Fakta om kadmium
- Kadmium er et giftig tungmetall som hoper seg opp (blir akkumulert) i kroppen til fisk, dyr og mennesker.
- For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og økt risiko for å få kreft. I maten kan vi finne kadmium i både planter, dyr og sjømat.
- De høyeste verdiene er funnet i innmat fra dyr, i brunmat i krabbe, i skjell, skogsopp, solsikkekjerner og kosttilskudd.
- Kadmium fins naturlig i jord. I tillegg blir jord tilført kadmium via gjødsel og jordforbedring, luftforurensning og lokale utslipp. Planter tar opp kadmium fra jorden gjennom rotsystemet. Skjell filtrerer sjøvann og kan også ta opp partikler fra forurenset vann.
Barn overskrider tolerabelt inntak av kadmium bare ved å spise vanlig mat. Tolerabelt inntak sier hvor mye vi kan få i oss av et stoff ukentlig gjennom et helt liv uten at det medfører helseskade. Årsaken til at barn får for mye skyldes ikke noen spesiell matvarer, men at barn spiser mye mat i forhold til kroppsvekten sin. Undersøkelser viser at det samme er tilfelle for barn i EU.
–VKMs vurdering sier at barn imidlertid rekker ikke å få i seg så mye kadmium fra kosten i barndommen at det vil skade nyrene. Det er fordi det tar lang tid før kadmium hoper seg opp i nyrene, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.
Det er en rekke matvarer som inneholder kadmium, men vi får hovedsakelig i oss kadmium gjennom korn og kornprodukter, grønnsaker og poteter. Disse næringsmidlene inneholder ikke mye kadmium, men siden det er de vi spiser mest av, bidrar disse også mest.
VKM mener det er usannsynlig at voksne i Norge får i seg for høye nivåer av kadmium gjennom et vanlig norsk kosthold.
–Det beste rådet når det gjelder inntak av kadmium er å spise variert og balansert, sier Wilmann.
Vær forsiktig med innmat og brunmat fra krabbe
Ifølge VKM kan overskridelse imidlertid skje hvis du spiser mye matvarer med høye kadmiumkonsentrasjoner, slik som for eksempel brunmat i krabbe, i tillegg til den vanlige kosten.
Risikovurderingen til VKM viser at innmat, brunmat i krabbe, fiskelever og skjell er de matvarene som potensielt kan bidra til ekstra kadmiumeksponering i Norge. VKM har derfor omtalt disse matvarene for å se hvordan de kan påvirke det tolerable inntaket.
Brunmat i krabbe
Brunmat i krabbe, det vil si det brune kjøttet i skjellet, er ifølge VKM den matvaren som inneholder mest kadmium. Det er fordi brunmaten inneholder krabbens lever. På samme måte som med lever i andre dyr, finner vi høyere innhold av fremmedstoffer her enn i muskelen. Hvitt krabbekjøtt, inklusive kjøtt i krabbeklo, har et mye lavere innhold av kadmium.
Mattilsynet advarer mot å spise krabber fanget nord for Saltenfjorden og opp til Vesterålen fordi undersøkelser viser at de har høyt innhold av kadmium.
VKM har derfor gjort scenarioberegninger av hvor mye krabber voksne og ungdom kan spise i tillegg til annen mat uten å overskride tolerabelt inntak utfra krabber som er fanget sør for Saltenfjorden. Det er ikke gjort beregninger for barn siden de sjeldent spiser brunmat fra krabbe. Beregningene viser at:
- Hvis voksne bare spiser hvitt krabbekjøtt, kan de spise ca. 470 krabber i året. Ungdom kan spise ca. 130.
- Voksne kan spise opptil 13 til 14 hele krabber (med brunmat) i året. Ungdom kan spise tre til fire hele krabber.
- Ferdig fylte krabbeskjell som du kan kjøpe i butikken, inneholder mindre brunt kjøtt enn hele krabber. Voksne kan spise opptil 25 og ungdom spise opptil syv slike krabbeskjell i året.
–Dette viser at det er trygt å spise krabber så lenge du bare spiser hvitt krabbekjøtt eller ikke spiser for mye av brunmaten, sier Wilmann.
Det er store variasjoner i hvor mye krabbe vi spiser. En stor andel av den voksne befolkningen i Norge opplyser at de spiser krabber minst et par ganger i året, mens en liten andel opplyser at de spiser det oftere.
Mattilsynet har allerede en advarsel om at barn og kvinner i fruktbar alder, herunder gravide og ammende, ikke bør spise brunmat i krabbe på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB. Hvitt krabbekjøtt, inklusive klokjøtt, kan alle trygt spise.
Innmat, skjell og fiskelever
Innmat fra vilt og sau inneholder mye mer kadmium enn kjøtt fra samme arter. Ifølge VKM spises det generelt lite innmat i Norge, i motsetning til resten av Europa. I enkelte befolkningsgrupper kan det derimot spises mye. Det samme er tilfelle for skjell.
–Det er derfor grunn til å ha et moderat inntak av innmat og skjell, sier Wilmann.
Når det gjelder fiskelever viser VKMs risikovurdering at du må spise så store mengder at fiskelever ikke utgjør noe helserisiko med hensyn til kadmium.
Innmat, skjell og krabber spises hovedsakelig sesongmessig eller uregelmessig. VKM mener derfor at en kortvarig overskridelse av tolerabelt inntak noen uker eller noen måneder ikke vil gi negative effekter på nyrene.
–VKMs risikovurdering er viktig for Mattilsynet. Vi vil bruke denne i det pågående lovgivningsarbeidet i EU. I tillegg vil vi se om den gjør det nødvendig å justere eksisterende advarsler eller om nye kostråd må lages, sier Wilmann.
Se også: