Fakta om mørk ringråte (Ralstonia solanacearum)

Publisert 12.05.2020     Sist endret 20.05.2020

Mørk ringråte, som er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum, er en alvorlig sjukdom i potet. Bakterien kan også angripe flere andre kulturer innen søtvierfamilien. Denne planteskadegjøreren er til nå ikke funnet i Norge. Risikovurderinger viser at R. solanacearum vil kunne utvikle seg i potetdyrkingsområder i Norge gjennom vekstsesongen og overleve vinteren i potetknoller, jord, vann og søtvier.

Nøkkelinformasjon:

  • Status regelverk: Ralstonia solanacearum er i Norge regulert som karanteneskadegjører, listet i Vedlegg 1 i forskrift om plantehelse og er forbudt å innføre og spre. Forskrift om plantehelse forbyr import av settepoteter og annet formeringsmateriale fra alle land, og setter også strenge krav for import av matpotet. Det er importforbud for matpoteter fra Nederland. Det er også en egen forskrift som setter strenge krav til import av matpotet fra Egypt.

    Ralstonia solanacearum er også regulert som karanteneskadegjører i EU’s regelverk, se direktiv 2019/2072, og bakterien står også oppført på EPPO’s skadegjørerliste A2.
     
  • Vertplanter: Bakterien som forårsaker mørk ringråte opptrer i 3 ulike raser med ulike vertplantepreferanser. Tilsammen er mer enn 200 plantearter registrert som vertplanter. For rase 3, som er vanlig i tempererte strøk, er potet den viktigste vertsplanten, men også tomat, tobakk, eggplante og noen viltvoksende arter innen søtvierfamilien, deriblant slyngsøtvier (Solanum dulcamara) og svartsøtvier (Solanum nigrum).
     
  • Kjennetegn, biologi og skadesymptomer: Plantens ledningsvev blir tilstoppet av bakterieslim, potetriset visner og planten vil etter hvert dø. I knoller blir karstrengringen brunlig misfarget av bakterieslim, og dette kan ses ved gjennomskjæring. Bakterieslim kan også tyte fram fra navleenden. I potet kan angrep minne om Lys ringråte, men bakterieslimet er ofte litt mørkere.
    NB: Smitte kan også være tilstede i lang tid uten av plantene viser symptom. Ofte viser mange ugrasplanter få eller ingen symptomer selv om de er smittet.
     
  • Inspeksjonsmetode: Makrosymptomer kan oppdages ved gjennomskjæring av knoller, men korrekt diagnose krever laboratorieundersøkelser. Bakterien kan ligge latent i knoller og ledningsvev i lang tid uten at det utvikles råte. For å kunne avdekke latent smitte, må det tas prøve som sendes til analyse ved et spesiallaboratorium.
     
  • Utbredelse: Over hele kloden. De ulike rasene opererer i ulike områder i verden, Se EPPO Global Database.
     
  • Viktigste spredningsveier: Med settepoteter og annet plantemateriale, vann, maskiner og redskaper. Mange ville vertplanter vokser langs vassdrag og kan spre bakterier til vann og derfra videre til nye områder. Bakterien er påvist i ugrasplanter i og ved vannkanaler i flere land i Europa, deriblant slyngsøtvier (Solanum dulcamara). Denne ugrasplanten utgjør også en potensiell smitterisiko i Norge.

Les mer om mørk ringråte:

Fant du det du lette etter?