Produktet skal registreres hos Mattilsynet
Gjødselvaren skal registreres i Mattilsynets skjematjeneste. Bruk skjemaet «Registrering av gjødselprodukt». I registreringsskjemaet huker dere av for at opphavsmaterialet er «fiskeoppdrettsavfall». Sammen med registreringsmeldingen skal dere legge ved:
- Analyserapport for tungmetaller (Cd, Hg, Pb, Zn, Cu, Ni, Cr)
- Beskrivelse av hygieniserings- og stabiliseringsmetode
Virksomheter som produserer gjødselvarer skal ha internkontroll i henhold til gjødselvareforskriften §§ 5 og 6.
Gjødselvarene skal overholde grenseverdiene for tungmetall
Det er grenseverdier for innhold av tungmetaller i gjødselvarer for å sikre trygge produkter, jf. § 10 i gjødselvareforskriften. En gjødselvare basert på fiskeslam vil kunne overskride grenseverdiene for tungmetall. Vi ser at det spesielt er kadmium- og sinkinnholdet i fiskeslammet som kan være høyt. Det er derfor viktig at produsenter av gjødselvarer har rutiner for prøvetaking av tungmetall, både i fiskeslam som tas inn til behandling, og i den ferdige gjødselvaren. Dersom dere ser at tungmetallinnholdet er høyt, bør dere gjennomgå hva som kan være kildene, og vurdere om det er mulig å få ned innholdet i fiskeslammet.
Gjødselvarene blir inndelt i kvalitetsklasse 0 – III etter innhold av tungmetaller, der kvalitetsklasse 0 har lavest innhold. Kvalitetsklassen til produktet avgjøres av innholdet av det tungmetallet som faller i den høyeste kvalitetsklassen. Det er ulike bruksbegrensninger for gjødselvarer i de ulike kvalitetsklassene, jf. § 27. For eksempel kan gjødselvarer som skal brukes i jordbruk ikke ha en høyere kvalitetsklasse enn klasse II.
Produktet skal ikke medføre fare for smitte av fiskesykdommer
Vitenskapskomitéen for mat og miljø har vurdert bruk av fiskeslam som gjødselvare (vkm.no). De har konkludert med at bruk av uhygienisert fiskeslam kan føre til spredning av fiskesykdommer. Gjødselvareforskriften har et krav om at produktet ikke skal kunne overføre sykdomssmitte. Fiskeslammet må derfor behandles slik at det ferdige gjødselproduktet ikke inneholder smittestoffer som kan spres videre.
Gjødselvareforskriften gir ikke kontrete krav til hvilke tid-temperaturkrav som må overholdes i en hygieniseringsprosess. Virksomheten må selv definere kritiske driftsbetingelser for hygieniseringsprosessen og dokumentere at disse er tilstrekkelig for å hindre smittestoffer i produktet. Dere må vurdere hvilke smittestoffer som kan være i slammet, og ut fra dette finne frem til behandlingsmetoder som er gode nok. Indikatororganismene som brukes i gjødselvareforskriften er termotolerante koliforme bakterier (TKB), Salmonella og Ascaris. Fiskeslam inneholder ikke disse organismene i utgangspunktet, slik at en analyse av disse organismene i sluttprodukt av kun fiskeslam gir ingen informasjon om hygieniseringen er god nok. Validering av en hygeiniseringsmetode kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre valideringsforsøk i anlegget, eller ved å benytte kjent kunnskap om overlevelse av fiskepatogener under tilsvarende betingelser. Det er mulig å validere en hygieniseringsmetode for fiskeslam med valideringsmetodene beskrevet i animaliebiproduktforskriften. Dokumentasjon skal være tilgjengelig for Mattilsynet, og vi vil kunne spørre etter den ved tilsyn.
Den løpende driften av hygieniseringsprosessen skal også dokumenteres, slik at Mattilsynet kan se for eksempel temperaturkurver ved tilsyn.
Stabilitet
Produkter må være stabilisert, slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk. Stabilisering kan for eksempel kunne være tørking, kompostering eller behandling i biogassanlegg.
Aktsomhetsplikt for miljøgifter
Virksomheter som skal omsette gjødselvarer har en aktsomhetsplikt for miljøgifter. Det er viktig å tenke på at produktet skal kunne tilføres regelmessig til jord, og at det ikke har negative konsekvenser for helse eller miljøet på lang sikt.
For fiskeslam er det spesielt aktuelt å vurdere legemidler og de organiske miljøgiftene som en ofte kan finne igjen i fisk og fiskefôr. I tillegg må eventuelle tilsetninger i fiskeslammet eller prosesstilsetninger (f.eks. polymerer) også vurderes.
