Obligatoriske krav til merking av ikke-ferdigpakkede matvarer

Ikke-ferdigpakkede matvarer skal merkes skriftlig med tydelig varebetegnelse og allergener på norsk. Muntlig informasjon og andre tekniske hjelpeverktøy kan brukes som tillegg, men ikke erstatte krav om synlig og lett tilgjengelig informasjon.

Publisert: 25.06.2025

Det er egne obligatoriske krav til informasjon til forbruker om fisk og storfekjøtt som selges over disk:

Merking av matvarer som selges over disk

Allergener og betegnelse

For ikke-ferdigpakkede matvarer er det obligatorisk å gi skriftlig nøyaktig identifikasjon av maten og informasjon om ingredienser som kan forårsaket allergiske reaksjoner (allergener). Det er kun de 14 merkepliktige kategoriene av allergener som skal angis. Angivelse av allergener skal omfatte ordet «Inneholder» etterfulgt av navn på det stoffet eller produktet som kan forårsake allergiske reaksjoner. Les om de 14 merkepliktige allergenene og deres riktige betegnelse:

De 14 allergenene som alltid skal merkes

Hvis det ikke finnes noen allergener i din matvare, er det ikke krav om å skrive om det. Du kan frivillig opplyse om at varen ikke inneholder allergener, så lenge det er sant og ikke villedende. Skriver du for eksempel «Allergenfri», må du kunne dokumentere det. Utsagnet «100 % trygg» kan også være villedende.

Merkingen skal være på norsk

Informasjonen skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk. Opplysninger på et annet språk (for eksempel engelsk) kan angis i tillegg til norsk, men ikke erstatte det.

Presentasjon av opplysninger

Den obligatoriske informasjonen skal plasseres på et iøynefallende sted, slik at den er godt synlig, lett leselig, lett tilgjengelig og eventuelt ikke kan fjernes. Det betyr at det ikke er mulig å erstatte den påkrevde informasjonen utelukkende med muntlig informasjon fra personell eller tekniske hjelpemidler som for eksempel QR-kode, men disse kan brukes som tillegg.

Presentasjonen skal tilpasses virksomheten

Måten skriftlige opplysninger formidles til forbrukeren på, kan variere avhengig av hvilken type virksomhet man opererer i. Her er noen eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis.

