Veiledning til drikkevannsforskriften § 4: Forurensning

Publisert 11.01.2017     Sist endret 05.08.2020

Denne bestemmelsen gjelder for absolutt alle.

Ingen har lov til å forurense drikkevannet

Direkte og indirekte forurensing av det ferdige drikkevannet er forbudt. Forbudet gjelder for alle, og dette gjør denne bestemmelsen annerledes enn de andre bestemmelsene i forskriften som retter seg mot enten vannverkseier, kommune eller fylkeskommune. Forurensing av drikkevannet er forbudt, også uten at det er presisert nærmere i noe annet regelverk.

Bestemmelsen er streng og inngripende, og innebærer at alle som ferdes i områder i nærheten av drikkevannskilder eller drikkevannsbasseng har en plikt til å vise hensyn. Ingen er gitt noen rettighet etter friluftsloven hvis det de gjør rammes av forbudet mot forurensing i drikkevannsforskriften.

Denne bestemmelsen innebærer også en plikt for eiere av stikkledninger til å holde disse i en slik stand at de ikke kan bidra til forurensinger av drikkevannet på distribusjonssystemet.

Forbudet gjelder ikke bare direkte forurensing

Det er også forbudt å gjøre noe, en aktivitet, som øker sjansen for forurensning i det ferdige drikkevannet. I noen tilfeller er bading et eksempel på en slik aktivitet.

Forbudet inkluderer akkumulert forurensning. Med akkumulert forurensning mener vi mindre forurensning fra flere kilder som samlet sett har potensiale for å forurense drikkevannet. Et eksempel på dette er at selv om en person bader, så medfører det normalt liten fare for at drikkevannet blir forurenset. Hvis mange personer bader kan det imidlertid utgjøre en større fare. Derfor kan også hvert enkelt bad i noen tilfeller være forbudt.

Det avgjørende for om noe er forbudt etter denne bestemmelsen, er om det fører til fare for forurensing av det ferdige drikkevannet. Selv om ikke bare direkte forurensing av drikkevannet rammes av forbudet, må det likevel være en reell fare for forurensning. En rent hypotetisk fare for forurensning i drikkevannet er ikke tilstrekkelig til å rammes av forbudet.

Alle abonnenter skal ha egnet sikring mot tilbakestrømming

Direkte forurensing av drikkevannet gjennom tilbakestrømming er også forbudt etter denne bestemmelsen. Tilbakestrømming innebærer at forurenset vann fra abonnenten strømmer ut på distribusjonssystemet, slik at forurensningen kan fordeles videre til andre abonnenter. Vi har valgt å ta inn tilsvarende krav som i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift som sier at alle abonnenter skal ha egnet sikring mot dette.

Forbudet mot forurensing skal ivaretas gjennom kommunens planbestemmelser

Eksempler på forurensninger kan stamme fra bebyggelse, bygg og anlegg, avløp, avfall, landbruks-, fiske-, industri- og servicevirksomhet, husdyrhold, samferdsel, lagring av kjemiske stoffer eller rekreasjons- og fritidsaktiviteter som for eksempel bading, hesteridning og leirslagning.

I de tilfellene der det er fastsatt beskyttelsestiltak etter § 12 eller rådighetsbegrensninger etter § 26, gjelder forbudet mot forurensing brudd på disse. Hvis det for eksempel er regulert inn et forbud mot bading i nedbørsfeltet etter § 26, vil dette forbudet kunne håndheves med hjemmel i § 4. Hvis det er nødvendig, kan Mattilsynet fatte vedtak etter denne bestemmelsen.

Der det er gitt tillatelser til potensielt forurensende aktivitet i planbestemmelsene, vil ikke forbudet i § 4 gå foran disse tillatelsene. Da må i stedet vannbehandlingen forsterkes for å sikre at drikkevannet uansett ikke blir forurenset.

Vannverkseieren har ikke myndighet etter drikkevannsforskriften. Alle har imidlertid mulighet til å anmelde forskriftsbrudd.

Gå tilbake til oversikt over paragrafene

Last ned hele veilederen (PDF)

Fant du det du lette etter?