Veiledning til drikkevannsforskriften: Vedlegg 1

Publisert 11.01.2017     Sist endret 05.08.2020

Parameterne dere skal analysere for som har en grenseverdi står i vedlegg 1

Gjennom kravene i § 21 er dere pålagt å analysere for alle parameterne som står i vedlegg 1. De parameterne som er oppført i prøvegruppe A skal analyseres oftere enn de parameterne som er oppført i prøvegruppe B. Hvilken prøvegruppe hver parameter er oppført i ser dere av tabellen. I tabellen er det også listet opp om det er spesielle krav til analysemetode som skal brukes, og hvor mye analyseusikkerhet som er tillatt for hver parameter.

Gjennom kravene i § 5 ) er dere pålagt å sikre at konsentrasjonen av parameterne som er listet i vedlegg 1 overholder de grenseverdiene som er angitt.

Turbiditet, lukt, smak og farge har både grenseverdi og tiltaksgrense

Grenseverdien for turbiditet, lukt, smak og farge er gitt som «akseptabel for abonnentene». Dette betyr ikke at hver enkelt abonnent skal akseptere drikkevannet, men at den generelle oppfatningen blant abonnentene skal være at drikkevannet er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Det er verken metodekrav eller en tallfestet grenseverdi for lukt og smak. En vurdering av om forskriftskravene er oppfylt for lukt og smak kan gjøres ved vannforsyningssystemet hvis det er mer hensiktsmessig enn å sende prøvene til et eksternt laboratorium.

For beskrivelse av tiltaksgrensene se veiledningen til vedlegg 2.

Prøven av bly skal tas så den gir et representativt bilde

I merknadene til grenseverdien for bly står det angitt at prøven skal tas slik at den gir et representativt bilde av et ukentlig gjennomsnitt for vannet som brukes. Dette betyr at prøven skal tas på en vanlig «gjennomsnittsdag», og etter at tappepunktet har vært benyttet som vanlig. Hvis prøven skal tas fra et tappepunkt som ikke er i daglig bruk, bør vannet renne et par minutter før prøven tas.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av cyanid ikke overskrider 10 µg/l

Grenseverdien for cyanid er satt til 50 µg/l, og cyanid utgjør i utgangspunktet ingen helsefare ved denne konsentrasjonen. Likevel anbefaler vi at konsentrasjonen av cyanid ikke overskrider 10 µg/l. Dette er fordi norsk drikkevann generelt inneholder lite cyanid, slik at verdier over 10 µg/l kan indikere industriforurensning. Dette kan bety at også andre forurensninger er til stede, som ikke blir oppdaget på annen måte.

E. coli skal rapporteres som 0 hvis laboratoriet angir < 10

Laboratoriene angir gjerne at konsentrasjonen av E. coli er < 10 per 100 ml vann. I Mattilsynets skjematjeneste skal dette resultatet rapporteres som 0.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av kadmium ikke overskrider 3 µg/l

Grenseverdien for kadmium er satt til 5 µg/l. Dette er en videreføring av den grenseverdien vi har hatt i Norge over flere år, og også den grenseverdien som EU-kommisjonen har angitt som tilstrekkelig. Likevel anbefaler vi at dere arbeider for å holde konsentrasjonen av kadmium lavere. Dette er et kreftfremkallende stoff som oppkonsentreres i kroppen over tid. Vi har i utgangspunktet lite kadmium i norsk drikkevann, og for å være føre var anbefaler vi dere å sikre at konsentrasjonen ikke overskrider 3 µg/l.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av kobber ikke overskrider 1 mg/l

Grenseverdien for kobber er satt til 2 mg/l, og kobber utgjør i utgangspunktet ingen helsefare ved denne konsentrasjonen. Likevel anbefaler vi at konsentrasjonen av kobber ikke overskrider 1 mg/l. Dette er fordi slike nivåer kan føre til bruksmessige problemer som grønnfarging av hår, klesvask og sanitærutstyr.

I merknadene til grenseverdien for kobber står det angitt at prøven skal tas slik at den gir et representativt bilde av et ukentlig gjennomsnitt for vannet som brukes. Dette betyr at prøven skal tas på en vanlig «gjennomsnittsdag», og etter at tappepunktet har vært benyttet som vanlig. Hvis prøven skal tas fra et tappepunkt som ikke er i daglig bruk, bør vannet renne et par minutter før prøven tas.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av krom ikke overskrider 10 µg/l

Grenseverdien for krom er satt til 50 µg/l, og krom utgjør i utgangspunktet ingen helsefare ved denne konsentrasjonen. Likevel anbefaler vi at konsentrasjonen av krom ikke overskrider 10 µg/l. Dette er fordi norsk drikkevann generelt inneholder lite krom, slik at verdier over 10 µg/l kan indikere industriforurensning. Dette kan bety at også andre forurensninger er til stede, som ikke blir oppdaget på annen måte.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av kvikksølv ikke overskrider 0,5 µg/l