Type virksomhet	Eksempler på hvordan du kan formidle informasjon om allergener
Restauranter, gatekjøkken, kantiner og hoteller	Allergeninformasjon kan plasseres ved hver rett på menyen eller på synlige steder i lokalet, enten som plakat eller elektronisk tavle. Husk å opplyse om allergener i uemballerte drikker, sauser, brød og annet tilbehør. For "dagens rett" må allergeninformasjonen alltid være oppdatert, og endres ved rettens forandring. Hotell og andre som tilbyr romservice, kan for eksempel gi den skriftlige allergeninformasjonen på menyen på rommet.
Catering	Virksomheter som mottar bestillinger og som leverer direkte til kunden, skal gi informasjon om allergener både før og etter at maten er bestilt. Cateringfirmaer med faste lokaler kan informere om allergener som restauranter. Ved arrangementer i bedrifter eller private hjem gis informasjonen på stedet. Kravet om skriftlig allergenmerking gjelder også for møtemat. Cateringfirmaer som leverer ferdig mat (som tapas eller pizza) skal gi skriftlig allergeninformasjon til kunden.
Matbutikker, kiosker og bensinstasjoner	Eksempler på ikke-ferdigpakket mat i disse virksomheter kan være hamburgermenyer, påsmurte baguetter, salater, varmmat. Skriftlig informasjon om allergener i ikke-ferdigpakket mat bør stå i tilknytning til matvaren som inneholder allergener.
Bakerier og kafeer	Skriftlige opplysninger om allergener kan gis på en lapp eller på et skilt plassert ved den enkelte rett eller bakevare i disken eller på hyllen. Hvis informasjonen ikke står rett ved den aktuelle matvaren, må det være enkelt for forbrukeren å finne og lese den.
Messer, boder, markeder	Matboder på matmarkeder og festivaler er ofte små, og her kan det være praktisk og effektivt å plassere informasjonen om allergener i nærheten av de aktuelle matvarene eller på en egen meny. Arrangører som idrettslag, loppemarkeder og skoleavslutninger som nå og da tilbereder/ håndterer og omsetter mat, er unntatt kravet om merking av ikke-ferdigpakket mat siden de ikke anses som en næringsmiddelvirksomhet.
Barer	Drikker som fatøl, cider, cocktailer, vin og smoothie er også omfattet av opplysningskravet om allergener. Kravet gjelder både alkoholholdige og alkoholfrie drikker. Opplysninger om allergener i drikker kan gis på flere måter. For eksempel kan vinlister ha informasjon om innhold av sulfitt. Allergeninformasjon for andre drikker, slik som drinker, kan for eksempel gis på eget ark i prislisten.
Sykehus, eldresenter, fengsel, SFO, barnehager og andre institusjoner	Siden barn ikke alltid forstår informasjon om allergener, må de foresatte få opplysninger – for eksempel ved å henge opp neste ukes meny med informasjon om allergener. Husk at pasienter og innsatte også må få skriftlig informasjon om allergener i maten, selv om de spiser på rommet. Opplysningene kan gis sammen med maten på brettet eller på en meny. Enkelte personer har ikke forutsetninger til å forstå eller følge informasjonen som gis. Da må en sykepleier, verge eller lignende få opplysningene om allergener. Dersom maten leveres til andre storhusholdninger for mellomlagring, videre bearbeiding eller servering, skal nødvendig matinformasjon, herunder allergener, følge med. Hensikten er at virksomheten som mottar næringsmiddelet skal kunne gir sluttforbrukeren nødvendige opplysninger.
Nettbutikker/nettutsalg	Regler for merking av ikke-ferdigpakkede matvarer som selges via nettbutikker: Krav til merking ved netthandel
Overskuddsmat som selges via apper	Vår tolkning av regler for merking av overskuddsmat: Overskotsmat som blir formidla via appar

Matinformasjonsforskriften

Artikkel 13
Presentasjon av obligatoriske opplysninger

1. Uten at det berører nasjonale tiltak vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, skal obligatoriske næringsmiddelopplysninger plasseres på et iøynefallende sted, slik at de er godt synlige, lett leselige og eventuelt ikke kan fjernes. Andre angivelser, bilder eller materialer skal under ingen omstendigheter skjule, tildekke, avlede oppmerksomheten fra eller dele opp de obligatoriske næringsmiddelopplysningene.

2. Uten at det berører særlige unionsbestemmelser om visse næringsmidler, skal de obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1, når de angis på pakningen eller på dennes etikett, være trykt på en slik måte at de er lett leselige, og med en skriftstørrelse der x-høyden som definert i vedlegg IV er minst 1,2 mm.

3. For emballasje eller beholdere med en største overflate på under 80 cm² skal x-høyden på skriftstørrelsen nevnt i nr. 2 være minst 0,9 mm.

4. For å nå målene i denne forordning skal Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 fastsette regler for lesbarhet.

For samme formål som nevnt i første ledd kan Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 utvide kravene i nr. 5 i denne artikkel til å gjelde supplerende obligatoriske opplysninger om visse typer eller kategorier av næringsmidler.

5. Opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), e) og k) skal stå oppført i samme synsfelt.

6. Nr. 5 i denne artikkel får ikke anvendelse i tilfellene nevnt i artikkel 16 nr. 1 og 2.

Artikkel 21
Merking av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser

1. Uten at det berører bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, skal opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), oppfylle følgende krav:

a.
De skal angis i ingredienslisten i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 18 nr. 1, med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, og
b.
betegnelsen på stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, skal framheves visuelt på en måte som tydelig skiller det fra resten av ingredienslisten, for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge.

