Både jodmangel og jodoverskudd øker risikoen for forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen. Intervallet for optimalt jodinntak ser derfor ut til å være relativt smalt.
På bakgrunn av dette ønsket Helsedirektoratet og Mattilsynet svar på de helsemessige konsekvensene av å tilsette jod til bordsalt og salt brukt i industrifremstilt brød.
| Hva undersøkte VKM? | - Hva er inntaket av jod i den generelle befolkningen, og i utsatte grupper i befolkningen? Med utsatte grupper menes grupper med risiko for enten lavt eller høyt inntak av jod fra kosten.
- Hva blir jodinntaket i befolkningen og i ulike befolkningsgrupper hvis det tilsettes jod til bordsalt og til industrisalt benyttet i brød? Hvilke helsemessige konsekvenser vil tilsetning av ulike nivåer av jod til salt kunne medføre i de ulike befolkningsgruppene?
|
| Hva er vurderingen? | - Jodinntaket hos voksne er høyere hos menn enn hos kvinner, og øker med alderen hos begge kjønn. Kvinner i fertil alder har det laveste estimerte jodinntaket blant voksne, og jenter i 13-års alderen har det laveste jodinntaket (38 % har et inntak under jodbehovet). Inntaksberegningene for 1- og 2-åringer viser at flere, hhv. 18 % og 8 %, har et inntak over det tolerable øvre inntaksnivået (gjelder 1-åringer som ikke ammes).
- De lave beregnede inntakene av jod hos ungdom (13-åringer) og kvinner i fertil alder kan ikke korrigeres i tilstrekkelig grad av de foreslåtte økte tilsetningene av jod til husholdningssalt og/eller industrisalt i brød, uten at det medfører høye inntak hos 1- og 2-åringer.
|
| Hva gjør Mattilsynet videre? | VKMs vurdering er et nytt og viktig verktøy som vil bidra til at Helsedirektoratet og Mattilsynet kan være mer kunnskapsbaserte i prioriteringen av tiltak vedrørende jodinntaket i befolkningen. Vurderingen vil også brukes til å evt. utvikle regelverk samt i veiledning ovenfor ulike grupper forbrukere og bransjen. |
| Overleveringsdato: | 26. mai 2020 |
