helsepåstander, selv om det ved første øyekast kan se ut som ernæringspåstanden «inneholder [navn på næringsstoff eller annet stoff]». Dette er fordi begreper som probiotika, prebiotika og antioksidant viser til en effekt på kroppen og ikke bare til innhold av et næringsstoff.
Hvis det er godkjent en helsepåstand etter artikkel 13 eller artikkel 14 om en spesifikk probiotikastamme, prebiotika eller antioksidant, kan denne brukes. Hvis det ikke finnes slike godkjente påstander etter artikkel 13 eller artikkel 14, kan begrepene heller ikke brukes som eller inngå i uspesifikke utsagn omfattet av artikkel 10, nr. 3, eller brukes som varemerker, handelsbetegnelser eller som del av fantasinavn etter artikkel 1, nr. 3.
Nærmere om (svært abstrakte) uspesifikke utsagn etter artikkel 10 nr. 3
På grunn av sin mer generelle karakter kan de uspesifikke utsagnene etter artikkel 10 nr. 3 lett misforstås eller mistolkes, og de skal derfor alltid følges av en spesifikk godkjent helsepåstand. Kommisjonens veileder til artikkel 10 fastslår at: «Den spesifikke påstanden fra listen over tillatte helsepåstander bør ha en sammenheng med den allmenne henvisningen. "Når denne henvisningen blir mer generell, for eksempel "for god helse", kan det tenkes at flere helsepåstander fra listen over tillatte helsepåstander kan ledsage henvisningen.» (vår utheving). Den allmenne, uspesifikke henvisningen skal være tilstrekkelig relatert til («bør ha en sammenheng med») den spesifikke godkjente helsepåstanden. Hva «bør ha en sammenheng med» innebærer, må vurderes fra sak til sak.
Mattilsynet mener at det vil kunne stilles ulike krav til den graden av sammenheng det skal være mellom det uspesifikke utsagnet og den påfølgende spesifikke godkjente helsepåstanden, avhengig av hvor konkret eller abstrakt det uspesifikke utsagnet er. I tilfeller der det uspesifikke utsagnet er veldig abstrakt, slik som i eksempelet «for god helse» i EU-kommisjonens veileder, vil man kunne godta flere ulike spesifikke helsepåstander.
Dersom det uspesifikke utsagnet mer konkret viser til kroppen, kroppslige funksjoner eller fysiologiske aspekter, slik som for eksempel «godt for magen», vil det imidlertid kunne vurderes som ikke tilfredsstillende å kople dette mot en spesifikk godkjent helsepåstand om for eksempel passasjehastighet i tarmen eller om avføringsvolum, fordi forbrukeren med begrepet magen like gjerne kan tenke på magesekken, fravær av luftsmerter eller hva som helst annet som har med de indre organene i mageregionen å gjøre. Oppslag på ordet mage i www.snl.no (Store Norske Leksikon) gir for eksempel svaret: «Se magesekken».
Nærmere om begrepet sunn
I Norge har det vært vanlig å bruke ulike varianter av begrepet sunn aktivt i markedsføringen av næringsmidler.
Eksempler: Sunn, sunt og godt, sunnere, sunnhet til folket, sunnhet og helse, for din sunnhet, for en sunnere tilværelse.
Mattilsynets tolkning er at sunn, og ulike utsagn der sunn inngår, er uspesifikke utsagn som faller inn under artikkel 10, nr. 3, og at de dermed er helsepåstander. De er uspesifikke helsepåstander som skal etterfølges av en godkjent helsepåstand. Begrepet sunn eller varianter av det gir i seg selv ingen opplysninger om innhold av energi, næringsstoffer eller andre stoffer. Begrepet er derfor ikke omfattet av definisjonen for ernæringspåstander og er ikke ernæringspåstander.
Vi begrunner dette på følgende måte:
Begrepet påstand defineres i påstandsforordningen som «ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, antyder eller gir inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper» (vår utheving). Etter vår mening vil man ved å bruke formuleringer som sunnere eller sunt antyde eller gi inntrykk av at næringsmiddelet de brukes om, har særlige egenskaper. Dersom dere framhever eller karakteriserer en matvare som sunn eller sunnere, sier dere samtidig at denne matvaren her en særlig egenskap sammenlignet med en tilsvarende matvare uten denne egenskapen.
I Storbritannias veileder til påstandsforordningen tolkes det tilsvarende begrepet healthy som et ikke-spesifikt utsagn etter artikkel 10 nr.3. : «Article 10(3) of the Regulation puts in place special requirements for claims about general, non-specific benefits of the nutrient or food for overall good health or health-related well-being, such as ‘good for you’ or ‘healthy’. These claims […] may only be used if […] accompanied by an authorised claim that is included in the EU Register. The product would have to meet the criteria of use of the accompanying claim.» (Gov.UK, Department of Health: Nutrition and health claims, Guidance to compliance with Regulation (EC) 1924/2006 on nutrition and health claims made on foods, version 2, November 2011, Chapter. 6.1).
Mattilsynet er av den oppfatningen at også en gjennomsnittforbruker i Norge vil oppfatte at begreper som sunnere og sunt i seg selv antyder eller gir inntrykk av at et næringsmiddel har særlige egenskaper knyttet til helse, og at bruken dermed omfattes av påstandsforordningens artikkel 10, nr. 3.
forutsetningene for bruk av slike uspesifikke utsagn som er omtalt her i EU-kommisjonens retningslinje til artikkel 10. Det er denne retningslinjen det vises til i artikkel 10, nr. 4 i påstandsforordningen
1. Helsepåstander er forbudt med mindre de oppfyller de allmenne kravene i kapittel II og de særlige kravene i dette kapittel, og er godkjent i samsvar med denne forordning og oppført på listene over godkjente påstander som fastsatt i artikkel 13 og 14.
2. Det er bare tillatt å framsette helsepåstander dersom følgende opplysninger framgår av merkingen, eller dersom det ikke finnes en slik merking, av pakningsutformingen og reklamen:
a.
en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil,
b.
den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen,
c.
når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmiddelet, og
d.
en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder.
3. Henvisninger til allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger som næringsstoffet eller næringsmiddelet har på allmenn helse og velferd, kan bare benyttes dersom de følges av en spesifikk helsepåstand som er oppført på listene som fastsatt i artikkel 13 eller 14.
4. Når det er relevant, skal det vedtas retningslinjer for gjennomføringen av denne artikkel etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 og om nødvendig i samråd med berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
Her får dere en oversikt over helsepåstander som alltid er forbudte å bruke.
Noen påstander er aldri lov å bruke. Dette er
såkalte medisinske påstander, det vil si påstander som tillegger næringsmidler egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker, eller skaper inntrykk av slike egenskaper
påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar et visst næringsmiddel
påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt
påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger, helsepersonell og (med visse unntak) ulike helseorganisasjoner
helsepåstander om drikkevarer med et høyere alkoholinnhold enn 1,2 % vol.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 4 nr. 3 og artikkel 12
Artikkel 4 Vilkårene for bruk av ernærings- og helsepåstander
1. Senest 19. januar 2009 skal Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, fastsette særlige ernæringsprofiler, herunder unntak, som næringsmidler eller visse næringsmiddelgrupper skal overholde for å være forsynt med ernærings- og helsepåstander, samt vilkårene ved bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler eller næringsmiddelgrupper med hensyn til ernæringsprofilene.
Ernæringsprofilene for næringsmidler og/eller visse næringsmiddelgrupper skal fastsettes idet det særlig tas hensyn til:
a.
mengdene av visse næringsstoffer og andre stoffer i næringsmiddelet som fett, mettede fettsyrer, transfettsyrer, sukkerarter og salt/natrium,
b.
næringsmiddelets (eller næringsmiddelgruppenes) rolle og betydning for og bidrag til kostholdet for befolkningen generelt, eller dersom det er relevant, for visse risikogrupper, herunder barn,
c.
den samlede ernæringsmessige sammensetningen av næringsmiddelet og forekomsten av næringsstoffer som er vitenskapelig anerkjent å ha en helsevirkning.
Ernæringsprofilene skal bygge på vitenskapelig kunnskap om kosthold og ernæring, og deres sammenheng med helse.