Dersom det ikke finnes noen ingrediensliste, skal angivelsen av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) omfatte ordet «inneholder» etterfulgt av betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II.

Dersom flere ingredienser eller tekniske hjelpestoffer i et næringsmiddel stammer fra ett enkelt stoff eller produkt som står oppført i vedlegg II, skal dette i merkingen klart framgå for hver av de aktuelle ingrediensene eller hvert av de tekniske hjelpestoffene.

Angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) er ikke påkrevd dersom næringsmiddelets betegnelse klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet.

2. For å sikre bedre informasjon til forbrukerne og ta hensyn til den seneste utviklingen i vitenskapelig og tekniske kunnskap skal Kommisjonen på nytt systematisk undersøke og om nødvendig ajourføre listen i vedlegg II ved hjelp av delegerte rettsakter, i samsvar med artikkel 51.

Dersom det foreligger tvingende hasteårsaker som skyldes en oppstått fare for forbrukernes helse, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 52 anvendelse på delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel.

Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) 178/2002

Artikkel 14
Krav til næringsmiddeltrygghet

1. Et næringsmiddel skal ikke omsettes dersom det ikke er trygt.

2. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som:

a.
helseskadelig,
b.
uegnet for konsum.

3. Når det fastsettes om et næringsmiddel ikke er trygt, skal det tas hensyn til:

a.
forbrukernes normale bruk av næringsmiddelet i hvert ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon, og
b.
opplysningene som gis til forbrukeren, herunder opplysninger på etiketten eller andre opplysninger som er allment tilgjengelige for forbrukeren, om hvordan særlige helseskadelige virkninger av visse næringsmidler eller næringsmiddelkategorier kan unngås.

4. Når det fastsettes om et næringsmiddel er helseskadelig, skal det tas hensyn til:

a.
næringsmiddelets sannsynlige umiddelbare og/eller kortsiktige og/eller langsiktige virkninger ikke bare på helsen til personen som inntar det, men også på helsen til kommende generasjoner,
b.
sannsynlige kumulative giftvirkninger,
c.
bestemte forbrukerkategoriers særlige helsemessige ømfintlighet overfor et næringsmiddel som er beregnet på denne forbrukerkategorien.

5. Når det fastsettes om et næringsmiddel er uegnet for konsum, skal det tas hensyn til om næringsmiddelet er uakseptabelt for konsum i henhold til tiltenkt bruk fordi det er forurenset, enten på grunn av fremmedstoffer eller på annen måte, eller på grunn av forråtnelse, forringelse eller nedbryting.

6. Når et næringsmiddel som ikke er trygt er en del av et parti eller en forsendelse av samme kategori eller med samme betegnelse, skal det antas at alle næringsmidlene i det berørte partiet eller den berørte forsendelsen ikke er trygge, med mindre det etter en grundig vurdering ikke finnes bevis for at resten av partiet eller forsendelsen ikke er trygt.

7. Næringsmidler som er i samsvar med særlige fellesskapsbestemmelser om næringsmiddeltrygghet, skal anses for å være trygge med hensyn til de forhold som er omfattet av disse fellesskapsbestemmelsene.

8. At et næringsmiddel er i samsvar med de særlige bestemmelsene som gjelder for dette næringsmiddelet, skal ikke hindre vedkommende myndigheter i å treffe hensiktsmessige tiltak for å begrense omsetningen av det eller kreve at det trekkes tilbake fra markedet når det er grunn til mistanke om at næringsmiddelet, til tross for dette samsvaret, ikke er trygt.

9. Når det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser, skal et næringsmiddel anses som trygt når det er i samsvar med de særlige bestemmelsene i den nasjonale næringsmiddellovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium næringsmiddelet omsettes, idet disse bestemmelsene skal utformes og anvendes uten at det berører traktaten, særlig artikkel 28 og 30.