Klassifisering av produksjonsområder for skjell

Publisert 26.11.2012     Sist endret 29.01.2019

Bakterier og virus fra tarmen hos mennesker og varmblodige dyr kan forurense skjell, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler. Forekomsten av slike mikroorganismer og eventuelle variasjoner i mengde må kartlegges i produksjonsområder, og dette kalles klassifisering.

Konsum av rå eller lite varmebehandlede skjell kan forårsake sykdom dersom de inneholder bakterier og virus som stammer fra varmblodige dyr. Klassifisering, og dermed oversikt over forekomsten av slik forurensning i produksjonsområder skal redusere risikoen for at mikroorganismer finnes i mengder som gir sykdom når produktet omsettes.

Produksjonsområder skal være klassifisert når skjell, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler høstes derfra. Unntak fra denne regelen gjelder kamskjell og ikke-filtrerende sjøsnegler.

Mattilsynet kan gi klassifiseringsstatus A, B eller C ut fra forekomst av tarmbakterier, spesielt E. coli, sammen med informasjon om forurensningskilder i eller i nærheten av produksjonsområdet. Mattilsynet benytter informasjon fra både offentlig kontroll og fra produsentenes egne kontroller ved vurdering av klassifiseringsstatus.

Skjell, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler kan kun høstes fra A-områder når de skal omsettes uten noen form for rensing eller varmebehandling.

Kriterier for klassifisering

Klassifisering kan kun gjøres i områder der Mattilsynet har fastsatt beliggenhet og grenser. For områder der det er gitt en akvakulturtillatelse, benyttes som regel informasjon fra Fiskeridirektoratets akvakulturregister for å fastsette beliggenhet og grenser. For områder der det skal høstes fra naturlige bestander, fastsetter Mattilsynet beliggenhet og grenser på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om området, f.eks. fra kommunene, og informasjonen produsenten kan fremskaffe om området.

Klassifiseringsstatus A-, B- eller C gis ut i fra forekomst av E. coli og forekomst og plassering av forurensningskilder. E. coli brukes som indikatorbakterie for forekomst av tarmbakterier og virus, slik som norovirus.

E. coli-konsentrasjoner i skjellenes kjøtt og kappevann gir grunnlag for klassifiseringsstatus:

E. coli-konsentrasjoner i skjellenes kjøtt og kappevann gir grunnlag for klassifiseringsstatus av produksjonsområdet:
Klasse    Mikrobiologisk standard i levende muslinger Behandling etter høsting
A

80 % av prøvene må være <230 E.coli/100 gram

Ingen prøver må overskride 700 E.coli /100g

Levende skjell kan omsettes uten behandling.

Oppfølgingsprøver dersom E.coli innholdet i skjellprøver overstiger 230 E.coli/100g kjøtt og kappevann.

Dersom mer enn 20% av prøvene overstiger 230 E.coli/100g kjøtt og kappevann må det vurderes å omklassifisere lokaliteten til et B-område.

B

90 % av prøvene må være <4.600 E.coli/100g

Ingen prøver må overskride 46.000 E.coli/100g

Levende skjell må enten renses, gjenutlegges i et A-klassifisert område eller varmebehandles etter godkjente metoder før omsetning.

Oppfølgingsprøver dersom E.coli innholdet i skjellprøver overstiger 4 600 E.coli/100g kjøtt og kappevann.

Dersom mer enn 10 % av prøvene overstiger 46 000 E.coli/100g kjøtt og kappevann må det vurderes å omklassifisere lokaliteten til et C -område.

C Alle prøvene må < 46000 E. coli/100 g Gjenutlegging i et A-klassifisert område eller koking etter godkjente metoder.
Området er ikke egnet for høsting og omsetning Prøveresultater som er >46 000 E. coli/100 g HØSTING IKKE TILLATT

 

Som oftest klassifiserer Mattilsynet produksjonsområder på bakgrunn av 12 skjellprøver for E. coli-analyser gjennom et kalenderår, der prøvene tas ut i det aktuelle området omtrent hver fjerde uke gjennom hele året. Analyseresultatene av E.coli sammen med en kartlegging av potensielle forurensningskilder i tilknytning til produksjonsområdet, danner grunnlaget for Mattilsynets vurdering og fastsettelse av produksjonsområdets klassifiseringsstatus. Etterpå bør området følges opp med jevnlige E. coli-analyser for å dokumentere at klassifiseringsstatus ikke endres over tid. For en permanent klassifisering må minimum 6 oppfølgingsprøver tas per kalender år for å opprettholde klassifiseringsstatus. Dersom produksjonsområdet ikke følges opp med jevnlig prøvetaking, kan ikke Mattilsynet vurdere forurensningsgraden og klassifiseringsstatus kan opphøre. Analyseresultatene kan være fra offentlig kontroll eller fra produsentenes egenkontroll. Mattilsynet kan dekke noen analysekostnader når analysene er knyttet til klassifisering.

Det er også mulig å tilpasse klassifisering til høsteperioden dersom det høstes sjeldent eller til samme tidspunkt hvert år. Klassifiseringsstatus kan da gis midlertidig eller for sesong. Sesongklassifisering med veksling mellom for eksempel A- og B-status kan gis der det er tilstrekkelig dokumentasjon. Dette avgjøres av Mattilsynets avdelingskontorer. Ved sesongklassifisering skal det være en bufferperiode ved veksling mellom to sesonger. Midlertidig klassifisering gis som regel på grunnlag av 3 E.coli prøver med 14 dagers mellomrom i forkant av høsteperioden og ukentlige E.coli prøver under høsteperioden, samt dokumentert kartlegging av potensielle forurensningskilder fra nyere tid. En rekke midlertidige klassifiseringer kan gi grunnlag for permanent eller sesongbasert klassifisering.

Dersom forekomsten av E. coli er for høy i et aktuelt produksjonsområde, kan Mattilsynet lukke området. Det er forbudt å høste fra et lukket område. Mattilsynet kan omklassifisere et produksjonsområde om nødvendig.

Liste: Høsteområder levende muslinger 

Se også:

Dekking av analysekostnader ved produsentens prøvetaking av skjell

Norovirus: Virus i mat

Følgeskjema for bestilling av analyser av skjell

Fremgangsmåte for prøvetaking av muslinger og forsendelse til laboratorium

Fant du det du lette etter?