| Hva undersøkte vi: |
|
| Tidsrom: |
2016 - 2018 |
| Hva lette vi etter: |
Metaller: kadmium, bly, kvikksølv m.fl. Organiske miljøgifter: Dioksiner og PCB, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD, og TBBPA), klorerte pesticider, per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) |
| Hva fant vi: |
Både snabeluer og vanlig uer er fiskearter som vokser sent og lever lenge. De har derfor potensiale til å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Resultatene fra undersøkelsen viser at nivået av miljøgifter var lavere enn gjeldende grenseverdier for kvikksølv, kadmium, bly, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6). Konsentrasjonen av uønskede stoffer var noe høyere i snabeluer enn i vanlig uer, noe som kan forklares med at snabeluer vokser senere enn vanlig uer. Selv om nivåene i fiskefilet var lave, ble det funnet uvanlig høyt nivå av kadmium i lever av snabeluer sammenlignet med kadmiumnivåer i lever av andre fiskearter i norske farvann. Lever av snabeluer er ikke vanlig å spise, og Mattilsynet fraråder generelt å spise fiskelever fra selvfangst. |
| Oppdragstaker: |
Havforskningsinstituttet |