Risikovurdering: Trygt å dyrke mat der det er spredd avløpsslam

Publisert 21.01.2011     Sist endret 12.11.2018

I 2009 ble det lagt frem en omfattende risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel. Risikovurderingen er gjennomført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) på oppdrag for Mattilsynet. De konkluderer med at konsum av mat som er dyrket i jord tilsatt avløpsslam ikke utgjør noen signifikant helserisiko for de vurderte forurensende stoffene.

Det er imidlertid mulig at folk som kun spiser grønnsaker dyrket på jord tilført avløpsslam får i seg mer kadmium og kobber enn de estimerte tolerable inntaksverdiene, men sannsynligheten for et slik scenario, for eksempel der bønder bare spiser egenproduserte grønnsaker, er ikke vurdert av denne risikovurderingen. Merk at ifølge regelverket kan man ikke dyrke grønnsaker, frukt, bær og poteter på jord de første tre årene etter tilførsel av avløpsslam.

Vurdering av eksponeringsveier

Det er risikovurdert tolv eksponeringssveier for 7 uorganiske stoffer (kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom), organiske stoffer (ftalater, oktylfenoler- og oktylfenoletoksylater, nonylfenoler og nonylfenoletoksylater, linære alkylbenzensulfonater (LAS), polyklorinerte bifenyler (PCB) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)) i tillegg til legemidler.

Anbefaler overvåking av metaller i slammet

Modellen som er brukt til å beregne jordkonsentrasjoner indikerer at man vil kunne se en økning av metallene kadmium og kvikksølv i tillegg til kobber og sink ved bruk av avløpsslam over tid. Det anbefales derfor at konsentrasjonene av disse metallene i avløpsslam overvåkes. Videre anbefales kontinuerlig arbeid med å redusere innholdet av disse metallene i avløpsslam.

Liten risiko for jordøkosystemet

VKM anser at bruk av avløpsslam medfører liten risiko for jordøkosystemet. Oktylfenol, nonylfenol og linære alkylbenzenesulfonater (LAS) er de eneste forurensende stoffene i denne risikovurderingen som er estimert til å nå konsentrasjoner som overskrider estimerte ikke-effektsnivåer (predicted no effect concentration, PNEC-verdiene) for jord. Disse stoffene brytes raskt ned i jord og de høyeste konsentrasjonene nås rett etter hver tilførsel av avløpsslam. Imidlertid er konsentrasjonene usikre, tilgjengelighet av forekomstdata for oktylfenol, nonylfenol og LAS i norsk avløpsslam er begrenset og det finnes begrenset informasjon om effektene av disse stoffene i jord.

Antibakteriell resistens

Det er lite sannsynlig at antibakteriell resistens vil utvikles i avløpsvann fra slamrenseanlegget, i avløpsslammet eller i jord som følge av bruk av avløpsslam som jordforbedringsmiddel. Et unntak kan være mulig utvikling av resistens til fluorokinolonene ciprofloxacin i jord på grunn av langtidspersistens og begrenset mobilitet av disse forbindelsene i jord.

Videre arbeid

Risikovurderingen er et viktig bidrag i Mattilsynets videre arbeid med avløpsslam. Bruk av slam blir i dag regulert av Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. VKM anbefaler en rekke oppfølgingspunkt. Dette vil Mattilsynet nå se nærmere på, blant annet i den pågående revisjonen av gjødselvareforskriften.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM): Risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel  

Fant du det du lette etter?

Kontaktinformasjon

Torhild Tveito Compaore, rådgiver, seksjon planter, økologi og GM, Tlf.: 64 94 43 29


Kontaktinformasjon

Torhild Tveito Compaore, rådgiver, seksjon planter, økologi og GM, Tlf.: 64 94 43 29