Risiko for spredning av planteskadegjørere og floghavre i forbindelse med anleggsarbeid


Publisert 21.03.2016 | Sist endret 06.04.2016

Utbygging av veger og jernbanelinjer, etablering av bolig- og industriområder og annen anleggsvirksomhet innebærer en risiko for å spre planteskadegjørere og ugras som måtte befinne seg i jorda. Smitte kan spres både med jordmasser som flyttes og med maskiner med jord, frø og andre planterester.

Potetcystenematoder (PCN), potetkreft og lys ringråte på potet er eksempler på planteskadegjørere som kan spres med jord. Frø av floghavre og rotbiter av parkslirekne, som er en invaderende planteart, er tilsvarende eksempler på ugras. Spesielt PCN overlever mange år i jorda, og mange ugras er vanskelige å bli kvitt.

Ansvar for ikke å spre planteskadegjørere

Matloven stiller krav om at enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere. Det er viktig at kommuner og entreprenører som skal planlegge og/eller utføre anleggsarbeid, er seg sitt ansvar bevisst.

Faren for spredning er størst fra dyrka mark. I sjeldnere tilfeller kan det forekomme alvorlige planteskadegjørere og ugras på gjengrodde arealer, i skog og i private hager. Potetcystenematoder er funnet i private hager i noen kommuner.

Kontakt Mattilsynet

Før igangsetting av anleggsarbeid bør Mattilsynet kontaktes for å få informasjon om status for ulike skadegjørere, inkl. floghavre, hvilke vilkår som gjelder og hvilke tiltak som må iverksettes.

Aktuelle planteskadegjørere og relevante tiltak

Planteskadegjørere og ugras som har vesentlige samfunnsøkonomiske konsekvenser, er regulert i lov og forskrift. Dermed er de underlagt offentlig tilsyn. Iht. § 4 i forskrift om plantehelse er det forbudt å spre skadegjørere som er listet i forskriftens vedlegg 1 og 2. Ved påvisning av regulerte planteskadegjørere vil Mattilsynet gi omfattende vedtak, for eksempel destruksjon av planter, forbud mot dyrking av enkelte kulturer eller forbud mot å føre bort jord. Å spre smitte kan derfor medføre alvorlige konsekvenser for andre.

Potetcystenematoder (PCN)

PCN (også kalt potetål) er små, jordboende nematoder som lever som parasitter på planterøtter av potet og andre planter i samme familie (tomat, paprika, m.fl.). PCN gir betydelig avlingstap og har stor evne til å overleve i jorda i lang tid.

Påvisning av PCN fører blant annet til forbud mot å føre bort jord fra eiendommen. Skadegjøreren er påvist på mange eiendommer i Norge, men i varierende grad i ulike deler av landet. Informasjon om utbredelse og oversikt over eiendommer hvor PCN er påvist pr. mai 2014. Kontakt Mattilsynet for å få oppdatert informasjon om status for PCN på berørt eiendom. I noen områder av landet finnes PCN også i privathager. Oversikt over kommuner med PCN i privathager

I noen situasjoner kan det være nødvendig å ta ut prøver. Dette vil avhenge av om smittestatus er ukjent og hva jorda skal brukes til. Det er grunneier eller utbygger som har ansvar for å ta ut prøver og dekke analysekostnader. Veileder for prøvetaking for potetcystenematoder (PCN)

Dersom potetcystenematoder (PCN) eller floghavre tidligere er funnet på eiendommen eller blir funnet ved analyse av prøver, må virksomheten lage plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres uten å spre smitte.

Relevant regelverk: Matloven (spesielt § 6 om varslingsplikt og § 18 om aktsomhet) og Forskrift om plantehelse (spesielt § 4 om forbud mot spredning av visse planteskadegjørere).

Lys ringråte

Lys ringråte  på potet er en alvorlig planteskadegjører som først og fremst spres ved bruk av infiserte settepoteter. Bakterien som forårsaker sykdommen kan overleve i planterester og knoller som blir liggende i jorda, men uten slike planterester kan den ikke overleve lenge i jorda.

På eiendom med påvist smitte av lys ringråte er det restriksjoner knyttet til bl.a. maskinsamarbeid med andre og til omsetning av jord. Kontakt Mattilsynet for å få informasjon om status for denne skadegjøreren og for evt. å vurdere behov for prøvetaking ved anleggsarbeid på arealer hvor det har vært dyrket potet i løpet av de siste tre årene.

Relevant regelverk: Matloven (spesielt § 6 om varslingsplikt og § 18 om aktsomhet) og Forskrift om plantehelse (spesielt § 4 om forbud mot spredning av visse planteskadegjørere).

Floghavre

Floghavre er et problematisk ugras, særlig ved korndyrking. Floghavre har stor spredningsevne og er vanskelig å bli kvitt når det først har etablert seg, bl.a. fordi frø kan ligge mange år i jorda uten å spire.

Eiere og driftsansvarlige av eiendommer med floghavre er pålagt å bekjempe ugraset aktivt, og det er bl.a. forbud mot å omsette (inkludert avhende, jf. matlovens definisjon av omsetning i § 4) jord fra eiendommen. Det stilles krav til at anleggsmaskiner som er brukt på områder med mulig floghavre, skal reingjøres etter bruk. Kontakt Mattilsynet for å få oversikt over status for floghavre på berørt eiendom.

Relevant regelverk: (spesielt § 8 om forbud mot omsetning av jord og § 9 om plikt til å reingjøre maskiner).

Invaderende planter

Invaderende planter er plantearter som ikke er naturlig hjemmehørende i et område og som har egenskaper som gjør at de kan fortrenge stedegne planter og ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet. Lupin, parkslirekne, kjempespringfrø og tromsøpalme er eksempler på invaderende planter som også kan spres ved hjelp av jordmasser som inneholder frø eller spiredyktige rot- og stengelbiter.

Naturmangfoldloven § 6 pålegger alle en aktsomhetsplikt for å unngå skade på naturmangfoldet, for eksempel å ikke bidra til spredning av fremmede arter. Loven er fastsatt av Klima- og miljødepartementet, og henvendelser om invaderende planter må rettes til Miljødirektoratet.

For mer informasjon om fremmede invaderende plantearter, se Miljødirektoratet, Artsdatabanken og FAGUS Rådgivning.

Relevant regelverk: Naturmangfoldloven og Forskrift om fremmede arter.

 

Informasjonsmateriell

Brev fra Mattilsynet: Flytting av jord, maskiner og utstyr mellom eiendommer ved ulike former for anleggsvirksomhet

FAGUS fakta: Om massehåndtering og invaderende plantearter

Fant du det du lette etter?