1. The page is not available in english
    English homepage

6. Godkjenning av genmodifisert mat og fôr

6.1 6.1 EU-godkjent GMO til mat og fôr er ikke godkjent i Norge

Nesten hele matområdet og det meste av miljøområdet, herunder GMO, er omfattet av EØS-avtalen. Det betyr at Norge i utgangspunktet er forpliktet til å innlemme EUs rettsakter på disse områdene.

EUs regelverk om genmodifisert mat og fôr er imidlertid fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen, og genmodifisert mat og fôr som er godkjent i EU er ikke lovlig å omsette i Norge. Virksomheter som ønsker å selge slike produkter i Norge, må derfor søke om særskilt godkjenning i Norge.

Godkjenningsordningene i EU

I EU omfatter regelverket for genmodifisert mat og fôr alle GMO som forventes å kunne inngå i mat- eller fôrkjeden, uavhengig av om de er levende eller framstilt på grunnlag av levende GMO (det vil si bearbeidete). Det sendes derfor inn kun én søknad for alle bruksområder etter prinsippet "one door – one key" (etter forordning (EF) nr. 1829/2003). En godkjenning vil som regel omfatte alle bruksområder unntatt dyrking.

Per mars 2025 er cirka 100 forskjellige GMO-varianter at artene mais, soya, bomull, raps og sukkerbete godkjent til bruk i mat og fôr i EU. Det importeres mye genmodifiserte fôrvarer til EU, mens det er relativt få genmodifiserte matvarer på markedet, og kun én av maisvariantene er godkjent for dyrking.

Godkjenningsordningen for genmodifisert mat og fôr er basert på en grundig helse- og miljørisikovurdering, som gjennomføres av EUs mattryggingsorgan European Food Safety Authority (EFSA).

Direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av GMO (utsettingsdirektivet), definerer "genmodifisert organisme" og kravene til gjennomføring av miljørisikovurdering av GMO uavhengig av om det gjelder GMO til mat og fôr eller til annen bruk. Søknader til EU om godkjenning av levende GMO som ikke forventes å inngå i mat og fôrkjeden, behandles etter utsettingsdirektivet. De senere årene er det kun søknader om import og omsetning av ulike avskårne GMO nellikvarianter som prydblomster som er godkjent under direktivet i EØS-området (det vil si inkludert Norge).

6.2 6.2 Hvor skal man søke om godkjenning i Norge?

Om du skal søke godkjenning hos Mattilsynet eller Miljødirektoratet, avhenger av hvilke produkter du søker for.

Genmodifisert mat og fôr fremstilt på grunnlag av levende GMO

Mat og fôr som er framstilt på grunnlag av GMO, kan søkes godkjent med hjemmel i generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler § 16 a første ledd og/eller forskrift om fôrvarer § 4a første ledd.

Søknaden sendes til Mattilsynets hovedkontor.

Mattilsynet fatter vedtak om godkjenning eller avslag etter disse bestemmelsene, og Landbruks- og matdepartementet (LMD) er klageinstans.

Levende GMO til mat og fôr

For levende GMO som skal brukes til mat og fôr, gjelder EUs direktiv 2001/18 om utsetting av GMO. Dette direktivet er gjennomført i genteknologiloven i Norge, ettersom EUs regelverk om genmodifisert mat og fôr ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Søknad sendes til Miljødirektoratet: Søke godkjenning for omsetning og/eller produksjon av GMO? (miljodirektoratet.no)

Både levende og prosessert GMO til mat og fôr

I EU fattes ett vedtak for all bruk av en GMO til mat og fôr («one door-one key»-prinsippet), mens det i Norge må fattes to vedtak for den samme GMO. De to vedtakene kan være like (godkjent) eller ulike (godkjent/ikke-godkjent) og de kan fattes på ulikt tidspunkt. Søknad sendes til Mattilsynet for bruksområdet prosessering og annen bruk til mat og fôr, og til Miljødirektoratet for bruksområdet levende GMO.

