Heksekost på eple er utbredt i Europa. I Norge ble den første gang påvist i 1996, men den har trolig vært her siden begynnelsen av 70-tallet. Navnet henspeiler på de sopelimelignende symptomene som angrepne trær kan få.
Nøkkelinformasjon
- Status regelverk: Den er listet i Vedlegg 1 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) og er også omtalt under særskilte krav i forskriftens vedlegg 4B pkt. 3.1. Heksekost er regulert som en «regulert ikke-karanteneskadegjører» (RNQP) i formeringsmateriale i EUs gjennomføringsforordning 2019/2072, annex IV. Du kan lese mer om status regulering i ulike land i EPPO global database.
- Utbredelse: Østerrike, Belgia, Bosnia Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Italia, Moldova, Nederland, Norge, Polen, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Tyrkia, Ukraina, Jugoslavia og Albania. Noen andre land har hatt utbrudd, bl a i Storbritannia, men sjukdommen har blitt utryddet. I Danmark er det gjort funn, men sykdommen er ikke etablert
- Vertplanter: Heksekost i eple har i Norge bare blitt påvist på eple.
- Symptomer: Bakterien infiserer ledningsvevet til treet og kan føre til ulike slags vekstforstyrrelser slik som dannelse av nye sideskudd på årsskuddet, svært liten greinvinkel til hovedskuddet, unormal skuddannelse på stamme eller fra røtter, samt unormalt store akselblad. av , med. Dette fører til heksekostdannelse. Andre symptomer er få, små og smakløse epler med dårlig fargeutvikling som ikke kan selges og lyse blader og skudd. Smitten kan ligge latent og gjøre det vanskelig å identifisere sjukdommen.
- Inspeksjonsmetode: Visuell kontroll og rutinemessig prøveuttak for laboratorieundersøkelser.
- Viktigste spredningsveier: Heksekost på eple kan spres med infiserte planter (infisert podekvist eller grunnstammer inkludert), med insekter som sugere og sikader som vektor og ved sammenvoksing av røtter. Hagtornsuger (Cacopsylla melanoneura), som forekommer i Norge, er vektor for heksekost på eple