Kombinert effekt av kjemiske stoffer i mat og drikke


Publisert 03.10.2012 | Sist endret 17.09.2013

Samvirkende effekter fra stoffer i blanding er i praksis et lite problem i Norge pr. i dag. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten "Combined toxic effects of multiple chemical exposures" fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Det er sett på eksponering både fra mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr.

I februar 2013 ble rapporten oppdatert med en uttalelse om hvorvidt 2008-rapporten fortsatt er gjeldende, eller om en nylig publisert rapport fra EU-kommisjonen DG Health & Consumers og vitenskapelig litteratur publisert etter 2008 gir grunnlag for å endre konklusjonene.

Befolkningen eksponeres for en lang rekke stoffer i blanding gjennom ulike eksponeringsveier, som inntak gjennom mat, hud, slimhinner og ved inhalasjon. I regelverk gitt i medhold av matloven og kosmetikkloven tas det i noen grad hensyn til slike samvirkende effekter. Et eksempel er at det for enkelte stoffer som avgis fra matkontaktmaterialer er etablert gruppemigrasjonsgrenser. Også for tilsetningsstoffer er det satt grenseverdier som tar hensyn til ulike stoffers liknende toksikologiske egenskaper. Grenseverdiene for bruk av enkeltstoffer i regelverket er imidlertid som regel satt på grunnlag av forskjellige toksikologiske tester av det enkelte stoff for seg.

Rapporten omfatter i utgangspunktet alle kjemiske stoffer i mat, fôr og kosmetikk, som for eksempel rester av plantevernmidler, tilsetningsstoffer, stoffer fra emballasje, miljøgifter, metaller og naturlige alge- og muggifter. Selv om Faggruppene i VKM, så langt kun i begrenset grad formelt har tatt høyde for mulige samvirkende effekter ved samtidig eksponering for flere kjemiske forbindelser i sine risikovurderinger, anser ikke VKM dette som bekymringsfullt. VKM konkluderer derfor med at samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag og at det normalt ikke kan forventes at helsefarlige kombinasjonseffekter oppstår dersom stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier. Mattilsynet tolker dette dit hen at dersom risikobaserte grenseverdier i vårt regelverk overholdes er det liten grunn til bekymring. Ved høyere eksponeringer er situasjonen en annen, og i følge VKM må slike tilfeller vurderes fra sak til sak.

I oppdateringen fra 2013 har VKM konkludert med at konklusjonene fra 2008-rapporten står seg fortsatt, men det er nødvendig med enkelte presiseringer.

Rapporten fra VKM er en viktig kunnskapsbase for bedre å forstå samvirkende effekter. Et flytskjema ble utarbeidet i forbindelse med utgivelse av rapporten i 2008 og har blitt brukt av VKM i arbeidet med risikovurderinger av stoffer i blanding. Mattilsynet ser det som svært positivt og konstruktivt at VKM på denne måten har etablert en systematisk praksis for å ta hensyn til mulige samvirkende effekter til bruk i fremtidige risikovurderinger.

Ettersom Mattilsynet nå har fått belyst risikoen rundt samvirkende effekter av stoffer i blanding på en god måte, ser vi at det å få kartlagt alle kilder til eksponering for ett og samme stoff i de risikovurderingene som blir utført er en vel så stor utfordring. Dersom vesentlig eksponering fra andre kilder er sannsynlig, bør dette vektlegges i regelverket i form av strengere grenseverdier.

EUs mattrygghetsorgan EFSA, jobber med å utarbeide metoder for å kunne vurdere kombinasjonseffekter (cocktaileffekter). Disse metodene vil bidra til en harmonisert tilnærmingsmåte for vurdering av risiko ved eksponering for flere stoffer samtidig.

Se også:

Fant du det du lette etter?