Faktaartikkel

Atomberedskap: Hvordan kan man begrense skadene i næringsmiddelproduksjonen ved en ulykke?

Publisert 18.03.2022     Sist endret 18.03.2022

Skjer det en atomulykke i Europa eller et annet sted i verden, er det ikke sikkert at det rammer Norge. Om det gjør det, har Mattilsynet en sentral oppgave med å sikre en trygg håndtering og minimerer konsekvenser av radioaktivitet i dyr, mat, drikkevann og fôr. På denne siden finner bønder og andre ledd i næringsmiddelproduksjonen informasjon som kan være nyttig i eget beredskapsarbeid.

Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Her kan du lese mer om Mattilsynets rolle i norsk atomberedskap.

Norge fikk betydelig nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Berørte bønder i områdene med mest nedfall, har enkelte år måtte ta dyr tidligere fra beite og fôre med rent fôr, for å sikre at maten er tygg. I dag har myndighetene evne til å reagere raskt hvis det kommer et utslipp, og vi vet hvilke tiltak vi skal sette i verk.  Mange bønder har også egne generelle beredskapsplaner for gården sin.

Hvordan spres radioaktive stoffer?

Ved en atomulykke kan ulike radioaktive stoffer bli spredt via luften, og partikler med stoffene vil kunne tas opp i dyr og planter. For å begrense konsekvensene av dette er det noen akutte tiltak som kan gjøres. Tiltakene har ulik relevans avhengig av årstid og produksjon, og utslipp i sommerhalvåret er mest kritisk når dyr går på beite, og med produksjon av gras og grønnsaker og ulike vekster.

Hvis det eventuelt skjer en ulykke, vil Kriseutvalget for atomberedskap gi beskjed om hvilke tiltak som skal iverksettes. Ulykkens karakter og omfang vil være avgjørende for varighet av tiltakene. Mattilsynet vil gi nærmere informasjon på om tiltakene og varighet.

Mest aktuelle radioaktive stoffer


Et radioaktivt nedfall vil inneholde en rekke forskjellige kortlivede og langlivede radioaktive stoffer. Erfaring viser at radioaktivt jod (-131) og cesium (-134 og -137) er de stoffene som vil kunne gi størst konsekvenser i matproduksjon, og i noe mindre grad strontium-90. Jod -131 har halveringstid på 8 dager, cesium -134 2 år, og cesium-137 30 år. Vi har erfaring med disse stoffene fra Tsjernobyl-ulykken og har fulgt situasjonen med overvåkning siden.

Situasjoner som kan kreve tiltak

Ulike ulykkessituasjoner krever ulike tiltak. Dette kan variere fra kun målinger for å dokumentere trygge nivåer i mat og drikkevann, til mer omfattende tiltak for å hindre at nivåene av radioaktiv forurensning overskrider grenseverdier. I starten av en hendelse med stort nedfall over Norge, vil myndighetene sette i verk forebyggende tiltak, som vil kunne endres underveis. Aktuelle tiltak vil variere basert på mengden nedfall, årstid og type produksjon. Følg derfor med på informasjon fra myndighetene.

Drikkevann

Drikkevann er ikke spesielt utsatt for forurensing ved en atomhendelse, så du kan trygt drikke vann fra krana. Vann fra grunnvannskilder er generelt godt beskyttet mot luftforurensning.

Overflatevann er heller ikke spesielt utsatt ved en atomhendelse. Dette skyldes fortynningseffekten. Islagte vannkilder forsinker også forurensing av vannkildene. Vannverkene skal ha egne beredskapsplaner, og skal også følge myndighetenes råd. Grunne overflatevannkilder med liten vanngjennomstrømming er mer utsatt enn andre vannkilder.


Ved et luftbårent utslipp skal vann som er samlet fra takoverflater ikke brukes til drikke. Dette kan være svært forurenset. Husk å koble fra tilførselsrør så ikke cisternevannet blir forurenset av nedbør eller støv. 



