Faktaartikkel

Fakta om pærebrann

Publisert 10.08.2012     Sist endret 03.08.2020
  • Pærerbann på bulkemispel

    Bilde 1 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann hyrdestav bulkemispel

    Bilde 2 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann bulkemispel høst

    Bilde 3 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann bulkemispel eldreangrep

    Bilde 4 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Bulkemispel med bær

    Bilde 5 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Skuddinfeksjon i bulkemispel

    Bilde 6 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann på sprikemispel

    Bilde 7 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann på sprikemispel

    Bilde 8 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann på pilemispel

    Bilde 9 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann i pilemispel

    Bilde 10 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann Cot wardii blad

    Bilde 11 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann Cot Wardii begynnende

    Bilde 12 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • pærebrann Cot wardii bakterieslim

    Bilde 13 av 14 | Foto: Mattilsynet

  • Pærebrann Cot cornubia blomst blad

    Bilde 14 av 14 | Foto: Mattilsynet

Vertplanter for pærebrann

Sykdommen har et vidt vertplantespekter innen rosefamilien: Hele 180 arter i 39 planteslekter regnes som mottakelige. Det er først og fremst angrep på planter i en av undergruppene i rosefamilien (Maloideae) som er av økonomisk betydning. I norsk regelverk er derfor planteslektene Amelanchier (søtmispel), Aronia (surbær), Choenomeles (eldkvede), Cotoneaster (mispel), Crataegus (hagtorn), Crataemespilus, Cydonia (kvede), Eriobotrya, Malus (eple), Mespilus (ekte mispel), Photinia, Pyracantha  (ildtorn), Pyrus (pære), Sorbus (rogn, asal) og Stranvaesia (stranvaesia), som alle tilhører denne undergruppen, listet som vertplanter for pærebrann.

Erfaringen i Norge er at noen planter er mer mottakelige enn andre, og disse omtales som lett mottakelige planter. Det har i lang tid vært forbudt å plante og omsette slike planter i Norge. Dette gjelder Cotoneaster bullatus (bulkemispel), Cotoneaster salicifolius (pilemispel) og Cotoneaster Watereri-hybrider (krysninger med C. salicifolius, C. frigidus eller C. henryamus som foreldre).

Smitteveier

Infiserte planter skiller ut bakterieslim på greina, i blomsten eller på pollen. Bakterieslimet kan spres med regn, vind og insekter til andre vertplanter. Det kleber seg lett til insekter, for eksempel bier, og dermed kan bakterien overføres til de neste blomstene som insektet besøker. Over lengre avstander spres sykdommen hovedsakelig med infiserte planter og plantedeler, for eksempel podekvist. Flytting av bikuber fra et område med pærebrann, kan også spre smitte. Det samme kan maskiner og utstyr som er brukt til beskjæring og håndtering av infiserte planter.

Pærebrann kan opptre med latent smitte, dvs. at planta er smittet, men den viser ikke symptomer på at den er syk. På den måten kan pærebrann spres med planter som tilsynelatende er friske.

Symptomer

Angrep av pærebrann kan vise seg ved:

  • Skudd og blomster som visner raskt.
  • Blad og blomster på skudd som har visnet, blir hengende på planta lenge.
  • Unge skuddtopper blir bøyd som en krok (ligner en bispestav).
  • På barken kan det, spesielt i regnvær eller ved duggfall, oppstå små, grå og slimaktige dråper, som inneholder store mengder av den sykdomsframkallende bakterien.
  • Barklaget under den tynne, ytre korkbarken blir mørkt grønn til brunaktig, litt fuktig og har ikke skarp grense mot frisk bark.

Utbredelse og økonomisk betydning globalt

Sykdommen har sin opprinnelse i USA og har vært kjent der i mer enn 200 år. Den kom til Europa på midten av forrige århundre. I dag er den påvist i de fleste land i Europa. Første påvisning i Norge var i 1986, i Rogaland.

Pærebrann forårsaker betydelig skade på mottakelige planter. På verdensbasis er pærebrann den viktigste skadegjøreren på eple- og pæretrær, med redusert fruktavling og inntektstap. Det er rapportert at svært mottakelige planter kan dø i løpet av en eller få sesonger.

For mer informasjon om økonomisk betydning, henvises det til risikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø:

Risikovurdering av konsekvenser av en innenlands forvaltning av pærebrann i Norge tilsvarende EUs minstekrav 

Risikovurdering av pærebrann i Norge (2007) 

Kort om utbredelse og utvikling i Norge

De første funnene av pærebrann ble gjort i 1986 i kommunene Randaberg og Stavanger i Rogaland. Omfattende undersøkelser ble startet, og de kommende årene ble sykdommen funnet også i andre kommuner i Rogaland. Formålet var den gang å utrydde pærebrann, noe som så ut til å være oppnådd i 1993. I flere år ble ikke pærebrann funnet, men i august 2000 ble nye angrep oppdaget i Rogaland og på Bømlo i Hordaland. Siden den gang er sjukdommen spredt videre på Vestlandet og Sørlandet, men utbruddet er fortsatt begrenset til ytre kyststrøk. Ved utgangen av 2019 var skadegjøreren funnet i 57 kommuner i 6 fylker (9 i Møre og Romsdal, 3 i Sogn og Fjordane, 18 i Hordaland, 22 i Rogaland, 4 i Vest-Agder og 1 i Aust-Agder). Av disse har tre blitt frierklært, etter at pærebrann ikke ble funnet igjen. De siste 10 årene har pærebrann spredt seg til 21 nye kommuner.

For oversikt over kommuner med påvist pærebrann fra 1986 til 2019, se rapporter fra "Aksjon pærebrann"

I juli 2020 ble pærebrann funnet for første gang i kommersiell fruktproduksjon i Norge. Funnet ble gjort i nyplanta epletrær i Strand kommune i Rogaland.

Forvaltningen av pærebrann

Ny forskrift om pærebrann, som er en lokal forskrift, ble fastsatt 8/1/2020. Hovedmålet med bekjempelsesstrategien er å hindre spredning av pærebrann til områder med kommersielt viktig fruktproduksjon og andre områder uten smitte. Forskriften oppretter tre kontrollområder: pærebrannsone, bekjempelsessone og forebyggende sone. Både pærebrannsona og bekjempelsessona omfatter områder med smitte av pærebrann, men håndteringen av sjukdommen i de to sonene er ulik.

I pærebrannsona anses pærebrann i stor grad som etablert. Områder hvor pærebrann har vært lenge, områder med mye pærebrann eller hvor det er andre grunner til at man ikke anser det som aktuelt å utrydde sjukdommen, tilhører denne sona. Utbrudd vil ikke bli bekjempet av Mattilsynet, med mindre det foreligger særskilte grunner for å utrydde pærebrann, eller funnet i nærheten av en virksomhet som omsetter vertplanter for pærebrann. Bekjempelsestiltak vil i så fall bli iverksatt for å utrydde smitte, eller hindre at sjukdommen spres med planter i omsetningen.

I bekjempelsessona vil utbrudd av sjukdommen bli bekjempet i regi av Mattilsynet for å utrydde pærebrann på sikt, og for å hindre spredning til områder uten smitte.

Områder hvor pærebrann nylig er påvist, områder med lite smitte eller områder i smittefronten tilhører denne sona.

I forebyggende sone inngår noen av områdene uten pærebrann, og hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet. Områder i nærheten av smittefronten, områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon vil kunne tilhøre denne sona.

Fant du det du lette etter?