Ved fastsettelse av ernæringsprofilene skal Kommisjonen anmode myndigheten om innen tolv måneder å gi relevante vitenskapelige råd, særlig med hensyn til:
i.
om profilene bør fastsettes for næringsmidler generelt og/eller næringsmiddelgrupper,
ii.
valget av og avveiningen mellom næringsstoffer som skal tas i betraktning,
iii.
valget av referansemengde/-grunnlag for profilene,
iv.
framgangsmåten for beregning av profilene, og
v.
gjennomførbarhet og prøving av et foreslått system.
Ved fastsettelse av ernæringsprofilene skal Kommisjonen rådspørre berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
Ernæringsprofilene og deres vilkår for bruk skal ajourføres for å ta hensyn til den vitenskapelige utviklingen på området, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, og etter samråd med berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
2. Som unntak fra nr. 1 skal ernæringspåstander:
a.
om reduksjon av fett, mettede fettsyrer, transfettsyrer, sukkerarter og salt/natrium være tillatt uten henvisning til en profil for det eller de bestemte næringsstoffene som påstanden gjelder, forutsatt at de oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning,
b.
være tillatt selv om et enkelt næringsstoff overskrider ernæringsprofilen, forutsatt at opplysninger er angitt om det bestemte næringsstoffet i nærheten av, på samme side og like iøynefallende som påstanden. Opplysningen skal formuleres slik: «Høyt innhold av [ ...* ] ».
3. For drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol skal det ikke brukes helsepåstander.
For drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol skal det bare brukes ernæringspåstander som viser til et lavt alkoholinnhold eller et redusert alkohol- eller energiinnhold.
4. Dersom det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser om ernæringspåstander som viser til et lavt alkoholinnhold, eller et redusert innhold eller fravær av alkohol eller energi i drikkevarer som vanligvis inneholder alkohol, kan relevante nasjonale regler få anvendelse i samsvar med traktatens bestemmelser.
5. Andre næringsmidler eller næringsmiddelgrupper enn dem som er nevnt i nr. 3, for hvilke ernærings- eller helsepåstander skal begrenses eller forbys, kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, og i lys av vitenskapelige data.
Artikkel 12 Begrensninger i bruken av visse helsepåstander
Følgende helsepåstander er ikke tillatt:
a.
påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar næringsmiddelet,
b.
påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt,
c.
påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger eller helsepersonell og andre organisasjoner som ikke er nevnt i artikkel 11.
Såkalte medisinske påstander kan bare brukes om legemidler, og er dermed forbudte å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.
Betegnelsen medisinsk påstand er ikke et legaldefinert begrep hverken i legemiddel- eller næringsmiddelregelverket, men brukes som «kortnavn» for å omtale påstander som tillegger næringsmidler egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skaper inntrykk av slike egenskaper.
Selv om det ikke er nevnt i påstandsforordningen, kan slike påstander bare brukes om legemidler, og er dermed forbudte å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.
Dette er nedfelt i både legemiddelloven, matinformasjonsforordningen og kosttilskuddforskriften.
Legemiddelloven § 20
«Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff, droge eller preparat som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr […]»
Matinformasjonsforordningen, artikkel 7 (punkt 3)
«[…],skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling og helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.».
Kosttilskuddforskriften § 6
«Deterikketillattimerkingellermarkedsføringå påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter.».
Bruk av slike såkalte medisinske påstander om næringsmidler, inkludert kosttilskudd, er dermed forbudt, og gjelder både merking, markedsføring og reklame for næringsmidlet.
Eksempel: såkalt medisinsk påstand
Et kjøttprodukt som er påført følgende påstander: «[...], reduserer/fjerner betennelser som f.eks. leddgikt» og «kan fjerne diabetes type 2».Dette bryter med bestemmelsene i matinformasjonsforordningen artikkel 7 nr. 3, om at næringsmidler ikke kan merkes med at de har egenskaper som kan forebygge, behandle eller helbrede sykdom hos mennesker.
Det er ikke alltid lett å avgjøre om en påstand, formet som en setning eller et enkeltstående ord, gir uttrykk for forebygging, behandling eller helbredelse.
Det er Direktoratet for medisinske produkter som er ansvarlig myndighet for legemidler, og i 2003 utarbeidet et utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, en rapport til hjelp for å avgjøre hvilke påstander som omfattes av legemiddellovens § 20, og derfor bare kan brukes om legemidler. Rapporten inneholder blant annet en påstandsliste til hjelp for klassifisering av legemidler (Syselista). Listen ble utvidet med en supplerende påstandsliste i 2012.
Både den opprinnelige påstandslisten, og den supplerende påstandslisten er publisert på nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter (Tidligere Legemiddelverket). I listene kategoriseres en lang rekke påstander eller ord, som A-, B- eller C-påstander. Utvalget skriver selv i kapittel 6.5.1 i rapporten fra 2003 at:
«A-påstandene er de påstandene som bare kan brukes om legemidler med markedsføringstillatelse. Påstander klassifisert som A vil ha det til felles at de klart relaterer seg til en nærmere bestemt sykdom eller tilstand.»
Målgruppen for veiledningen er både myndighetene og bransjen, og er ment som et hjelpemiddel for å vurdere om andre lignende påstander enn dem som allerede er ført i den opprinnelige og den supplerende listen, vil være A-påstander og dermed forbudt å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.
Selv om listene ikke er nye, mener vi at vurderingene som ligger til grunn for kategoriseringene er gyldige i dag. Listene, slik de ligger på Legemiddelverkets nettside, gir derfor nyttig støtte ved vurdering om en påstand er å anse som en medisinsk påstand eller ikke.
Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff, droge eller preparat som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr. Når særlige grunner foreligger, kan departementet gjøre unntak fra denne bestemmelse.
Ved overtredelse av første ledd kan departementet pålegge tilvirkeren eller annonsøren å sørge for at en godkjent beriktigelse blir sendt ut eller offentliggjort på tilsvarende måte som den ulovlige reklamen.
Blir det tross advarsel fortsatt drevet reklame for en vare i strid med bestemmelsene i første ledd, kan varen ved dom forbys solgt under navn som var brukt i den ulovlige reklamen.
Endret ved lover 14 feb 2003 nr. 11 (ikr. 1 mars 2003 iflg. res. 14 feb 2003 nr. 152), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).
Forordning (EU) nr. 1169/2011(matinformasjonsforordningen), artikkel 7 nr. 3
Artikkel 7 God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a.
med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b.
ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c.
ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d.
ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
a.
reklame,
b.
presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Kosttilskudd skal merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av kosttilskudd å påstå eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler.
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomsymptomer eller smerter.
9.2 Påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt hvis man ikke inntar et visst næringsmiddel
Det er forbudt å antyde at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar et visst næringsmiddel. Dette forbudet står i påstandsforordningen artikkel 12, bokstav a). Eksplisitte forbud bør tolkes snevert. Ordlyden «dersom man ikke inntar et visst næringsmiddel», viser at det må være en sammenheng mellom ikke-inntak av det bestemte næringsmiddelet og den negative effekten.
Slike påstander vil kunne skape eller utnytte frykt hos forbrukeren, og de bryter derfor i slike tilfeller også med kravet i artikkel 3, bokstav e i påstandsforordningen om at helsepåstander ikke skal vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren.
Når markedsføringen antyder at man får bedre helse når man inntar produktet, og at man ikke tørr å slutte med produktet, leser den gjennomsnittlige forbruker det slik at de negative virkningene ikke vil inntre ved inntak, men ved ikke-inntak.
I eksemplene under er fra konkrete saker som er behandlet av Mattilsynet. Eksempel 1 inneholder utsagn som i seg selv er tydelig bygd opp slik at budskapet i markedsføringen er at man får bedre helse når man inntar produkt X, og at de negative virkningene vil inntre dersom man ikke inntar produkt X. I eksempel 2 skapes det et helhetsinntrykk av at produkt X kan redusere uønskede naturlige kroppslige endringer.
