Karanteneskadegjørere og potensielle karanteneskadegjørere i avfall fra mottaksvirksomheter

Mattilsynet ba VKM om å:

1. Identifisere hvilke vertplanter/varer og hvilke karanteneskadegjørere og potensielle karanteneskadegjørere som er relevante
2. Identifisere risikoreduserende tiltak (varmebehandling, filtrering mm) for å hindre spredning av relevante skadegjørere med spesifiserte avfallstyper fra mottaksvirksomheter, både virksomheter som håndterer importerte varer og virksomheter som kun håndterer norske varer
3. Evaluere effekten og den praktiske gjennomførbarheten av tiltakene.

Avfallstyper som skulle vurderes:

• Organisk avfall (skrell, frasortert, vrak, rasp, fruktvann) som brukes til henholdsvis fôr og jordforbedring
• Avfallsvann fra vasking og tilbereding av produktene (eventuelle partikler av jord og organisk materiale inkludert) som føres til vassdrag
• Slam fra bearbeiding som brukes til jordforbedring

22. september 2018

Totalt er 33 karanteneskadegjørere og potensielle karanteneskadegjørere vurdert med tanke på sannsynlighet for introduksjon til, overlevelse i og spredning med organisk avfall og avfallsvann fra mottaksvirksomheter. Hovedfunn:

• Det er «sannsynlig» at lys ringråte, mørk ringråte, stengelnematode og potetråtenematode er tilstede i avfallet og «moderat sannsynlig» at potetkreft, løkhvitråte, gul PCN, hvit PCN, Meloidogyne chitwoodi og Meloidogyne fallax er tilstede. Av disse er mørk ringråte, potetkreft og de to Meloidogyne-artene ikke kjent å forekomme i Norge, og vurderingene er da knyttet til import.

• Varmebehandling av organisk avfall vurderes å ha høy effekt for noen av skadegjørerne som er omtalt, men liten til middels effekt for potetkreft, løkhvitråte, PCN og Meloidogyne-artene. Gjennomførbarhetsgraden er vurdert til liten til medium og usikkerheten til høy.

• Bruk av organisk avfall som dyrefôr har høy effekt for de fleste skadegjørere, men liten effekt for potetkreft, løkhvitråte og PCN. Gjennomførbarhetsgraden er vurdert til høy og usikkerheten til medium.