Sjøltilvirkning av tørrfisk: veiledning i registrering, internkontroll, råstoffbehandling mm.

Publisert 05.05.2020     Sist endret 05.05.2020

Registrering og godkjenning

Fartøy som driver fiske og fangst uten annen produksjon om bord, skal registreres hos Mattilsynet slik som alle andre primærprodusenter.

Når fisker starter sjøltilvirkning av tørrfisk (tørrfiskproduksjon) innebærer det aktiviteter som går ut over det en vanlig primærprodusent (fisker) har lov å gjøre. Sjøltilvirkning av tørrfisk vurderes på lik linje med andre produsenter (godkjente virksomheter) av tørrfisk.

Man må ha godkjenning fra Mattilsynet for å drive sjøltilvirkning av tørrfisk (tørrfiskproduksjon) for salg. Aktiviteten er godkjenningsppliktig og den enkelte sjøltilvirker må selv søke om godkjenning til Mattilsynet før man går i gang med aktiviteten.

Mattilsynet gir først en betinget godkjenning for inntil 3 måneder før vi vurderer om godkjenningen kan gis endelig.

Merk at også andre etater som Norges Råfisklag og Fiskeridirektoratet kan ha regler du må forholde deg til.

Slik søker du

Alle som skal starte sjøltilvirkning av tørrfisk må søke om godkjenning via Mattilsynets skjematjenester. Her finner du generell informasjon om registrering og godkjenning av næringsmiddelvirksomheter.

Slik søker du:

  • Logg deg inn på Mattilsynets skjematjeneste
  • Velg skjemaet «Ny Næringsmiddelvirksomhet inkl. matkontaktmaterialer» etter innlogging.
  • Velg aktiviteten «Mottak, slakting og produksjon av fiskerivarer og muslinger m.m»
  • Velg så produksjonsformen «Foredling – tørrfisk»
  • Aktuelle vedlegg til søknaden som lastes opp er internkontroll og HACCP, bilde av hjell og kartkoordinater til hjell.

Internkontroll og HACCP

Det stilles krav til internkontroll og HACCP. Dette innebærer å lage rutinebeskrivelse for alle produksjonstrinn fra fangsten kommer på land til ferdig produkt er levert til neste ledd.

På alle produksjonstrinnene må du vurdere risikoen for forhold som kan påvirke mattryggheten og eventuelt gjøre tiltak som reduserer denne risikoen. Eksempler på dette kan være plassering av hjell, type hjell, materialvalg, transport til hjell, lagerfasiliteter og nedtak.

Se også:

Råstoffbehandling

Om bord i båten gjelder de generelle reglene for primærprodusenter og fartøy. Det betyr at fisken må bløgges, sløyes, skylles og kjøles i tråd med krav i regelverket.

For tørrfisk spesielt må fisken også hodekappes og sperres på hygienisk vis før fisken ilandføres.

Krav til hjell, henging og lagring

Fisken må sperres før den ilandføres. Denne tilpasningen til regelverket forutsetter at det henges kun sløyd, hodekappet fisk (ikke rotskjær).

Det er ikke tillatt å tilrettelegge for sperring i fjæra eller i ikke-godkjente lokaler på land. Den ferdig sperrede fisken tas på land og fraktes på en hygienisk måte til hjell og henges. Det er ikke tillatt å henge fisk med hode på.

Fisk skal ikke være i kontakt med impregnert trevirke. Fisk på hjell skal være beskyttet mot skadedyr. Ved plassering av hjell skal det tas hensyn til områdets egnethet med tanke på påvirkning av mattryggheten. Eksempel; fugl, oter, mink, hund, katt, forurensing, ferdselsårer, underlag, klimatiske forhold mm. Hjell skal være merket med tildelt godkjenningsnummer fra Mattilsynet. 

Lagring av ferdig tørket fisk skal være på egnet lager. Skadedyr skal ikke ha tilgang til lokalet. Fisken skal ikke lagres rett på gulv. Lagret skal være rent og luftig. I tilfelle der tilvirker ikke råder over eget lager skal det legges fram avtale om leie av lager.

Aktuelt regelverk

Kvalitetsregler for tørrfisk er gitt i Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer kapittel IX. Særlige bestemmelser om tørrfisk, §§ 25 – 27.

I animaliehygieneforskriften kapittel VII, a, § 21 a og b, er det gitt utfyllende nasjonale bestemmelser om tradisjonell tørking av fisk utendørs.

Andre generelle bestemmelser til primærprodusenter og godkjente virksomheter er også gjeldende.

Gebyr

Behandling og godkjenning av søknad om sjøltilvirkning av tørrfisk er gebyrlagt.

Gebyrstørrelsen gjenspeiler tiden Mattilsynet faktisk bruker på behandlingen av slike søknader. Ressursbruken er stipulert på forhånd, og gebyrene inndelt i ulike gebyrklasser. I utgangspunktet skal gebyret følge den gebyrklassen som er angitt for den aktuelle godkjenningen. Men hvis den faktiske ressursbruken tilsier det, kan gebyret settes til en lavere gebyrklasse, se gebyrforskriften § 5.

Virksomheten skal betale gebyr ved avsluttet behandling, dvs.:

  • når en godkjenning innvilges
  • når en søknad avslås
  • når søknadsbehandlingen avbrytes på grunn av forhold hos virksomheten

Virksomheten skal ikke betale et eget gebyr for en betinget godkjenning. I de tilfeller der det er gitt avslag eller behandlingen blir avbrutt, skal arbeidet i forbindelse med en betinget godkjenning regnes inn når vi vurderer hvilken gebyrklasse som skal brukes.

Fant du det du lette etter?