Eksempel på påstander som viser til negativ helseeffekt ved å ikke innta produktet og påstand som vil kunne skape eller utnytte frykt
Eksempel 1
Markedsføringen gjengir at omfattende forskning “setter et stort spørsmålstegn ved om dagens vanlige kost inneholder nok L-Serin", at det er en dokumentert “ relasjon mellom hjernesvekkelser (...) og mangel på L-Serin", at “når vi blir eldre, skades signalbanene, og etter hvert svekkes hukommelsen og andre funksjoner. (...) Forskerne tror at tilførsel av L-Serin kan forebygge mot aldersrelaterte svekkelser, og eventuelt redusere allerede oppståtte skader på signalbanene”, at “L-Serin er noe vi ofte mangler i voksen alder”, at “kroppen din er avhengig av L-Serin for å kunne opprettholde viktige funksjoner”, at “risikoen for å få demens øker med alderen. (...) Tilskudd på aminosyren L-Serin kan endre alt”.Eksempel 2
Det brukes sannhetsvitner i markedsføringen som sier at de «ikke tør å slutte» med produkt X. Markedsføringen spiller i stor grad på ulike sportsgrener, det å forbli sprek og aktiv, og det å kunne fungere i jobb.
Påstanden i eksempel 1 viser til negative helsemessige konsekvenser som kan oppstå hvis man ikke inntar produktene. Den er derfor forbudt etter artikkel 12, bokstav a.
I eksempel 2 skapes et helhetsinntrykk av at produkt X kan redusere uønskede naturlige kroppslige endringer og er forbudt etter artikkel 3, bokstav e.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 3 bokstav e. og artikkel 12 bokstav a.
Artikkel 3 Allmenne prinsipper for alle påstander
Ernærings- og helsepåstander kan bare benyttes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som bringes i omsetning i Fellesskapet, dersom de er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
Med forbehold for direktiv 2000/13/EF og 84/450/EØF, skal ernærings- og helsepåstandene ikke:
a.
være uriktige, tvetydige eller villedende,
b.
reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet,
c.
oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel,
d.
angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Unntak for næringsstoffer som ikke kan fås i tilstrekkelige mengder gjennom et balansert og variert kosthold, herunder vilkårene for bruken av dem, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, idet det tas hensyn til de særlige vilkårene som gjelder i medlemsstatene,
e.
vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren, enten i teksten eller gjennom bilder, grafikk eller symboler.
Artikkel 12 Begrensninger i bruken av visse helsepåstander
Følgende helsepåstander er ikke tillatt:
a.
påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar næringsmiddelet,
b.
påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt,
c.
påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger eller helsepersonell og andre organisasjoner som ikke er nevnt i artikkel 11.
9.3 Påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt
Dette forbudet står i påstandsforordningen artikkel 12 bokstav b.
Visse «slankepåstander» er tillatt, jf. artikkel 13 nr. 1 bokstav c. Forbudet i denne artikkelen gjelder henvisninger til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt. Dette gjelder også illustrasjoner og symboler. For eksempel vil før- og etter-bilder av en overvektig vs. en slank person være forbudt hvis bildene kan oppfattes som en illustrasjon på en kvantitativ vektnedgang.
Forbudet gjelder først og fremst når vektnedgangen er tallfestet (gå ned X kg på Y uker), men ikke bare dette. Avhengig av konteksten kan også henvisninger til at man går «raskt ned i vekt» bli vurdert som forbudt.
Eksempel: forbudt slankepåstand
påstanden «hjelper deg å gå ned i vekt i rekordfart»
et bilde av en slank dame i bikini, med påstanden «slik blir du slank før sommeren og sikrer deg sommerkroppen»
Begge disse påstandene er forbudt etter artikkel 12 bokstav b selv om de ikke kvantifiserer vektnedgangen, eller sier noe om eksakt antall uker som gjenstår før sommerkroppen 2018 skal være oppnådd.
Illustrasjonen viser en kvinne med et målbånd rundt midjen. En slik framstilling kan, avhengig av merkingen for øvrig, innebære et brudd på artikkel 12 bokstav b i påstandsforordningen.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 12, bokstav b)
Artikkel 12 Begrensninger i bruken av visse helsepåstander
Følgende helsepåstander er ikke tillatt:
a.
påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar næringsmiddelet,
b.
påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt,
c.
påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger eller helsepersonell og andre organisasjoner som ikke er nevnt i artikkel 11.
9.4 Påstander med anbefalinger fra leger og annet helsepersonell
Bruk av anbefalinger fra leger, ernæringseksperter, sykepleiere eller annet helsepersonell eller lignende, og deres organisasjoner er forbudt.
Dette gjelder også bilder eller illustrasjoner av personer er eller gir inntrykk av å være leger eller andre personer som forbindes med ernæring og helse når budskapet framstår som en anbefaling.
Slike anbefalinger antyder i seg selv at næringsmiddelet har særlige ernærings- eller helsemessige egenskaper, selv om det ikke brukes andre ernærings- eller helsepåstander i markedsføringen.
Hva som er en anbefaling, eller hvem som gir inntrykk av å være leger eller annet helsepersonell må avgjøres fra sak til sak.
Enkeltpersoner
Ordlyden etter artikkel 12, bokstav c. omfatter både leger og annet helsepersonell. Påstandsforordningens formål er å beskytte forbrukeren mot falske forventninger til et produkts egenskaper. Dette tilsier at bestemmelsene i artikkel 12, bokstav c. skal verne forbrukeren i møte med personer som evner å gi forbrukeren en gitt helsemessig forventning basert på personens særlige kunnskap om helse, uavhengig av om personen rent faktisk har denne kunnskapen.
Det har derfor ingen betydning om det er en profesjonsutdannet helsearbeider som anbefaler produktet, eller om det en selvutnevnt ekspert innenfor et helserelatert område. Poenget er at fagpersoner som framstår som eksperter innen et helserelatert fagfelt, og som brukes i markedsføringen, vil ha stor påvirkningskraft og vil kunne påvirke forbrukerens kjøpsbeslutninger, nettopp fordi de fremstår som eksperter.
Påstandsforordningens formål om at forbrukere skal kunne ta velbegrunnede valg vil undergraves dersom personer som framstår som kunnskapsrike innen helse, men som enten ikke besitter slik kunnskap, eller ikke jobber direkte innenfor helsetjenesten, faller utenfor ordlyden. Når leger og andre profesjonelle innen helse ikke kan gi anbefalinger om produkter som kan påvirke forbrukerens valg, bør det samme gjelde for personer som gir seg ut for å være det dersom forbrukeren tror at disse personene besitter helsemessig kunnskap, og det påvirker valget deres.
Eksempel: ikke tillatte anbefalinger fra leger og annet helsepersonell
påstanden «anbefalt av lege NN» på et kornprodukt
bruk av påstanden «utviklet av NN» om et produkt eller en produktserie i kommersiell sammenheng, når NN er en profilert lege eller en annen fagperson som framstår som ekspert innen et helserelatert fagfelt relevant for markedsføringen av det aktuelle produktet eller produktserien.
teksten «utviklet i samarbeid med norske forskere» på en produktemballasje med virksomhetens nettadresse, hvor referanser til forskerne ligger lenket lett tilgjengelig
De to første eksemplene viser til konkrete personer. I det første eksempelet presenteres personen som lege. I det neste eksempelet gjengis bare navnet til personen (eller personen representeres kun ved et foto).
Det siste eksempelet viser ikke til konkrete personer, men slike påstander kan likevel villede forbrukerne fordi henvisningen til kjente helsearbeidere eller forskere skaper en forventning om at produktene skal ha en ernæringsmessig- eller helsemessig gunstig effekt.
Forbudet omfatter også anbefalinger fra «andre organisasjoner» som ikke er omfattet av artikkel 11. Det betyr at dersom vi hadde hatt nasjonale bestemmelser om det, kunne alle organisasjoner som er «nasjonale organisasjoner for yrkesutøvere innen medisin, ernæring eller kosthold samt veldedige organisasjoner innenfor helseområdet» vært unntatt fra bestemmelsene i artikkel 12, bokstav c.
Siden vi i Norge ikke har slike særlige nasjonale regler for hvordan anbefalinger fra nasjonale helse- og ernæringsfaglige organisasjoner kan brukes, er anbefalinger fra slike organisasjoner derfor omfattet av påstandsforordningens bestemmelser når de brukes i en kommersiell sammenheng.
En anbefaling fremmet av en slik organisasjon indikerer i seg selv at næringsmiddelet den brukes om, har spesielle helsemessige egenskaper. Slike uttalelser faller dermed inn under definisjonene av påstand i påstandsforordningens artikkel 2, nr. 2, punkt 1, og definisjon av helsepåstand i artikkel 2, nr. 2, punkt 5.