Alle godkjente produkter, både levende og prosesserte/bearbeidete, skal merkes etter krav med hjemmel i matloven. 

Levende GMO planter, såvarer og annet planteformeringsmateriale

Søknad om godkjenning av slike produkter skal sendes til Miljødirektoratet og behandles etter genteknologiloven, men noen av kategoriene må også godkjennes av Mattilsynet etter forskrift om såvarer, forskrift om planter og planteskadegjørere, forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter, eller forskrift om settepoteter.

Det følger videre av såvareforskriften, plantehelseforskriften og plantesortsforskriften at alle dokumenter og etiketter skal være påført «Genmodifisert», og at det må fremgå av norsk offisiell sortsliste om sorten er genmodifisert. 

Regelverk
Generell forskrift for næringsmidler, § 16a første ledd

§ 16a.

Næringsmidler og næringsmiddelingredienser herunder tilsetningsstoffer og aromastoffer som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer, er ikke tillatt omsatt eller markedsført med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Unntak gjelder for:
  2. 2.
    produkter som er fremstilt ved hjelp av genmodifiserte organismer, men hvor sluttproduktet ikke inneholder materiale fra det opprinnelige genmodifiserte materiale, herunder genmodifiserte prosesshjelpemidler og næringsmidler som er behandlet med genmodifiserte prosesshjelpemidler.
Godkjenningsplikt etter første ledd gjelder ikke ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale forutsatt at virksomheten kan dokumentere dette, samt forutsatt:
  1. 1.
    tilstedeværelse opp til 0,9% dersom det genmodifiserte materialet er godkjent i EU, eller
  2. 2.
    tilstedeværelse opp til 0,5% dersom det genmodifiserte materialet har vært risikovurdert og er funnet helsemessig trygt av enten EFSA/EUs vitenskapskomiteer eller den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet samt at analysemetodikk er offentlig tilgjengelig.
I forbindelse med søknad eller godkjenning kan Mattilsynet stille krav om analysemetodikk, prøvemateriale og sporbarhet mv.
Det stilles krav om angivelse av unik identifikasjonskode for genmodifiserte organismer i ledsagende dokument for produkter som består av eller inneholder slike organismer i forskrift 2. september 2005 nr. 1009 om merking, transport, import og eksport av genmodifiserte organismer.
Tilsetningsstoffer og aromastoffer som skal godkjennes etter første ledd, og som allerede finnes på det norske markedet pr. 15. september 2005, kan fortsatt omsettes forutsatt at det innen 6 md. etter 15. september 2005 er sendt melding til Mattilsynet med informasjon om stoffene. Innen tre år etter 15. september 2005 må det for disse stoffene søkes om godkjenning etter § 16a.
Mattilsynet kan fastsette utfyllende forskrifter for gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Fôrvareforskriften, § 4a første ledd

§ 4a. Godkjenning av genmodifiserte fôrvarer og tilsetningsstoffer

Fôrvarer herunder tilsetningsstoffer, som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer, er ikke tillatt omsatt eller markedsført med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Unntak gjelder for:
  2. 2.
    produkter som er fremstilt ved hjelp av genmodifiserte organismer, men hvor sluttproduktet ikke inneholder materiale fra det opprinnelige genmodifiserte materialet, herunder genmodifiserte prosesshjelpemidler samt fôrmidler og tilsetningsstoffer som er behandlet med genmodifiserte prosesshjelpemidler.
Godkjenningsplikt etter første ledd gjelder ikke ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale forutsatt at virksomheten kan dokumentere dette, samt forutsatt:
  1. 1.
    tilstedeværelse opp til 0,9% dersom det genmodifiserte materialet er godkjent i EU, eller
  2. 2.
    tilstedeværelse opp til 0,5% dersom det genmodifiserte materialet har vært risikovurdert og er funnet helsemessig trygt av enten EFSA/EUs vitenskapskomiteer eller den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet samt at analysemetodikk er offentlig tilgjengelig.
I forbindelse med søknad eller godkjenning kan Mattilsynet stille krav om analysemetodikk, prøvemateriale og sporbarhet mv.
Det stilles krav om angivelse av unik identifikasjonskode for genmodifiserte organismer i ledsagende dokument for produkter som består av eller inneholder slike organismer i forskrift 2. september 2005 nr. 1009 om merking, transport, import og eksport av genmodifiserte organismer.
Fôrvarer og tilsetningsstoff som allerede finnes på det norske markedet pr. 15. september 2005, kan fortsatt omsettes forutsatt at det innen 15. mars 2006 er sendt melding til Mattilsynet med informasjon om fôrvaren eller tilsetningsstoffet. Innen 15. september 2008 må det for disse fôrvarene og tilsetningsstoffene søkes om godkjenning etter § 7a.
Mattilsynet kan fastsette utfyllende forskrifter for gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