Varedeklarasjon
Gjødselvarer må følges av en varedeklarasjon. Krav til varedeklarasjon står i gjødselvareforskriften §§ 13 og 14 for organisk gjødsel og i Norsk Standard 2890 for jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier.
Det er et særskilt krav til deklarering av saltinnhold for gjødselvarer som inneholder fiskeslam, jf. vedlegg 4 i gjødselvareforskriften.
Fiskeslam er ikke et avløpsslam etter definisjonen i denne forskriften. Gjødselvarer som inneholder fiskeslam må derfor ikke merkes med de spesielle bruksbegrensningene for avløpsslam i §25 i gjødselvareforskriften.
Agronomisk vurdering
Gjødselvarer skal ha en dokumenterbar og positiv effekt på plantevekst. Dere må derfor vurdere gjødseleffekten av produktet dere omsetter.
Fiskeslam er rikt på nitrogen og fosfor, men plantetilgjengeligheten vil avhenge av behandlingsmetode. Vi anbefaler et nært samarbeid mellom oppdrettsnæringen, gjødselprodusenter, jordbruket og forskningsmiljøer for å finne frem til nye produkter som er tilpasset agronomiske behov og som gir en god ressursutnyttelse.
Fiskeslam kan ha innhold av natrium og klor som påvirker planteveksten negativt. Derfor bør dere analysere innhold av disse elementene, og sikre at innholdet i det ferdige gjødselproduktet ikke er for høyt i forhold til hvordan produktet skal brukes.
Lokal bruk av ubehandlet fiskeslam
Noen mindre settefiskanlegg omsetter uhygienisert fiskeslam til lokale bønder. Denne praksisen er problematisk både med tanke på smitterisiko, lukt i nærmiljøet og god utnyttelse av ressursene i fiskeslammet. I forslag til nytt gjødselvareregelverk (landbruksdirektoratet.no) har Mattilsynet varslet at det vil bli en strengere praktisering av kravet til hygienisering og stabilisering av fiskeslammet og det er tydeliggjort i høringsdokumentene at fiskeslam ikke kan omsettes for bruk før det har gjennomgått slik behandling. Fiskeslam defineres ikke som husdyrgjødsel i gjødselvareforskriften, og kan ikke brukes ubehandlet etter samme regler som ubehandlet husdyrgjødsel.
Det er ikke unntak fra registreringsplikt for de som leverer ubehandlet fiskeslam til lokalt landbruk. Det må gjøres nødvendige analyser av fiskeslammet, og produktet skal merkes i samsvar med gjødselvareforskriften.
Sambehandling av fiskeslam og fiskeensilasje
Dersom man behandler fiskeslammet sammen med død fisk, må materialet enten trykksteriliseres (Standard metode1) eller behandle med alternativ metode K (Jf. forordning 142/2011 vedlegg IV) før det går inn i behandlingsanlegget. I tillegg må behandlingsanlegget godkjennes etter animaliebiproduktregelverket.
Forslag til ny gjødselvareforskrift
Det er utarbeidet forslag til nytt gjødselvareregelverk. De foreslåtte regelverksendringene setter blant annet strengere krav til gjødselvarer. For fiskeslam innebærer det en innskjerping i kravet om smittefrie produkter og at produktene ikke skal gi unødig lukt ved bruk.
Videre er det foreslått strengere spredekrav for fosfor, som gjør det vanskeligere å bruke fiskeslammet lokalt. Dette betyr trolig også at fiskeslam i større grad må ses på som en råvare i gjødselprodukter istedenfor som et gjødselprodukt i seg selv. Produktene skal ha god agronomisk kvalitet, og bør være enkle å spre jevnt utover på arealene der de skal brukes.
Eksport til EØS-land av gjødselvarer med fiskeslam
Gjødselvarer med fiskeslam kan omsettes til EØS land dersom mottakerlandet aksepterer dette. Dette kan gjøres ved å følge regelverket for produksjon av gjødselvarer i mottakerlandet. Et annet alternativ er å følge det norske gjødselvareregelverket og benytte seg av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer (regjeringen.no). EUs plantehelseregelverk setter en stopper for eksport av gjødselvarer som inneholder plantemateriale, slik at ikke alle blandingsprodukter er lovlig å omsette til EU. Søk veiledning i landet dere ønsker å eksportere til.
Fiskeslam er foreløpig ikke en råvare som er tillatt til produksjon av gjødselvarer etter EUs nye gjødselvareregelverk (EU) 2019/1009 for CE-merkede gjødselvarer.
Andre kilder til informasjon
Registrering av organiske gjødselvarer - Mattilsynet
Temaside om bruk av fiskeslam i gjødselvarer - NIBIO
Forskrift om organisk gjødsel - Lovdata
Veileder til forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav - Mattilsynet (PDF)