Anbefalinger gitt av slike organisasjoner skal også bedømmes ut fra den forståelsen eller det helhetsinntrykket organisasjonens navn gir. Eksempelvis kan en logo for en hjerteforening som er utformet som et hjerte, oppfattes som en helsepåstand, og logoen er derfor i seg selv en helsepåstand (etter artikkel 10, nr. 3). Hvis organisasjonens navn eller logo kan oppfattes som en helsepåstand, må logoen, ved kommersiell bruk, følges av en beslektet spesifikk og samtidig godkjent helsepåstand.
Importerte næringsmidler med anbefalinger fra andre lands organisasjoner, eller fra multinasjonale organisasjoner, vil være sidestilt med norskproduserte næringsmidler. En henvisning til slike utenlandske organisasjoner vil vurderes på samme måte som henvisning til norske organisasjoner i spørsmålet om anbefalingen/organisasjonsnavnet/logoen (påstanden) tilfredsstiller kravene i påstandsforordningen og de generelle villedningsbestemmelsene i matinformasjonsforordningen.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 11 og artikkel 12, bokstav c.
Artikkel 11 Nasjonale organisasjoner for yrkesutøvere innen medisin, ernæring eller kosthold samt veldedige organisasjoner på helseområdet
Dersom det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser om anbefalinger eller godkjenninger fra nasjonale organisasjoner for yrkesutøvere innen medisin, ernæring eller kosthold samt veldedige organisasjoner på helseområdet, kan relevante nasjonale regler få anvendelse i samsvar med traktatens bestemmelser.
Artikkel 12 Begrensninger i bruken av visse helsepåstander
Følgende helsepåstander er ikke tillatt:
a.
påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar næringsmiddelet,
b.
påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt,
c.
påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger eller helsepersonell og andre organisasjoner som ikke er nevnt i artikkel 11.
Detaljhandelen kan, under visse forutsetninger, samarbeide med helsepersonell i markedsføringen
Detaljhandelen kan ha aktiviteter som for eksempel kostveiledning eller generelle opplysningsaktiviteter som formidling av myndighetenes kostråd, eller utarbeidelse av oppskrifter eller ukemenyer. Mattilsynet vurderer at næringen kan samarbeide med leger, ernæringsfysiologer eller annet helsepersonell i denne typen markedsføring, for eksempel i en dagligvarebutikk, ved aktiviteter som ikke er omfattet av påstandsforordningens virkeområde.
En butikkjede vil derfor, under visse forutsetninger, kunne distribuere matoppskrifter, ukemenyer eller lignende materiale utarbeidet av for eksempel en ernæringsfysiolog eller en annen ernæringsekspert uten at dette er i konflikt med artikkel 12 i påstandsforordningen.
Forutsetninger som må være oppfylt
Disse forutsetningene må være oppfylt for at et slikt samarbeid mellom næringen og leger eller andre helsearbeidere omfattet av artikkel 12, bokstav c. i påstandsforordningen ikke skal komme i konflikt med påstandsforordningens bestemmelser om dette:
Det konkrete materialet, eller de aktuelle opplysningsaktivitetene må ikke knyttes til konkrete produkter.
Oppskriftene i en tilbudsavis kan for eksempel ikke inneholde eller være utformet som en handleliste for konkrete produkter i butikken.
Hvis en lege eller annet helsepersonell holder et kurs om ernæring og sunt kosthold, kan det ikke være noen henvisninger til spesifikke produkter eller sortimentet i butikken (i form av illustrasjoner eller produktprøver).
Det konkrete materialet eller de aktuelle opplysningsaktivitetene må ikke knyttes til kollektiv reklame som skilt, plakater, hylleforkanter i butikken, på hjemmesider, sosiale medier eller tilbudsaviser (en oppskriftsbrosjyre kan plasseres ved utgangsdøren, men ikke i eller ved for eksempel grønnsaksdisken eller fiskedisken).
Oppskriftene kan ikke inneholde ernærings- eller helsepåstander knyttet til konkrete produkter, fordi oppskriftene da vil være omfattet av påstandsforordningen og dermed også artikkel 12.
Butikkjeden kan ikke generelt reklamere med at de samarbeider med lege eller annet helsepersonell.
Dere må altså være oppmerksomme på at det er en fin balanse mellom når en aktivitet kan gjennomføres fordi den ikke omfattes av påstandsforordningen, og når aktiviteten (indirekte) anbefaler et spesifikt produkt og dermed ikke er tillatt.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 12, bokstav c.
Artikkel 12 Begrensninger i bruken av visse helsepåstander
Følgende helsepåstander er ikke tillatt:
a.
påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar næringsmiddelet,
b.
påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt,
c.
påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger eller helsepersonell og andre organisasjoner som ikke er nevnt i artikkel 11.
Dere kan ikke bruke helsepåstander om drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Dette går fram av påstandsforordningen artikkel 4 nr. 3.
Bakgrunnen for bestemmelsen er at det vil kunne villede forbrukeren å framheve en positiv egenskap ved et næringsmiddel når næringsmiddelet i seg selv samtidig kan ha negativ helsemessig effekt.
Påstandsforordningen sier ingenting spesifikt om drikkevarer som inneholder 1,2 volumprosent alkohol eller mindre. I prinsippet kan dere derfor bruke godkjente helsepåstander om slike drikkevarer. Men vær oppmerksom på at risikoen for å villede forbrukeren er reell også for drikkevarer med mindre alkohol.
Les mer om villedningsbestemmelsene i artikkel 3 i påstandsforordningen og artikkel 7 i matinformasjonsforordningen.
Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 3, artikkel 4, nr. 3, artikkel 8
Artikkel 4 Vilkårene for bruk av ernærings- og helsepåstander
1. Senest 19. januar 2009 skal Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, fastsette særlige ernæringsprofiler, herunder unntak, som næringsmidler eller visse næringsmiddelgrupper skal overholde for å være forsynt med ernærings- og helsepåstander, samt vilkårene ved bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler eller næringsmiddelgrupper med hensyn til ernæringsprofilene.
Ernæringsprofilene for næringsmidler og/eller visse næringsmiddelgrupper skal fastsettes idet det særlig tas hensyn til:
a.
mengdene av visse næringsstoffer og andre stoffer i næringsmiddelet som fett, mettede fettsyrer, transfettsyrer, sukkerarter og salt/natrium,
b.
næringsmiddelets (eller næringsmiddelgruppenes) rolle og betydning for og bidrag til kostholdet for befolkningen generelt, eller dersom det er relevant, for visse risikogrupper, herunder barn,
c.
den samlede ernæringsmessige sammensetningen av næringsmiddelet og forekomsten av næringsstoffer som er vitenskapelig anerkjent å ha en helsevirkning.
Ernæringsprofilene skal bygge på vitenskapelig kunnskap om kosthold og ernæring, og deres sammenheng med helse.
Ved fastsettelse av ernæringsprofilene skal Kommisjonen anmode myndigheten om innen tolv måneder å gi relevante vitenskapelige råd, særlig med hensyn til:
i.
om profilene bør fastsettes for næringsmidler generelt og/eller næringsmiddelgrupper,
ii.
valget av og avveiningen mellom næringsstoffer som skal tas i betraktning,
iii.
valget av referansemengde/-grunnlag for profilene,
iv.
framgangsmåten for beregning av profilene, og
v.
gjennomførbarhet og prøving av et foreslått system.
Ved fastsettelse av ernæringsprofilene skal Kommisjonen rådspørre berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
Ernæringsprofilene og deres vilkår for bruk skal ajourføres for å ta hensyn til den vitenskapelige utviklingen på området, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, og etter samråd med berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
2. Som unntak fra nr. 1 skal ernæringspåstander:
a.
om reduksjon av fett, mettede fettsyrer, transfettsyrer, sukkerarter og salt/natrium være tillatt uten henvisning til en profil for det eller de bestemte næringsstoffene som påstanden gjelder, forutsatt at de oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning,
b.
være tillatt selv om et enkelt næringsstoff overskrider ernæringsprofilen, forutsatt at opplysninger er angitt om det bestemte næringsstoffet i nærheten av, på samme side og like iøynefallende som påstanden. Opplysningen skal formuleres slik: «Høyt innhold av [ ...* ] ».
