Tilstanden i vannforekomster står sentralt i vannforskriften, den ledende forskriften for vannforvaltningen i Norge. Miljømål i vannforskriften skal sikre bærekraftig bruk av vannressursene. Hensikten er blant annet å beskytte drikkevannsressurser som ennå ikke er tatt i bruk som drikkevannskilde. I 2021 utarbeidet FHI kriterier for å beskrive kvalitet av overflatevann og i 2022 gjorde de det samme for grunnvann. Kriteriene fra FHI om råvannskvalitet i overflatevann (PDF) og kriteriene for vurdering av kriterier for råvannskvalitet i grunnvann (PDF) åpner for en enhetlig sammenligning av vannforekomster. Det faglige grunnlaget for kriteriene er veiledninger fra WHO og EU, og annen relevant faglitteratur. De kan brukes når vannverkseiere skal vurdere råvannet, både i plangodkjenningsprosessen og ved drift.
Drikkevannsforskriften krever at drikkevannet skal være «trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge» (drikkevannsforskriften § 5). Før godkjenning av planene for et vannforsyningssystem som produserer over 10m³ drikkevann i døgnet, og/eller forsyner sårbare abonnenter, skal vannverkseieren dokumentere at vannforsyningssystemet kan oppfylle kravene. Ved drift krever forskriften prøvetaking fra både drikkevann og råvann. Informasjon om råvannet er derfor sentral både ved valg og drift av vannbehandling.
Dokumentene fra FHI kan være til hjelp i alle vurderinger av råvannskvaliteten. De kan utgjøre ett av flere elementer i de faglige vurderingene hos vannverkseiere eller andre som jobber med vannforvaltning. Enkel vannbehandling, som filter og et desinfeksjonstrinn, for eksempel UV, ligger til grunn for de utvalgte kriteriene. Vannverkseierne må vurdere å ta med andre kriterier hvis råvannet stiller høyere krav til vannbehandling.