6.3 6.3 Genmodifisert mat og fôr må være trygt for mennesker og dyr

Det er matloven som setter rammene for Mattilsynets vurdering av søknader om godkjenning av genmodifiserte produkter.

Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fôr, fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn gjennom hele produksjonskjeden, samt ivareta en miljøvennlig produksjon.

Mat og fôr skal altså være trygt og ikke helseskadelig for mennesker og dyr og ikke ha skadevirkning på miljøet.

Godkjenningsordningen for genmodifisert mat og fôr er basert på at det må gjennomføres en grundig helse- og miljørisikovurdering. Mattilsynet bruker Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til å gjennomføre vitenskapelige risikovurderinger av GMO. VKM følger de samme prinsippene og veilederne som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) benytter i vurderingen av GMO som søkes godkjent i EU.

Det viktigste kravet til en søknad om godkjenning, er at den må inneholde tilstrekkelig med dokumentasjon slik at VKM kan gjøre den risikovurderingen som er nødvendig for at Mattilsynet kan fatte en beslutning om godkjenning eller forbud. Det vil være vanskelig for andre enn de som har utviklet en spesifikk GMO, å skaffe til veie den vitenskapelige dokumentasjonen som trengs for at VKM skal gjennomføre en risikovurdering.

Regelverk

6.4 6.4 Hva bør en søknad om godkjenning inneholde?

Mattilsynet har ikke laget konkrete retningslinjer eller skjemaer for søknad om godkjenning av genmodifisert mat og fôr med hjemmel i regelverk under matloven. Forskriftene som hjemler godkjenningskravet for genmodifisert mat og fôr, spesifiserer ikke hvem som kan søke, omfang av søknaden, krav til innhold i søknaden, eller hvor lenge en eventuell tillatelse vil gjelde.

Da dagens nasjonale godkjenningsordning for genmodifisert mat og fôr ble laget i 2005, var føringen fra de tre matdepartementene (HOD, LMD og NFD) at det nye nasjonale regelverket skulle basere seg på EUs to basisrettsakter om genmodifisert mat og fôr inkludert de utfyllende, relevante bestemmelsene. Mattilsynet legger derfor EUs regelverk om genmodifisert mat og fôr til grunn i det følgende.

EUs krav til søknadene reguleres i forordning (EU) nr. 503/2013 om søknader om tillatelse til genmodifisert mat og fôr i hht. forordning (EF) nr. 1829/2003.

Se rettsakten på mange ulike språk, blant annet svensk, dansk og engelsk: EUR-Lex - 32013R0503 - EN - EUR-Lex.

Vedleggene i rettsakten beskriver i detalj hva en søknad til EU skal inneholde for å bli vurdert å være tilstrekkelig for at EFSA kan gjennomføre en risikovurdering. Mattilsynet anbefaler å følge kravene i rettsakten, men noen vil være mindre aktuelt for søknader i Norge med et begrenset bruksomfang (for eksempel kun mat eller fôr).

Vi anbefaler at du tar kontakt med oss hvis du planlegger å sende inn en søknad om godkjenning av genmodifisert mat og fôr.

Gebyret per søknad er regulert i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet.

Regelverk