Til hovedinnhold
Rapport

Miljøgifter i fisk 2020: Fremmedstoffer i vanlig uer og snabeluer fra norske farvann

Overvåkningsprogrammet "Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2016-2018" har over tre år utført en omfattende kartlegging av miljøgifter i snabeluer og vanlig uer.

Publisert

Fiskeprøvene ble tatt i Norskehavet og Barentshavet. Nivået av fremmedstoffer i fiskefilet fra begge artene er generelt lavt og ligger under grenseverdier for omsetning av næringsmidler.

Hva ble undersøkt?
  • Vanlig uer (Sebastes norvegicus) 233 stk
  • Snabeluer (Sebastes mentella) 522 stk
Tidsrom
2016–2018
Hva lette vi etter?

Metaller: kadmium, bly, kvikksølv m.fl.

Organiske miljøgifter: Dioksiner og PCB, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD, og TBBPA), klorerte pesticider, per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)

Hva fant vi?

Både snabeluer og vanlig uer er fiskearter som vokser sent og lever lenge. De har derfor potensiale til å akkumulere høye nivåer av miljøgifter.

Resultatene fra undersøkelsen viser at nivået av miljøgifter var lavere enn gjeldende grenseverdier for kvikksølv, kadmium, bly, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6).

Konsentrasjonen av uønskede stoffer var noe høyere i snabeluer enn i vanlig uer, noe som kan forklares med at snabeluer vokser senere enn vanlig uer.

Selv om nivåene i fiskefilet var lave, ble det funnet uvanlig høyt nivå av kadmium i lever av snabeluer sammenlignet med kadmiumnivåer i lever av andre fiskearter i norske farvann. Lever av snabeluer er ikke vanlig å spise, og Mattilsynet fraråder generelt å spise fiskelever fra selvfangst.

Advarsel: Ikke spis fiskelever fra selvfangst

Hvem utførte oppdraget?

Havforskningsinstituttet

Fil
Miljøgifter i fisk 2020 Fremmedstoffer i vanlig uer og snabeluer fra norske farvann (PDF)