Trenger mer kunnskap om probiotika i barnemat


Publisert 09.10.2014 | Sist endret 10.10.2017

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert to typer probiotika i morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger og barnegrøt. Konklusjonen fra VKM er at det fremdeles trengs mer kunnskap om probiotika. VKM står ved sin bekymring fra tidligere vurderinger.

Lukk

Hva er probiotika?

Probiotika er avledet fra de greske ordene «pro bios» som betyr «for livet». Probiotika defineres som levende mikroorganismer, for eksempel melkesyrebakterier, som ved inntak stimulerer veksten av bakterier i tarmen og antas å bidra til en gunstig bakterieflora. Melkesyrebakterier er normalt forekommende i tarmen og er viktige for å opprettholde en frisk tarmflora.

Det er utført en rekke studier på både dyr og mennesker når det gjelder helsefremmende effekter av probiotiske bakterier. Det er i dag grunnlag for å anta at utvalgte probiotika kan være positivt hos ellers friske personer, for eksempel ved fordøyelsesforstyrrelser og ved diaré.

Bakteriene opptrer naturlig i flere typer meieriprodukter som yoghurt, syrnet melk og ost. Noen meieriprodukter er også tilsatt denne typen melkesyrebakterier.

Probiotika er et komplekst område, og det er få studier på effekten over lang tid.

VKM har tidligere uttrykt bekymring for hva det vil si for spedbarn og småbarn å få i seg daglige doser i store mengder av én spesiell bakteriestamme. Tarmfloraen til spedbarn og små barn er ikke ferdig utviklet. Man vet ikke hvilke konsekvenser det har dersom de de over lengre tid får morsmelkerstatning eller grøt som er tilsatt probiotika.

Trenger mer kunnskap

Risikovurderingen av industrifremstilte barnegrøter og morsmelkerstatning viser at det ikke foreligger ny informasjon som gir grunn til å endre konklusjonene i vurderingen som VKM gjorde i 2010. Konklusjonen i 2010 var blant annet at:

  • det manglet studier som ser på langtidseffekter hos små barn hvis de daglig får industrifremstilt barnegrøt som er tilsatt probiotika.
  • spedbarn og småbarn vil være de gruppene med høyest risiko for eventuelle negative helseeffekter fra et daglig inntak av den aktuelle bakteriestammen.

Med disse risikovurderingene har Mattilsynet noe mer kunnskap om probiotika, og vurderingene er to av flere der VKM har sett på bakteriestammer i næringsmidler til spedbarn og småbarn.

VKM: Vurdering av morsmelkerstatning og tilskuddsblanding med probiotisk bakteriestamme Lactobacillus fermentum CECT5716 (2014)

VKM: Vurdering av barnegrøter og morsmelkerstatning med Bifidobacterium lactis Bb12 (2014)

Ikke på markedet i Norge i dag

Det selges i dag ikke morsmelkerstatning, tilskuddsblanding eller industrifremstilt barnegrøt på det norske markedet med innhold av denne bakteriestammene Lactobacillus fermentum CECT5716 eller Bifidobacterium lactis Bb12.

All mat skal være trygg, og i følge regelverket skal barnemat, morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger framstilles av ingredienser hvor det ved generelt aksepterte vitenskapelige data er fastslått at de er trygge og egnet til å inngå i kosten til spedbarn og småbarn.

Plikt til å melde til Mattilsynet

Virksomhetene har plikt til å melde morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger og barnemat til Mattilsynet når produktene omsettes. Mattilsynet vil fortsette å be VKM om risikovurderinger dersom barnemat, morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger inneholder probiotika.

VKM har publisert retningslinjer om vitenskapelige krav til bruk ved risikovurdering av probiotiske produkter.

Kontaktinformasjon

Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt, tlf. 469 12 910.

Fant du det du lette etter?