3. For drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol skal det ikke brukes helsepåstander.
For drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol skal det bare brukes ernæringspåstander som viser til et lavt alkoholinnhold eller et redusert alkohol- eller energiinnhold.
4. Dersom det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser om ernæringspåstander som viser til et lavt alkoholinnhold, eller et redusert innhold eller fravær av alkohol eller energi i drikkevarer som vanligvis inneholder alkohol, kan relevante nasjonale regler få anvendelse i samsvar med traktatens bestemmelser.
5. Andre næringsmidler eller næringsmiddelgrupper enn dem som er nevnt i nr. 3, for hvilke ernærings- eller helsepåstander skal begrenses eller forbys, kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, og i lys av vitenskapelige data.
Forordning (EU) nr. 1169/2011(matinformasjonsforordningen), artikkel 7
Artikkel 7 God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a.
med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b.
ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c.
ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d.
ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
a.
reklame,
b.
presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
10. Kan ordlyden i den godkjente helsepåstanden varieres?
Dere kan endre formuleringen av en godkjent helsepåstand, men bare dersom betydningen av påstanden forblir uendret. Hovedformålet med å tillate en slik variasjon i ordlyden er å øke forbrukerforståelsen.
Noen av de godkjente påstandene er veldig tekniske, og det kan være fristende å endre ordlyden for å utdype eller forklare påstanden. Slike omskrivinger kan imidlertid lett (og utilsiktet), føre til at den nye formuleringen, eller den supplerende forklaringen, faller utenfor det vitenskapelige grunnlaget for den godkjente påstanden. Vi anbefaler derfor at dere holder dere så tett som mulig opp til den godkjente ordlyden slik den gjengis i den forordningen som gir godkjennelsen.
Eksempel: variasjon i ordlyd generelt
Den godkjente påstanden er «X bidrar til immunsystemets normale funksjon».
«Bidrar til» kan byttes med «spiller en rolle i» eller «bidrar til å opprettholde» uten at meningen med påstanden endres.
«Stimulerer» eller «optimaliserer» vil imidlertid virke forsterkende og kan ikke brukes.
Allmenne prinsipper som skal følges hvis ordlyden i en godkjent helsepåstand endres
«Dere kan endre formuleringen av en godkjent helsepåstand, men bare dersom betydningen av påstanden forblir uendret».
Dette er utledet fra fortalene til de EU-forordningene som godkjenner nye helsepåstander: Et av formålene med forordning (EF) nr. 1924/2006 er å sikre at helsepåstander er sannferdige, tydelige, pålitelige og nyttige for forbrukerne. Ordlyden i og måten slike påstander blir framsatt på, må derfor tas i betraktning. Dersom ordlyden i en påstand har samme betydning for forbrukerne som ordlyden i en tillatt helsepåstand fordi den viser til samme sammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og helse, bør påstanden omfattes av de samme vilkår for bruk som en tillatt helsepåstand, jf. fortalepunkt nr. 9 i forordning (EU) 432/2012.
EU-kommisjonen utdyper også dette gjennom en innledende tekst på søkesiden til EU-registeret over godkjente og avslåtte påstander. Der skriver de: «Some flexibility of wording of the claim is possible provided its aim is to help consumer understanding taking into account factors such as linguistic and cultural variations and the target population. Adapted wording must have the same meaning for the consumer as the authorised claim in the EU Register».
Flere EU land har gått sammen om å lage anbefalinger for hvordan man kan variere ordlyden i en godkjent helsepåstand uten at meningsinnholdet i påstanden endres. Dokumentet «Allmenne prinsipper som skal følges dersom ordlyden i en godkjent helsepåstand endres» ble utarbeidet i et samarbeid mellom 17 av landene, Norge inkludert. Dere finner det i sin helhet på Mattilsynets temaside for ernærings- og helsepåstander. I denne veilederen utdyper vi noen av temaene og utvider disse med egne eksempler.
Regelverk
Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler
Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (FOR-2010-02-17-187)
10.1 Sikre at den endrede ordlyden har samme betydning for forbrukerne som den godkjente ordlyden
Den nye formuleringen skal både bety det samme for forbrukeren og vise samme sammenheng mellom næringsmiddel og effekt som det den godkjente formuleringen formidler.
I praksis innebærer dette blant annet at dere ikke må gjøre påstanden «sterkere». Endring eller utelatelse av et enkelt tilleggsord kan gi påstanden en helt ny betydning. Det samme kan et litt annet ordvalg for å beskrive/betegne den aktuelle funksjonen. Det er også viktig at ordlyden ikke endres slik at påstanden blir omfattet av forbudet mot de såkalte medisinske påstandene. Det kan du lese mer om i kapittelet
Såkalte medisinske påstander
.
Det er dere som virksomhet som har ansvar for å dokumentere at de omformuleringene dere eventuelt gjør, har samme betydning som ordlyden i den godkjente helsepåstanden. Husk derfor også på at det er viktig å gjøre en samlet vurdering av den nye formuleringen og resten av merkingen og markedsføringen av næringsmiddelet. Selv om noen endringer ser helt akseptable ut når de vurderes enkeltvis, kan kombinasjonen av alle elementene i merkingen og markedsføringen føre til at påstanden ikke er akseptabel og/eller blir villedende.
Eksempler på ikke-gangbare omskrivninger
Eksempel 1
Et kornprodukt, for eksempel brød, er tilsatt jern og markedsført med følgende påstand: «Jern bidrar til en normal funksjon i hjernen.» Den godkjente påstanden er «jern bidrar til en normal kognitiv funksjon i hjernen». Med omskrivingen ser det ut som at alle hjernens funksjoner blir påvirket.
Eksempel 2
Tilsvarende problemstilling oppstår når den godkjente påstanden «fiber fra hvetekli bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen» omskrives til «kostfiber fra hvete bidrar til normal funksjon av tarmen». Omskrivingen gir en helt annen mening enn den godkjente påstanden. En normal funksjon av tarmen er ikke garantert selv om man spiser nok kostfiber.
Eksempel 3
Den godkjente påstanden opplyser at kostfiber bidrar til å påskynde matens passasje gjennom tarmen. Den godkjente påstanden er «proteiner bidrar til å opprettholde normale knokler». Virksomheten omformulerer dette til påstanden «proteiner er viktige for å opprettholde god benhelse». Mattilsynet har i en konkret sak avgjort at god benhelse avviker for mye og virker forsterkende i forhold til normale knokler. I begrepet benhelse inngår blant annet forhold rundt muskulatur og blodgjennomstrømming i bena.
10.2 Synonyme ord
De ulike godkjente påstandene er som regel først utarbeidet på engelsk og senere oversatt til EU/ EØS-landenes eget språk.
Dette gir av og til noen utfordringer, fordi et begrep som er veldig konsist og entydig på ett språk, noen ganger kan oversettes med flere ord med nesten samme betydning, men likevel noe ulik valør på andre språk.
Eksempel: ord som er synonyme på engelsk, men ikke når de oversettes til norsk
Det engelske ordet bone, kan oversettes til norsk med både bein, skjelett og knokler.Den offisielle norske oversettelsen av den godkjente påstanden «Calcium is needed for the maintenance of normal bones» er «Kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler».Mattilsynet mener at det ikke er naturlig å bruke det norske ordet bein i denne sammenhengen fordi ordet bein lett kan assosieres med nedre kroppsdeler/lår-legger-føtter og ikke skjelettet eller knoklene. Skjelett og knokler er imidlertid, etter vårt syn, synonymer som kan brukes om hverandre uten at meningsinnholdet i påstanden endres.
I en konkret sak har også Mattilsynet avgjort at formuleringen knokler i den offisielle norske oversettelsen av den godkjente helsepåstanden «proteiner bidrar til å opprettholde normale knokler» kan omformuleres til «proteiner bidrar til å opprettholde normal benbygning». Les mer om dette i kapittelet
Artikkel 10, nr. 3-påstander: uspesifikke utsagn
.
Hvis dere ønsker å bruke et synonym for navnet til et næringsstoff, må dere være helt sikre på at synonymet viser til det samme stoffet, samme forbindelse og med samme effekt i kroppen.
10.3 Det er det næringsstoffet, stoffet, næringsmiddelet eller næringsmiddelgruppen påstanden er blitt godkjent for, som skal framheves i påstanden, ikke produktet i seg selv
Det må framgå hvilken eller hvilke bestanddeler i produktet som har effekten.
En helsepåstand viser til en sammenheng mellom et næringsstoff, et annet stoff, et næringsmiddel eller en næringsmiddelkategori og den påståtte effekten. Dere kan derfor ikke formulere en påstand slik at det ser ut som om det er produktet generelt som har denne effekten.
Dette står også i den innledende teksten på søkesiden til EU-registeret over godkjente og avslåtte påstander: «Health claims should only be made for the nutrient, substance, food or food category for which they have been authorised, and not for the food product that contains them».
Eksempel: påstanden skal gjelde stoffet og ikke produktet
Den godkjente påstanden er «Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon», og den brukes om et fiskeprodukt som inneholder nok vitamin D til at påstanden kan brukes.Dere kan endre til
fiskeproduktet X inneholder vitamin D. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon.
Dere kan ikke endre til
fiskeproduktet X bidrar til immunsystemets normale funksjon. Fiskeproduktet X inneholder vitamin D.
Det siste eksempelet er ugyldig fordi påstanden ikke sier noe direkte om at det er vitamin D som bidrar til immunsystemets normale funksjon. For alt det forbrukeren vet, kunne det vært omega-3- fettsyrene i produktet som ga det en slik funksjon, eller kanskje også det melet som ble brukt til panering dersom det dreide seg om et stykke panert fisk.
Dere vil også kunne komme til å villede forbrukeren dersom dere unnlater å nevne hvilket stoff det er som gir effekten. En slik utelatelse vil også gi inntrykk av at det er selve produktet som har effekten.
Eksempel: stoffet som påstanden gjelder må nevnes i påstanden
Den godkjente påstanden er «fiber fra hvetekli bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen» og brukes om et saftig müslibrød med frukt og nøtter som heter «Fruktmüslibrød».Dere kan endre til
fiber fra hvetekli bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen. Fruktmüslibrød inneholder fiber fra hvetekli.
Dere kan ikke endre til
fruktmüslibrød bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen.
I det siste eksempelet ser det ut som om det er hele brødet som bidrar til raskere passasje, og man kan ikke vite hva det er i produktet som gir denne effekten. Det kunne like gjerne vært sviskene, nøttene eller hvilken som helst annen ingrediens – eller alle ingrediensene til sammen.
10.4 Når flere stoff er godkjent for samme funksjon
I noen tilfeller inneholder et næringsmiddel flere ulike stoffer som det finnes godkjente helsepåstander for.
For eksempel kan vitamin A, vitamin C, vitamin D, vitamin B12, vitamin B6, folat, jern, sink, selen og kobber alle brukes i påstander som viser til at stoffet «bidrar til immunsystemets normale funksjon». Når dere bruker slike påstander som er gyldige for flere stoffer, må dere være tydelige på hvilke stoffer som finnes i det aktuelle næringsmiddelet.
Eksempel: flere stoffer godkjent for samme funksjon
Vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12
For vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 finnes blant annet følgende godkjente påstand: «[navn på vitaminet] bidrar til immunsystemets normale funksjon».
Dere kan skrive:
Produktet X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12, som alle bidrar til immunsystemets normale funksjon.
Vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 bidrar til immunsystemets normale funksjon. Produkt X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12.
Dette er fordi det tydelig går fram hvilke stoffer i produktet som frambringer den enkelte helserelaterte sammenhengen.
Dere kan ikke skrive:
Blanding av vitaminer som bidrar til immunsystemets normale funksjon.
Dette er fordi det ikke kommer fram hvilke vitaminer i produktet som gir den påståtte effekten.
Omega-3-fettsyrer
I tilfeller hvor Alfa-linolensyre (ALA), eicosapentaensyre (EPA) eller docosahexaensyre (DHA) er godkjent for samme helseeffekt, kan de allikevel ikke erstattes med samlebetegnelsen ”omega-3-fettsyrer”.
Dette er fordi samlebetegnelsen dekker over flere omega-3-fettsyrer enn de spesifikke omega-3 fettsyrene, som helsepåstanden gjelder for.
10.5 Om å dra sammen flere påstander til én
Noen næringsmidler vil kunne omtales med flere ulike helsepåstander knyttet til det samme stoffet eller stoffene.
Når dere bruker slike påstander som er gyldige for flere stoffer, eller når flere påstander kan knyttes til samme stoff, må dere imidlertid være tydelige på hvilke stoffer som finnes i det aktuelle næringsmiddelet.
Eksempel: flere påstander er godkjent for samme stoff
For vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 finnes blant annet følgende godkjente påstander: «[navn på vitaminet] bidrar til immunsystemets normale funksjon» og «[navn på vitaminet] reduserer tretthet og utmattelse». Den siste påstanden er dessuten godkjent for blant annet magnesium, niacin, pantotensyre og riboflavin i tillegg.
Dere kan skrive:
Produktet X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12, som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon.
Vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon. Produktet X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12.
Dette er fordi det tydelig framgår hvilke stoffer i produktet som frambringer den enkelte helserelaterte sammenhengen.
Dere kan ikke skrive:
Blanding av vitaminer som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon.
Blanding av vitaminer (vitamin C, vitamin B6, vitamin B12, niacin og pantotensyre) som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon.
Den første påstanden kan ikke brukes fordi det ikke kommer fram hvilke vitaminer i produktet som gir den påståtte effekten. Den andre påstanden kan ikke brukes fordi niacin og pantotensyre bare er godkjent for «bidrar til å redusere tretthet og utmattelse» og ikke for «bidrar til immunsystemets normale funksjon».
10.6 Omskriving av «bidrar til» eller «bidrar til å opprettholde»
Veldig mange av de godkjente påstandene gjelder et stoff som bidrar til en eller annen funksjon i kroppen.
Eksempel: noen av de godkjente påstandene om stoffer som «bidrar til»
«Kalsium bidrar til normal muskelfunksjon»
«Biotin bidrar til å opprettholde normale slimhinner»
«Fiber fra byggryn bidrar til å øke avføringsvolumet»
Det er mange ulike kroppsfunksjoner som tas opp i denne typen påstander, og felles for dem alle er at det stoffet de ulike påstandene omtaler, bare er én av mange faktorer som bidrar til den aktuelle funksjonen. Det er derfor viktig at dere ikke endrer ordlyden på en slik måte at forbrukeren får inntrykk av at akkurat det stoffet påstanden gjelder, alene er avgjørende for denne funksjonen, eller at funksjonen styrkes eller stimuleres av det spesielle stoffet.
Vi tenker at det er greit å bytte ut formuleringen «bidrar til» med «er med på å», «spiller en rolle i å» eller «hjelper til med å».
Det er ikke ok å bytte ut «bidrar til» med «stimulerer», «styrker», «optimerer», «er nødvendig for å», «kreves for».
På samme måte vil det være greit å bytte «opprettholde» med «vedlikeholde» eller «støtte opp under», men ikke med «styrke», «stimulere» eller «gi økt effekt».
Eksempel 1: omskriving av «bidrar til»
Den godkjente påstanden er «Kalsium bidrar til normal muskelfunksjon».Dere kan endre til:
Kalsium spiller en rolle for normal muskelfunksjon
Kalsium bidrar til musklenes normale funksjon
Dere kan ikke endre til:
Kalsium er nødvendig for normal muskelfunksjon
Kalsium stimulerer normal muskelfunksjon
Eksempel 2: omskriving av «bidrar til»
Den godkjente påstanden er «Biotin bidrar til å opprettholde normale slimhinner».Dere kan endre til:
Biotin er med på å vedlikeholde normale slimhinner
Biotin gir støtte til normale slimhinner
Biotin spiller en rolle i vedlikeholdelsen av normale slimhinner
Dere kan ikke endre til:
Biotin bidrar til å styrke normale slimhinner
Eksempel 3: omskriving av «bidrar til»
Den godkjente påstanden er «Fiber fra byggryn bidrar til å øke avføringsvolumet».Dere kan endre til:
Fiber fra byggryn hjelper til med å øke avføringsvolumet
Dere kan ikke endre til:
Fiber fra byggryn stimulerer til økt avføringsvolum
10.7 Bruk av begrepet normal
Mange av de godkjente påstandene beskriver en sammenheng mellom et stoff og opprettholdelse av «normale» kroppsfunksjoner.
I overenstemmelse med EFSAs konklusjoner er det vitenskapelige grunnlaget for slike påstander bare dekkende når påstanden beskriver en slik normal funksjon, og ikke funksjoner som gjelder utover normaltilstanden.
I norsk sammenheng bør begrepet «normal» (tilsvarende begrepet normal på engelsk) ikke skrives om, men bør beholdes som det er. I noen sammenhenger vil det kanskje være mulig å utelate ordet normal fra påstanden, men dette vil måtte vurderes konkret fra sak til sak.
Eksempel: ordet «normal» kan noen ganger utelates
«Jod bidrar til nervesystemets normale funksjon» kan endres til jod bidrar til nervesystemets funksjon.
Gjennom arbeidet med et felles Europeisk veiledningsdokumentet (se innledningsvis i kapittel 10 under «Allmenne prinsipper som skal følges hvis ordlyden i en godkjent helsepåstand endres») kom det fram at sunn eller god kan brukes som synonymer for «normal» i enkelte europeiske språk. Dette er ikke mulig på norsk.
Eksempel: sunn eller god er ikke synonymt med normal
«Protein bidrar til å opprettholde normale knokler» kan ikke endres til protein bidrar til å opprettholde sunne knokler.
10.8 Hva når den godkjente formuleringen er veldig generell?
Noen godkjente påstander er veldig generelle, og dere ønsker kanskje å omformulere ordlyden for å gjøre budskapet tydeligere.
I hvilken grad dere kan forklare en slik generell funksjon på en annen og mer detaljert måte, vil være avhengig av om omformuleringen er innenfor det vitenskapelige grunnlaget for påstanden, og det forutsetter at dere ikke endrer den overordnede forståelsen og bruksområdet for påstanden.
Det vitenskapelige grunnlaget for påstanden går fram av den vurderingen fra EFSA som ligger til grunn for at EU-kommisjonen har godkjent påstanden.
Eksempel: akseptabel omformulering når den godkjente påstanden er veldig generell
Godkjent helsepåstand
Akseptabel omformulering
Kommentar
Fosfor bidrar til normal energiomsetning.
Fosfor bidrar til normal produksjon, lagring og omsetning av energi.
I EFSAs vurdering som ligger til grunn for den godkjente påstanden, skriver EFSA:
«Phosphorus is an essential nutrient in energy metabolism as it intervenes in the production, storage and transfer of energy.»
Vi anser derfor at omformuleringen er i tråd med det vitenskapelige grunnlaget for godkjenningen.
Magnesium bidrar til normal muskelfunksjon.
Magnesium bidrar til normal muskelkontraksjon.
I EFSA-vurderingene som ligger til grunn for den godkjente påstanden, omtales effekten som «normal muskelkontraksjon».
Begge formuleringene kan derfor brukes fordi omskrivingen ikke i seg selv utvider eller indikerer en annen effekt enn det som ligger i normal muskelfunksjon.
Eksemplene i denne tabellen er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.
Eksempel – ikke akseptabel omformulering når den godkjente påstanden er veldig generell
Godkjent helsepåstand
Ikke akseptabel omformulering
Kommentar
Kobber bidrar til normal energiomsetning.
Kobber bidrar til normal nedbrytning av fett i fettvev.
I EFSA-vurderingen som ligger til grunn for den godkjente påstanden, kommer det fram at kobber inngår som kofaktor i mange oksidative reaksjoner som til sammen bryter ned fett i fettvev for å frigjøre energi i form av ATP (cellenes «energikilde»).
Ved å vise til kun et ledd i denne prosessen (nedbryting av fett i fettvev) endres betydningen av påstanden. «Nedbrytning av fett i fettvev» antyder en slankende effekt mer enn det viser til normal energiomsetning.
Sink bidrar til normal omsetning av vitamin A.
Sink bidrar til normal omsetning av næringsstoffer.
Det fremgår av EFSA’s vurdering, at sink bidrar til en omsetning av næringsstoffer, herunder vitamin A. Selv om den endrede ordlyden er i overenstemmelse med det vitenskapelige grunnlaget, endres bruksområdet for påstanden, som kun omfatter omsetning av vitamin A.
Plantesteroler har vist seg å senke/redusere kolesterolinnholdet i blodet. Et høyt kolesterolinnhold er en risikofaktor for utviklingen av koronar hjertesykdom.
Plantesteroler har vist seg å senke/redusere kolesterolinnholdet i blodet. Et høyt kolesterolinnhold er en risikofaktor for utviklingen av hjerte-karsykdom.
Det vitenskapelige grunnlaget er relatert til koronar hjertesykdom og ikke til hjerte-karsykdommer generelt.
Eksempelet i denne tabellen er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.
10.9 Kan det brukes supplerende opplysninger hentet fra EFSAs vurderinger?
Det kan være fristende å hente setninger eller formuleringer fra en uttalelse fra EFSA for å endre eller supplere ordlyden i en godkjent helsepåstand, slik det vises til i eksemplene i forrige avsnitt.
Som nevnt i 10.8 «Hva når den godkjente formuleringen er veldig generell», må dere passe på at betydningen av påstanden ikke endres. Den nye formuleringen må ikke love mer enn den opprinnelige påstanden. Den må heller ikke omtale og framheve bare en liten del eller et element av det den godkjente ordlyden omfatter.
Å supplere en påstand med en teknisk forklaring er som oftest helt greit. Dette kan være å legge til «kalsium er et mineral» til en helsepåstand om kalsiums funksjon i kroppen, eller «DHA er en omega- 3-fettsyre» til en helsepåstand om dokosaheksaensyre (DHA).
Supplerende opplysninger som omtaler en helseeffekt, anses for å være en helsepåstand i seg selv og kan bare brukes dersom de betyr helt det samme som den godkjente formuleringen.
Eksempel: akseptabel supplerende informasjon for å tydeliggjøre påstanden
Godkjent helsepåstand
Akseptabel supplerende informasjon
Kommentar
Sukkerfri tyggegummi bidrar til å nøytralisere plakksyrer.
Sukkerfri tyggegummi bidrar til å nøytralisere plakksyrer ved å stimulere spyttsekresjon.
EFSA konkluderte i sin vurdering med at tygging stimulerer spyttsekresjon og utskillelse av bufferkomponenter. Den supplerende informasjonen forklarer bakgrunnen for den påståtte effekten uten å utvide betydningen.
Glukomannan bidrar til vekttap i forbindelse med inntak av energibegrenset kost.
Glukomannan øker metthetsfølelsen og bidrar til vekttap i forbindelse med inntak av energibegrenset kost.
Formuleringen «øker metthetsfølelsen» er en helsepåstand i seg selv, men i dette tilfellet forklares bakgrunnen for den påståtte effekten av glukomannan (bidrar til vekttap) uten å utvide betydningen: EFSA konkluderer på følgende måte: «glucomannan is a soluble-type of fibre which forms a viscous, gel-like mass in the stomach when hydrated, and that this «mass effect» could delay gastric emptying and induce satiety leading to a decrease in subsequent energy intake».
DHA bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon.
DHA er et fettstoff som inngår i hjernevev og bidrar til å opprettholde en normal hjernefunksjon.
Den supplerende opplysningen er en teknisk forklaring som ikke endrer eller antyder en annen betydning av påstanden.
Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler.
Vitamin D hjelper til med opptaket av kalsium som inngår i mineraliseringen av skjelettet.
EFSA konkluderer: «It is well established that adequate status for vitamin D is required for efficient calcium absorption and for the maintenance of normal blood concentrations of calcium and phosphate that are in turn needed for the normal mineralization of bone and teeth». Den supplerende opplysningen forklarer bakgrunnen for den påståtte effekten uten å utvide betydningen.
Eksemplene er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.
Eksempel:ikke akseptabel bruk av supplerende informasjon for å tydeliggjøre påstanden
Godkjent helsepåstand
Ikke akseptabel supplerende informasjon
Kommentar
DHA bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon.
DHA bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon, slik som innlæringsevne og hukommelse.
Å supplere den godkjente påstanden på denne måten vil utvide betydningen.
Innlæringsevne og hukommelse er ikke med i det vitenskapelige grunnlaget for hva som defineres som «normal hjernefunksjon» for den godkjente påstanden.
Kolin bidrar til å opprettholde normal leverfunksjon.
Leverens funksjon er blant annet å omsette næringsstoffer og nedbryte alkohol.