Hold melkeproduserende dyr inne og gi dyra rent fôr 


Avhengig av hendelsen vil et aktuelt tiltak kunne være å holde dyr innendørs og gi dem grovfòr som er høstet før ulykken. Spesielt radioaktivt jod tas raskt opp, og overføres lett til melken. Forurenset melk kan ikke leveres til meieriet.  Myndighetene vil gi informasjon om hvilke tiltak som er nødvendig å gjennomføre.

Om nødvendig hent inn grovfôr og rundballer for flere dager slik at tiden ute for bonden kan begrenses.  Det kan bli nødvendig å holde dyra inne i en lengre periode. Dekk til fôr som ligger ute slik at dette ikke blir forurenset av stoffer i luft og regn. Rundballer er godt beskyttet, flatsilo må dekkes til med presenning. 

Alle utegående dyr vil ta opp radioaktivitet som finnes i naturen. De radioaktive stoffene vil skilles ut når dyra får tilgang til rent fôr, men det kan ta tid avhengig av forurensingsnivå. Dette kan gjelde storfe, småfe, utegående svin og fjørfe. Eggproduserende dyr må også holdes inne.

Dyr som er slaktemodne eller meldt inn til slakt må holdes inne før levering. Ved et radioaktivt utslipp bør andre dyr som går ute tas inn, dersom det er mulig.

Noen dyr kan ikke tas inn, som reinsdyr og oppdrettsvilt mv. Fôringsplassen bør derfor dekkes med presenning, for å redusere faren for forurensing av fôr og vann.

Dyrevelferden må ivaretas, og det må gjøres avveininger mellom velferd og forurensningsfare.

Dyr som må gå ute kan få saltslikkestein med et tilsetningsstoff som binder cesium (berlinerblått). Etter hvert vil det også bli mulig å få kraftfôr med berlinerblått.

Nivåene av radioaktive stoffer kan stige og tiltakene vil da justeres i omfang og varighet. Noen tiltak kan vare lenge.  Følg derfor med på informasjon fra myndigheter og næringsorganisasjoner som er i kontakt med myndighetene.

Dersom tiltak ikke kan gjennomføres, kan konsekvensen være at maten ikke kan brukes/omsettes. Det kan være nødvendig med prøvetaking og kontroll av produkter i etterkant av en hendelse for å kontrollere nivå og opprettholde tilliten i matkjeden.

Tiltak i planteproduksjon varierer mye med geografisk sted og klima

Produksjon av korn, grønnsaker, frukt og bær og annet som produseres av mat utendørs, er ikke i sesong hele året. Ved en hendelse vil Mattilsynet fortløpende kartlegge situasjonen og komme med råd for å opprettholde mattryggheten for disse produktene og produsentene. 

Fiske etter villfisk og oppdrettsfisk i havet vil i liten grad bli påvirket.

Kriseutvalget for atomberedskap vil gi beskjed dersom det er aktuelt at folk må holde seg inne. Nærmere informasjon om dette vil komme fra DSA, med særskilt informasjon til samfunnskritisk personell.

Prøvetaking


Ved et nedfall må forurensingsnivået kartlegges nærmere, og informasjon om tiltakene vil komme forløpende etter hvert som situasjonen blir bedre kartlagt. Myndighetene vil sørge for at det tas prøver av mat og vann, for å kartlegge nivåene og sjekke at maten er trygg. 

Kontroll av nivå i dyr og melk vil være aktuelt før slakting/ leveranse av melk.

Måling av sau og rein har vi lang erfaring med i Norge etter Tsjernobylulykken.

Avfallshåndtering og alternativ bruk av forurensede råvarer må utredes nærmere.

Andre kilder til informasjon

Beredskap og tilsyn med radioaktivitet i drikkevann - Mattilsynet

Resultater fra radioaktivitetsmålinger på sau og rein høsten 2021 - Mattilsynet

Radioaktivitet | Mattilsynet (Overvåkning)

EURANOS håndbok for matproduksjon beskriver en lang rekke mulige tiltak i matkjeden.

Fant du det du lette etter?