Prøveregime for melk og melkeprodukter

Publisert 10.01.2013     Sist endret 31.01.2013

Målet til produsenten og med næringsmiddelregelverket å produsere produkter som er trygge og dermed verner folks helse. Dette skal alltid ligge til grunn ved etablering et prøveregime. Virksomheten skal ha etablerte prøvetakingsregime av sine melkeprodukter for å kontrollere om produksjonen utføres riktig.

Aktuelt regelverk

Hensiktsmessig prøveregime

Mikrobiologiforordningen stiller krav til hensiktsmessig prøvetaking under prosess, sluttprodukt og miljø. Virksomheten skal sette opp et hensiktsmessig prøveregime for å undersøke om produktene som produseres er trygge (mikrobiologiforordningen art 4).

I prøveregimet skal virksomheten beslutte prøvetakingsfrekvensen til en parameter ut i fra HACCP – prinsippene, god hygienepraksis og bruksanvisning for næringsmidlene. Frekvensen skal være tilpasset virksomhetens størrelse og karakter slik at næringsmiddeltryggheten ivaretas.

Med størrelse menes:

  • antall produkt
  • størrelse på produksjon

Med karakter menes blant annet:

  • produkttype
  • grunnforutsetninger
  • styring med prosessen

I tillegg til å vurdere størrelse og karakter, kan hjelpemidler for å sette opp prøvetakingsfrekvens være:

  • vitenskapelige artikler,
  • prediktiv mikrobiologi (modelleringsprogram for patogene mikroorganismer),
  • holdbarhetstester,
  • podingsforsøk

Prøvetakingsfrekvensen kan revideres med ny kunnskap.

Prøveenheten (n) skal være i henhold til prøvetakingsplanen som er beskrevet i vedleggene i mikrobiologiforordningen. Prøveenheter (n) kan reduseres med bakgrunn i historisk dokumentasjon. Her har virksomheten vist gjennom prøvetakingen at systemet deres er effektivt (mikrobiologiforordningen art 5.3). Prøveenheter kan ikke være en samleprøve for melkeprodukter.

Nasjonale retningslinjer kan være et hjelpemiddel ved etablering av et hensiktsmessig prøveregime.

Prøvetaking

Uttak av prøver av produkter, prosess, vann og miljø skal være målrettet for å kontrollere om produksjonen av meierivarer er trygg og forøvrig i samsvar med regelverket. Ved uttak av prøver skal det vurderes hvor det er størst risiko for funn.

Det skal gjennomføres prøvetaking av de matvarene og gjennomføre analyser av de analyseparameterne det er krav om i mikrobiologiforordningen og animaliehygieneforordningen.

I mikrobiologiforordningen stilles det spesifikke krav til tidspunktet prøven skal tas ut for enkelte parametere. Et eksempel er pasteurisert ost som skal analyseres for E. coli. Prøven skal tas ut på det tidspunktet under fremstillingsprosessen der antall E. coli antas å være høyest. Der E. coli kan vokse i osten skal prøven tas i slutten av modningstiden. Der E.coli ikke kan vokse er antallet E. coli vanligvis høyest i begynnelsen av modningsperioden.

Analyseparametere

For meierivarer er det følgende analyseparametere som det stilles krav til:

  • Totaltall 30 ºC (referansemetode EN/ISO 4833 eller EN/ISO 16140)
  • Celletall (referansemetode EN/ISO 13366-1)
  • Alkaline phosphatase (referansemetode EN/ISO 11816-1)
  • E. coli (referansemetode EN/ISO 16649-1 eller 2)
  • Enterobacteriacea (referansemetode ISO 21528-2)
  • Listeria monocytogenes (Produktprøver - referansemetode EN/ISO1129-1 og 2 og miljøprøver – referansemetode ISO-standard 18593).
  • Cronobacter (Enterobacter sakazakii) (referansemetode ISO/DTS 22964)
  • Salmonella (referansemetode EN/ISO 6579)
  • Staphylococcus aureus(referansemetode EN/ISO 6888-1 eller 2)
  • Staphylococcus enterotoksin (referansemetode Europeisk screening-metode av melk og melkeprodukt fra EU RL. lab. (Hennekinne et al., J. AOAC Internat. Vol. 86, No 2, 2003).

Hvilke analyseparameter som skal analyseres må ses i forbindelse med meierivare som produseres, og når i prosessen varen befinner seg. Dette er beskrevet i mikrobiologiforordningen og i animaliehygieneforordningen. I tillegg til ovennevnte parametere kan det være mikrobiologiske farer som ikke er omtalt i forordningen. Ut i fra en farevurdering skal virksomheten ha kontroll med de faktorene som kan gi utrygg mat. Det kan derfor være aktuelt å analysere for andre parametere også, som mugg og Bacillus cerus og andre fekalforurensende bakterier.

Er prøveregimet tilstrekkelig?

Når virksomheten skal vurdere om eget prøveregime er effektivt må det ses i sammenheng med virksomhetens styringssystem:

  • Er prøveregimet hensiktsmessig for å kontrollere om produksjonen er trygg?
  • Er det hensiktsmessig prøveregime av prosess, produkt og miljø?

Effekten av prøveregimet skal være slik at virksomheten viser at de har kontroll med driften

Fant du det du lette etter?