I motsetning til en opplysning om at
«kalsium er et mineral» (se over), er dette opplysninger om utvidede funksjoner. Det formidles noe om leverens funksjoner (omsetning av næringsstoffer og alkohol), og det antydes dermed at kolin bidrar til dette. Det vitenskapelige grunnlaget for påstanden omfatter ikke at kolin bidrar til å omsette næringsstoffer og bryte ned alkohol.
Folat bidrar til normal homocysteinomsetning.
Homocystein i blodet har betydning for hjertets funksjon.
Å supplere den godkjente påstanden på denne måten vil utvide betydningen.
At homocystein i blodet har betydning for hjertet, går lenger enn å si noe om omsetningen av homocystein, og det sier heller ingenting om omsetningen av homocystein.
Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for bruskens normale funksjon.
En velfungerende brusk bidrar til vedlikehold av leddene.
Å supplere den godkjente påstanden på denne måten vil utvide betydningen. Å si at en velfungerende brusk bidrar til vedlikehold av leddene, er å gå lenger enn å si noe om vitamin Cs betydning for dannelse av kollagen, og det sier heller ingenting om kollagenets betydning for bruskens normale funksjon.
Vitamin A bidrar til å opprettholde normalt syn.
Hvis det ikke er tilstrekkelig mengde vitamin A i retina, vil stavenes funksjon nedsettes i mørke, noe som resulterer i nattblindhet.
En slik supplerende informasjon vil for det første kunne skape frykt hos forbrukeren, og for det andre viser det til en sykdom (medisinsk påstand).
Eksemplene er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.
10.10 Kan man skrive les mer på www... ?
Dere kan lenke til en vurdering fra EFSA på virksomhetens hjemmeside. I tråd med det vi har skrevet i avsnittet ovenfor, må dere imidlertid være forsiktige med å gjengi utvalgte utdrag og sitater fra EFSA- vurderingen.
Som vi har utdypet i artikkelen «Om påstandregelverket og hvem og hva det gjelder», er alle opplysninger, inkludert bilder, grafikk med mer som knyttes til et næringsmiddel i merkingen eller markedsføringen, en del av kommersiell kommunikasjon og er dermed omfattet av påstandsregelverket.
Dette gjelder også henvisninger eller lenker til nettsider, vitenskapelige artikler osv. Når dere bruker slike lenker eller henvisninger, er dere selv ansvarlig for at all den informasjonen som kommer fram i det materialet dere lenker eller henviser til, er i overenstemmelse med bestemmelsene i påstandsregelverket. Dette gjelder også opplysninger i sosiale medier.
For eksempel vil uttalelser på Facebook-siden deres og/eller andre plattformer også kunne bli vurdert som reklame for produktene deres.
10.11 Øvrige vilkår for bruk av helsepåstander
Det er bare påstander som er godkjent av EU-kommisjonen, som kan brukes, og det er bare påstander som er omfattet av artikkel 13 eller artikkel 14, som kan godkjennes.
Uspesifikke utsagn kan brukes, men bare dersom dere også bruker en spesifikk godkjent påstand som forklarer det uspesifikke utsagnet, rett ved siden av utsagnet.
Når dere bruker godkjente helsepåstander, er dere også bundet av alle bestemmelsene i forordningen. Dette går fram av artikkel 10, pkt. 1 og gjelder først og fremst:
artikkel 3: villedning av forbrukere
artikkel 5, pkt.1: at påstanden skal vise til en gunstig virkning av produktet slik det er sammensatt
artikkel 5, pkt. 2: hva forbrukeren forventes å forstå
artikkel 5, pkt. 3: hvor mye som må inntas av næringsmiddelet for at virkningen skal oppnås
artikkel 6: det vitenskapelige grunnlaget for påstanden
artikkel 7: krav til næringsdeklarasjon
artikkel 10, pkt. 2 og artikkel 14, pkt. 2: krav til supplerende merking
Regelverk
Forordning (EF) nr. 1924/2006, artikkel 3, 5, 6, 7 og 10
Artikkel 3 Allmenne prinsipper for alle påstander
Ernærings- og helsepåstander kan bare benyttes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som bringes i omsetning i Fellesskapet, dersom de er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
Med forbehold for direktiv 2000/13/EF og 84/450/EØF, skal ernærings- og helsepåstandene ikke:
a.
være uriktige, tvetydige eller villedende,
b.
reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet,
c.
oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel,
d.
angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Unntak for næringsstoffer som ikke kan fås i tilstrekkelige mengder gjennom et balansert og variert kosthold, herunder vilkårene for bruken av dem, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, idet det tas hensyn til de særlige vilkårene som gjelder i medlemsstatene,
e.
vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren, enten i teksten eller gjennom bilder, grafikk eller symboler.
Artikkel 5 Allmenne vilkår
1. Bruk av ernærings- og helsepåstander er bare tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt:
a.
Forekomsten, fraværet eller det reduserte innholdet i et næringsmiddel eller en næringsmiddelgruppe av et næringsstoff eller et annet stoff som påstanden gjelder, har vist seg å ha en gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
b.
Det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder:
i.
forekommer i sluttproduktet i en betydelig mengde som definert i Fellesskapets regelverk, eller når slike regler ikke finnes, i en mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis, eller
ii.
forekommer ikke eller forekommer i en redusert mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
c.
Når det er relevant, det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, foreligger i en form som kroppen kan utnytte.
d.
Den mengden av produktet som med rimelighet kan antas å bli inntatt, gir en betydelig mengde av det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, som definert i Fellesskapets regelverk eller når slike regler ikke finnes, en betydelig mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
e.
De særlige vilkårene i kapittel III eller IV, etter hva som er relevant, er oppfylt.
2. Bruk av ernærings- og helsepåstander skal bare være tillatt dersom gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden.
3. Ernærings- og helsepåstander skal gjelde næringsmidler som er konsumferdige i henhold til produsentens anvisninger.
Artikkel 6 Vitenskapelig dokumentasjon for påstander
1. Ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
2. En driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framsetter en ernærings- eller helsepåstand, skal underbygge bruken av påstanden.
3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan kreve at en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak eller en person som bringer et produkt i omsetning, framlegger all relevant dokumentasjon og alle relevante data som bekrefter at bestemmelsene i denne forordning overholdes.
Artikkel 7 Opplysninger om næringsinnhold
►M4
Deklarasjon av næringsinnhold er obligatorisk for produkter som det framsettes en ernærings- og/eller helsepåstand om, med mindre det dreier seg om kollektive reklamekampanjer. Den informasjonen som skal gis, skal bestå av opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne. Dersom det framsettes en ernærings- og/eller helsepåstand om et næringsstoff nevnt i artikkel 30 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011, skal mengden av dette næringsstoffet angis i samsvar med artikkel 31–34 i nevnte forordning.
Mengden av det eller de stoffene som ernærings- eller helsepåstanden gjelder, og som ikke framgår av deklarasjonen av næringsinnhold, skal angis i samme synsfelt som deklarasjonen av næringsinnhold og uttrykkes i samsvar med artikkel 31, 32 og 33 i forordning (EU) nr. 1169/2011. Målenhetene som anvendes for å angi mengden av et stoff, skal være relevante for hvert av de aktuelle stoffene.
◄M4
For kosttilskudd skal opplysningene om næringsinnhold gis i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2002/46/EF.
Artikkel 10 Særlige vilkår
1. Helsepåstander er forbudt med mindre de oppfyller de allmenne kravene i kapittel II og de særlige kravene i dette kapittel, og er godkjent i samsvar med denne forordning og oppført på listene over godkjente påstander som fastsatt i artikkel 13 og 14.
2. Det er bare tillatt å framsette helsepåstander dersom følgende opplysninger framgår av merkingen, eller dersom det ikke finnes en slik merking, av pakningsutformingen og reklamen:
a.
en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil,
b.
den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen,
c.
når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmiddelet, og
d.
en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder.
3. Henvisninger til allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger som næringsstoffet eller næringsmiddelet har på allmenn helse og velferd, kan bare benyttes dersom de følges av en spesifikk helsepåstand som er oppført på listene som fastsatt i artikkel 13 eller 14.
4. Når det er relevant, skal det vedtas retningslinjer for gjennomføringen av denne artikkel etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 og om nødvendig i samråd med berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.
%20(1).png)