Faktaartikkel

Betegnelser for næringsmidler med ord som melk, smør og krem

Publisert 19.11.2018     Sist endret 08.07.2020

I noen tilfeller inneholder betegnelser på matvarer eller ingredienser ord som melk, smør, krem. En slik bruk er i en del tilfeller akseptabel, men ikke alltid.

Alle ferdigpakkede næringsmidler skal være merket med en betegnelse som gir forbrukerne et klart inntrykk av hvilket næringsmiddel det er snakk om. Enkelte matvaregrupper benevnes med betegnelser som er særlig regulert. Bestemmelser om betegnelser for melk og melkeprodukter er gitt i forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter.

Formålet med kvalitetsregelverk er at forbrukeren skal få den varen de forventer. Merkingen av matvarer skal sikre forbrukerne tilstrekkelig og korrekt informasjon om næringsmidlers art, sammensetning og egenskaper. Omsetning av mat skal skje under like og redelige forhold, noe som sikrer like konkurransevilkår. Feil bruk av betegnelser kan villede bl.a. ved at produkter tillegges egenskaper og kvaliteter de ikke har.

Det er ikke tillatt å benytte forskriftsfastsatte betegnelser på produkter som ikke er i samsvar med kravene i den relevante forskriften, selv om produktet har tilsvarende bruksområder. For eksempel ost er en betegnelse som er forbeholdt melkeprodukter. Melkeprodukter er definert som produkter som utelukkende er basert på melk. Næringsmidler med samme bruksområde som ost, hvor noe av melkefettet er erstattet med annet fett kan derfor ikke omsettes med betegnelsen ost i merkingen eller reklamen. Slike næringsmidler må omsettes med en annen betegnelse.

Se oversikten over relevant regelverk nederst på siden.

Betegnelser på melk og melkeprodukt

Kvalitetsregelverket for melk og melkeprodukter er særnorsk. For å kunne bruke betegnelser om melk og melkeprodukt settes det krav til råvarer, ferdige produkter og fremstillingsmetoder. Melken som brukes i melkeproduktet skal utelukkende være fra pattedyr.

«Melk» uten ytterligere angivelse skal oppfattes som kumelk. Melk fra andre pattedyr enn ku, skal angi hvilket dyr melken kommer fra, f.eks. geitemelk, sauemelk og hoppemelk.

I melk og melkeprodukter kan det tilsettes ingredienser dersom disse råvarene ikke har til hensikt å erstatte hele eller deler av melken. Melkeråvaren kan derfor ikke byttes ut med lignende råvarer av vegetabilsk opphav som f. eks. soya, ris og havre.

I EU er det gitt en del kvalitetskrav gjennom markedsordningene for landbruket. Det finnes også anerkjente internasjonale standarder for næringsmidler, Codex standarder. Dette bidrar til redelig handel med meierivarer.

Bruk av andre betegnelser som inneholder ord som melk, smør o.l.

I noen tilfeller inneholder betegnelser på matvarer eller ingredienser ord som melk, smør, krem. Men disse produktene inneholder ikke melk eller melkeprodukter slik de er definert i forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter. En slik bruk er i en del tilfeller likevel akseptabel.

Under beskrives noen eksempler på akseptabel bruk av betegnelser som i utgangspunktet er forbeholdt melk og melkeprodukter. Det forutsetter at produktenes sammensetning og bruk av betegnelsene er velkjente. Eksempler på dette kan være:

  • regulering av betegnelsen i annet regelverk som f. eks. kakaosmør som er betegnelsen på fett fra kakaofrukten.
  • internasjonalt anerkjente betegnelser som kokosmelk. Den har egen Codex standard se Codex Stand 240-2003.
  • tradisjonell bruk som i betegnelsene: smørbrød, fløtekaramell, smørdeig/butterdeig, ostekake, ostesaus, smørgrøt, ostekjeks. Produktene behøver ikke nødvendigvis i våre dager produseres med melk og melkeprodukter, som f.eks. smørdeig med margarin og smørbrød smurt med plantefett.
  • egennavn som soppen smørsopp og fisken smørfisk.
  • betegnelser som brukes for å beskrive en karakteristisk egenskap ved produktet som peanøttsmør.
  • «non food» som skokrem, hudkrem, fuktighetskrem, tannkrem, sheasmør.

Eksempelliste fra EU på betegnelser med akseptabel bruk av ordene melk, fløte, smør etc.

EU-kommisjonens avgjørelse (2010/791/EU) beskriver denne typen unntak, knyttet til markedsordninger for landbruksvarer. Markedsordningen omfattes ikke av EØS-avtalen, og inngår således ikke i vårt regelverk. Listen kan brukes som støtte ved vurdering av bruk av betegnelser.

Aktuelt regelverk og standarder:

 

Fant du det du lette etter?

Les mer



Les mer