Hva er NORM-VET?
NORMVET er et av Mattilsynets overvåkingsprogrammer som koordineres av Veterinærinstituttet. Programmet undersøker forekomsten av antibiotikaresistens i vanlige bakterier i fôr, dyr og mat. NORM-VET har pågått siden 2000.
Årets rapport fra Veterinærinstituttet som ble overrakt Mattilsynet 22. september viser at antibiotikaresistens i husdyrproduksjon og i mat i Norge fremdeles er et begrenset problem, sammenlignet med tallene for bruken av antibiotika innen humanhelse. Landbruket står for mindre enn 10 prosent av totalforbruket av antibiotika i Norge.
NORM-VET 2014
- Totalsalg av veterinære antibiotika til bruk på landdyr i 2014 var 5927 kg
- Fra 1995-2014 er salg av veterinære antibiotika til landdyr redusert med 38 %
- Totalsalg av veterinære antibiotika til bruk på kjæledyr i 2014 var 548 kg
- Salg av veterinære antibakterielle preparater til kjæledyr har økt med 19 %
- Totalsalg av veterinære antibiotika til bruk hos oppdrettsfisk i Norge var i 2014 på 511 kg
- Forbruket av antibiotika i oppdrettsnæringen er redusert med 99 % siden 1987
- NORM-VET 2014 viser at landbruket står for 10,8 % av totalforbruket av antibiotika i Norge
– Å redusere bruken av antibiotika krever imidlertid stor innsats fra alle deler av samfunnet dersom vi skal unngå et scenario der antibiotika ikke lenger fungerer som medisin på sykehusene, sier Hilde Bremnes, direktør i Mattilsynet.
Den totale mengden med antibiotika brukt på landdyr har blitt redusert med 38 prosent siden 1995. For kjæledyr er imidlertid trenden økende, noe som er en kilde til uro. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere konsekvensen av dette, og en risikovurdering om dette er ventet ferdigstilt i desember 2015.
I tillegg til internasjonalt sammenlignbare metoder bruker Veterinærinstituttet såkalte selektive metoder for å øke kunnskapen om resistens. Ved å oppformere noen typer bakterier kan man påvise om de er tilstede i analysematerialet.
I 2014 ble det funnet antibiotikaresistente bakterier i 7 av 10 prøver av kyllingkjøtt. Det er ukjent hvor disse mikrobene kommer fra og hvordan de har ervervet seg resistensegenskapene. Det er heller ikke klart om resistente bakterier i kyllingkjøtt utgjør en vesentlig helsetrussel for dyr eller mennesker.
Les mer om disse resultatene på Veterinærinstituttets nettsider.
Mattilsynets tiltak
Mattilsynets hovedoppgave er å sørge for at maten er trygg og dyra er friske. Friske dyr fører naturlig nok til lite medisinbruk. Restriktiv bruk av antibiotika på gårdene, gode smitterutiner, god hygiene på slakterier og god kjøkkenhygiene hjemme er alle viktige punkter for å unngå at problemet med antibiotikaresistens øker.
Overvåkningsprogrammer og tilsyn med alle deler av næringskjeden gir nødvendig oversikt, og mulighet for å forebygge, slik at uønskede hendelser ikke oppstår. Blant Mattilsynets konkrete tiltak er overvåkningsprogrammet på LA-MRSA. LA-MRSA er en resistent bakterie som finnes i svinebesetninger.
I år tester Mattilsynet nærmere 1000 svinebesetninger i Norge. Dersom vi finner bakterien pålegger vi sanering av besetningen og desinfisering av fjøset. Dette er krevende tiltak som fører til store påkjenninger for bøndene, men det er viktig å hindre at LA-MRSA-bakterien får feste i norske svinebesetninger.
Bakterien smitter fra dyr til mennesker og vil skape problemer for sårbare grupper i samfunnet dersom bakterien finner sin vei inn på sykehus og pleiehjem.
Mattilsynet og Veterinærinstituttet mistenker at alle utbruddene av LA-MRSA har opphav fra røktere og andre som har oppholdt seg i utlandet.
Sammen med Folkehelseinstituttet jobber Mattilsynet nå for å pålegge alle røktere obligatorisk testing av MRSA før de får lov til å komme inn i fjøsene. Slike tiltak vil forhåpentligvis redusere forekomsten av LA-MRSA i Norge.
Globalt problem
Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i andre land er mye større enn i Norge. Resistens skyldes et høyt forbruk av antibiotika, og det er ikke et problem Norge kan løse alene. For å beholde den fordelaktige situasjonen vi har her i Norge så kreves det tiltak i alle ledd. Strenge smitterutiner hos bøndene, en bevisst og restriktiv holdning til bruk av antibiotika hos veterinærene og legene, og kunnskap hos privatpersoner om hva de selv kan gjøre for å unngå å bidra til et økende problem er viktig.
Det er også viktig å se på hvordan vi produserer mat for å unngå at problemet blir større.
Årets Norm-Vet rapport har gitt oss mer kunnskap om tilstanden i Norge. Den peker også på noen utfordringer, men gir oss samtidig håp om at det er mulig å redusere forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i Norge.
– Antibiotikaresistens har blitt beskrevet som folkehelsens klimakrise. Det er mye rett i det. På samme måte som klimakampen handler om å handle tidlig og handle riktig, handler antibiotikaresistens om å komme med de rette tiltakene, så tidlig som mulig. Dyr og mat er et begrenset problem i den store kampen mot antibiotikaresistens, men det er like viktig å ha en god tilstand i landbruket som det er i andre sektorer i samfunnet. Dersom antibiotikabruken i landbruket øker vil det skape problemer for andre deler av samfunnet, sier direktør Hilde Bremnes i Mattilsynet.
Les hele rapporten på Veterinærinstituttets nettsider.
Se også: