Pærevisnesjuke (Candidatus Phytoplasma pyri)

Publisert 23.10.2015     Sist endret 01.06.2018
Et eksempel på Pærevisnesjuke (Candidatus Phytoplasma pyri)
Foto: L. Giunchedi / insectimages.org

Sjukdommen pærevisnesjuke (engelsk: Pear decline) er en av de mest alvorlige plantesjukdommer i pære. Dette er en sjukdom forårsaket av fytoplasma, en spesiell type bakterier som er uten cellevegg. Sjukdommen er utbredt i Europa, men i Norge ble den påvist for første gang i 2015.

Mattilsynet har registrert at det rapporteres om forekomst i stadig flere europeiske land. Det er derfor bestemt å følge opp denne sjukdommen i produksjon av formeringsmateriale av pære, samt å gjennomføre et kartleggingsprogram for å få mer kunnskap om utbredelse i Norge.  

En rekke faktorer påvirker hvor alvorlig angrep som oppstår, blant annet sort, grunnstamme, alder på treet og dyrkingsforhold. Skadegjøreren spres først og fremst med infisert plantemateriale, men kan også spres lokalt med sugere som går på pære (Cacopsylla pyri).   

Nøkkelinformasjon:

  • Status regelverk: Fytoplasmasjukdommen er listet i vedlegg 1 i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Den er omtalt under særskilte krav i forskriftens vedlegg 4A nummer 14 og fra høsten 2015 også omtalt i vedlegg 4B nummer 3.2. Den står oppført i EPPOs skadegjørerliste A2 og er regulert i EUs plantehelsedirektiv 2000/29.
     
  • Utbredelse: Plantesjukdommen er funnet både i Australia, Asia, Afrika, Amerika og Europa. I USA har sjukdommen vært kjent langs stillehavskysten siden 1946 og den ble første gang omtalt i British Colombia, Canada, i 1948. I Europa er den bl.a. funnet i Albania, Østerrike, Moldova. Tyskland, Italia, Sveits, Tsjekkia, Frankrike, Nederland, England, Slovakia, Slovenia, Spania, Belgia og Russland. 
     
  • Vertplanter: I Norge er det først og fremst vanlig pære (Pyrus communis) som anses som hovedvert. Kvede (Cydonia oblonga) som brukes som grunnstamme, kan også bli infisert, men blir beskrevet som mindre mottagelig enn pære.
     
  • Symptomer: Det blir beskrevet både en «quick decline»,«slow decline» og bladkrumning. Graden av symptomer avhenger av sorten eller grunnstammens mottagelighet og dyrkingspraksis, særlig hvordan sugerbestand blir kontrollert.
     
    • «Quick decline»: Hvis silvevet ved podestedet blir tilstrekkelig skadet og røttene svekkes gjennom hele vekstsesongen, stanser fruktutviklingen. Både frukt og blader visner raskt og treet dør i løpet av få uker. Denne fasen blir ofte utløst hvis treet er under stress pga. varmt og tørt vær.
       
    • «Slow decline»: Treet svekkes gradvis og symptomene kan variere i styrke fra år til år. Skuddveksten blir redusert eller kan stanse helt. Det blir få, små, læraktige og lysegrønne blad. Det kan dannes et korklag lang bladenes midtnerve og bladplata får en krumming. Om høsten får bladene en rødlig farge og bladene faller tidligere enn normalt. Blomstringen er først rik, men avtar etter hvert. Et tre kan leve i mange år etter at det er blitt infisert og symptomene kan variere fra år til år. «Slow decline» er ofte forløper til «quick decline».
       
  • Inspeksjonsmetode: Visuell kontroll i siste del av vekstsesongen og prøveuttak for laboratorieundersøkelser.
     
  • Viktigste spredningsveier: Candidatus Phytoplasma pyri overføres ved poding, okulering eller kopulering. Det er også beskrevet at det er en klar sammenheng mellom forekomst av denne sjukdommen og forekomsten av sugere.

Overvåkings- og kartleggingsprogrammer

Kartlegging pærevisnesjuke (Candidatus Phytoplasma pyri) 2016 og 2017 

Se også

Eppo: Production of healthy plants for planting

CABI: Phytoplasma pyri (pear decline)

Fant du det du lette etter?

Kontaktinformasjon

Helen Ihlebekk Hauger, seniorrådgiver, seksjon planter, hovedkontoret, tlf. 22 77 82 64 / 97 72 92 83


Kontaktinformasjon

Helen Ihlebekk Hauger, seniorrådgiver, seksjon planter, hovedkontoret, tlf. 22 77 82 64 / 97 72 92 83