Grenseverdien for kvikksølv er satt til 1 µg/l. I utgangspunktet utgjør ikke denne konsentrasjonen i drikkevannet en helsefare. Dette skyldes at kvikksølv foreligger på uorganisk form i drikkevann, og denne kvikksølvformen tas relativt dårlig opp i menneskekroppen. Uorganisk kvikksølv er også mindre giftig enn andre former av metallet. Likevel anbefaler vi at konsentrasjonen av kvikksølv i drikkevannet ikke overskrider 0,5 µg/l. Årsaken til dette er todelt. For det første er det en fordel å være føre var. Vi ønsker så lav konsentrasjon som mulig av giftige tungmetaller i drikkevannet. For det andre inneholder norsk drikkevann i utgangspunktet lite kvikksølv, slik at verdier over 0,5 µg/l kan indikere industriforurensning. Dette kan bety at også andre forurensninger er til stede, som ikke blir oppdaget på annen måte.

Prøven av nikkel skal tas så den gir et representativt bilde

I merknadene til grenseverdien for nikkel står det angitt at prøven skal tas slik at den gir et representativt bilde av et ukentlig gjennomsnitt for vannet som brukes. Dette betyr at prøven skal tas på en vanlig «gjennomsnittsdag», og etter at tappepunktet har vært benyttet som vanlig. Hvis prøven skal tas fra et tappepunkt som ikke er i daglig bruk, bør vannet renne et par minutter før prøven tas.

Nitrat og nitritt skal rapporteres som mg N/l

Grenseverdiene for nitrat og nitritt er satt til henholdsvis 50 mg NO3/l og 0,5 mg NO2/l. Analyseresultatene for nitrat og nitritt skal imidlertid rapporteres som mg N/l. Med en slik omregning er grenseverdien for nitrat på 10 mg N/l og for nitritt på 0,15 mg N/l.

Dere skal analysere for de plantevernmidlene som kan være relevante

Enkelte plantevernmidler som kan finnes i drikkevann i Europa, er mer giftige enn andre. Det er grunnen til at aldrin, dieldrin, heptaklor og heptaklorepksid er listet med en lavere grenseverdi enn øvrige plantevernmidler. At disse er angitt med en lavere grenseverdi skal imidlertid ikke være styrende for hvilke plantevernmidler dere analyserer for. Det er bare nødvendig å analysere for plantevernmidler som med en viss sannsynlighet kan være til stede i det aktuelle vannforsyningssystemet. Eksempler på mer vanlige plantevernmidler i Norge kan være glyfosat/AMPA, MCPA, mecoprop, flyoroxipyr, metsulfuron-metyl, amidosulfuron eller dicamba. Denne listen er ikke uttømmende.

Grenseverdien for hvert enkelt plantevernmiddel som ikke er listet spesielt i forskriftsteksten er på 0,10 µg/l. Totalkonsentrasjonen av plantevernmidler kan ikke overskride grenseverdien på 0,50 µg/l.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av trihalometaner ikke overskrider 50 µg/l

Grenseverdien for trihalometaner er satt til 100 µg/l, og trihalometaner utgjør i utgangspunktet ingen helsefare ved denne konsentrasjonen. Likevel anbefaler vi at konsentrasjonen av trihalometaner ikke overskrider 50 µg/l. Trihalometaner kan dannes som et biprodukt hvis dere benytter klorprodukter i vannbehandlingen, og vanligvis har norsk drikkevann holdt en konsentrasjon på under 50 µg/l av disse stoffene. For å opprettholde god desinfeksjonspraksis anbefaler vi at konsentrasjonen av trihalometaner ikke overskrider 50 µg/l.

Grenseverdiene for radioaktive stoffer er i en annen forskrift

I forskrift om forurensende stoffer i næringsmidler er det listet grenseverdier for radon, tritium og total indikativ dose i drikkevann. Her er disse plassert sammen med grenseverdiene for radioaktive stoffer i annen mat. Kravet til eventuell overvåkning av radon, tritium eller total indikativ dose ligger i drikkevannsforskriften, hvis det er slik at farekartleggingen og farehåndteringen tilsier at det er nødvendig.

Drikkevannsforskriften regulerer ikke vann når det er tappet på flaske for salg

Drikkevann som selges på flaske eller i annen emballasje regnes som et næringsmiddel når det har kommet over i emballasjen, og reguleres da av næringsmiddelregelverket. Grenseverdiene for Clostridium perfringens, E. coli, intestinale enterokokker, kimtall ved 22 og 36°C, koliforme bakterier og Pseudomonas aeruginosa for drikkevann på flaske eller annen emballasje for salg er listet i næringsmiddelhygieneforskriften.

Drikkevannet reguleres av drikkevannsforskriften frem til det kommer over i emballasjen. Da gjelder de samme kravene som for annet drikkevann.

Gå tilbake til oversikt over paragrafene

Last ned hele veilederen (PDF)

Fant du det du lette etter?